Gode barnehager bidrar til sosial utjevning

Barn som går i gode barnehager har bedre språkutvikling og får bedre skoleresultater, særlig barn fra lavinntektsfamilier. Oppvekstprogrammet i områdesatsingene har bidratt til å heve kvaliteten i barnehager i levekårsutsatte områder.

Hvorfor jobber vi med barnehager?

Norsk og internasjonal forskning viser at barnehagen har en svært viktig rolle i arbeidet med å jevne ut sosiale forskjeller og forebygge utenforskap. Barn som går i barnehage får bedre muligheter til å lære og utvikle seg, og barnehagen legger derfor et viktig grunnlag for skoleprestasjoner og arbeidsdeltakelse. Utvikling av høykvalitetsbarnehager i levekårsutsatte områder har derfor vært en viktig del av arbeidet i områdesatsingene.

Gjennom undersøkelser av barnehagekvaliteten, fant vi ut at barnehagetilbudet i liten grad var tilpasset det språklige og kulturelle mangfoldet i barnegruppene. Kvaliteten i tilbudet varierte mye både mellom barnehager og mellom avdelinger innad i barnehagene. Pedagogene med den høyeste kompetansen arbeidet lengst unna barna, og mange barn begynte på skolen med for svake norskferdigheter til å følge ordinær opplæring, til tross for at de hadde gått flere år i barnehage.

Nyere forskning viser en stor økning i barn med særskilte behov, særlig i levekårsutsatte bydeler. Det gir behov for å utvikle det ordinære barnehagetilbudet slik at det også er tilpasset barn som trenger ekstra støtte og tilrettelegging. Ansatte i barnehagene må samtidig ha kompetanse til å gjenkjenne barn som trenger noe mer og koble på andre fagmiljøer ved behov.

Hvordan jobber vi med utvikling av barnehager?

Med Språksterk 1-6 og Ambulant team har områdesatsingene bidratt til å heve kvaliteten i et stort antall barnehager gjennom systematisk arbeid med profesjonsutvikling, med vekt på språkstøttende praksis og inkludering av flere barn i fellesskapet. Språksterk 1–6 implementeres i fem bydeler og omfatter til nå rundt 4 400 barn, mens Ambulant team er etablert i fire bydeler og har nådd om lag 2 000 barn.

En mer inkluderende barnehage har gitt ansatte i barnehager i Bydel Grorud økt kompetanse til å ivareta barn med tilretteleggingsbehov. Ved å jobbe med personalets kompetanse framfor individrettede tiltak, har flere barn blitt inkludert i barnehagefellesskapet. PPT får færre henvendelser om sakkyndige vurderinger på individnivå. Modellen er nå en del av bydelens ordinære drift.

Barnehagene skal samarbeide med foreldrene om å ivareta barnas behov for omsorg, lek og utvikling. I levekårsutsatte områder med høy minoritetsandel må ansatte bygge relasjoner med foreldre på tvers av språklige og kulturelle barrierer. Det krever en annen kompetanse, og Bydel Søndre Nordstrand og OsloMet har derfor samarbeidet om å utvikle et etterutdanningstilbud om mangfoldskompetanse i barnehagen. Med Barne- og familiehagen og Brobyggerne bidrar bydelen til at flere foreldre blir kjent med hva barnehage er, får nettverk i nærmiljøet og hjelp til å komme i kontakt med andre tjenester i bydelen.

I tillegg til å drive med tjenesteutvikling har delprogrammet fungert som møtearena for praksis- og forskningsfeltet, gjennom tilrettelegging av faste møter og systematisk samarbeid mellom bydelene, PPT, UiO og OsloMet i Barnehageprogrammet.