Ukrainske flyktningers vei inn i arbeid: Hva påvirker sjansen for jobb etter to år i Norge?

Tekst og analyse: Velferdsetaten · Publisert 16.10.2026

Ukrainske flyktninger som har kommet til Norge etter Russlands invasjon i 2022 utgjør den største flyktninggruppen landet har tatt imot siden 1990-tallet. Siden 2022 har omtrent 5 500 ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse blitt bosatt i Oslo (Velferdsetaten, 2026), mens det på landsbasis er snakk om over 100 000 ukrainske flyktninger (Utlendingsdirektoratet, 2026). Mange av dem som kom i 2022 og første halvdel av 2023 har nå fullført introduksjonsprogrammet – et opplærings- og kvalifiseringsprogram for flyktninger mellom 18 og 55 år, som skal forberede dem til deltagelse i det norske arbeidslivet.

Arbeidsmarkedet de ukrainske flyktningene har møtt i perioden 2022–2025 har vært preget av lav arbeidsledighet og arbeidskraftsmangel i mange bransjer (Katralen, Medin, Sundberg, & Tkachenko, 2025) (Myklathun, Skjøstad, & Sørbø, 2025), noe som har gitt et potensielt godt utgangspunkt for rask arbeidsmarkedsintegrering. Samtidig viser erfaringer fra Nav at manglende norskferdigheter, manglende godkjenning av utdanning og et ønske om arbeid som samsvarer med tidligere yrkeserfaring kan skape utfordringer i overgangen til jobb, til tross for at mange ukrainere kommer med høy kompetanse. Kommunene har likevel gjort en omfattende innsats, og både Nav og lokale arbeidsgivere rapporterer at arbeidsplassen i mange tilfeller fungerer som en viktig arena for språklæring og integrering (von Simson, Sørbø, & Myklathun, 2024) (Kalstø, 2025).

Sysselsettingen blant ukrainske flyktninger har økt gradvis utover perioden. Særlig de minst sentrale og små kommunene ser ut til å lykkes godt med å få ukrainere inn i arbeidslivet (Statistisk sentralbyrå, 2025). Likevel viser analyser fra 2024 og 2025 et sammensatt bilde, der sysselsettingen varierer betydelig etter botid, kjønn og bosted, og der mange trenger videre oppfølging fra Nav etter endt program før de er klare for arbeid (Statistisk sentralbyrå, 2025) (von Simson, Sørbø, & Myklathun, 2024). Betydningen av botid kommer også tydelig fram i en artikkel fra SSB publisert i august 2026, som viser en økning i sysselsetting blant tidligere deltakere fra Ukraina i introduksjonsprogrammet. Artikkelen viser en økning både for landet som helhet og for enkeltkommuner. For Oslo finner SSB at sysselsettingsandelen i gruppen øker fra 34 prosent i mars 2024 til 51 prosent i mars 2026. Samtidig viser tallene at det er betydelige forskjeller mellom kommunene som vedvarer over tid (Statistisk sentralbyrå, 2026).

Analysene som ligger til grunn for denne artikkelen – utført av Velferdsetatens analysemiljø – undersøker nettopp hvilke faktorer som ser ut til å ha betydning for om ukrainske flyktninger er i jobb 24 måneder etter bosetting. Funnene viser et komplekst mønster der bosted, kjønn, alder, husholdningssituasjon og utdanningsbakgrunn spiller vesentlige roller. Samtidig ser vi store forskjeller både mellom Oslo og andre kommuner, og mellom Oslos bydeler. Selv om analysene ikke kan forklare alt, tegner de et tydelig bilde av hvilke grupper som oftere lykkes i å komme i arbeid, og hvilke som møter større hindringer.

Betydelig forskjell mellom store og små kommuner

Et viktig funn er hvor mye bosted betyr for om flyktninger er i arbeid to år etter bosetting. Flyktninger bosatt i mindre kommuner har en klart større sannsynlighet for å være i jobb enn de som bor i Oslo og andre store kommuner med 100 000 eller flere innbyggere.

Hvis vi tar utgangspunkt i en gjennomsnittlig flyktning bosatt i Oslo i 2022 eller første halvdel av 2023 som har deltatt i introduksjonsprogrammet, finner vi at sannsynligheten for at denne personen er i arbeid to år etter bosetting, ligger på 40 prosent. Tar vi en tilsvarende person – altså en person med de samme individuelle kjennetegnene – som istedenfor Oslo bor i en kommune med 50 000–99 999 innbyggere, øker sannsynligheten for å være i jobb til 51 prosent. Dersom samme person hadde bodd i en kommune med under 50 000 innbyggere, hadde sannsynligheten for arbeid vært 52 prosent, altså 12 prosentpoeng høyere enn i Oslo. Selv om de minste kommunene som gruppe gjør det best, er det også noen byer i det mellomstore sjiktet som skiller seg ut med spesielt gode resultater: I Tromsø er sannsynligheten for arbeid 71 prosent, og i Moss 68 prosent.

