Slik bruker du befolkningsframskrivingene for Oslo

Tall til bruk i planlegging

Befolkningsframskrivingene kan brukes til planlegging der framtidig befolkningstall er nyttig, og er for eksempel egnet til å dimensjonere tjenester rettet mot bestemte aldersgrupper i bestemte deler av byen, som barnehage- og skolekapasitet, tjenester til eldre, og lokalisering av tilbud.

Tallene fra 2026-framskrivingen er publisert i fire tabeller i statistikkbanken. Tabellene kan lastes ned og brukes videre til egne sammenstillinger av tallene, som figurgrunnlag, tabeller i rapporter eller annet.

• BEF038: Framskrevet folkemengde etter kjønn, ettårig alderstrinn og delbydeler. Tabellen kan aggregeres til aldersgrupper og bydeler/Oslo i alt, men er på den mest detaljerte tabellen på laveste nivå. Kun tall for mellomalternativet (MMM).
• BEF039: Framskrevet folkemengde etter aldersgrupper og delbydeler, for alle scenarioene (alternativene). Egnet til å sammenligne resultater fra scenarioer med ulike forutsetninger for fruktbarhet, dødelighet og nettoflytting. Nyttig ved planlegging av tjenester for bestemte aldersgrupper på lang sikt.
• BEF040: Framskrevet antall fødte, døde, inn- og utflyttinger og boliger, etter delbydel. Kun tall for mellomalternativet (MMM). I tillegg viser tabellen resultatvariablene fødselsoverskudd, nettoinnflytting, befolkningsvekst og boligvekst i løpet av året. Tabellen er egnet for å se på de demografiske endringene som følge av forutsetningene i MMM, i tillegg til boligbyggeanslaget for delbydeler/bydeler. Ved kunnskap om lokale forhold kan man vurdere forutsetningene annerledes og opp/nedjustere resultater fra framskrivingene ved behov.
• BEF041: Framskrevet folkemengde etter kjønn, ettårig alder og kommende bydelsinndeling (1.1.2028), for alle scenarioene. Ved behov for planlegging etter nye bydelsgrenser. Se mer informasjon om denne tabellen lenger ned i artikkelen.

Hvilke tall bør brukes når?

Hvilke tall man bør bruke, kommer an på hva man skal planlegge og tidshorisonten. Selv om en befolkningsframskriving bygger på solid statistikk og kjente mønstre, vil det alltid være knyttet usikkerhet til tallene. Treffsikkerheten påvirkes imidlertid i varierende grad avhengig av hva man ser på. Når man skal velge hvilke tall som brukes til planlegging, kan det derfor være lurt å ha i bakhodet noen tommelfingerregler:

• Jo større gruppe, desto bedre treffsikkerhet. Små grupper svinger mer fra år til år, og det samme avviket i antall personer blir et større prosentvis avvik i små grupper enn store. Tall for aldersgrupper istedenfor ett alderstrinn, eller bydelsnivå istedenfor delbydel, kan gjøre tallene mer robuste for tilfeldige variasjoner.
• Jo nærmere i tid, desto bedre treffsikkerhet. Usikkerheten øker år for år, etter hvert som vi beveger oss bort fra statistikken i startåret.
• Jo mer stabilitet, desto bedre treffsikkerhet. Grupper som er utsatt for demografiske endringer (flytting, fødsler og dødsfall) og områder med mye planlagt boligbygging er vanskeligere å forutsi enn andre.

Du kan lese mer om treffsikkerhet og usikkerhet i dokumentasjonsrapporten (PDF).

Mellomalternativet (MMM) er hovedscenarioet der alle de tre demografiske forutsetningene fruktbarhet, levealder og netto innflytting er satt til mellomnivå. Vi har i tillegg laget seks andre framskrivinger, eller scenarioer, der hver av de tre forutsetningene er satt til lav (L) eller høy (H). På kort sikt vil ikke de ulike scenarioene skille seg så mye fra hverandre. Hvis man skal planlegge for langt fram i tid, vil det imidlertid være hensiktsmessig å se på flere framskrivinger enn hovedalternativet alene, fordi små endringer i forutsetningene kan gi store utslag på sikt.

