Forbruk og avfall

Høy levestandard betyr høyt materielt forbruk – en viktig årsak til klimaendringer, forurensning og overforbruk av klodens naturressurser. Oslo jobber intensivt med å redusere det materielle forbruket i kommunen. De sirkulære løsningene videreutvikles og det legges til rette for at alle skal kunne ombruke, reparere og dele. Hovedsatsningsområder er mat, plast, elektronikk, tekstiler og bygg- og anleggsmaterialer (inkludert møbler og inventar).

Nedenfor finner man statistikk for kommunens arbeid med bærekraftig forbruk og sirkulære løsninger. Data merket med (*) er basert på tjenestestedenes og andre aktørers egenrapportering og kan derfor inneholde noen unøyaktigheter.

Gjenbruk og bruktkjøp

Materielt forbruk kan reduseres ved hjelp av reparasjon, oppgradering og ombruk som forlenger tingenes levetid. Nedenfor finner man statistikk som beskriver gjenbruk og bruktkjøp i kommunen.

I 2022 oppga 39 % av de kommunale tjenestestedene (363 av 932) at de har en bestillings-/innkjøpsrutine som inkluderer vurdering av reparasjon og gjenbruk før nyinnkjøp, en økning fra 36 % (328 av 917) i 2021.*

34 % av de kommunale tjenestestedene (315 av 932) oppga å ha en rutine for ombruk av overskuddsutstyr/materiell i 2022, en nedgang fra 38 % (349 av 917) i 2021.*

Reparasjon/redesign

I 2022 oppga 28 % av de kommunale tjenestestedene (265 av 932) at de har utført reparasjon eller redesign på møbler og inventar som erstattet nyinnkjøp. I 2020 oppga 17 % (166 av 964) at de har utført reparasjon/redesign som har erstattet nyinnkjøp. Dette ble ikke målt i 2021.*

Bruktkjøp

35 % av de kommunale tjenestestedene (329 av 932) oppga i 2022 at de har anskaffet noe brukt av møbler og inventar som erstattet nyinnkjøp. I 2021 oppga 33 % (304 av 917) og i 2020 17 % (162 av 964) at de har anskaffet noe brukt som erstattet nyinnkjøp.*

Utlånsordninger

Privat forbruk kan reduseres ved å dele på ting i stedet for at alle må eie alt selv. Nedenfor finner man statistikk som beskriver ulike bytte- og deleordninger i Oslo.

Oslos innbyggere kan låne verktøy til vedlikehold, reparasjon og oppussing av sine hjem på 5 av 22 lokalbibliotek: Grünerløkka, Holmlia, Oppsal, Torshov og Tøyen. i 2022 var totalt antall utlån 796 fra disse filialene, hvilket er en økning på 13 % fra 703 utlån i 2021. Med unntak av pandemiåret, har antall utlån økt år for år siden etableringen av ordningen i 2017.

BUA, Skattekammeret, FRIGO (Friluftsenteret Gamle Oslo) og en rekke andre aktører låner ut sports- og friluftsutstyr til innbyggerne i Oslo kommune.

BUA hadde 13 utlånssentraler i Oslo i 2022. Det ble lånt ut til sammen 45 138 utstyrsenheter i 2022, hvilket er en økning på 25 % fra 36 090 utstyrsenheter i 2021. Ski og skøyter er den klart største utstyrskategorien. Det ble lånt ut mest utstyr ved BUA Løkka, BUA Bjerke og BUA Sagene i 2022.

Skattkammeret hadde 3 utlånssteder i Oslo i 2022; på Frogner, St. Hanshaugen og Stovner. Skattkammeret rapporterte at i 2022 var antall utlånte enheter til sammen ca. 14 300, og antall lån var ca. 7800.

FRIGO låner ut sports- og friluftsutstyr til skoler, frivillige organisasjoner og privatpersoner. For 2022 rapporterte de at de lånte ut til sammen 63 000 utstyrsenheter. Ikke alle utlån ble registrert, slik at det reelle tallet sannsynligvis er noe høyere.*

Miljøledelse

Oslo kommune vedtok i 2003 å innføre miljøsertifisering i alle virksomheter, som et ledd i miljøledelsesarbeid. Miljøsertifisering er en ekstern verifisering av miljøstyringssystemet som gir omverdenen sikkerhet for at virksomheten arbeider seriøst med å redusere sin påvirkning på det ytre miljøet. Miljøsertifisering innebærer at virksomheten følger standarder for oppbygging og oppfølging av miljøstyringssystemet. Det er to aktuelle sertifiseringsordninger for kommunale virksomheter: ISO 14001, for større, miljøbelastende etater og virksomheter, og Miljøfyrtårn for bydeler og etater med underliggende tjenestesteder, samt for enkeltstående virksomheter.

