Matavfall, plastemballasje og restavfall
I Oslo kildesorterer vi matavfall i grønne poser, plastemballasje i lilla poser, og restavfall i vanlige handleposer eller avfallsposer på rull som du kan kjøpe i butikken.
Bruker du restavfallsposer på rull, må de være solide. Unngå First Price og andre billigmerker. Se etter poser som er merket med en tykkelse på minst 20 μm (mikrometer). Meny, Clas Ohlson og Europris er eksempler på butikker som har slike poser.
De grønne og lilla posene får du i vanlige dagligvarebutikker. I snitt trenger hver av oss to grønne og fire lilla ruller hvert år.
De tre posene legger du i samme avfallsbeholder utenfor boligen. Alle posene må ha dobbelt knute. Etter innsamling blir de kjørt til et av Oslos sorteringsanlegg på Haraldrud og Klemetsrud. Der blir de grønne og lilla posene skilt vekk etter farge og sendt videre til materialgjenvinning. Restavfallet går gjennom anleggene og direkte til forbrenning.
Matavfall
Matavfall er alt avfall etter matlaging og måltider. Du kan kaste:
- skorper, skall, skrell, kjerner og skrotter
- rester og bein av kjøtt, fisk og skalldyr
- tørkepapir tilgriset med mat og fett
- kaffefilter med grut
Blomster og potteplanter skal ikke i matavfallet. De kan inneholde plantevernmidler som ikke skal være med i gjødselproduksjonen. Du kan legge små mengder i restavfallet. Skal du kaste mer enn du får plass til i en restavfallspose, kan du levere det til en gjenvinningsstasjon som tar imot hageavfall.
Hvis du er usikker på om noe er matavfall kan du søke det opp i databasen til sortere.no.
Hva skjer med matavfallet?
Det blir sendt til Romerike biogassanlegg på Nes. Der blir matavfallet omgjort til biogass (drivstoff til renovasjonsbiler og annen transport) og biogjødsel som blir brukt på gårder her på Østlandet.
Plastemballasje
Det er kun plast som er brukt som emballasje som skal kastes i lilla pose. Det vil si plast som har vært rundt et produkt (matvarer, hygieneartikler, leker og andre produkter). Du kan også kaste såkalt hardplast i lilla pose, så lenge det har blitt brukt som emballasje.
Plastemballasjen skal være drypptørr og tom for synlige rester. Skyll plasten i kaldt vann om den er skitten, eller fjern rester med en smørkniv eller tørkepapir. Du kan kaste:
- plastposer og -folie
- plastbegre, tuber og flasker fra mat, drikke og andre produkter
- plastflasker og tuber fra vaskemidler og hygieneprodukter
- snusbokser og blomsterpotter av plast
Mye emballasje er merket med et symbol som viser hvor den skal sorteres. Plastemballasje har et lilla symbol i Norges nasjonale merkeordning for kildesortering.
Vanlige gjenstander av plast skal ikke i lilla pose. Eksempler er oppvaskbørster, tannbørster og plastleker. Dette kan du kaste i restavfallet eller levere til en gjenvinningsstasjon.
Isopor skal heller ikke i lilla pose. Mindre mengder (noen håndfuller) kan du kaste i restavfallet, mens større mengder skal til en gjenvinningsstasjon.
Hvis du er usikker på om noe er plastavfall, kan du søke det opp i databasen til sortere.no.
Hva skjer med plastemballasjen?
De lilla posene blir sendt til gjenvinningsanlegg i Europa (det meste til Sverige, og noe til Tyskland). Det er fordi Norge per i dag ikke har egne anlegg for materialgjenvinning av plast. Plasten blir sortert i ulike typer og kvernet til granulat og lignende. Dette blir solgt videre som råstoff til produksjon av ny plast.
Restavfall
Restavfall er avfallet som ikke kan sorteres andre steder. Vi deler ikke ut egne restavfallsposer. Du kan i stedet bruke en vanlig handlepose eller plastpose på rull, men det er viktig at den er solid. Du kan ikke bruke sekker eller andre poser som er større enn en handlepose.
Eksempler på restavfall er
- bleier, bind, tamponger, kondomer, våtservietter og andre hygieneprodukter
- undertøy, grisete/skitne klær og tekstiler, ødelagte sko og vesker/sekker/tilbehør
- små mengder blomster og potteplanter (større mengder kan du levere til et hageavfallsmottak)
- plastleker, tannbørster, oppvaskbørster og annen plast som ikke er emballasje
- gavepapir og gavebånd
- sigarettsneiper og snus
- produkter som er merket «nedbrytbare» eller «komposterbare»
- emballasje av blandingsmateriale, som kaffe- og snacksposer med sølvbelegg inni
Hvis du er usikker på om noe er restavfall, kan du søke det opp i databasen til sortere.no.
Hva skjer med restavfallet?
Restavfallet går til energigjenvinning her i Oslo. Det betyr at vi brenner avfallet og bruker varmen til å produsere fjernvarme. Renovasjons- og gjenvinningsetaten driver Haraldrudanlegget, mens Hafslund driver Klemetsrudanlegget. Det er Hafslund som driver fjernvarmeproduksjonen i Oslo, og de kjøper varmen fra Haraldrudanlegget.