Beplantning på tak

Vekstlag og vekstvilkår

Grønne tak deles gjerne inn i tre hovedtyper basert på vekstlagets tykkelse. Vekstlag er det samme som jordlag. Vekstlagene på tak er ofte spesialtilpassett lettvektsjord slik at taket kan bære jord og vegetasjon uten store forsterkninger. Det er takets bæreevne og tykkelsen på vekstlaget som avgjør hvilke planter som kan benyttes og hvilket vanningsopplegg som er nødvendig.

Ulike deler av taket kan ha ulik bæreevne. Det går helt fint å variere tykkelsen på vekstlaget og å plante et mangfold av vekster som passer til vekstlagene.

Ekstensive tak har et lett og tynt vekstlag på typisk 5–15 cm og passer for sedum, mose som tåler tørke, og enkelte urter. Ekstensive tak krever minimal vanning og vedlikehold, og egner seg godt der takets bæreevne er begrenset, som ofte vil være tilfellet for eksisterende bygg, eller der takflatene er store. Sedum er også mulig å plante på skråtak opp til en viss helning. Ulempene er begrenset artsmangfold og liten mulighet for å kombinere med bruk og rekreasjon da plantene tåler lite tråkk.

Semi-intensive tak har et medium tykt vekstlag på 15–30 cm og passer for prydgress, staduer, urter og mindre busker. Denne typen tak gir mer variasjon og høyere biologisk mangfold enn ekstensive tak, men stiller større krav til konstruksjon, vanning og vedlikehold.

Intensive tak har et tykt vekstlag på over 30 cm og passer for plen, stauder, busker og mindre trær. Intensive tak har størst økologisk verdi, men er samtidig de mest vedlikeholdskrevende løsningene. Tykke vekstlag er tyngre og krever en solid bærekonstruksjon. Trærne bør minst ha et vekstlag på 80 cm, men røttene kan dele jordvolum med andre trær. Samplanting er en effektiv måte å utnytte jordvolumet, for eksempel i punkter på taket som tåler belastningen.

Illustrasjon som viser la i takkonstruksjon
Kreditering: "Green Roofs as an Urban Nature-based Solutions Strategy for Rainwater Retention: Influencing Factors - A Review", Cristina M. Monteiro, Ana Mafalda Mendes and Cristina Santos, 2023.

Lag en helhetlig planteplan

Hvis du vil tilføre vegetasjon på taket, kan du starte med å tenke helhetlig på omfang, plassering og stell av plantene. Du bør kjenne til om taket skal brukes av folk, og tenke over hvordan de skal oppleve taket. Er det til avkobling, lek, dyrking eller sosialt samvær? Da kan du lage en plan med arter og grupper av planter som passer.

Opplevelsestak

Fargerike og duftende planter i ulike høyder, former, teksturer, volum og blomstringstid kan skape soner for felles opplevelser og glede, og økt livskvalitet. Det kan etableres stiforløp og områder for lek, selskap, lunsj, møter eller stille øyeblikk midt i byen.

Dyrkingstak

Grønnsaker, urter, spiselige blomster og lokale/pollinatorvennlige planter gir aktivitet, læring og høstbar mat, samtidig som de støtter byens økosystem. Husk å velge planter som er tilpasset takets vekst- og driftsbetingelser.

Helsefremmende tak

Lavtvoksende vegetasjonstepper og skjermede områder med en rolig fargepalett, skaper stressfrie rom for avkobling, ro og hvile. Duft, visuell variasjon og planter som tiltrekker bier, sommerfugler og småfugler, stimulerer sansene og bidrar til mental helse og velvære.

Biotoptak

Du kan bruke ville planter og gjenskape naturtyper, habitater og biotoper som finnes på bakken i nærmiljøet. Biotoptak vil tiltrekke insekter, krypdyr og små og store fugler, og bidra til å binde sammen og styrke byens grønnstruktur og biologiske mangfold. Utformingen må tilpasses til hva som er mulig å få til av vekstlag på taket.

Regnvannstak

Tørketolerante og slitesterke planter med dype røtter, god rotutvikling og høyt vannopptak kan lagre og forsinke regnvann, avlaste avløpssystemet, redusere risikoen for oversvømmelser på bakken og dempe varmeøyeffekter i byen. Hvis du har planter som trenger mye vann, kan du samle opp regnvann i ulike typer beholdere på taket. Da har du vann i beredskap ved langvarig tørke og restriksjoner på bruk av drikkevann.

Kombinasjon av planteplaner

Stor variasjon i vegetasjonen på taket er som regel bra for biologisk mangfold, opplevelsesverdi og som ramme for sosialt liv. Takhager, plantefelt, dyrkbare flater og felles oppholdsarealer med både møteplasser og stille rom kan flettes sammen gjennom nøye utvalgte arter med ulik vekstform, tekstur og blomstringstid.

Tematiske faktaark

Her finner du faktaark om beplantning på tak.

Temaarkene skal inspirere til å etablere grønne tak, mer frodige tak og gjøre det lettere å foreta riktige, holdbare valg.

Arkene gir samlet sett et bredt bilde av muligheter og utfordringer ved grønne tak, så det kan være nyttig å se gjennom alle.