Ny folkehelsestrategi for Oslo 2023-2030

Oslo kommune ønsker å redusere de store ulikhetene i helse og livskvalitet i befolkningen, og har laget et utkast til en ny folkehelsestrategi.

Videohilsen fra byråd for helse, eldre og innbyggertjenester Robert Steen

Du kan lese utkast til ny folkehelsestrategi her.

Utkastet har vært til høring. Fristen for å gi innspill var 11. november 2022.

Ny folkehelsestrategi for Oslo 2023-2030

Hva er en folkehelsestrategi for Oslo?

Folkehelsestrategi for Oslo 2023-2030 skal være en overordnet strategi for folkehelsearbeidet i kommunen. Strategien skal bidra til at alle virksomheter i kommunen har felles mål og retning i folkehelsearbeidet. Strategien skal utvikles for å komme alle innbyggerne til gode.

Kort oppsummering av utkast til Folkehelsestrategi for Oslo 2023-2030

Å ha god helse er mer enn å trene og spise frukt og grønt. Det handler også om å leve meningsfulle liv, ha nære relasjoner og føle tilhørighet. Strategien vil styrke positive ressurser for folks helse, og redusere hindringer eller negative forhold.

Strategiens formål er å redusere sosial ulikhet i helse i befolkningen og øke befolkningens livskvalitet.

Kommunen vil samle innsatsen mot noen sentrale områder, de grunnleggende årsakene til sosial ulikhet i helse.

Folkehelsestrategien løfter frem seks spesifikke områder for felles innsats:

  1. Trygge og stabile levekår
  2. God oppvekst for barn og unge
  3. Støttende relasjoner og sosiale felleskap
  4. Gode og trygge nabolag og møteplasser
  5. Tilgjengelige og innbyggerorienterte tilbud og tjenester
  6. God miljø- og klimatilpasning

Folkehelsestrategien skal samle kommunen gjennom å peke på felles arbeidsmåter for god helse og livskvalitet for alle. Følgende arbeidsmåter er prioritert:

  • Kunnskapsbasert praksis, utvikling og læring
  • Samordning og felles ansvar
  • Styrke ressurser systematisk
  • Samarbeid med miljøer utenfor kommunen

Etter at strategien er vedtatt i bystyret vil det skje en videre konkretisering av tiltak for å realisere strategien.

Les mer i utkast for ny folkehelsestrategi her.

Hva skjer med strategien etter høring?

  • Oppsummering av høringsinnspillene vil følge folkehelsestrategien ved politisk behandling.
  • Byrådet fremmer ny folkehelsestrategi som sak til bystyret.
  • Når strategien er vedtatt vil den gjelde for alle kommunens virksomheter og kunngjøres på kommunens nettside.

Hvem har bidratt med innspill til strategien så langt?

Medvirkning i Oslo kommune

Oslo ønsker å være en foregangskommune på medvirkning. Medvirkning handler om at innbyggere, organisasjoner, virksomheter og næringsliv skal kunne gi innspill til kommunens planarbeid. Man skal bli hørt, og ha mulighet for innflytelse over beslutninger som blir vedtatt. Politikerne tar de endelige beslutningene når de vedtar planer, men medvirkning fra innbyggerne i planprosessen kan bidra til å gi politikerne et best mulig beslutningsgrunnlag.

Medvirkningsprosesser i utvikling av ny folkehelsestrategi

For at ny folkehelsestrategi skal bli preget av kunnskap fra ulike kilder har det vært gjennomført en bred medvirkningsprosess med interne og eksterne virksomheter, og innbyggere. Medvirkningsprosesser har vært gjennomført med grupper av ungdom, eldre, voksne utenfor arbeidslivet, frivillige organisasjoner, næringsliv og sosiale entreprenører, FoU-miljø og kommunens virksomheter, råd og ombud. Det har vært et stort engasjement for kommunens folkehelsearbeid blant de som har deltatt i medvirkningsprosessene.

Les oppsummeringen av innspillene fra medvirkningsprosessene.

Rapporten trekker frem følgende punkter som spesielt viktige for folkehelsearbeidet i Oslo:

• Gi like muligheter og øke livskvalitet i Oslo kommune

• Sammenehengen mellom klima, miljø og helse

• Økt deltakelse i samfunnet

• Likeverdige tjenester med god kvalitet

• Systematisk og langsiktig arbeid

• Kommunen som samarbeidende organisasjon

• Tilgjengelig informasjon og kommunikasjon

Sosial ulikhet i helse - en stor folkehelseutfordring

Sosial ulikhet i helse i Oslo

Sosial ulikhet i helse er en stor folkehelseutfordring i Oslo. Sosial ulikhet i helse utgjør både et levekårsproblem og et livskvalitetsproblem.

