Skolen – læring og mestring forebygger utenforskap

Skolene i områdesatsingene har større mangfold i språk, kultur og levekår enn ellers i landet. Gjennom oppvekstprogrammet er det utviklet nye tilbud for utsatt ungdom, styrket språkarbeid og bedre overganger mellom barnehage og skole.

Hvorfor jobber vi med skole?

Skolen er en arena for faglig og sosial utvikling og bidrar til å jevne ut sosiale forskjeller. Forskning viser at barnehage og skole er de viktigste arenaene for å hindre at fattigdom går i arv. Skolene i områdene omfattet av områdesatsingene har langt større mangfold og variasjon av kulturer, språk og levekår sammenlignet med skoler i resten av landet. For å gi alle barn og unge like muligheter til å lære, må opplæringen være tilpasset forutsetningene til den enkelte elev.

I bydelene i områdesatsingene har 48 prosent av førsteklassingene vedtak om særskilt norskopplæring. Det betyr at nesten halvparten av skolestarterne ikke har tilstrekkelige norskspråklige ferdigheter til å kunne følge vanlig undervisning. I resten av byen gjelder det 13 prosent.

Forskning viser at barn og unge med foreldre med lav utdanning, og barn og unge som selv har innvandret, sjeldnere består videregående opplæring. I våre satsingsområder, med sammensatte levekårsutfordringer og høy innvandrerandel, er andelen som fullfører og består lavere enn i gjennomsnittet for Oslo.

Undersøkelser fra Justisdepartementet og politiet viser at unge som begår kriminalitet ofte har dårlige skoleerfaringer med lave prestasjoner og lite mestring. Blant unge med barnevernstiltak er det under halvparten som fullfører og består videregående opplæring.

De siste årene har det vært en økning i Osloskolen i andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp, og det er en stor økning i antall barn som blir diagnostisert med nevroutviklingsforstyrrelser, herunder autisme. Økningen er størst i bydelene i områdesatsingene og blant innbyggere med levekårsutfordringer. Det øker behovet for spesialpedagogisk kompetanse i ordinær skole og trygge overganger fra barnehage til skole.

Hvordan jobber vi med skole?

Utdanning beskytter mot varig utenforskap, men det er klare sosiale skjevheter i hvem som fullfører og består videregående opplæring. Utvikling av gode alternative opplæringstilbud for utsatte unge pekte seg derfor ut som et prioritert utviklingsområde fra starten av oppvekstprogrammet. Gjennom områdesatsingene har Utdanningsetaten og bydelene samarbeidet om å utvikle varige tilbud som Fundament (et 11. grunnskoleår) og OT Ulven (opplæring for unge i kontakt med rus og/eller kriminalitet).

Skoler i levekårsutsatte områder må gi god og tilpasset opplæring, som i Lofsrud læringshub, men også kompensere for manglende utviklingsmuligheter i barnas hjemmemiljø, nabolag og fritid. Skolen kan være et nav i lokalsamfunnet der andre tjenester eller fritidstilbud kommer inn på skolearenaen. Vahl nærmiljøskole, Grorudmodellen og Sosialagentene er eksempler på det.

Med Språksterk i skolen bygger Utdanningsetaten videre på de gode resultatene fra Språksterk 1-6 og innfører et tilsvarende systematisk språkarbeid også i grunnskolen.

Gode overganger i opplæringsløpet er viktig for alle barn, men ekstra viktig for barn med ulike tilretteleggingsbehov. Gjennom å utvikle og implementere tiltak som overgangslærer, overgangssekken og kor for skolestartere bidrar bydelene og Utdanningsetaten til å skape helhet og sammenheng i opplæringsløpet. Det skaper trygghet for både barn og foreldre.