Vi har tilrettelagt Rolf Hofmos gate og nordvestlig del av Ensjøveien til å bli mer tilgjengelig for gående, ved å øke fortausbredde og bygge buffer mellom ulike trafikantgrupper. Vi har også bygget grønne overvannsløsninger.
Hva skal vi gjøre?
Rolf Hofmos gate og nordvestlig del av Ensjøveien har fått en ansiktsløfting. Målsettingen har vært å bygge attraktive og trygge byrom, samt bedre fremkommeligheten for gående og syklende på Ensjø.
Hvor på Ensjø
Prosjektet har vært delt i to separate gater:
-Rolf Hofmos gate: strekningen mellom Ensjøveien og jerbaneundergangen mot Kampen
-Ensjøveien: nordsiden av gata, cirka 200 meter mellom Vestre parkdrag og Ensjøveien 6 A
Hvorfor har vi oppgradert gatene på Ensjø
I 2023 vedtok bystyret Gåstrategi for Oslo. Målet var å gjøre det trygt og enkelt å være fotgjenger i Oslo. Gange er en fleksibel transportform, som er viktig i hverdagen til folk, viktig for folkehelsen og en viktig del av løsningen på klimautfordringene. Prosjektet har primært vært ment for å gjøre området mer tilgjengelig og tilrettelagt for gående ved å øke fortausbredde og bygge buffer mellom de ulike trafikantgruppene. Krysningspunkter for fotgjengere er også sikret og i bufferen har vi bygget åpne og frodige overvannsløsninger i form av regnbed. I bedene er det plantet vegetasjon.
Prosjektet har vært det i to prosjekter:
Del 1 - Rolf Hofmos gate mellom Ensjøveien og undergangen til Gjøvikbanen, en strekning på omtrent 170 meter. Øverst i høyre sees Ensjøveien, mens vi nederst til venstre ser jernbaneundergangen mot Kampen.
Den aktuelle delen av Rolf Hofmos gate var nedslitt etter mange års bygge- og anleggsaktivitet i området, og var moden for oppgradering.
Gata er oppgradert med ett kjørefelt i hver retning, tosidig fortau og tosidig parkering på deler av strekningen. Parkeringsplassene er tilrettelagt for HC og bildeling. I tillegg er ladesøylene oppgradert til en makseffekt på 22 kW. Rolf Hofmos gate er anleggsarbeidene fullført. I plantekassene er det plantet vel 1000 Bjørkebladspirea og rognetrær.
I retning mot Ensjøveien er det nå satt av tre parkeringsplasser for bildeling på høyre siden, mens det på venstre side er tre HC-plasser.
På strekningen det ikke er adkomster er det etablert grønn rabatt mellom kjørefeltet og fortauene, fotgjengerfelt eller parkering.
Del 2 - omfatter nordlig del av Ensjøveien, strekningen på cirka 200 meter fra Vestre parkdrag til Ensjøveien 6A.
Vestre parkdrag, som går inn til høyre på bildet, utgjør prosjektområdet yttergrense mot sør. Slik så området ut før oppgraderingen.
Vi ser en betydelig økt fortausbredde og nytt regnbed, for å håndtere overvann i området. Sykkelfeltet er temmelig likt slik det var før oppgraderingen.
Strekningen er oppgradert med grønn rabatt, nytt fortau, samt nytt drenerings- og belysningssystem.
Krysset ved Sigurd Hoels vei er strammet inn og har fått ledelinjer for blinde og svaksynte.
Nordover fra Sigurd Hoels vei, mot Tøyen, er det bygget nytt fortau og regnbed.
Prosjektets yttergrense er utenfor Sigurd Hoels vei 2-6.
Fortauet er flyttet nærmere fasadene, for å gjøre plass til den grønne rabatten mellom fortau og kjørefelt.
Hva har skjedd?
Rolf Hofmos gate
Prosjektet hadde anleggsstart i Rolf Hofmos gate siste uka i april 2024. Det er gjennomført omfattende arbeider med rør og kabler. I gata ligger det både fjernvarmerør, høyspent til lokal distribusjon og regionkabel med høyspent, i tillegg til vann- og avløpsrør. Alt dette måtte entreprenøren forholde seg til når det ble etablert nye rør og kabler. Som man ser på bildene ble Rolf Hofmos gate delt på langs hvor ett kjørefelt ble holdt åpent for enveistrafikk, fra Ensjøveien mot Kampen, mens det ble gravd i motsatt felt. Da en side var fullført gjorde vi om på anlegget og flyttet trafikken til motsatt felt.
I september var det satt kantstein i Rolf Hofmos gate og det var ferdig avrettet, klart for asfaltering.
I september var det satt plantekasser og kantstein i Ensjøveien.
Ensjøveien
I Ensjøveien ligger overvannsanlegget ligger såvidt dypt av vi støtte på fjell. For å få på plass kummer og rør måtte det pigges bort fjell. Hovedutfordringen i denne delen av anlegget var eksisterende infrastruktur i grunnen, særlig alle høyspentkablene i området, som måtte flyttes for å gjøre plass til kummer og plantekasser.