Sosiale ulikhet i helse viser seg i folks helsevaner, risiko for sykdom og forventet levealder, i alle livsfaser, og for både menn og kvinner. I Oslo viser sosial ulikhet i helse seg også ved at det er forskjeller mellom bydelene, blant annet i forventet levealder som figuren nedenfor viser. For en mann i bydel Vestre Aker er forventet levealder ved fødsel 84,3 år, mens for en mann i Bydel Sagene er forventet levealder 77,5 år. Altså en forskjell på nesten 7 år. For kvinner er forskjellen litt lavere med 6,1 år, men fortsatt betydelig. I bydeler der inntekts- og utdanningsnivået er lavere, er samtidig også helsa gjennomgående dårligere.

For Oslo by er sosial ulikhet i helse og livskvalitet et folkehelseproblem fordi innbyggernes ressurser ikke tas i bruk fullt ut. Mindre sosial ulikhet vil gi flere innbyggere bedre helse og bedre hverdagsliv, men også medføre at flere innbyggere vil kunne leve lengre. Det vil gi flere innbyggere mulighet til å arbeide og bidra til det beste for seg selv og andre. Mindre sosial ulikhet i helse og livskvalitet kan også bidra til å sikre kapasitet i helse- og omsorgstjenesten fremover.

Les mer om sosial ulikheter fra andre fagmiljøer:

Filmen beskriver hvordan ulike forutsetninger i befolkningen kan påvirke helsen, direkte og indirekte.

Sentrale begreper

Folkehelse og folkehelsearbeid

Folkehelse defineres i folkehelseloven som:
“Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.”

Folkehelsearbeid er altså samfunnets innsats for å bedre og fremme folks helse og livskvalitet, og kommunen har muligheter og virkemidler for å skape en by som fremmer helse og livskvalitet. Befolkningens helse og livskvalitet påvirkes både av samfunnsforhold og sosiale og psykososiale forutsetninger hos den enkelte.

Folkehelseloven peker på utjevning av sosiale helseforskjeller som et av de fem overordnede prinsipper som bør ligge til grunn i godt folkehelsearbeid. De andre prinsippene er: helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning. Folkehelseloven gir kommunen et ansvar for å drive et systematisk folkehelsearbeid.

Sosial ulikhet i helse

Sosial ulikhet i helse betyr at faktorer som utdanning, yrke og inntekt påvirker levekår og levesett, som igjen gir forskjeller i helse mellom innbyggere. Det er en tydelig sammenheng mellom helse og lengde på utdanning og inntektsnivå. Helsetilstanden viser seg i form av “trappetrinn” av disse forholdene; jo høyere inntekt eller lengde på utdanning, desto bedre helse. Sosiale ulikhet i helse kan ses i folks helsevaner, risiko for sykdom og forventet levealder.

Levekår

Levekår kan forklares som de vilkår mennesker lever under. Materielle forhold som utdanning, inntekt, bolig og arbeid, men også sosiale forhold og nærmiljøet, er del av levekår. Levekår handler om de ressurser den enkelte rår over, og hvilke muligheter folk har til å dra nytte av ressursene og til å skape gode liv for seg og sine. Levekår blir ofte betegnet som bakenforliggende årsaker til de store folkesykdommene.

Livskvalitet

Det finnes ingen enkelt definisjon på begrepet livskvalitet, men god livskvalitet kan oppsummeres i å ha det bra og fungere godt. Hvordan vi opplever eget liv og opplevelse av mening er del av vår subjektive livskvalitet. Den objektive livskvaliteten handler om å ha goder som frihet, trygghet, helse og felleskap.

Mer kunnskap om folkehelse

Kunnskapsgrunnlag

Forskningsrapporter

Media

Informasjonsmateriell

Vi har laget informasjonsmateriell som du kan ta i bruk eller dele. De kan brukes til å publisere en sak på sosiale medier eller i presentasjoner. Vil du hjelpe oss med å spre informasjon om høringen og strategien er det bare å ta i bruk dette.

Har du spørsmål?

Kontaktperson ved spørsmål om utkast til ny folkehelsestrategi for Oslo: hildegunn.brattvag@byr.oslo.kommune.no