Store kommuner med over 100 000 innbyggere (utenom Oslo) ligner derimot på Oslo: De skiller seg ikke signifikant fra hovedstaden. Det betyr at det først og fremst er mellomstore og små kommuner som skiller seg positivt ut, mens store kommuner har dårligere resultater. Dette mønsteret samsvarer med tall fra SSB, som viser at ukrainske flyktninger i større grad kommer i arbeid i mindre sentrale kommuner. Når analysene kontrollerer for forskjeller i alderssammensetning, utdanning og familiesituasjon, er det altså faktiske bostedsforskjeller som står igjen. At Oslo ikke kommer bedre ut enn andre storbyer, men klart dårligere enn enkelte mindre byer, understreker at dette ikke bare er et «Oslo-problem», men mer generelt knyttet til storbyer med mange flyktninger og et mer konkurransepreget arbeidsmarked.

Husholdning: Størst sjanse for arbeid blant dem som bor med partner

Om man bor med andre voksne, ser også ut til å spille en viktig rolle for sysselsettingen. Å bo med en partner gir klart økt sannsynlighet for å være i jobb to år etter bosetting, sammenlignet med å være enslig. Det er også en del flyktninger som bor med flere andre voksne. Disse ligger også høyere enn enslige, men ikke like høyt som de som bor med partner.

I praksis kan dette tyde på at støtte og deling av oppgaver i husholdningen letter overgangen til arbeid. Flyktninger som bor alene vil ha færre personer å støtte seg på, både praktisk og økonomisk. Vi vet ikke om dette gjelder spesielt for ukrainere, eller om det også gjelder for andre flyktninger, men dette er noe som vil være interessant å se mer på i videre analyser.

Utdanningsbakgrunn: Flyktninger med pedagogisk utdanning skiller seg tydelig ut

Et stort antall ukrainske flyktninger har høyere utdanning, og vi ser at flyktninger med høyere utdanning gir generelt høyere sannsynlighet for å komme i jobb enn flyktninger med videregående utdanning, og betydelig høyere enn flyktninger med kun grunnskole.

Samtidig ser vi store forskjeller mellom ulike fagområder innenfor høyere utdanning:

• Lærerutdannede har høyest sannsynlighet for å være i jobb to år etter bosetting.
• Deretter følger personer utdannet innen primærnæringsfag, naturvitenskapelige, håndverks- og tekniske fag, samferdsels-, sikkerhets- og andre servicefag, økonomisk-administrative fag, humanistiske og estetiske fag, og allmenne fag og uoppgitt.
• Personer med utdanning innen helse-, sosial- og idrettsfag og samfunnsfag og juridiske fag skiller seg ikke signifikant fra dem med videregående utdanning

Det arbeidsmarkedet ukrainske flyktninger har møtt siden 2022 har vært preget av lav arbeidsledighet og betydelig etterspørsel etter arbeidskraft i flere sektorer – særlig i undervisning, helse, service og ulike tekniske yrker (Katralen, Medin, Sundberg, & Tkachenko, 2025). Dette har skapt gode strukturelle forutsetninger for flyktninger med relevant kompetanse. Lærerutdannede har klart høyest sannsynlighet for å være i jobb to år etter bosetting – noe som samsvarer med vedvarende mangel på kvalifiserte lærere mange steder. Deretter følger personer utdannet innen primærnæringsfag, tekniske og håndverksfag, økonomisk-administrative fag og sikkerhets- og servicefag, som alle representerer sektorer der etterspørselen etter arbeidskraft har vært høy i perioden 2022–2025.

Samtidig ser vi at helseutdannede ikke har høyere sannsynlighet for jobb enn flyktninger med videregående utdanning, til tross for stor etterspørsel også innenfor denne sektoren. Dette kan henge sammen med språkkrav, krav om autorisasjon eller andre formelle godkjenninger. I yrker hvor kommunikasjon er avgjørende, tar det gjerne lengre tid å komme inn i arbeidsmarkedet. Men også pedagogiske yrker krever god kommunikasjon, så her kan det se ut til at skolen kan ha klart noe som helsevesenet ikke har klart.

Men alt i alt tyder funnene på at utdanningsbakgrunn betyr mye for om flyktninger faktisk kommer i arbeid.

