Forbruk og avfall

Oslo kommune har en ambisjon om å være et utstillingsvindu og en testarena for framtidsrettede, smarte og sirkulære løsninger som muliggjør bærekraftig og redusert material- og ressursbruk og en klimasmart og grønn byutvikling. For at Oslo skal lykkes med målene om et bærekraftig og redusert forbruk må hele kommunen tenke og handle sirkulært, og inkludere tiltak i sin virksomhetsstyring.

Ombrukstelt
Ombruksteltet på Haraldrud. Bilde: Renovasjons- og gjenvinningsetaten/Oslo kommune

Det er et uttalt mål i Framtidens forbruk – strategi for bærekraftig og redusert forbruk 2019–2030, at kommunale virksomheter etablerer interne systemer for ombruk av materialer, møbler, IKT, elektronikk og tekstiler. Videre er det også et mål at Oslo kommune gjennomfører innovative anskaffelser og samarbeider med ulike aktører for å teste ut sirkulære løsninger som kan føre til redusert materielt forbruk. Kommunale virksomheter skal alltid vurdere muligheten for oppgradering og reparasjon før nyinnkjøp.

Vurdering av reparasjon og gjenbruk før nyinnkjøp

I 2021 oppga 36 % av de kommunale tjenestestedene (327 av 915) at de har en bestillings-/innkjøpsrutine som inkluderer vurdering av reparasjon og gjenbruk før nyinnkjøp, en økning fra 27 % (259 av 964) i 2020.

38 % av de kommunale tjenestestedene (347 av 915) oppga å ha en rutine for ombruk av overskuddsutstyr/materiell i 2021, en økning fra 29 % (283 av 964) i 2020.

Reparasjon/redesign

I 2021 oppga 18 kommunale virksomheter at reparasjon eller redesign hadde erstattet nyinnkjøp ved 213 tilfeller, en nedgang fra 544 tilfeller som 12 kommunale virksomheter oppga året før. I 2020 oppga 17 % av de kommunale tjenestestedene (166 av 964) at de har utført reparasjon eller redesign som erstattet nyinnkjøp.

Bruktkjøp

33 % av de kommunale tjenestestedene (303 av 915) oppga i 2021 at de har anskaffet noe brukt som erstattet nyinnkjøp, en økning fra 17 % (162 av 964) året før. I 2020 var det 503 tilfeller av anskaffelser der noe brukt erstattet nyinnkjøp.

Miljøledelse

Miljøsertifisering
Miljøfyrtårnutdeling.

Oslo kommune vedtok i 2003 å innføre miljøsertifisering i alle virksomheter, som et ledd i miljøledelsesarbeid. Miljøsertifisering er en ekstern verifisering av miljøstyringssystemet som gir omverdenen sikkerhet for at virksomheten arbeider seriøst med å redusere sin påvirkning på det ytre miljøet. Miljøsertifisering innebærer at virksomheten følger standarder for oppbygging og oppfølging av miljøstyringssystemet. Det er to aktuelle sertifiseringsordninger for kommunale virksomheter: ISO 14001, for større, miljøbelastende etater og virksomheter, og Miljøfyrtårn for bydeler og etater med underliggende tjenestesteder, samt for enkeltstående virksomheter.

Ved utgangen av 2021 var om lag halvparten av Oslo kommunes tjenestesteder miljøsertifisert, noe som er uendret fra året før. Det at noen kommunale tjenestesteder ikke kan sertifiseres skyldes at de ikke møter krav i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Se tallgrunnlaget til statistikk om miljøsertifisering i kommunale tjenestesteder

Kildesortering av husholdnings- og kommunalt avfall

Søppelkasse med lilla avfallspose fylt med plastsøppel og søppelkasse med grønn avfallspose fylt med matavfall
Søppelkasse med lilla avfallspose fylt med plastsøppel og søppelkasse med grønn avfallspose fylt med matavfall. Bilde: Renovasjons- og gjenvinningsetaten/Oslo kommune

Mottak i hele byen

I Oslo er det fem store gjenbruksstasjoner, ni minigjenbruksstasjoner, to mobile minigjenbruksstasjoner og cirka 1 100 returpunkt for glass- og metallemballasje. Alle gjenbruksstasjonene tar imot hageavfall, og det finnes i tillegg et eget, sesongåpent hageavfallsmottak.

