Befolkningsframskrivingen for Oslo 2025–2050

• Tabeller med framskrevne tall for bydeler og delbydeler, inkludert ulike scenarioer, finnes i statistikkbanken
• Framskrivingen bygger på gitte forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet, nettoinnflytting og boligbygging. Les mer om metodikk og forutsetninger i dokumentasjonsrapporten: Befolkningsframskrivingen for Oslo 2025–2050 (PDF, 888.69KiB).

Fortsatt vekst, men mindre enn før

Selv om Oslo stadig får tilskudd av nye innbyggere, forventes den årlige veksten framover å være mindre enn den har vært i perioden vi har bak oss. Befolkningsveksten varierer fra år til år, men var på over 9 000 i gjennomsnitt fra 2014-2024, hvis vi ser bort fra under pandemien. I årets framskriving for 2025-2050 (mellomalternativet) er det anslått en gjennomsnittlig årlig vekst på 4 200 personer. Veksten ligger på rundt 5 000 fram til 2036, men blir mindre utover i perioden, med en vekst på 2 500 personer i 2049.

Den synkende befolkningsveksten i framskrivingsperioden, skyldes forventning om lavere nettoinnflytting til Oslo. Nettoinnflyttingen er negativ i hele perioden, det vil si at flere flytter ut fra Oslo enn inn, fra rundt -500 de første årene, til mer enn -2 000 i årene fram mot 2050. Forventningen om lavere nettoinnflytting til Oslo skyldes både internasjonale og nasjonale forhold. Viktigst på innvandringssiden er en forventet nedgang i arbeidsinnvandringen (her følger vi SSBs nasjonale framskriving). I tillegg vil endringer i alderssammensetningen i Norge redusere flyttestrømmene. De mest flytteaktive gruppene, unge voksne, stagnerer i antall, mens de eldre, som sjelden flytter til Oslo, øker.

At det likevel er forventet at befolkningen vil fortsette å øke, skyldes fødselsoverskuddet, altså at det blir født flere enn det dør. Fødselsoverskuddet anslås å ligge på 5-6 000 det meste av perioden (mellomalternativet), og sørger for befolkningsvekst til tross for anslaget om negativ netto innflytting.

Først og fremst vekst i de eldre aldersgruppene

Oslo har en ung befolkning og et flyttemønster som gir stadig påfyll av unge voksne. Det vil sørge for at Oslo fortsatt vil ha en ung aldersprofil i årene som kommer. Det er likevel i den eldre delen av befolkningen at det er forventet sterkest vekst. Andelen av Oslos befolkning som er 67 år og eldre er antatt å øke fra 12 til 18 prosent fra 2025-2050. I prosent er det særlig gruppen over 80 år som vil øke mye, med mer enn en dobling av 80-åringer og nær tredobling av personer fra 90 år og over fram mot 2050. Den store økningen kommer av at de store etterkrigskullene blir gamle.

Oslo har de siste årene hatt en nedgang i antall fødte barn, noe som har gitt færre barnehagebarn. I starten av framskrivingsperioden vil de lave fødselstallene gi nedgang også i antall skolebarn. I mellomalternativet forutsettes det at fruktbarheten vil ta seg noe opp fra dagens nivå og at vi vil få en økning i antall barnefødsler de kommende årene. Antall barn i barnehagealder vil da øke igjen fra cirka 2029 og utover i framskrivingsperioden. For barn i grunnskolealder ser vi den samme utviklingen, men med en forskyvning fram i tid slik at nedgangen snur til vekst fra ca. 2035.

Det forventes også vekst blant innbyggere i yrkesaktiv alder, men først og fremst for gruppen 40-66 år. Fram mot 2050 forventes en nedgang blant unge voksne fra 19-39 år. Dette skyldes at innflyttingen av unge voksne utover i framskrivingsperioden forventes å avta i takt med at denne aldersgruppen stagnerer og synker i landet som helhet.

Dreining fra indre til ytre by

Hvordan befolkningsveksten fordeler seg mellom bydelene avhenger i hovedsak av forventet boligbygging og flyttemønster. De siste årene har det vært mye boligbygging og stor befolkningsvekst i bydelene i indre by. I framskrivingsperioden antar vi at veksten i de sentrumsnære bydelene vil avta, mens veksten vil fortsette i ytre by i årene fram mot 2050.

Relaterte lenker/vedlegg

• Befolkningsframskrivingen for Oslo 2025 rapport.pdf (PDF, 888.69KiB)
• Tabeller i statistikkbanken