Ny folkehelsestrategi for Oslo 2023-2030

Forskjeller i helse og livskvalitet mellom ulike sosiale grupper er Oslos største folkehelseutfordring. Byrådet i Oslo har nå vedtatt en overordnet og langsiktig folkehelsestrategi for Oslo frem mot 2030.

Et godt folkehelsearbeid må legge til rette for bedre helse for alle, uavhengig av inntekt og bakgrunn.

Strategien er bred og tverrsektoriell med innsats innenfor levekår, oppvekst og utdanning, nabolag og møteplasser, klima og miljø, og levevaner og helsetjenester.

Hovedmålet med strategien er å redusere sosiale forskjeller i helse og livskvalitet mellom innbyggerne og å sørge for en mer likeverdig fordeling av forhold som påvirker helse og livskvalitet i befolkningen og mellom ulike deler av byen.

Kommunen vil forsterke arbeidet med å fremme felleskap og gode miljøer i barnehage, skole, i nabolag og i alle helse- og omsorgstjenester. Arbeidet med inkludering og ikke-diskriminering i tjenester, på arbeidsplasser, i nabolag og ulike hverdagssammenhenger må fortsette og er viktig for å forebygge utenforskap og utstøtelse.

Folkehelsestrategi for Oslo (2023-2030) består av to deler; selve strategien og en situasjonsbeskrivelse.

Hva skjer med strategien?

Byrådet fremmer ny folkehelsestrategi som sak til bystyret.

Hvem har bidratt med innspill til strategien?

Høringsrunde

Høringsutkast til Folkehelsestrategi for Oslo ble sendt på ekstern høring til interne virksomheter innenfor kommunen, eksterne virksomheter utenfor kommunen, og innbyggere. De interne virksomhetene var alle bydeler, etater, kommunale foretak samt kommunale råd og ombud. De eksterne virksomhetene var frivillige organisasjoner, forsknings- og utviklingsmiljøer, næringsliv og sosiale entreprenører. Høringsinstansene ble bedt om å komme med innspill på strategiens beskrivelse av retning, mål, innsatsområder og arbeidsmåter. Høringsinnspillene ble i hovedsak innhentet gjennom digitalt spørreskjema publisert på Oslo kommunes nettsider.

Helseetaten gjennomførte også en aktiv høringsprosess med fire minoritetsgrupper: kvinner med minoritetsbakgrunn, eldre LHBTIQ+ personer, samiske innbyggere og personer med funksjonsvariasjonen kognitiv svikt. Representanter fra de ulike gruppene ble invitert til høringsmøter der de fikk strategien presentert og mulighet til å komme med høringsinnspill.

Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester mottok totalt 163 høringsinnspill herunder 92 innspill fra privatpersoner, 34 innspill fra interne virksomheter i Oslo kommune og 37 innspill fra eksterne virksomheter utenfor kommunen.

Les mer om høringsinnspillene i Rapport: Høringsinnspill til ny folkehelsestrategi for Oslo 2023-2030 (PDF)

Medvirkningsprosesser

For at ny folkehelsestrategi skal bli preget av kunnskap fra ulike kilder har det vært gjennomført en bred medvirkningsprosess med interne og eksterne virksomheter, og innbyggere. Medvirkningsprosesser har vært gjennomført med grupper av ungdom, eldre, voksne utenfor arbeidslivet, frivillige organisasjoner, næringsliv og sosiale entreprenører, FoU-miljø og kommunens virksomheter, råd og ombud. Det har vært et stort engasjement for kommunens folkehelsearbeid blant de som har deltatt i medvirkningsprosessene.

Les oppsummeringen av innspillene fra medvirkningsprosessene (PDF)

Rapporten trekker frem følgende punkter som spesielt viktige for folkehelsearbeidet i Oslo:

  • Gi like muligheter og øke livskvalitet i Oslo kommune
  • Sammenehengen mellom klima, miljø og helse
  • Økt deltakelse i samfunnet
  • Likeverdige tjenester med god kvalitet
  • Systematisk og langsiktig arbeid
  • Kommunen som samarbeidende organisasjon
  • Tilgjengelig informasjon og kommunikasjon

Mer kunnskap om folkehelse

Kunnskapsgrunnlag

Forskningsrapporter

Media

Kronikk i Aftenposten av Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester: Er du mann og bor på Sagene, skal du statistisk sett dø syv år før en mann som bor på Slemdal

Har du spørsmål?

Kontaktperson ved spørsmål om utkast til ny folkehelsestrategi for Oslo: hildegunn.brattvag@byr.oslo.kommune.no