Bekkelaget renseanlegg

Bekkelaget renseanlegg eies og driftes av Oslo kommune. Selve renseanlegget ligger inne i fjellet, bare administrasjonsbygget og biogassanlegget ligger ute i dagen.

Bekkelaget renseanlegg har et viktig samfunnsoppdrag: effektiv rensing av avløpsvannet med minst mulig negativ påvirkning på folkehelse, klima og miljø. Renseanlegget har i betydelig grad bidratt til at Oslo oppfyller sine miljøkrav, og til at Oslos befolkning igjen kan bade på Sørenga og i Bjørvika, etter et opphold på over 100 år. (bilde av badeliv i indre by)

Ved stor belastning kan noe av avløpsvannet dirigeres til Vestfjorden Avløpsselskap (Veas) på Slemmestad. Bekkelaget kan også motta avløpsvann fra Veas, dersom de har kapasitetsproblemer. Slik utnyttes kapasiteten ved Norges to største renseanlegg på en effektiv måte.

Bekkelaget er Norges nest største avløpsrenseanlegg, etter Veas. Per 2025 og etter utvidelsen i 2021 renser Bekkelaget avløpsvann fra Oslos sørlige og østlige bydeler (45 % av Oslos befolkning) og deler av Nordre Follo kommune, et område med omtrent 310 000 personer for tiden. I tillegg kommer det avløp fra blant annet industri, hotell, kontor og skoler. Bekkelaget har en kapasitet til å rense 540 000 nitrogen (N) personekvivalenter (PE)*, og i 2024 tok renseanlegget imot 330 000 N PE. Fra de vestlige bydelene går avløpet til Veas, som eies 70 prosent av Oslo kommune. Veas, som eies 70 prosent av Oslo kommune.

*PE: Personekvivalenter, PE er et mål på mengden organisk materiale i avløpsvannet. Det kan tolkes som mengden miljøbelastning (f.eks. bæsj, tiss, gråvann fra dusjen eller vaskemaskinen mm.) fra en person/innbygger til renseanlegget.

Fjerning av fosfor og nitrogen

Urenset avløpsvann og avrenning fra landbruket er noen av de viktigste kildene til høye verdier av fosfor og nitrogen i Oslofjorden. Det fører til algeoppblomstring og forsuring av vannet, som igjen gir dårlige levevilkår for fisk og annet liv.

Bekkelaget renseanlegg er et avløpsrenseanlegg rundt Oslofjorden med tertiærrensing, det vil si fosfor- og nitrogenfjerning. Etter behandling i flere rensetrinn, slippes avløpsvannet ut som rent, oksygenrikt vann på omtrent 50 meters dyp i Oslofjorden.

Etter utvidelsen i 2021 har anlegget hatt svært gode renseresultater og fjerner nå over 70 prosent av alt nitrogenet, og over 90 prosent av all fosforen i avløpsvannet. Det gjøres stadig forbedringer i renseprosessen, og Bekkelaget er i full gang med å legge til rette for å drifte anlegget for enda strengere rensekrav, som vil komme i tilknytning til revisjonen av EUs urbane avløpsdirektiv, som vedtas i 2024.

Hvor kommer avløpsvannet fra?

Vi regner med at bare omtrent en tredel av alt vannet som kommer inn til Bekkelaget, kommer fra dusj-, toalett og annen husbruk, så kalt spillvann eller kloakk. Resten er regn-, grunn-, drens-, smelte- og overflatevann som samles opp i avløpssystemet. Det er viktig at avløpssystemet også tar unna noe av vannet fra byens gater og plasser, så de ikke blir oversvømt. Dette kaller vi overvann. Anlegget behandler derfor store mengder langt “renere” vann enn vi kanskje som oftest tenker på som avløp.