Alder: Sysselsettingen synker gradvis etter slutten av 20-årene

Alder er en av faktorene med mest forutsigbar effekt. Sannsynligheten for å være i arbeid er høyest blant dem i slutten av 20-årene og avtar etter dette. Nedgangen fortsetter gjennom hele 30- og 40-årene og blir mer markant i 50-årene.

I praksis betyr det at to ukrainske flyktninger med identisk bakgrunn – én på 28 år og én på 55 år – har svært ulike sjanser for å være i arbeid etter to år i Norge. Vi vet ikke sikkert hva dette skyldes. En ting kan være språk: Det kan være lettere å lære seg nye språk for yngre enn for eldre personer. Det kan også være at yngre oftere enn eldre kan engelsk, og på en del arbeidsplasser kan det gå greit å benytte engelsk som arbeidsspråk, i hvert fall i begynnelsen. En annen ting kan være hvor lang tid det har gått siden flyktningene tok utdanningen sin. En nylig ferdigstilt utdanning kan kanskje oppleves som mer relevant enn en utdanning som var ferdig for mange år siden, særlig hvis flyktningen ikke har jobbet innenfor utdanningsfeltet de senere årene. Dette er tilfellet for en del ukrainere: De har en utdanning innen ett fagfelt, men har jobbet med noe helt annet.

Kjønn og barn: Store og tydelige forskjeller

Det mest komplekse funnet i rapporten handler om hvordan kjønn og omsorgsansvar påvirker arbeidsdeltakelsen.

Kvinner med små barn har klart lavest sannsynlighet for å være i arbeid

Kvinner med barn under skolealder skiller seg sterkt ut: De har betydelig lavere sannsynlighet for å være i arbeid enn kvinner uten barn. Dette gjelder særlig kvinner med barn under to år. For kvinner med barn i alderen 2–5 år ser gapet ut til å minske, men blir ikke helt borte.

Dette er kanskje ikke overraskende, siden vi også i majoritetsbefolkningen ser at mødre til små barn ofte er mindre yrkesaktive en periode. Men funnene får en ny dimensjon når vi ser på menns situasjon.

Menn med barn har høyere sannsynlighet for arbeid enn kvinner uten barn

Der kvinnene har lavere sannsynlighet for arbeid når barna er små, har menn et annet mønster: Menn uten barn og menn med barn under to år skiller seg ikke signifikant fra kvinner uten barn. Menn med barn på to år eller mer – særlig i barnehage- og tidlig skolealder – har på sin side en høyere sannsynlighet for å være i jobb enn kvinner uten barn.

Til sammen vil dette si at barn trekker kvinnegruppen ned, men trekker mannsgruppen opp.

Hvorfor er det slik?

Det finnes ikke data i analysen som kan gi sikre svar, men noen plausible forklaringer er:

• I Ukraina er forskjellen mellom menns og kvinners yrkesdeltakelse større enn i Norge. Dette mønsteret kan følge med flyktningene inn i et nytt arbeidsmarked.
• Kulturelle forventninger om at kvinner tar mer ansvar hjemme kan opprettholdes i større grad i byer med større ukrainske miljøer hvor normene lettere opprettholdes.
• Manglende nettverk, språkkompetanse eller fleksible jobber kan ramme mødre spesielt.

Uansett årsak skaper disse forskjellene en viktig problemstilling: Hvordan sørge for at kvinner – og særlig mødre – får reell mulighet til å delta i arbeidslivet?

Kjønn og bosted: Ulik påvirkning i store og små kommuner

Vi har også sett på kvinners og menns sysselsetting knyttet til bosted. Analysene våre viser at kvinner i små og mellomstore kommuner har betydelig høyere sannsynlighet for å være i arbeid enn kvinner i Oslo. Menn har derimot omtrent like store sjanser i Oslo som i mindre kommuner.

Dette betyr at Oslo er særlig utfordrende for kvinner. Dette gjelder både for kvinner med og uten barn. Det at også kvinner uten barn i mindre grad er sysselsatt i Oslo enn i små og mellomstore kommuner peker mot mulige forklaringer som kultur, sosialt miljø, segregasjon, konkurranse om jobber eller mindre tett oppfølging fra lokale tjenester.

Store forskjeller mellom Oslos bydeler

Flyktninger som kommer til Norge, kan som hovedregel ikke selv bestemme hvor de skal bo. Hvilken bydel som får en bestemt familie eller person blant de som kommer til Oslo, handler typisk om tilgang på egnede boliger, familiestørrelse, eventuelle helse- og omsorgsbehov og kapasitet i bydelen.

