Bydelsreformen: Hva er vedtatt?

Helsebyråd i Oslo, Oluf Ulseth, har beskrevet bydelsreformen slik:

– Byrådets visjon er at Oslo skal være verdens beste by å bo i. Nå endres byen for å sikre at det fortsatt kan leveres gode tjenester, også i fremtiden når vi blir flere.

Bydelsreformen blir den største organisatoriske endringen i Oslo kommune på over et kvart århundre. Helsebyråden beskriver bydelsreformen som avgjørende for Oslo i møte med fremtiden.

– ‎Dette er en historisk styrking av lokaldemokratiet og tjenestene i byen vår! Bydelsreformen er avgjørende for å organisere Oslo slik at vi kan løse utfordringene kommunen vil møte i fremtiden. De som bor i Oslo skal oppleve det godt og trygt i byen vår, og disse endringene er et viktig steg for å bevare det.

Kjernen i bydelsreformen er et styrket lokaldemokrati og å sikre at kommunen er organisert på en måte som sikrer gode tjenester i møte med fremtidens utfordringer. Sterkere og større bydeler med flere oppgaver skal legge til rette for mer helhetlig tjenesteyting, bedre kapasitetsutnyttelse, styrking av lokaldemokratiet og en bedre samordning på tvers av bydeler.

Lokaldemokratiet skal styrkes gjennom reformen, blant annet ved at bydelene får mer ansvar, flere oppgaver og innflytelse over en rekke tilbud i nær innbyggerne. Samtidig skal fagmiljøer ivaretas og bydelene sikres gode økonomiske forutsetninger.

• Les saksdokumentene fra behandlingen i bystyret her (eInnsyn)
• Les om bydelsreformen og arbeidet fram til vedtak

Færre og større bydeler

Bystyret har vedtatt å redusere antall bydeler i Oslo fra dagens 15 til åtte nye bydeler fra 2028. De nye bydelene vil bli større enn dagens bydeler, og får samtidig ansvar for flere oppgaver enn i dag.

De nye bydelene skal få navn i løpet av høsten 2026. Les om prosessen for bydelsnavn

Dette blir de nye bydelene:

Bydel 1 

Bydelen består av dagens bydeler Vestre Aker og Ullern, med unntak av grunnkretsene Amalienborg, Madserud, Sjølyst og Søndre Skøyen fra dagens delbydel Skøyen og deler av grunnkretsene Hoff nord og Hoff sør fra dagens delbydel Montebello-Hoff, som innlemmes i ny bydel 2.​

Bydel 2

Bydelen består av dagens bydel St. Hanshaugen og Frogner, inkludert grunnkretsene Amalienborg, Madserud, Sjølyst og Søndre Skøyen fra dagens delbydel Skøyen i bydel Ullern. I ​tillegg inkluderes de delene av grunnkretsene Hoff nord og Hoff sør fra dagens delbydel Montebello-Hoff i bydel Ullern som utgjør kollektivknutepunktet på Skøyen og utbyggingsområdet sør for E18. ​

​Bydel 3

Bydelen består av dagens bydeler Grünerløkka og Gamle Oslo, med unntak av delbydelene Hasle og Løren fra Grünerløkka, grunnkrets Valle fra delbydel Ensjø, grunnkrets Helsfyr fra delbydel Etterstad samt den delen av grunnkrets Etterstad som legges til bydel 5. I tillegg innlemmes området rundt Oslo S og Vaterland i bydel 3, ved at grensene for Sentrum 1/rode 4 og Sentrum 2/rode 11 justeres

Bydel 4

Bydelen består av dagens Nordre Aker og Sagene.

Bydel 5

Bydelen består av dagens Bydel Bjerke, delbydelene Hasle og Løren fra Bydel Grünerløkka og delbydel Teisen fra Bydel Alna. I tillegg innlemmes grunnkrets Valle fra delbydel Ensjø og grunnkrets Helsfyr i ​delbydel Etterstad, området rundt Sporveiens driftsområde i grunnkrets Etterstad i delbydel Etterstad fra dagens bydel Gamle Oslo, området nord for Østensjøveien og Jernbaneveien i grunnkrets Brynslia i delbydel Godlia i tråd med grensen oppført i strategisk plan for Hovinbyen, samt de deler av grunnkretsene Smalvoll og Alnabru i delbydel Tveita som inngår i strategisk plan for Hovinbyen.

Bydel 6

Bydelen består av dagens bydeler Stovner, Grorud og Alna, med unntak av delbydel Teisen og de deler av grunnkretsene Smalvoll og Alnabru i delbydel Tveita som inngår i strategisk plan for Hovinbyen fra dagens Alna.