Ved utgangen av 2022 var om lag halvparten av Oslo kommunes tjenestesteder miljøsertifisert, noe som er uendret fra året før. Det at noen kommunale tjenestesteder ikke kan sertifiseres skyldes at de ikke møter krav i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Se tallgrunnlaget for statistikk om miljøsertifisering ved kommunale tjenestesteder i Statistikkbanken

Avfall og gjenvinning

Hver innbygger i Oslo kaster årlig omtrent 288 kg avfall. I snitt kastet hver innbygger i Oslo 71 kg matavfall i 2022. Av dette ble 34 kg riktig sortert. Tilsvarende kastet hver innbygger i snitt 18 kg plastemballasje, og av dette er 5 kilo riktig sortert.

Se tallgrunnlaget for statistikken i Oslo kommunes statistikkbank

Uttak fra gjenvinningsstasjoner

Privatpersoner, organisasjoner og bedrifter kan hente ut materialer og gjenstander fra gjenvinningsstasjoner i Oslo. I 2021 ble 0,47 % av innlevert husholdningsavfall hentet ut til ombruk fra gjenvinningstasjonene.

Avfallsbehandling

Avfallet som blir innsamlet håndteres ved at det enten brukes om igjen (brukes om igjen som det er), materialgjenvinnes, energigjenvinnes eller at det deponeres. Materialgjenvinning betyr at materialene brukes i nye produkter. For eksempel ved at et plastmateriale smeltes om til plastpellets som kan brukes til å lage nye plastprodukter. Energiutnyttelse er når energien fra avfall som brennes utnyttes i fjernvarmeanlegg som varmer opp bygg eller til å generere elektrisitet.

Siden 2009 har det vært forbudt å deponere organisk avfall i Norge. Enkelte avfallstyper, som asbest og betong, kan ikke gjenvinnes, og eneste etterbehandling er deponering.

De siste årene har prosentandelen for ombruk ligget stabilt på rundt 2 prosent. Andelen for materialgjenvinning har også vært stabil på rundt 39 prosent, men økte til 41 prosent i 2022. Samme år sank andelen for energigjenvinning til 54 prosent, hvilket er det laveste nivået så langt. Andelen avfall som gikk til deponi har holdt seg stabilt rundt 3 prosent siden 2013.

Se tallgrunnlaget for statistikken i Oslo kommunes statistikkbank

Kildesortering ved kommunale tjenestesteder

Dette er status for kildesortering hos Oslos kommunale tjenestesteder ved utgangen av 2022: ​

85 % (788 av 932) oppga at de kildesorter plast, en økning fra 83 % (764 av 917) i 2021.​

83 % (769 av 932) oppga at de kildesorterer matavfall, en økning fra 82 % (752 av 917) i 2021. ​

92 % (860 av 932) oppga at de kildesorterer papir og papp, en nedgang fra 96 % (882 av 917) i 2021. ​

84 % (787 av 932) oppga at de kildesorterer glass og metall, uendret fra 2021 (770 av 917).​

94 % (880 av 932) ) oppga at de kildesorterer elektrisk og elektronisk avfall, en økning fra 92% (846 av 917) i 2021.​

38 tjenestesteder oppga at de ikke kildesorterte avfallet sitt ved utgangen av 2022. 28 tjenestesteder oppga det samme i 2021.

74 % (688 av 932) oppga at de hadde avtale om avfallsinnhenting som ivaretar kildesortering av plast og matavfall, en økning fra 72 % (659 av 917) i 2021. ​

72 % (675 av 932) oppga at de hadde avtale om avfallsinnhenting som ivaretar kildesortering av avfallstypene papp/papir, glass/metall, elektrisk/elektronisk avfall og farlig avfall, en økning fra 71 % (653 av 917) i 2021. ​

89 % (830 av 932) oppga at de hadde rutine for levering av farlig avfall til godkjent mottak i 2022, en økning fra 84 % (772 av 917) i 2021. ​

57 % (532 av 932) oppga at de leverte gjenstander til ombruk/gjenbruk, en liten økning fra 56 % (514 av 917) i 2021.

Mat

Oslo kommune har som mål i Strategi for bærekraftig og redusert forbruk 2019-2030 å velge bærekraftig mat i egen matservering og innkjøp. Det skal stilles krav om reduksjon av matsvinn og bærekraftig mat i avtaler med eksterne aktører som serverer mat til kommunens ansatte og brukere. Videre er det også et mål at kjøttforbruket skal reduseres, andel frukt, grønt, belgvekster og sesongvarer skal økes, samt at andel økologisk mat skal være minimum 50 prosent av det totale matinnkjøpet.

