Natur og biologisk mangfold
Oslo har unike naturkvaliteter som verdifulle naturtyper og stort biologisk mangfold. Hovedutfordringene for naturen og det biologiske mangfoldet i Oslo er utbygging, gjengroing av verdifulle kulturlandskap og spredning av fremmede arter.
Statistikk innen temaområdet natur og biologisk mangfold i Oslo dekker restaurerte naturmiljøer, gjenåpning av elver og bekker og bekjempelse av uønskede, fremmede arter.
En naturtype defineres i Naturmangfoldlovens § 3 som en «ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster».
Biologisk mangfold er i Naturmangfoldloven § 3 definert som «mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene». Et vanlig mål på biologisk mangfold er antallet arter som finnes i en region.
Utvalgte naturtyper i Oslo kommune
Noen naturtyper er såkalte utvalgte naturtyper etter Naturmangfoldlovens § 52. Disse defineres og beskyttes av Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Det finnes åtte slike naturtyper i Norge. I Oslo kommune har vi fire av dem:
Slåttemark
Seminaturlig eng som slås regelmessig, ofte i kombinasjon med vår- og høstbeite. Har ingen synlige, fysiske spor etter pløying eller tilsåing med fôr- og matvekster, og har ingen/svake spor av gjødsling. Naturtypen har slåttemarkspreg. Planteartene er jevnt fordelt i enga og domineres av urter framfor gras. Slåttemarkene har ofte et høyt artsmangfold, særlig av karplanter, sopp og insekter.
Hule eiker
Gamle, grove eiketrær – både sommereik og vintereik. Dette er et særlig viktig habitat for en del truede og nær truede arter fra flere organismegrupper, spesielt for visse insekter som kun finnes i hule eiker.
Kalklindeskog
Skog dominert av lind, ofte sammen med hassel. Finnes først og fremst på grunne kalkrygger og langs kanten av kalkplatåer og tilhørende, øvre deler av rasmark. Denne naturtypen huser en usedvanlig stor mengde jordboende sopper, som kun finnes i kalklindeskog (kalklindeskogsopper). De fleste forekomstene ligger i Oslofeltet.
Åpen, grunnlendt, kalkrik mark
Dette er åpne områder med lite jord og mye kalk, typisk i boreonemoral sone (en vegetasjonssone i Sør-Norge med blandingsskog av bartrær og sommergrønne lauvtrær, som utgjør overgangen mellom nemoral og boreal skog). Her vokser planter som tåler tørke, trenger mye lys og lite næring. Naturtypen er svært artsrik og inneholder mange spesialiserte og truede arter – blant annet moser, lav, karplanter, insekter og sopp. Den er også et av kjerneområdene for kalkkrevende sopper i Norge. I tillegg har den mange planter som er viktige for pollinerende insekter som sommerfugler og blomsterfluer.
Biologisk mangfold i Oslo kommune
Oslo har det høyeste antallet arter av alle kommunene i landet, med om lag 13 400 ulike organismer observert siden 1980 (organismer på artsnivå, men også underartsnivåer, slektsnivå, familie og delvis ordensnivå). Til sammenlikning er det totale artsantallet for Norge på drøyt 50 000 arter.
Oslo har også det høyeste antallet arter på Norsk rødliste for arter – en oversikt over arter som står i fare for å dø ut i Norge.
Vis som tabell Vis som diagram