Husholdningsavfall og gjenvinning
Her finner du statistikk om husholdningsavfall og gjenvinning i Oslo.
Ombruk betyr at produkter eller materialer brukes på nytt til samme formål som før, uten at de bearbeides i særlig grad. Dette kan for eksempel være bygningselementer som stålbjelker, murstein eller vinduer som brukes om igjen i andre byggeprosjekter.
Materialgjenvinning betyr at avfall omdannes til nye produkter slik at man unngår de første leddene i produktkjeden slik som utvinning av råmaterialer, distribusjon og prosessering. Materialgjenvinning blir også ofte kalt for resirkulering.
Energiutnyttelse eller energigjenvinning brukes om prosesser der energien fra avfall som brennes utnyttes i fjernvarmeanlegg som varmer opp bygg eller til å generere elektrisitet.
Deponi er et sted hvor avfall som ikke kan ombrukes eller gjenvinnes lagres. Siden 2009 har det vært forbudt å deponere organisk avfall i Norge.
Avfallsmengde per innbygger
Vis som tabell Vis som diagram
Oslo kommune analyserer husholdningsavfall på forskjellige måter for å danne et bilde av mengden og sammensetningen av husholdningsavfallet. De ulike analysene er basert på ulike forutsetninger og gir forskjellige resultater.
Det gjøres analyser av avfallet innbyggerne leverer inn på Oslos gjenvinningsstasjoner og det som legges i de mange innsamlingscontainerne plassert rundt i byen.
Kommunen gjennomfører plukkanalyser av husholdningsavfallet med jevne mellomrom, hvor det faktiske innholdet i poser som kastes som husholdningsavfall sjekkes.
Husholdningsavfallet analyseres også etter at renovasjonsbilene har fraktet det til kommunens avfallsanlegg og avfallsposene er optisk utsortert.
Avfallsmengder per innbygger
Kommunen deler avfallet til Oslos innbyggere inn i fraksjoner og beregner mengden i hver av dem. Vanlig husholdningsavfall, som f. eks plast, matavfall og restavfall analyseres etter at renovasjonsbilene har fraktet det til kommunens avfallsanlegg og avfallsposene er optisk utsortert.
Generelt er ikke Oslos innbyggere gode til å kildesortere og det skjer i tillegg en del svinn, f. eks når kildesorteringsposer sprekker og innholdet dermed må behandles som restavfall i avfallsanleggene. Dette gjør at mengden matavfall og plastavfall som ligger til grunn for avfallsanalysen ved kommunens avfallsanlegg er noe underestimert. Restavfallet blir derimot noe overestimert av samme grunnen. Tallene fra avfallsanalyser ved avfallsanleggene gir en god nok indikasjon på den faktiske inndelingen av avfallsmengder, men ikke et nøyaktig resultat.
Kommunen gjennomfører i tillegg plukkanalyser av husholdningsavfallet med jevne mellomrom hvor det faktiske innholdet i avfallsposer sjekkes. Sammen gir avfallsanalysene ved avfallsanleggene og plukkanalysene et godt bilde av mengden og sammensetningen av husholdningsavfallet i Oslo. Statistikk på denne siden er basert på avfallsanalysen ved kommunens avfallsanlegg.
Behandlingsmetoder avfall
Vis som tabell Vis som diagram
Avfallsbehandling
Avfallet som blir innsamlet håndteres ved at det enten brukes om igjen (brukes om igjen som det er), materialgjenvinnes (brukes i nye produkter), energigjenvinnes (brennes for å utnyttes i fjernvarmeanlegg) eller at det deponeres.
Prosentandelen for ombruk har hatt en svakt økende tendens siden 2004 og ligger i 2026 litt under 2 prosent. Andelen for materialgjenvinning har i hele perioden økt fra i underkant av 30 prosent til om lag 40 prosent, mens andelen som energigjenvinnes, som er fremdeles den største, har sunket fra i underkant av 70 prosent ned til omtrent 50 prosent i perioden. Andelen avfall som gikk til deponi har blitt halvert i perioden, fra litt under 5 prosent og ned til litt over 2 prosent.