Bydel 7

Bydelen består av dagens Bydel Østensjø, med unntak av området nord for Østensjøveien og Jernbaneveien i grunnkrets Brynslia i delbydel Godlia i tråd med grensen oppført i strategisk plan for Hovinbyen, og delbydelene Bjørndal, Mortensrud og Bjørnerud uten grunnkrets Bjørnerud fra dagens bydel Søndre Nordstrand.

Bydel 8

Bydelen består av dagens bydel Nordstrand og delbydelene Holmlia Nord, Holmlia Sør og Prinsdal og grunnkrets Bjørnerud fra dagens bydel Søndre Nordstrand.

​Marka

Markas status som administrativ enhet opprettholdes og ansvaret for tjenester til innbyggerne i Marka fordeles på tilliggende bydeler, som i dag.

Flere oppgaver til bydelene

Flere oppgaver som i dag gjøres av etater i kommunen, skal flyttes til bydelene. Det er ofte bydelene som kjenner innbyggerne best, og ved at flere tjenester overføres til bydelene, er målet at de skal kunne koordinere tjenestene på en bedre måte for innbyggerne.

Bydelenes kunnskap om lokale forhold er samtidig viktig for å bidra til at kommunen klarer å møte samfunnsutviklingen målrettet og strategisk. Mange sentrale etater har ikke samme tilgang til å opparbeide seg tilsvarende innsikt.

Her er en oppsummering av oppgavene som flyttes til bydelene.

• Oslos fire helsehus, avlastningsplasser og trygghetsplasser overføres fra Sykehjemsetaten til bydel. Spesialiserte plasser som psykiatriplasser og lindrende plasser i dagens helsehus overføres ikke til bydel, men til langtidshjem driftet av Sykehjemsetaten og forblir i etat. Det skal gjøres en vurdering av hvilke andre spesialiserte plasser som fortsatt bør driftes sentralt fra etat.
• Dagsentertilbudet som i dag ligger hos Sykehjemsetaten overføres til bydel.
• Øvrige kortere heldøgnsopphold, som Kommunal akutt døgnenhet (KAD) og Forsterket rehabilitering Aker (FRA) overføres fra Helseetaten som samlet fagmiljø til nye bydel 5, hvor tjenesten ligger geografisk plassert i dag.
• Tannhelsetjenesten overføres til bydel, men tannlegevakten beholdes samlet og legges til nye bydel 5, der tjenesten ligger geografisk plassert i dag. Spesialiserte tannhelsetilbud videreføres som samlet fagmiljø og skal ikke splittes. Tjenestene ligger i dag i Helseetaten.
• Forvaltning av avtalefysioterapeuter (drift og oppfølging av hjemler og avtaler), som i dagens organisering ligger i Helseetaten.
• Drift av bo- og avlastningstiltak for barn med nedsatt funksjonsevne (BOA) som i dag ligger i Barne- og familieetaten
• Drift av bo- og aktivitetstiltak for voksne med nedsatt funksjonsevne som i dag ligger i Velferdsetaten
• Forvaltning av Ungbo og tilhørende boliger, som i dag ligger i Velferdsetaten
• RusFACT – de delene som i dag ligger i Velferdsetaten
• Hasjavvenningsprogrammet (HAP), som i dag er en del av Uteseksjonens oppgaver og ligger i Velferdsetaten
• Rollen som operativ bestiller på boligområdet, med unntak av boliger innen rus og psykisk helse (ROP)
• Forvaltning, drift, vedlikehold og oppgradering av flere parker, byrom og grøntområder som i dag ligger hos Bymiljøetaten.
• Nærmiljøanlegg som i dag ligger hos Bymiljøetaten.

På sikt skal hver av de åtte bydelene få hvert sitt eget korttidshus, som skal ivareta ulike typer kortvarige døgnopphold til innbyggere ut fra lokale behov. I en ny bydelsstruktur skal også samarbeidet mellom bydelene og spesialisthelsetjenesten styrkes, og det skal jobbes for en harmonisering av de nye bydelsgrensene og sykehusenes opptaksområder.

Overføring av oppgaver som skal utredes videre høsten 2026

For noen typer oppgaver skal det gjøres videre utredning, før bystyret bestemmer om oppgavene skal overføres til bydel. Dette gjelder følgende:

• Uteseksjonen som i dag ligger i Velferdsetaten ​
• Myndighet til å behandle klager på avslåtte søknader om dispensasjon fra kommuneplan og reguleringsplan, som i dag ligger hos Byutviklingsutvalget​
• Ansvar for lokale kultur- og idrettstilskudd​
• Fastsettelse av takster for beboerparkering​
• Utstedelse av HC-kort, som i dag ligger i Bymiljøetaten​
• Overføring av idrettsanlegg. Dette skal utredes videre i dialog med idretten.

Resultatet av utredningene skal legges fram for bystyret. Det vil bli en kort høring på inntil to uker for oppgavene som utredes.