Det er positivt for naturen å skille mellom avløpsledninger, fellesledninger og overvannsledninger i avløpsnettet. Det er også viktig å jobbe med rehabilitering av drikkevannsnettet slik at det ikke infiltreres drikkevann fra lekkasjer i avløpsnettet. I 2023 behandlet Bekkelaget over 60 millioner kubikk vann. Eller nok til å fylle 25 000 olympiske svømmebasseng.

Avløpsvannet kommer inn til anlegget via to tunneler: Kværner-/Ljanstunellen med en kapasitet på 35 000 kubikkmeter og Midgardsormen, som går fra Grünerløkka og gjennom sentrum, og har en kapasitet på 85 000 kubikkmeter. Disse tunellene kan brukes som et lager eller buffer for å sikre en jevn tilstrømning til anlegget. De brukes aktivt når det regner slik at mest mulig av det tilførte vannet går gjennom renseanlegget, og da blir det ikke sluppet urenset forbi.

Hvert sekund kommer det – i gjennomsnitt – 1600 liter avløpsvann inn til anlegget.

Håndtering av overvann og overløp - hvorfor du ikke bør bade etter kraftig regnvær

Mange steder i Oslo går overvannet og avløpsvannet i de samme rørene, dette kalles fellessystem. Når det regner mye, har ikke rørene stor nok kapasitet. Det gjør at noe av avløpsvannet, fortynnet med regnvann, ledes ut i elver og bekker og videre ut i fjorden, “det går i overløp”, som vi sier. Overløp i avløpssystemet er nødvendige for å hindre flom og kloakk i bygatene og kjellere. Ved kraftig nedbør vil det også kunne komme så store avløpsmengder i tunnelene inn til Bekkelaget at noe må slippes urenset ut i fjorden. Ved kraftig regn er det derfor flere forhold som gjør at forurenset vann finner veien til bekker, vann og fjord. Du bør derfor unngå å bade i 24 timer etter kraftig regnvær.

Tiltak for å håndtere klimaendringer

Klimaendringene fører til mer styrtregn og økte vannmengder til renseanleggene. Det gjør at mer vann må gå urenset i overløp eller kun gjennomgå fosforfjerning. Vann- og avløpsetaten samarbeider med andre etater i Oslo kommune om tiltak for å håndtere mer av disse vannmengdene lokalt i form av regnbed, grønne tak og frakobling av taknedløp.

Les mer om overvannshåndtering i Oslo

Verdiene i renseprosessen utnyttes til jordforbedring og biogass

Avløpshåndtering krever mye energi, men kan også gi mye energi. I 2010 åpnet vi et biogassanlegg på Bekkelaget som leverer miljøvenning biodrivstoff til busser og renovasjonsbiler. Overskuddsgass brennes for å gi varme til prosessene. Om det ikke er behov for varmen, vil overskuddsgassen forbrennes i fakkel. Dette gjøres for å unngå luktproblemer, og sørge at metan ikke slippes ut da det er en kraftigere drivhusgass enn karbondioksid, CO2.

Vi gjenvinner varme fra flere prosesser i renseanlegget og bruker det til å varme opp andre renseprosesser. Noe av det rensede avløpsvannet gjenvinner vi internt på anlegget.

Det som fjernes fra avløpsvannet kalles slam. Det er slam både fra den mekaniske rensingen og den biologiske rensingen. Slammet er ganske tynt, så det fjernes en del vann før det pumpes inn i råtnetanker. Her brytes mye av det organiske innholdet i slammet ned og omdannes til biogass. Gassen inneholder ca 60 % metan og 40 % CO2. Det er denne gassen som renses til drivstoff. I råtnetankene er det 55 varmegrader. Det gjør at skadelige bakterier, virus, parasitter og spiredyktige frø dør. På denne måten er slammet eller bioresten trygt å bruke som jordforbedring i landbruket. Etter råtnetankene er slammet veldig tyntflytende, og i store maskiner fjernes mye av vannet. Da får vi et slam som ligner litt på våt jord. Dette slammet hentes med lastebil og kjøres til bøndene som vil ha det. Det produseres over 50 tonn slam hver dag.

