Oslo kommune har en ambisjon om å være et utstillingsvindu og en testarena for framtidsrettede, smarte og sirkulære løsninger som muliggjør bærekraftig og redusert material- og ressursbruk og en klimasmart og grønn byutvikling. For at Oslo skal lykkes med målene om et bærekraftig og redusert forbruk må hele kommunen tenke og handle sirkulært, og inkludere tiltak i sin virksomhetsstyring.
Ombruksteltet på Haraldrud. Bilde: Renovasjons- og gjenvinningsetaten/Oslo kommune
Det er et uttalt mål i Framtidens forbruk – strategi for bærekraftig og redusert forbruk 2019–2030, at kommunale virksomheter etablerer interne systemer for ombruk av materialer, møbler, IKT, elektronikk og tekstiler. Videre er det også et mål at Oslo kommune gjennomfører innovative anskaffelser og samarbeider med ulike aktører for å teste ut sirkulære løsninger som kan føre til redusert materielt forbruk. Kommunale virksomheter skal alltid vurdere muligheten for oppgradering og reparasjon før nyinnkjøp.
Vurdering av reparasjon og gjenbruk før nyinnkjøp
I 2022 oppga 39 % av de kommunale tjenestestedene (363 av 932) at de har en bestillings-/innkjøpsrutine som inkluderer vurdering av reparasjon og gjenbruk før nyinnkjøp, en økning fra 36 % (328 av 917) i 2021.
34 % av de kommunale tjenestestedene (315 av 932) oppga å ha en rutine for ombruk av overskuddsutstyr/materiell i 2022, en nedgang fra 38 % (349 av 917) i 2021.
Reparasjon/redesign
I 2022 oppga 28 % av de kommunale tjenestestedene (265 av 932) at de har utført reparasjon eller redesign på møbler og inventar som erstattet nyinnkjøp. I 2020 oppga 17% (166 av 964) at de har utført reparasjon/redesign som har erstattet nyinnkjøp. Dette ble ikke målt i 2020.
Bruktkjøp
35 % av de kommunale tjenestestedene (329 av 932) oppga i 2022 at de har anskaffet noe brukt av møbler og inventar som erstattet nyinnkjøp. I 2021 oppga 33 % (304 av 917) og i 2020 17 % (162 av 964) at de har anskaffet noe brukt som erstattet nyinnkjøp.
Miljøledelse
Miljøfyrtårnutdeling.
Oslo kommune vedtok i 2003 å innføre miljøsertifisering i alle virksomheter, som et ledd i miljøledelsesarbeid. Miljøsertifisering er en ekstern verifisering av miljøstyringssystemet som gir omverdenen sikkerhet for at virksomheten arbeider seriøst med å redusere sin påvirkning på det ytre miljøet. Miljøsertifisering innebærer at virksomheten følger standarder for oppbygging og oppfølging av miljøstyringssystemet. Det er to aktuelle sertifiseringsordninger for kommunale virksomheter: ISO 14001, for større, miljøbelastende etater og virksomheter, og Miljøfyrtårn for bydeler og etater med underliggende tjenestesteder, samt for enkeltstående virksomheter.
Ved utgangen av 2022 var om lag halvparten av Oslo kommunes tjenestesteder miljøsertifisert, noe som er uendret fra året før. Det at noen kommunale tjenestesteder ikke kan sertifiseres skyldes at de ikke møter krav i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.
Søppelkasse med lilla avfallspose fylt med plastsøppel og søppelkasse med grønn avfallspose fylt med matavfall. Bilde: Renovasjons- og gjenvinningsetaten/Oslo kommune
Mottak i hele byen
I Oslo er det fem store gjenbruksstasjoner, ni minigjenbruksstasjoner, to mobile minigjenbruksstasjoner og cirka 1 100 returpunkt for glass- og metallemballasje. Alle gjenbruksstasjonene tar imot hageavfall, og det finnes i tillegg et eget, sesongåpent hageavfallsmottak.