Husholdningene i Oslo kaster mindre avfall

Dame og jente som kaster en grønn og en lilla søppelpose.
Dame og jente som kaster en grønn og en lilla søppelpose. Bilde: Renovasjons- og gjenvinningsetaten/Oslo kommune.

Hver innbygger i Oslo kaster årlig omtrent 300 kilo avfall. I snitt kastet hver innbygger i Oslo 85 kg matavfall i 2021. Av dette ble 42 kg riktig sortert. Tilsvarende kastet hver innbygger i snitt 18 kg plastemballasje i 2021, og av dette er fem kilo riktig sortert.

Grafen viser utvikling i mengden (kg) husholdningsavfall per innbygger fordelt på innsamlede fraksjoner.

Statistikk om husholdningsavfall per innbygger per år i Oslo

Stabil materialgjenvinningsgrad

Materialgjenvinning betyr at materialene brukes i nye produkter. Da unngår man de første leddene i produktkjeden; utvinning, distribusjon og prosessering, som nytt materiale krever. Materialgjenvinningsgraden av husholdningsavfall i Oslo er 39 prosent, og har vært stabil de siste årene.

Restavfallet blir til varme og strøm

Restavfallet blir til fjernvarme og elektrisitet ved forbrenningsanleggene på Haraldrud og Klemetsrud. Det produseres nok elektrisitet til Oslos skoler, samt varme til Oslos fjernvarmesystem.

Siden 2009 har det vært forbudt å deponere organisk avfall i Norge. Enkelte avfallstyper, som asbest og betong, kan ikke gjenvinnes, og eneste etterbehandling er deponering.

Grafen viser utvikling i prosentandel av husholdningsavfall i Oslo som blir ombrukt, materialgjenvunnet, energigjevunnet eller går til deponi.

Statistikk om behandlingsmetoder for husholdningsavfall i Oslo

Kildesortering i kommunale tjenestesteder

Sorteringsanlegget på Haraldsrud
Sorteringsanlegget på Haraldsrud. Bilde: Nikolai Kobets Freund / Oslo kommune.

Av de 915 kommunale tjenestestedene kildesorterer 83 % (762) plast, noe som er en nedgang fra 86 % i 2020.

82 % (751 av 915) kildesorterer matavfall, mot 81 % i 2020.

96 % (880 av 915) kildesorterer papir og papp, en økning fra 95 % sammenlignet med 2020.

84 % (768 av 915) kildesorterer glass og metall, noe som er uendret fra 2020.

92 % (844 av 915) kildesorterer elektrisk og elektronisk avfall, en nedgang fra 94 % i 2020.

28 av de 915 kommunale tjenestestedene kildesorterte ikke sitt avfall ved utgangen av 2021. I åtte av disse tilfellene skyldtes det mangelfull fysisk mulighet for tilrettelegging.

I 2021 hadde 71 % av de kommunale tjenestestedene avtale for avfallsinnhenting som ivaretar kildesortering av minimum avfallstypene papp/papir, glass/metall, elektrisk/elektronisk avfall og farlig avfall. Dette er en nedgang fra 73 % i 2020.

72 % av de kommunale tjenestestedene hadde i 2021 en avtale for avfallsinnhenting som ivaretar kildesortering av plast og matavfall, noe som er en økning fra 71 % i 2020.

84 % av de kommunale tjenestestedene hadde rutine for levering av farlig avfall til godkjent mottak i 2021, noe som er en økning fra 75 % i 2020.

I 2021 leverte 46 % av de kommunale tjenestestedene gjenstander til ombruk, noe som er uendret fra året før.

I 2021 leverte 17 % av de kommunale tjenestestedene tekstiler til ombruk/gjenbruk.

Bærekraftig mat

Frukt, grønt, belgvekster og sesongvarer
Frukt, grønt, belgvekster og sesongvarer. Bilde: Microsoft Stock Images.