Renseprosessen

Anlegget er bygd slik at det er mulig å variere hvordan avløpsvannet behandles, avhengig av mengde og temperatur. Maksimal rensekapasitet er 7000 liter pr. sekund. Av disse kan 3500 liter gjennomgå alle rensetrinnene som er vist i flytskjemaet.

Alle mengder over 7000 liter per sekund går i nødoverløp. Nødoverløpet leder det urensede avløps- og overflatevannet ut ved Bekkelagshavna på 12 meters dyp. Dette gjøres for å hindre oversvømmelser i anlegget og at tunnelene fylles helt opp. Dersom tunnelene likevel blir fylt opp vil det gå i overløp til Akerselva og Bispevika. Dette gjøres for å unngå oversvømmelser i sentrumsnære gater og kjellere. Overløpsmengdene består for det meste av overflatevann, men også nok avløp til at vi fraråder å bade i 24 timer etter kraftig nedbør.

Tunnelsystemer

Tunnelsystemene har et samlet magasin- eller lagringsvolum på 120.000 kubikkmeter som kan benyttes til å lagre avløpsvann.

Forbehandling

Vannet pumpes opp i anlegget og ledes først gjennom rister (siler) som fjerner søppel som kluter, kondomer, Q-tips, våtservietter, tamponger, matavfall m.m. – kort sagt alt som ikke skal i do. Deretter går vannet til sand- og fettfangere som fjerner sand, grus, kaffegrut og fett. Avfallet fra ristene vaskes, presses sammen og fraktes til forbrenning. Sanden vaskes og leveres til søppelfylling. Fettet som kommer med avløpsvannet, pumpes til råtnetanker der det omdannes til biogass.

Forsedimentering

I forsedimenteringsbassengene fjernes finere partikler. Når vann med partikler strømmer gjennom i passe hastighet, vil partiklene synke til bunns, det sedimenterer. Dette er en form for mekanisk rensing, sammen med rister, sand- og fettfang i forbehandlingen, og ettersedimentering og sandfilter senere i prosessen. Det bunnfelte (sedimenterte) slammet kalles primærslam og pumpes videre til slambehandlingen.

Direktefelling

Ved store vannmengder bruker vi en metode kalt direktefelling. Ved direktefelling doseres polyaluminiumklorid (PAX) og flokkulanter (polymer) i flokkuleringskammer før forsedimenteringsbassengene. Dette fører til at fosfor felles ut i forsedimenteringen, samtidig som det hjelper med å få partikler til å sedimentere raskere. før vannet ledes ut i fjorden. Selv om vannet ikke blir fullrenset sørger direktefelling for at vi kan behandle større vannmengder ved mye regn, samtidig som vi unngår overløp. Ved normal drift går avløpsvannet videre fra forsedimentering til neste trinn i prosessen, aktivslam.

Aktivslam-prosessen med simultanfelling

Etter forsedimenteringen ender avløpsvannet i biobassengene til aktivslam-prosessen, et biologisk rensetrinn. Prosessen går ut på at bakterier og mikroorganismer bryter ned organisk materiale og omdanner nitrogen til nitrogengass. Mikroorganismene lever i større slampartikler, fnokker, suspendert i vannet (dermed aktivt slam). Nitrogen omdannes til nitrogengass gjennom flere steg kalt nitrifikasjon og denitrifikasjon. Nitrifikasjon krever oksygen fra luft, mens denitrifikasjon må være uten oksygen og krever organisk materiale (karbonkilde).

Biobassengene er derfor delt opp i flere soner, noen med lufting (aerob) og noen uten lufting (anaerob/anoksisk). Med fordenitrifikasjon utnytter vi det organiske materiale i innløpet til biobassengene, noe som krever at vi også pumper deler av utløpet fra biobassengene til bassengets innløp, dette kalles nitratresirkulasjon. For å øke nitrogenfjerning kan vi ved behov dosere en ekstern karbonkilde rett før utløpet til bassenget, dette kalles etterdenitrifikasjon.

