Ikke kast hageavfall i naturen

En plante er ikke bare en plante, og jord er ikke bare jord

Plantene du kjøper i butikk eller på hagesenter, har ofte reist langt. Mange av dem kommer også med en jordklump fra stedet de ble dyrket. Både plantene og jorda kan inneholde rester av sprøytemidler, plantesykdommer, og en rekke forskjellige arter vi ikke kan se med det blotte øyet; såkalte blindpassasjerer. I 2024 skrev Norsk institutt for naturforskning at vi i tillegg til sopp, bakterier og virus hvert år importerer 1,9 milliarder virvelløse dyr og 800 millioner frøspirer via hageplantene våre.

Brunskogsnegl er kjent for norske hageeiere, og er blitt et problem både i hagen og i naturen. Men det finnes altså en hel haug med andre arter som også haiker med plantene våre, og de aller fleste av dem hører ikke hjemme her. Mange av artene som sprer seg raskest i naturen er likevel fremmede arter som har forvillet seg ut fra hagene våre, eller som har blitt kastet utenfor hagegjerdet. Mange tenker nok at planter og jord er organisk avfall som raskt brytes ned og ikke utgjør noen problemer for naturen, men det stemmer altså ikke.

En brunskogsnegl på bakken. — Brunskogsnegl er mange hageeieres fiende nummer én, men er også i kategorien Svært høy økologisk risiko på Fremmedartslista. Den kan hybridisere med og fortrenge stedegne snegler, gjøre stort innhogg på plantene både i hager og natur, og bære med seg parasitter og sykdommer som kan skade andre arter. Kreditering: Tiril Myhre Pedersen.

Hvordan planteavfall skader naturen

I naturen kan de fremmede artene fortrenge våre hjemlige planter, for eksempel ved at de skygger dem ut, endrer jordsmonnet, eller sprer sykdommer. Hageplanter som ikke er helt døde kan dessuten bokstavelig talt få en “ny vår” og blomstre opp, og spre seg utover bakken på bekostning av andre, lavere planter. Mange av de eksotiske artene fra liknende breddegrader som våre mangler konkurrenter og fiender som holder dem i sjakk i Norge. Dermed kan de få en stor (og urettferdig) konkurransefordel i kampen om tilværelsen. Jorda som følger med potteplantene våre kan dessuten inneholde både torv fra myrer og gjødsel som endrer pH-, struktur- og næringsforholdene i bakken drastisk.

Masse fagerfredløs som har havnet i naturen. — Hageplanter som havner i naturen, kan spre seg og fortrenge andre arter i raskt tempo. Her representert ved fagerfredløs. Kreditering: Tiril Myhre Pedersen / Oslo kommune.

Det er ulovlig å dumpe hageavfall i naturen

Det å dumpe potteplanter, krydderurter, buketter, juletrær, hageplanter, avklipp, løv og annet plantemateriale i nærmeste skråning, grøft eller skogholt er ikke bare skadelig – det er også ulovlig. Kasting av hageavfall utenfor hagegjerdet utgjør brudd på naturmangfoldloven og forurensningsloven. Planteavfall er også avfall, og det du ikke vil ha, vil ikke naturen ha heller. Følg hagevettreglene (PDF) og meld fra til bymelding.no om du oppdager en villfylling.

I videoen nedenfor ser du hvordan hageplanter som gravmyrt og fagerfredløs, som har svært høy økologisk risiko, har spredt seg til en nærskog.

En villfylling er et område der noen har dumpet avfall eller forurenset grunnen uten at det er gitt tillatelse fra forurensningsmyndighet; altså en uoffisiell søppelfylling. En villfylling kan bestå av blant annet møbler og hvitevarer, bildekk, oppussingsmaterialer og emballasje, men også mat- og planteavfall. Slike fyllinger er ikke bare stygge og ulovlige, de kan også føre til spredning av fremmede arter, forurensning og skade på naturen.