Tiltak for å styrke lokaldemokrati og lokalsamfunnsutvikling

Antall medlemmer i de nye bydelsutvalgene etter kommunevalget i 2027 skal være 25. Representantene velges gjennom direktevalg. Det er vedtatt regler om godtgjøring, rettigheter og plikter for representanter gjennom bystyrets vedtak om bydelsreform.

Bydelsreformen skal bidra til å styrke bydelenes rolle i samfunnsutviklingen lokalt og styrke bydelenes innflytelse. For å bidra til dette, skal det lages retningslinjer og/eller samarbeidsstrukturer som fanger opp lokale behov og hensyn knyttet til oppgaver som ikke overføres til bydel. Disse utarbeides og iverksettes fra 1. januar 2028, og gjelder for følgende:

• Lokale trafikksikkerhetstiltak, herunder snarveistiltak.
• Utvikling, drift og vedlikehold av parker, byrom, grøntanlegg, nærmiljøanlegg og idrettsanlegg som ikke legges til bydel, med unntak av større byovergripende eller nasjonale anlegg, samt bad.
• Involvering i større plan- og reguleringssaker som berører bydelen.
• Bruk av lokale bibliotek utenom ordinær åpningstid.
• Forpliktende samarbeid om pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for barn i alderen 0–6 år mellom bydelene og kommunen sentralt.
• Forpliktende samarbeidsmodeller mellom bydel, skole og Aktivitetsskolen (AKS), for å styrke den helhetlige oppfølgingen av barn og unge.
• Forpliktende samarbeid mellom de to sentrumsbydelene for å styrke utviklingen av Oslo sentrum og sikre en helhetlig oppfølging av områder med særskilte sosiale utfordringer og kriminalitet.

Økonomi

Bystyrets vedtak innebærer at det gjennomføres flere tiltak for å gi de nye bydelene et likere økonomisk utgangspunkt:

• Arvet underskudd i bydelene per 1. juli 2026 skal slettes
• Bydelene med mindreforbruk per 1. juli 2026 beholder 20 % av mindreforbruket.
• Opprettelse av en overgangsordning fra 2028 som skal sikre at de nye bydelene har et rettferdig og likere økonomisk utgangspunkt, og som tar høyde for uforutsette hendelser.
• Bydelene som får overført oppgaver skal minst få overført de ressursene kommunen bruker på oppgavene i dag, og det skal vurderes kompensasjon for de eventuelle stordriftsfordelene en etat har hatt.

Sosial utjevning og kommunale boliger

I forbindelse med bystyrets behandling av bydelsreformen, ble det også vedtatt en rekke tiltak for sosial utjevning gjennom en mer balansert fordeling av kommunale boliger i Oslo.

• Boligmelding: Det skal utarbeides en kommunal boligmelding innen andre kvartal 2027, med konkrete tiltak og måltall for å spre levekårsutfordringer, hindre opphopning og bedre dekningen av kommunale boliger.
• Bedre spredning av kommunale boliger: Det er satt et mål om at mellom 1 000 og 1 500 ordinære kommunale boliger skal omfordeles fra områder med høy konsentrasjon til områder med lavere konsentrasjon innen 2043, samtidig som det kjøpes flere boliger enn det selges.

Arbeidet skal bidra til bedre bomiljø, mer jevn geografisk fordeling og styrket oppfølging av beboere, blant annet gjennom målrettede tiltak og ved å prioritere å fremskaffe flere boliger til personer med særskilte behov.

Andre tiltak som underbygger målene

I tillegg til endringer i oppgavefordeling, innflytelse og bydelsorganisering gjøres en rekke tiltak for å bidra til at målene for kommunens fremtidige organisering kan nås. Måten reformen gjennomføres på vil ha stor betydning for hvilke gevinster det er mulig å hente ut.

Blant annet skal dette gjøres i gjennomføringen av bydelsreformen:

• Avklare bydelenes og etatenes rolle overfor hverandre i ny organisering
• Innføre tiltak for samordning og styring av bydeler i ny organisering
• Innføre mekanismer for god styring av tjenestekjeden og likere praksis for tildeling av tjenester i nye bydeler
• Innføre tiltak innen ledelse, organisasjonskultur og digital teknologi som forutsetninger for å lykkes med en bydelsreform
• Ny organisasjonsstruktur for nivå 1–3 i de nye bydelene skal besluttes sentralt. Videre intern organisering besluttes av bydelene selv, men med en sentral koordinering for å sikre likere organisering på tvers av byen.

Lenker

• Les hele bystyrets vedtak (eInnsyn)
• Les om tidligere arbeid fram til vedtak om bydelsreform
• Slik er prosjektet og omstillingsarbeidet i bydelsreformen organisert