Etter biobassengene føres vannet til ettersedimenteringsbassenget. Her er prinsippet det samme som i forsedimenteringsbassengene. Vannet passerer i en passe hastighet slik at partikler (slam) synker til bunn. Slammet (bioslam) pumpes ut hvor deler av bioslammet (overskuddslam) sendes til slambehandling. For å ha nok bakterier og mikroorganismer suspendert i biobassenget blir resten av bioslammet sendt som returslam til innløpet på biobassenget. Returslammet sørger for at aktivslam-prosessen fortsatt har et aktivt slam, altså retur av nye bakterier som vil gjenta og fortsette renseprosessen.

I tillegg til avløpsvann, nitratresirkulering og returslam i innløpet til biobassengene, tilsettes det jernsulfat (FeSO4). Jernsulfat er et metallsalt som binder fosfor og finere partikler til slamfnokkene, og bidrar dermed også til sedimentering i ettersedimenteringsbassenget. Dette kalles simultanfelling siden fosforet felles ut samtidig med det biologiske rensetrinnet, og er en form for kjemisk rensing.

Sandfilter

Til slutt går avløpsvannet gjennom et sandfilter hvor fine partikler fjernes. Vannet strømmer fra toppen og ned gjennom filtrene, og de små partiklene fester seg til sanden i filtrene. Man kan tilsette PAX ved behov dersom det er høy konsentrasjon av fosfor i utløpet.

Utløp

Etter filtreringen ledes det rensede vannet – som nå er helt klart – ut i Oslofjorden på ca. 50 meters dyp.

Slambehandling

Det kommer to typer slam fra vannbehandlingstrinnet:

1. Primærslam fra forsedimenteringen
2. Bioslam (overskuddslam) fra aktivslam-prosessen

Etter fortykning av primærslam og avvanning av bioslammet, der nesten alt vannet fjernes for å effektivisere den videre behandlingen, blandes de to slamkvalitetene. Temperaturen på slammet økes til 55 varmegrader (°C), og slammet pumpes inn fire råtnetankene. Oppholdstiden i råtnetankene ligger på rundt 15–20 døgn. Slammet behandles ved hjelp av utråtning slik at det skal tilfredsstille kravene for hygienisering og stabilisering i Gjødselvareforskriften.

Etter utråtning blir slammet eller bioresten avvannet i sluttavvanningen, hvor vi får biorest klar til utkjøring, og rejektvann som sendes videre til rejektbehandling. Sluttavvanningen tar tørrstoffinnholdet i bioresten fra rundt 3% til rundt 30%, som resulterer i mindre slam som må kjøres ut og mindre utslipp.

Rejektbehandling

Prosessene i råtnetankene fører til mer nitrogen i slammet, som ender i rejektvannet etter sluttavvanningen. Her er temperaturen høyere (rundt 30 grader) og konsentrasjonen av nitrogen mellom 20 og 30 ganger høyere enn i avløpsvannet inn til anlegget. For at dette ikke skal ødelegge for nitrogenfjerningen i aktivslam-prosessen, har Bekkelaget rejektbehandling, en sidestrømrensing ved siden av hovedstrømrensingen.

Rejektbehandlingen består av en biologisk renseprosess kalt DeAmmon, som er en MBBR-prosess (moving-bed biofilm reactor). MBBR-prosesser består av kompakte tanker fylt med små plastbærere hvor ulike bakterier og mikroorganismene vokser i lag. (Et bilde av bærerne).

På grunn av varmen i rejektvannet og den høye konsentrasjonen av nitrogen er rejektbehandlingen delvis basert på andre biologiske prosesser enn i aktivslam. Mikroorganismene og bakteriene i DeAmmon® gjennomfører delvis nitrifikasjon (med oksygen) og anaerob ammoniumoksidering (anammox, uten oksygen). For at begge typer mikroorganismer skal trives byttes det på perioder med lufting og ingen lufting i tanken. Denne prosessen krever ingen karbonkilder, og danner heller ikke noe slam som må håndteres. Det rensede rejektet går videre til innløpet og blir behandlet med resten av avløpsvannet.