Husholdningene i Oslo kaster mindre avfall
Dame og jente som kaster en grønn og en lilla søppelpose. Bilde: Renovasjons- og gjenvinningsetaten/Oslo kommune.
Hver innbygger i Oslo kaster årlig omtrent 288 kg avfall. Oslofolk kaster litt mindre avfall enn innbyggerne i andre norske byer.
Grafen viser utvikling i mengden (kg) husholdningsavfall per innbygger fordelt på innsamlede fraksjoner.
Materialgjenvinning betyr at materialene brukes i nye produkter. Da unngår man de første leddene i produktkjeden; utvinning, distribusjon og prosessering, som nytt materiale krever. Materialgjenvinningsgraden av husholdningsavfall i Oslo er 41 prosent, og har vært stabil de siste årene.
Hver innbygger i Oslo kastet i snitt 71 kg matavfall i 2022. Av dette ble 34 kg riktig sortert. Tilsvarende kastet hver innbygger i snitt 18 kg plastemballasje, og av dette er 5 kilo riktig sortert.
Restavfallet blir til varme og strøm
Restavfallet blir til fjernvarme og elektrisitet ved forbrenningsanleggene på Haraldrud og Klemetsrud. Det produseres nok elektrisitet til Oslos skoler, samt varme til Oslos fjernvarmesystem.
Siden 2009 har det vært forbudt å deponere organisk avfall i Norge. Enkelte avfallstyper, som asbest og betong, kan ikke gjenvinnes, og eneste etterbehandling er deponering.
Grafen viser utvikling i prosentandel av husholdningsavfall i Oslo som blir ombrukt, materialgjenvunnet, energigjenvunnet eller går til deponi.
Sorteringsanlegget på Haraldsrud. Foto: Nikolai Kobets Freund.
Kommunalt avfall
Dette er status for kildesortering hos Oslos kommunale tjenestesteder ved utgangen av 2022:
85 % (788 av 932) oppga at de kildesorter plast, en økning fra 83 % (764 av 917) i 2021.
83 % (769 av 932) oppga at de kildesorterer matavfall, en økning fra 82 % (752 av 917) i 2021.
92 % (860 av 932) oppga at de kildesorterer papir og papp, en nedgang fra 96 % (882 av 917) i 2021.
84 % (787 av 932) oppga at de kildesorterer glass og metall, uendret fra 2021 (770 av 917).
94 % (880 av 932) ) oppga at de kildesorterer elektrisk og elektronisk avfall, en økning fra 92% (846 av 917) i 2021.
38 tjenestesteder oppga at de ikke kildesorterte avfallet sitt ved utgangen av 2022. 28 tjenestesteder oppga det samme i 2021.
74 % (688 av 932) oppga at de hadde avtale om avfallsinnhenting som ivaretar kildesortering av plast og matavfall, en økning fra 72 % (659 av 917) i 2021.
72 % (675 av 932) oppga at de hadde avtale om avfallsinnhenting som ivaretar kildesortering av avfallstypene papp/papir, glass/metall, elektrisk/elektronisk avfall og farlig avfall, en økning fra 71 % (653 av 917) i 2021.
89 % (830 av 932) oppga at de hadde rutine for levering av farlig avfall til godkjent mottak i 2022, en økning fra 84 % (772 av 917) i 2021.
57 % (532 av 932) oppga at de leverte gjenstander til ombruk/gjenbruk, en liten økning fra 56 % (514 av 917) i 2021.
31 % (292 av 932) oppga at de leverte tekstiler til ombruk/gjenbruk, en økning fra 17 % 152 av 917) i 2021.
Bærekraftig mat
Frukt, grønt, belgvekster og sesongvarer. Bilde: Microsoft Stock Images.