Ulike måter å kompostere på

Naturen har ikke bruk for noen ekstra kompost. Men det har kanskje du? Mange av oss kjøper altfor mye jord, også når vi egentlig kunne brukt den jorda vi allerede har om igjen ved å tilføre næring fra kompost. Hvorfor ikke kompostere selv i egen hage, eller lage jordforbedring i egen kjøkkenkrok? Da trenger du kanskje ikke kjøpe jord i det hele tatt. Å lage sin egen kompost er både et billig og kortreist alternativ til å kjøpe jord. Det er god bruk av ressursene du allerede har – du skaper et kretsløp i hagen eller balkongen, og bidrar til at planteavfall ikke kommer på avveie.

Det finnes mange måter å kompostere på. Hvilken metode som er best for deg er avhengig av hva slags materiale du skal kompostere, og hva du skal bruke den ferdige kompostjorda til.

Varmkompost

Tett varmkompostbeholder gir rask omdanning av planteavfall med høy temperatur. Må vendes og holdes varm, men det finnes også typer som ikke skal vendes.

Kaldkompost

Kaldkompost kan lages som en åpen binge, og fylles på med hageavfall etter hvert. Den må få stå en stund før det har blitt til jord. Krever lite jobb, men litt mer tålmodighet.

Bokashi

Bokashi er veldig populært. Matavfallet og grønnsaksrester fra ditt kjøkken fermenteres og brukes til jordforbedring. Du må ha en liten jordfabrikk som bryter ned det fermenterte matavfallet før du legger det i plantekassene eller i bedene hvor du skal plante.

Pass på at arter som er plassert i kategoriene høy og svært høy økologisk risiko på Artsdatabankens Fremmedartsliste ikke skal kastes på komposten, men i restavfallet; eventuelt i lukkede sekker som leveres til mottak.

Se også tips i videoen nederst i artikkelen.

Visste du at Oslo kommune også komposterer hageavfallet ditt? På Sørlimosen blir hageavfall fra byens innbyggere varmkompostert på 60-70 grader i opptil ett år, noe som tar livet av både frø og ugress, skadedyr og plantesykdommer. Her omdannes både juletrær, stauder og løv til flott kompostjord som er godkjent i klasse 1 av Mattilsynet. Det betyr at den også kan brukes til frukt- og grønnsaksdyrking.

Les mer om de torvfrie produktene i Oslokompostserien.

Hvor skal du levere hageavfall i Oslo?

Hvis du ikke har mulighet til å kompostere hos deg selv, men heller vil bidra til produksjonen av Oslokompost, har Oslo har seks hageavfallsmottak der du kan kaste hageavfallet ditt gratis så lenge det ikke utgjør mer enn 3 m³ (åtte vanlige gjennomsiktige avfallssekker à 125 l). Etter 20 leveringer må du betale for avfallet, men de færreste av oss har såpass med hageavfall. Hvis du får noen til å frakte og levere avfallet for deg, bør du be om kvittering på at avfallet har havnet på et godkjent mottak.

Større mengder hageavfall skal legges i lukkede gjennomsiktige avfallssekker, eller under presenning på tilhenger. Artene med høy og svært høy økologisk risiko sendes til forbrenning i stedet for kompostering, så du bør skille disse fra resten av plantematerialet. Små mengder hageavfall og arter med høy og svært høy økologisk risiko kan kastes i restavfallet.

Se oversikt over Oslo kommunes hageavfallsmottak

Frøbomber er små kuler laget av jord, leire og frø som kastes ut i naturen eller i hager for å bidra med flere pollinatorvennlige planter til det biologiske mangfoldet. Når det regner, løses kulene opp, slik at frøene kan spire. Intensjonen er god, men pass opp – frøbomber kan også spre frø og jord som gjør skade i naturen.

Jordblandingen i frøbomber inneholder ofte sprøytemidler, gjødsel, fremmede mikroorganismer og plantesykdommer. Frøene kan også være behandlet på måter som ikke gagner pollinatorer eller biomangfoldet, eller tilhøre arter som ikke hører hjemme i norsk natur.

Derfor oppfordrer vi alle til å tenke seg godt om før de lager og bruker frøbomber. Dersom du likevel vil lage frøbomber, bør de brukes kontrollert i egen hage, eller på steder der du både har tillatelse og kunnskap om hvilke arter som kan egne seg.