57 % av de kommunale tjenestestedene som oppga at de kjøper og serverer mat til brukere/kunder (315 av 551) rapporterte at de hadde minst én kjøttfri dag i uken i 2022. Det er en økning fra 45 % (209 av 461) i 2021.*

Se tallgrunnlaget for statistikk om kommunale tjenestesteder som tilbyr kjøttfri dag i Statistikkbanken

Hos 19% (177 av 932) av de kommunale tjenestestedene oppga de at vegetarisk møtemat var standard i 2022. Det er en økning fra 8 % (74 av 917) i 2021.*

I 2022 oppga 31 % (287 av 932) av de kommunale tjenestestedene at de hadde konkrete tiltak for å redusere kjøttforbruket sitt. Dette er en økning fra 21 % (194 av 917) i 2021. Eksempler på slike tiltak er å ha faste fiskedager, suppedager i kantina, erstatte noe av kjøttet i kjøttkaker og karbonader med linser, eller lage sesongbaserte vegetariske menyer med norske råvarer med noe innslag av fisk.*

I 2022 rapporterte 50 % (274 av 551) av de kommunale tjenestestedene som oppga at de kjøper og serverer mat til brukere/kunder, at de jobber aktivt med å øke andelen økologisk mat som serveres. Det er en økning fra 45 % (206 av 461) i 2021.*

80 % (441 av 551) av tjenestestedene som oppga at de kjøpte og serverte mat til brukere/kunder rapporterte i 2022 at de jobber aktivt for å redusere matsvinn, f.eks. ved å veie matavfallet eller matsvinnet jevnlig. Dette er en økning fra 70 % (323 av 461) i 2021.*

Plast

Nedenfor finner man statistikk som beskriver kommunens arbeid med redusert bruk av engangsplast hos egne virksomheter.

I 2022 oppga 65 % (30 av 46) av de kommunale virksomhetene at de har en innkjøpsrutine som inneholder tiltakspunkter som reduserer innkjøp av unødvendig engangsplast, en økning fra 56 % (26 av 46) i 2021.*

67 % (31 av 46) av kommunale virksomhetene oppga i 2022 at de har anskaffet alternative produkter til unødvendig engangsplast, en økning fra 56 % (26 av 46) i 2021.*

I 2022 oppga 46 % (21 av 46) av de kommunale virksomheter at de stiller krav i nye kontrakter med private kantineaktører om å ikke bruke unødvendig engangsplast, en økning fra 35 % (16 av 46) virksomheter i 2021. Eksempler på engangsprodukter av plast som kommunale virksomheter jobber med å fase ut i løpet av 2022 er emballasje, blå overtrekk til sko, plastposer, plastkopper og –bestikk.*

Elektronikk

Ifølge Strategi for bærekraftig og redusert forbruk 2019-2030 skal Oslo kommune etablere interne systemer for ombruk av materialer, møbler, IKT, elektronikk og tekstiler for kommunens virksomheter. For å nå dette målet skal systemer for sirkulering, ombruk og reparasjon av IKT og elektronisk utstyr videreføres og videreutvikles.

I 2022 oppga 45 % (420 av 932) av de kommunale tjenestestedene at de benytter interne systemer for ombruk av IKT og EE-produkter; en økning fra 41 % (377 av 917) i 2021.*

Se tallgrunnlaget for statistikk om ombruk av IKT og EE-produkter i Statistikkbanken

Tekstiler

17 % (157 av 932) av de kommunale tjenestestedene oppga for 2022 at de hadde rutiner for rullering av arbeidsklær.*

I 2022 oppga 31 % (292 av 932) av de kommunale tjenestestedene at de leverte tekstiler til ombruk/gjenbruk, en økning fra 17 % (152 av 917) i 2021.*

Bygg og anlegg

Nedenfor finner du statistikk om ombruk og materialgjenvinning i kommunens prosjekter.

Det er det kommunale foretaket Oslobygg som har ansvar for å forvalte, drifte, vedlikeholde og bygge Oslo kommunes barnehager, skoler, idrettsanlegg, kulturbygg, brannstasjoner, sykehjem og helsehus. Oslobygg utførte 1 kartlegging av potensialet for ombruk av byggematerialer og bygningsdeler i kommunale prosjekter i 2022 (Trosterud/Haugerud skole). Dette er en reduksjon fra 9 kartlegginger i 2021.

Oslobygg benyttet ombruksmaterialer og -bygningsdeler i 3 kommunale byggeprosjekter i 2022 (Sofienberg skole, Storbylegevakten i Oslo og Hartvig Nissens videregående skole). Dette er en reduksjon fra 6 byggeprosjekter i 2021.

I 2022 fikk Oslobygg tilgang til 800 pallplasser hos Ombygg på Økern Torg for lagring av byggematerialer og –deler for ombruk.

Relevante lenker

Les mer om Oslo kommunens innsats innen bærekraftig og redusert forbruk

Les mer om Miljøfyrtårnsertifisering i kommunale virksomheter og tjenestesteder

Les mer om Oslo kommunes tjenester innen avfall og gjenvinning