Oslo kommune har som mål i Strategi for bærekraftig og redusert forbruk 2019-2030 å velge bærekraftig mat i egen matservering og innkjøp. Det skal stilles krav om reduksjon av matsvinn og bærekraftig mat i avtaler med eksterne aktører som serverer mat til kommunens ansatte og brukere. Videre er det også et mål at kjøttforbruket skal reduseres, andel frukt, grønt, belgvekster og sesongvarer skal økes, samt at andel økologisk mat skal være minimum 50 prosent av det totale matinnkjøpet.

45 % av de kommunale tjenestestedene som oppga at de har matservering (208 av 460) rapporterte at de hadde minst én kjøttfri dag i uken i 2021. Det er en nedgang fra 52 % (222 av 427) fra 2020.

Se tallgrunnlaget til statistikk om tilbud på kjøttfri dag

Hos 8 % av de kommunale tjenestestedene (72 av 915) oppga de at vegetarisk møtemat var standard i 2021.

21 % av de kommunale tjenestestedene (194 av 915) oppga at de hadde konkrete tiltak for å redusere kjøttforbruket sitt i 2021. Eksempler på slike tiltak er å ha faste fiskedager, suppedager i kantina, erstatte noe av kjøttet i kjøttkaker og karbonader med linser, eller lage sesongbaserte vegetariske menyer med norske råvarer med noe innslag av fisk.

I 2021 rapporterte 44 % (204 av 460) av de kommunale tjenestestedene som oppga at de hadde matservering, at de jobber aktivt med å øke andelen økologisk mat som serveres. Det er en nedgang fra 56 % (240 av 427) i 2020.

70 % av tjenestestedene som oppga at de hadde matservering (322 av 460) rapporterte i 2021 at de jobber aktivt for å redusere matsvinn, f.eks. ved å veie matavfallet eller matsvinnet jevnlig. Dette utgjør en nedgang fra 71 % (304 av 427) året før.

I 2020 rapporterte 29 % av tjenestestedene som oppga at de hadde matservering (124 av 427) at de hadde startet å veie matavfallet sitt jevnlig.

Plastreduksjon

Alternativer til plastbeger
Alternativer til plastbeger. Bilde: Berit B. Njarga/Oslo kommune.

Oslo kommune vedtok i 2019 Handlingsplanen mot plastforurensing i Oslofjorden. Et av handlingsplanens hovedmål er å fase ut all bruk av unødvendige engangsartikler i plast i kommunens virksomheter. Dette er også vedtatt i strategi for bærekraftig og redusert forbruk.

For å nå dette målet skal kommunen blant annet stille krav som reduserer bruk av unødvendige engangsprodukter i plast, samt stille krav til alternative materialer til jomfruelig plast i nye samkjøps- og innkjøpsavtaler i kommunen.

I 2021 oppga 25 kommunale virksomheter at de har en innkjøpsrutine som inneholder tiltakspunkter som reduserer innkjøp av unødvendig engangsplast. Samme år oppga 25 kommunale virksomheter at de har igangsatt anskaffelse av alternative produkter til unødvendig engangsplast. I 2021 oppga 16 kommunale virksomheter at de stiller krav i nye kontrakter med private kantineaktører om å ikke bruke unødvendig engangsplast. Eksempler på engangsprodukter av plast som kommunale virksomheter jobber med å fase ut i løpet av 2022 er emballasje, blå overtrekk til sko, plastposer, plastkopper og –bestikk.

Elektronikk

Reparasjon av elektronikk
Reparasjon av elektronikk. Bilde: Karoline Hippe/Oslo kommune.

Ifølge Strategi for bærekraftig og redusert forbruk 2019-2030 skal Oslo kommune etablere interne systemer for ombruk av materialer, møbler, IKT, elektronikk og tekstiler for kommunens virksomheter. For å nå dette målet skal systemer for sirkulering, ombruk og reparasjon av IKT og elektronisk utstyr videreføres og videreutvikles.

I 2021 oppga 41 % av de kommunale tjenestestedene (376 av 915) at de benytter interne systemer for ombruk av IKT og EE-produkter.

Se tallgrunnlaget til statistikk om ombruk av IKT og EE-produkter

Relevante lenker

Les mer om Oslo kommunens innsats innen bærekraftig og redusert forbruk

Les mer om Miljøfyrtårnsertifisering i kommunale virksomheter og tjenestesteder

Les mer om Oslo kommunes tjenester innen avfall og gjenvinning