Variasjonen i sysselsetting blant flyktningene 24 måneder etter bosetting innad i Oslo er betydelig, selv etter at vi kontrollerer for kjønn, alder, husholdningssammensetning og utdanning. Mens en gjennomsnittsflyktning bosatt i Bydel Sagene bare har 21 prosent sannsynlighet for å være sysselsatt to år etter bosetting, har en tilsvarende flyktning bosatt i Vestre Aker 62 prosent sannsynlighet. Også Stovner, Grünerløkka, Nordstrand og Ullern kommer godt ut, med henholdsvis 58, 55, 53 og 52 prosent sannsynlighet for arbeid når vi kontrollerer for kjennetegn ved deltakerne.

Hva kan forklare dette? Selv etter at vi kontrollerer for sentrale kjennetegn ved flyktningene, er det store forskjeller igjen. Det kan handle om ulik kapasitet og praksis i arbeidet med introduksjonsprogrammet, at noen bydeler lykkes bedre med å koble flyktninger til arbeidsgivere, eller ulike boforhold.

Avslutning

Denne analysen viser at bosted har stor betydning for om ukrainske flyktninger er i arbeid to år etter bosetting. Flyktninger bosatt i små og mellomstore kommuner har gjennomgående høyere sannsynlighet for sysselsetting enn tilsvarende flyktninger i Oslo og andre store byer, også når vi kontrollerer for individuelle kjennetegn som alder, kjønn, utdanning og familiesituasjon. Samtidig er forskjellene innad i Oslo betydelige, med klare variasjoner mellom bydeler.

Funnene tyder på at lokal praksis betyr mye. Hvordan introduksjonsprogrammet organiseres, hvordan Nav og kommunen samarbeider med arbeidsgivere, og hvor tett deltakerne følges opp, kan ha mye å si for resultatene. At enkelte kommuner og bydeler lykkes langt bedre enn andre, viser at høye sysselsettingsnivåer ikke bare avhenger av arbeidsmarkedet, men også av hvordan de kommunale virkemidlene brukes.

Analysene viser også at kvinner særlig påvirkes av bosted, og at storbyen – og Oslo spesielt – fremstår som mer krevende for kvinners overgang til arbeid enn mindre kommuner. Dette understreker behovet for målrettede lokale tiltak og bedre tilrettelegging, spesielt for kvinner og barnefamilier.

Samlet sett tyder funnene på at kommunene og bydelene spiller en nøkkelrolle i flyktningers vei inn i arbeid. Det ligger et betydelig læringspotensial i å identifisere og spre god praksis fra kommuner og bydeler som lykkes godt, slik at flere flyktninger – uavhengig av bosted – får reell mulighet til å komme i arbeid.

Referanser

Kalstø, Å. (2025, juni 17). Raskt i arbeid – Nav-veiledernes erfaring med oppfølging av ukrainske flyktninger. Arbeid og velferd. Hentet fra https://arbeidogvelferd.nav.no/article/2025/06/Raskt-i-arbeid-Nav-veiledernes-erfaring-med-oppf-lging-av-ukrainske-flyktninger

Katralen, T., Medin, H., Sundberg, K., & Tkachenko, O. (2025). Rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft på kort sikt. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Hentet fra https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/rekrutteringsproblemer-og-mangel-pa-arbeidskraft-pa-kort-sikt-et-oppdatert-kunnskapsgrunnlag-om-kompetansebehov

Myklathun, K., Skjøstad, O., & Sørbø, J. (2025, mars 5). Utviklingen på arbeidsmarkedet. Navs arbeidsmarkedsprognose. Arbeid og velferd. Hentet fra https://arbeidogvelferd.nav.no/article/2025/03/Utviklingen-p-arbeidsmarkedet

Statistisk sentralbyrå. (2025, september 26). Sysselsettingsvekst blant flyktninger fra Ukraina etter endt introduksjonsprogram. Hentet fra Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/sysselsettingsvekst-blant-flyktninger-fra-ukraina-etter-endt-introduksjonsprogram

Statistisk sentralbyrå. (2026, august 13). Om lag 60 prosent av ukrainere var i jobb etter endt introduksjonsprogram. Hentet fra Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/om-lag-60-prosent-av-ukrainere-var-i-jobb-etter-endt-introduksjonsprogram

Utlendingsdirektoratet. (2026, april 1). Statistikk om Ukraina-situasjonen. Hentet fra UDI: https://www-udino-prod.z01.azurefd.net/en/statistics-and-analysis/ukraina

Velferdsetaten. (2026, august 26). Bosettingsstatistikk. Ikke publisert.

von Simson, K., Sørbø, J., & Myklathun, K. (2024, juni 27). Ukrainske flyktningers vei inn på arbeidsmarkedet. Arbeid og velferd. Hentet fra https://arbeidogvelferd.nav.no/article/2024/06/Ukrainske-flyktningers-vei-inn-p%C3%A5-arbeidsmarkedet