Tilpassede analyser ved bruk av scenarioer

De ulike scenarioene kan ha forskjellig relevans avhengig av formålet. Ved planlegging av tjenester rettet mot barnebefolkningen, vil scenarioene for høy- og lav fruktbarhet (HMM og LMM) være relevante å se på som supplement til mellomalternativet. Det kan være nyttig å se hva forutsetninger om litt høyere og lavere fruktbarhet vil medføre, slik at man kan ta høyde for årlige eller periodiske variasjoner. Dette kan være særlig relevant for tjenester som fort vil merke konsekvenser av endringer i fruktbarhet og som må kunne omstille seg raskt, som helsestasjoner og barnehagesektoren. For planlegging langt fram i tid, kan scenarioene for fruktbarhet vise hva alternative utviklingsbaner kan gjøre med størrelsen på barne- og ungdomsgruppene på sikt.

For tjenester og tilbud rettet mot eldre, vil scenarioene med høy- og lav levealder (MHM og MLM) være relevante. Forventet levealder har økt jevnt og trutt over mange år, og er fortsatt forventet å øke noe framover. Scenarioene kan likevel illustrere hvordan små endringer i forhold til levealder forutsatt i mellomalternativet vil kunne endre størrelsen på denne voksende befolkningsgruppen.

Netto innflytting er den forutsetningen som i størst grad påvirker folkemengden totalt, med særlig vekt på yrkesaktiv alder. For planlegging av tjenester som går til hele befolkningen kan scenarioene for høy og lav netto innflytting (MMH og MML) være nyttige.

Hensikten med scenarioene er at brukere av befolkningsframskrivingene skal kunne ta gode beslutninger, tilpasset sine felt og formål. Se dokumentasjonsrapporten (PDF) for mer informasjon om forutsetningene som ligger i de ulike scenarioene.

Boligbygging påvirker vekst og utvikling i lokalmiljøer

Anslag om boligbygging ligger også inne i framskrivingsmodellen, men til forskjell fra de andre forutsetningene, lages det ikke ulike scenarioer for boligbygging.

Framtidig boligbygging er usikker, og både byggetakt og antall boliger kan bli annerledes enn lagt til grunn. Selv om boligbyggingen ikke påvirker Oslos samlede vekst i framskrivingsmodellen, kan byggeprosjekter ha mye å si for utviklingen på lokalt nivå. Nye boliger kan bety økt tilflytting, kanskje endring av husholdningssammensetning og behov for økt kapasitet i barnehage, skole og andre tjenester i området. Ved bruk av befolkningsframskrivinger på lokalt nivå, kan det være greit å være bevisst hvor mye boligbygging som er lagt til grunn for utviklingen i det aktuelle området. Det kan man finne i tabell BEF040, der «Boligvekst i løpet av året» viser antall nye boliger (boenheter) for hvert år i framskrivingsperioden. Ved planlegging på lokalt nivå, særlig i utbyggingsområder, kan det være grunn til å opp- eller nedjustere befolkningsframskrivingene på bakgrunn av lokal kunnskap.

Nye bydeler i Oslo fra 2028

Fra 1.1.2028 får Oslo ny bydelsinndeling, og går fra dagens 15 til 8 nye bydeler. For å imøtekomme behov for befolkningstall etter ny bydelstruktur i forbindelse med planlegging, er det laget en tabell der framskrivingene er fordelt på nye bydeler, selv bydelsreformen ennå ikke er tredd i kraft.

De nye bydelene har foreløpig bare nummer, men vil få offisielle navn i løpet av året. Man kan se de nye bydelsgrensene i Oslokartet til Oslo kommune.