Oslo kommune har som mål i Strategi for bærekraftig og redusert forbruk 2019-2030 å velge bærekraftig mat i egen matservering og innkjøp. Det skal stilles krav om reduksjon av matsvinn og bærekraftig mat i avtaler med eksterne aktører som serverer mat til kommunens ansatte og brukere. Videre er det også et mål at kjøttforbruket skal reduseres, andel frukt, grønt, belgvekster og sesongvarer skal økes, samt at andel økologisk mat skal være minimum 50 prosent av det totale matinnkjøpet.
57 % av de kommunale tjenestestedene som oppga at de kjøper og serverer mat til brukere/kunder (315 av 551) rapporterte at de hadde minst én kjøttfri dag i uken i 2022. Det er en økning fra 45 % (209 av 461) i 2021.
Hos 19% (177 av 932) av de kommunale tjenestestedene oppga de at vegetarisk møtemat var standard i 2022. Det er en økning fra 8 % (74 av 917) i 2021.
I 2022 oppga 31 % (287 av 932) av de kommunale tjenestestedene at de hadde konkrete tiltak for å redusere kjøttforbruket sitt. Dette er en økning fra 21 % (194 av 917) i 2021. Eksempler på slike tiltak er å ha faste fiskedager, suppedager i kantina, erstatte noe av kjøttet i kjøttkaker og karbonader med linser, eller lage sesongbaserte vegetariske menyer med norske råvarer med noe innslag av fisk.
I 2022 rapporterte 50 % (274 av 551) av de kommunale tjenestestedene som oppga at de kjøper og serverer mat til brukere/kunder, at de jobber aktivt med å øke andelen økologisk mat som serveres. Det er en økning fra 45 % (206 av 461) i 2021.
80% (441 av 551) av tjenestestedene som oppga at de kjøpte og serverte mat til brukere/kunder rapporterte i 2022 at de jobber aktivt for å redusere matsvinn, f.eks. ved å veie matavfallet eller matsvinnet jevnlig. Dette er en økning fra 70 % (323 av 461) i 2021.
Plastreduksjon
Alternativer til plastbeger. Bilde: Berit B. Njarga/Oslo kommune.
Oslo kommune vedtok i 2019 Handlingsplanen mot plastforurensing i Oslofjorden. Et av handlingsplanens hovedmål er å fase ut all bruk av unødvendige engangsartikler i plast i kommunens virksomheter. Dette er også vedtatt i strategi for bærekraftig og redusert forbruk.
For å nå dette målet skal kommunen blant annet stille krav som reduserer bruk av unødvendige engangsprodukter i plast, samt stille krav til alternative materialer til jomfruelig plast i nye samkjøps- og innkjøpsavtaler i kommunen.
I 2022 oppga 30 kommunale virksomheter at de har en innkjøpsrutine som inneholder tiltakspunkter som reduserer innkjøp av unødvendig engangsplast, en økning fra 26 virksomheter i 2021.
31 kommunale virksomheter oppga i 2022 at de har anskaffet alternative produkter til unødvendig engangsplast, en økning fra 26 virksomheter i 2021.
I 2022 oppga 21 kommunale virksomheter at de stiller krav i nye kontrakter med private kantineaktører om å ikke bruke unødvendig engangsplast, en økning fra 16 virksomheter i 2021. Eksempler på engangsprodukter av plast som kommunale virksomheter jobber med å fase ut i løpet av 2022 er emballasje, blå overtrekk til sko, plastposer, plastkopper og –bestikk.
Elektronikk
Reparasjon av elektronikk. Bilde: Karoline Hippe/Oslo kommune.
Ifølge Strategi for bærekraftig og redusert forbruk 2019-2030 skal Oslo kommune etablere interne systemer for ombruk av materialer, møbler, IKT, elektronikk og tekstiler for kommunens virksomheter. For å nå dette målet skal systemer for sirkulering, ombruk og reparasjon av IKT og elektronisk utstyr videreføres og videreutvikles.
I 2022 oppga 45 % (420 av 932) av de kommunale tjenestestedene at de benytter interne systemer for ombruk av IKT og EE-produkter; en økning fra 41 % (377 av 917) i 2021.