Biogassoppgradering

Det dannes biogass i råtnetankene, som går videre til gassoppgraderingen for å fjerne forurensinger som CO2 og hydrogensulfid (H2S) fra biogassen og lage biometan, som blir solgt som drivstoff. Dette er fornybar energi som kommer fra slammet fra vårt renseanlegg, og et langsiktig klimatiltak. Metaninnholdet går fra rundt 60% i biogassen til 98% i biometan. Ved høy produksjon sendes noe av biogassen også til fyrkjelene på selve renseanlegget og brukes i den daglige driften.

Nøkkeltall for Bekkelaget renseanlegg

Håndtering av byens avløpsvann før i tiden

Vannklosettene kommer

I 1910 åpnet myndigheten i hovedstaden for installering av vannklosett. I årene frem mot andre verdenskrig ble det det installert 75 000 vannklosetter i Oslo. Det var et stort hygienisk framskritt fra «klaskedassene», dobøttene og utedoene. Smittefare og lukt fra disse hadde vært et alvorlig folkehelseproblem.

Men vannklosettene skapte også et nytt problem: Avløpsvannet rant urenset ut i byens elever og bekker og videre til Oslofjorden. Byens vassdrag og de bynære delene av fjorden ble etter hvert så forurenset at de ikke kunne brukes verken til bading eller fisking.

De første renseanleggene

Myndighetene innså at avløpsvannet måtte renses før det nådde Oslofjorden, og rundt 1910 ble det første, men svær enkle renseanlegget tatt i bruk på Filipstad. Det var et mekanisk sileanlegg som ble kalt «den «Riensche separatorskive»: avløpsvannet ble ført langsomt gjennom bassenger slik at uoppløst forurensing sank til bunns og kunne fjernes. Silene fjernet større partikler, før vannet ble sluppet ut ytterst i Bjørvika. Senere kom tilsvarende anlegg på Grønland og Skarpsno. Skiven fra Skarpsno er utstilt ved inngangen til dagens renseanlegg på Bekkelaget.

På slutten av 1930-tallet ble det bygd et enkelt renseanlegg under Akershus festning. Slammet herfra ble fraktet på lektere og dumpet lengre ut i fjorden. Driften fortsatte helt til 1979. Utilstrekkelig avløpsrensing og utslipp fra industrien gjorde at den innerste delen av Oslofjorden var uegnet for bading i mange tiår.

Bekkelaget renseanlegg har vokst i takt med Oslo

Det første Bekkelaget renseanlegg ble satt i drift i 1965. Dette anlegget lå ute i dagen og hadde biologisk rensing med aktivslam-prosessen, men renset for organisk innhold, ikke fosfor eller nitrogen.

Bekkelaget innførte fjerning av fosfor i løpet av 1970-tallet. Det førte til at tilstanden i fjorden ble bedre, men det var fortsatt mye som gjensto for å få et renere, mer oksygenrikt vann. Presset økte, og i 1991 påla Fylkesmannen Oslo kommune å bygge ut Bekkelaget med et rensetrinn som kunne fjerne 70 prosent av nitrogenet. Det nye anlegget, som ble trukket inn i fjellet, sto ferdig i 2001 med kapasitet til å kunne håndtere avløp tilsvarende 270 000 PE. Økt befolkningsvekst og strengere rensekrav gjorde at en ytterligere utvidelse var nødvendig. Etter utvidelsen i 2021 kan Bekkelaget håndtere avløp tilsvarende 540 000 PE og kan vise til gode renseresultater.

Kontakt oss

Bekkelaget renseanlegg

Ormsundveien 5, 0198 Oslo

Telefon: 23 38 63 00