Befolkningsframskrivingen for Oslo 2026–2050
Oslo hadde rundt 729 000 innbyggere ved inngangen til 2026. Gitt forutsetningene i årets framskriving vil befolkningen øke med i størrelsesorden 5 000 innbyggere i året den nærmeste tiårsperioden. I 2050 forventes Oslo å ha rundt 845 000 innbyggere.
- Tabeller med framskrevne tall for bydeler og delbydeler, inkludert ulike scenarioer, finnes i statistikkbanken.
- Framskrivingen bygger på gitte forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet, nettoinnflytting og boligbygging. Les mer om metodikk og forutsetninger i dokumentasjonsrapporten: Befolkningsframskrivingen for Oslo 2026–2050. (PDF)
Fortsatt vekst, men mindre enn før
Selv om Oslo fortsatt får tilskudd av nye innbyggere, forventes den årlige veksten framover å være mindre enn i tiårene bak oss. Befolkningsveksten varierer fra år til år, men lå i gjennomsnitt på rundt 8 500 i perioden 2000–2025. I årets framskriving for 2026–2050 (mellomalternativet) er den gjennomsnittlige årlige veksten anslått til 4 800 personer. Veksten er høyest de nærmeste årene, med en tilvekst på mellom 4 000 og 6 000 personer, men blir gradvis mindre utover i perioden, ned mot rundt 2 500 personer i året mot 2050.
At veksten avtar, skyldes særlig lav nettoinnflytting til Oslo. Nettoinnflyttingen er negativ de fleste årene i framskrivingsperioden, det vil si at flere flytter ut av Oslo enn inn. Dette henger sammen med en lavere arbeidsinnvandring, og på lengre sikt, endringer i alderssammensetningen i landet. De mest flytteaktive gruppene, unge voksne, vil stagnere i antall, mens de eldre, som sjelden flytter til Oslo, vil øke.
At befolkningen likevel fortsetter å vokse, skyldes at det fødes flere enn det dør. Fødselsoverskuddet anslås å ligge på rundt 5 000–6 000 i året det meste av perioden (mellomalternativet), og holder veksten oppe til tross for den negative nettoinnflyttingen.
Sammenlignet med i fjor ligger årets framskriving litt høyere for hele perioden, i hovedsak fordi Statistisk sentralbyrå, i sin 2026-framskriving for Norge, la til grunn en noe høyere innvandring til Norge på lang sikt enn de gjorde ved forrige framskriving.
Figur 1. Årlig befolkningsvekst i Oslo, fordelt på fødselsoverskudd og netto innflytting.
Statistikk 2000–2025 og framskrevet 2026–2049 (mellomalternativet).
Først og fremst vekst i de eldre aldersgruppene
Oslo har en ung befolkning, og et flyttemønster som gir stadig påfyll av unge voksne. Byen vil derfor beholde en relativt ung aldersprofil også i årene som kommer, og fortsette å ha en yngre befolkning enn landet som helhet. Det er likevel i den eldre delen av befolkningen den sterkeste veksten kommer. Andelen av Oslos befolkning som er 67 år og eldre ventes å øke fra rundt 12 prosent i 2026 til vel 17 prosent i 2050 (for landet som helhet øker den fra 17 til 23 prosent i samme periode). Særlig gruppen over 80 år vil øke mye, med om lag en dobling av antall personer 80 år og eldre, og nær en tredobling av antall personer 90 år og eldre fram mot 2050.
Etter flere år med nedgang i antall fødte, noe som har gitt færre barn i barnehagealder, har nå antall fødte økt i to år på rad. I mellomalternativet forutsettes det at fruktbarheten tar seg noe opp fra dagens lave nivå, og antall barn i barnehagealder vil da øke noe de nærmeste årene. For barn i grunnskolealder ser vi den samme utviklingen, men forskjøvet i tid. Det vil si at nedgangen fortsetter noen år til, før den snur til vekst fra rundt 2032.
Det ventes også vekst i yrkesaktiv alder, men først og fremst i aldersgruppen 40–66 år. Blant unge voksne (19–39 år) ventes derimot en svak nedgang fram mot 2050, i takt med at innflyttingen av unge voksne avtar og at aldersgruppen stagnerer i landet som helhet.
Figur 2. Antall personer i Oslo fordelt på alder
2026 (statistikk) og 2030, 2040 og 2050 (framskrevet, mellomalternativet)
Dreining fra indre til ytre by
Hvordan befolkningsveksten fordeler seg mellom bydelene, avhenger i hovedsak av forventet boligbygging og flyttemønster. De siste årene har det vært mye boligbygging og stor vekst i indre by. Basert på hva som foreligger av planer og potensialer de kommende årene, er det grunn til å forvente at veksten i de sentrumsnære bydelene vil avta, mens den vil øke i ytre by fram mot 2050.
Fra 1. januar 2028 innføres en ny bydelsinndeling med åtte bydeler. Ettersom statistikkgrunnlaget for de nye bydelene ennå ikke foreligger fullt ut, samtidig som bydelene har behov for tall til planleggingen, publiseres framskrevne tall både for dagens bydeler og, på et beregnet grunnlag, for de nye bydelene.
Figur 3. Folkemengde etter kommende bydelsinndeling (bydelsreform 2028)
Statistikk 1.1.2026 og framskrevet 1.1.2050 (mellomalternativet).
Vis som tabell Vis som diagram