Valgdeltagelse i Oslo

På denne siden samler vi nøkkeltall og analyser om hvordan Oslo‑beboere bruker stemmeretten sin ved ulike valg. Tallene bygger på offisiell statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Oslo kommunes egen statistikkbank.

Oslo har historisk ligget tett på det nasjonale snittet for valgdeltagelse ved stortingsvalg, men litt over landsgjennomsnittet ved kommunevalg. Som for landet som helhet er valgoppslutningen større ved stortingsvalg – de siste årene rundt 10–15 prosentpoeng høyere enn ved kommunestyrevalg.

Etter en oppgang i 2019 sank deltakelsen i kommunevalget 2023 til 64 prosent – tilsvarende at én av tre stemmeberettigede valgte å bli hjemme. Samtidig er stortingsvalgene fortsatt det som mobiliserer flest velgere: I 2021 brukte nær fire av fem stemmeretten sin.

Hvem stemmer – og hvem stemmer ikke?

Valgdeltakelsen i Oslo følger de samme mønstrene som valgdeltagelse i landet for øvrig. Eldre og mer etablerte innbyggere er gjennomgående mer tilbøyelige til å bruke stemmeretten enn yngre velgere. Kvinner deltar jevnt over litt oftere enn menn, og jo høyere utdanning en person har, desto større er sannsynligheten for å møte opp på valgdagen. I tillegg ser vi forskjeller knyttet til innvandringsbakgrunn: Velgere som er født i Norge – eller som har bodd her lenge – deltar vanligvis oftere enn personer som har kort botid i Norge. Disse mønstrene har holdt seg relativt stabile over tid og fremkommer også i statistikken for de siste kommunestyrevalgene i Oslo. Se SSB sin velgerundersøkelse 2023 for mer informasjon (lenke nederst).

Geografiske forskjeller i Oslo

Oslo er en sammensatt by, og valgdeltakelsen varierer betydelig mellom bydeler – og også internt i bydelene. Valgdeltakelsen henger tett sammen med befolkningssammensetningen. Bydelene med lavest deltakelse har ofte en yngre befolkning, større innslag av personer med lav utdanning og inntekt, og høyere andel innbyggere med innvandrerbakgrunn.

Vestkantbydelene og Nordstrand har historisk sett høy oppslutning både ved stortings- og lokalvalg, og bydeler i Groruddalen og Søndre Nordstrand har en relativt lav deltagelse sammenlignet med gjennomsnitt for Oslo og Norge. Ved kommunestyrevalget i 2023 var forskjellen mellom bydeler størst fra Vestre Aker med en deltagelse på 80 prosent, og til Bydel Stovner med en deltagelse på under 50 prosent hvor altså bare halvparten av de stemmeberettigede avga stemme. Når vi ser på forskjeller internt i bydelene (delbydelsnivå) så er variasjonen enda større.

Hvem har stemmerett?

Det er klare regler for hvem som har stemmerett ved de ulike valg. I stortingsvalg er reglene strengest, og da kan kun norske statsborgere som har fylt 18 år innen utgangen av valgåret avgi stemme. I lokalvalg (kommunestyre- og fylkestingsvalg) er stemmeretten utvidet til å omfatte flere grupper:

• Norske statsborgere som fyller 18 år innen utgangen av valgåret, og som enten er folkeregistrert bosatt i Norge eller har vært det tidligere.
• Utenlandske statsborgere (ikke-norske) som har bodd sammenhengende i Norge i minst 3 år før valgdagen, har stemmerett i kommunen de bor i .
• Nordiske borgere (statsborgere fra Danmark, Finland, Island eller Sverige) som er registrert bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret har også stemmerett i lokalvalg .

Disse reglene gjør at en del innbyggere som ikke er norske statsborgere kan stemme ved Oslo kommunes valg. Andelen utenlandske statsborgere i Oslos manntall har økt over tid, blant annet etter at det ble tillatt med dobbelt statsborgerskap fra 2020.

Kilder og lenker

SSB-rapport: Velgerundersøkelsen 2023

Valgresultater for Oslo kommune (oslo.kommune.no/politikk/valg/valgresultater-og-statistikk/)

Valgstatistikk i Oslo kommunes statistikkbank

Valgstatistikk hos SSB

Valgresultat.no (valgdirektoratet)