Trygg tilgang til leke- og rekreasjonsareal
Her finner du statistikk om trygg tilgang til rekreasjonsareal i byggesonen i Oslo.
Følgende arealklasser inngår i leke- og rekreasjonsareal: skog, åpen fastmark, våtmark, bart fjell, grus- og blokkmark, park- og idrettsområder jf. SSBs standard for klassifisering av arealer til statistikkformål. Innsjøer og tjern som er mindre enn 1 dekar inngår også.
Idrettsanlegg som normalt ikke er tilgjengelig for allmenne rekreasjonsaktiviteter regnes ikke med.
Andel av Oslos innbyggerne som har trygg tilgang til leke- og rekreasjonsareal
Vis som tabell Vis som diagram
Tilgjengelighet er viktig for hvor egnede kommunens grønne områder er for innbyggernes rekreasjon og friluftsliv. Ulike grupper kan ha ulike behov og ulike oppfatninger av hva som er tilgjengelig og hvor trygg tilgangen til grønne områdene er.
Det er SSBs definisjon av leke- og rekreasjonsarealer, samt trygg tilgang til korte avstander til disse, som legges til grunn for statistikken som vises på denne siden.
SSB bruker arealstørrelsen til å identifisere og avgrense arealer som kan ha potensial som leke- og rekreasjonsareal. Arealer mindre enn 200 dekar regnes som leke- og rekreasjonsareal. Resulterende areal er uavhengig av hvorvidt områdene er regulert i form av kommunale arealplaner (reguleringsplan, bebyggelsesplan eller kommuneplan), eller tilrettelagt i form av lekeapparater, turstier og løyper med mer. Begrepene "rekreasjonsareal og nærturterreng" må derfor ikke forveksles med "friområde" eller "friluftsområder" benyttet i plansammenheng.
Tilgang til rekreasjonsareal anses som trygg når man ikke må krysse en vei med relativt mye trafikk eller høy fartsgrense. Dette betyr en vei hvor den årlige gjennomsnittlige døgntrafikken (ÅDT) er maksimalt 3000, samt der fartsgrensen er maksimalt 30 km/t. I tillegg regnes jernbane og t-bane som barrierer for trygg ferdsel.