Spørsmål og svar om bydelsreformen

Om reformen

Hva er bydelsreformen?

Bydelsreformen er kort forklart en omorganisering av Oslo kommune der bydelene blir færre og større, og får flere oppgaver enn i dag.

Hvorfor gjennomføres reformen?

Reformen skal bidra til mer koordinerte og mer sammenhengende tjenester til innbyggerne, mer effektiv ressursbruk, sterkere lokaldemokrati og mer lokal samfunnsutvikling. Kort sagt handler bydelsreformen om å gjøre kommunen bedre rustet for fremtiden.

Når trer bydelsreformen i kraft?

1. januar 2028

Endringer i bydeler og grenser

Hvor mange bydeler blir det?

Antallet bydeler i Oslo reduseres fra dagens 15 bydeler, til åtte nye bydeler.

Hva skjer med dagens bydeler?

Dagens bydeler slås sammen og i noen tilfeller deles områder som i dag ligger i én bydel mellom flere nye bydeler, slik at det blir færre og større bydeler med en hensiktsmessig inndeling.

Får de nye bydelene nye navn?

Forslag til navn på de nye bydelene er nå ute på høring. Høringsfristen er 23. august. De endelige navnene på nye bydeler skal vedtas av bystyret innen november 2026.

Tjenester og oppgaver

Hva betyr reformen for tjenestene til innbyggerne?

Målet er at reformen skal føre til at innbyggerne i Oslo opplever mer helhet og sammenheng mellom tjenester, likere tilbud uavhengig av hvor de bor i byen, og bedre muligheter til lokal påvirkning i en rekke saker.

Hvilke oppgaver flyttes fra etater til bydelene?

Flere oppgaver overføres fra etater til bydelene, blant annet:

  • Flere korttids helse- og omsorgstilbud (som helsehus)
  • Tannhelsetjenesten
  • Enkelte bo- og aktivitetstiltak
  • Forvaltning, drift, vedlikehold og oppgradering av flere parker, byrom og grøntområder

Noen oppgaver skal utredes nærmere, før bystyret bestemmer om oppgavene skal overføres til bydel. Les mer om oppgavene som overføres

Bystyret har bedt byrådet sørge for at organiseringen av spesialiserte tannhelsetilbud sikrer høy faglig kvalitet, robuste miljøer og likeverdig tilgang til tilbudene.

Vil alle korttids helse- og omsorgstjenester bli flyttet til bydelene?

Nei. Noen spesialiserte tjenester og fagmiljøer vil fortsatt bli organisert sentralt for å sikre kvalitet og robuste fagmiljøer. I noen tilfeller overføres slike tjenester samlet som fagmiljø til den bydelen hvor tilbudet geografisk ligger plassert i dag.

Hva skjer med kulturskolen?

Kulturskolen var tidligere foreslått overført til bydel, men bystyret vedtok 17. juni 2026 at kulturskolen forblir organisert i Kulturetaten, slik som i dag.

Lokaldemokrati og påvirkning

Hvordan vil bydelsreformen påvirke lokaldemokratiet?

Bydelsreformen skal styrke lokal politisk påvirkning ved at:

  • bydelene får ansvar for flere oppgaver
  • bydelene får en tydeligere rolle i lokal samfunnsutvikling
  • det skal utarbeides retningslinjer og/eller samarbeidsstrukturer som fanger opp lokale behov og hensyn og gir bydelene større innflytelse

Hvor mange representanter får de nye bydelsutvalgene?

Bydelsutvalgene i hver av de nye bydelene skal ha 25 representanter. Representantene velges gjennom direktevalg, og vil bli valgt i lokalvalget høsten 2027.

Gjennomføring og tidsplan

Hva skjer fram mot 2028?

Høsten 2026

Bydelsdirektører i nye bydeler blir ansatt, detaljer om oppgaveoverføring og organisering i nye bydeler avklares videre, og navnene på de nye bydelene blir bestemt.

Våren 2027

Alle ansatte får vite hvor de blir innplassert i nye bydeler, flere detaljer rundt organisasjon og styring blir klart.

Høsten 2027

Lokalvalg til de nye bydelene, forberedelser til oppstart med ny organisering av bydelene.

1. januar 2028

Oslo har nye bydeler i full drift, og jobber med å videreutvikle hver av de nye bydelene

Hvordan organiseres gjennomføringen av bydelsreformen?

Det etableres en sentral prosjektorganisasjon med syv delprosjekter, og lokale prosjekter for hver ny bydel som speiler den overordnede organiseringen Nåværende bydeler og etater som skal avgi oppgaver har også et viktig ansvar, blant annet for oppfølging av alle ansatte fram til 1. januar 2028 og for å sikre at innbyggerne får tjenestene de har behov for fram til reformen trer i kraft.

Hvordan påvirkes økonomien til bydelene?

Reformen legger opp til at bydelene skal få et likere økonomisk utgangspunkt enn i dag, blant annet gjennom sletting av gjeld i dagens bydeler.

Fordelingssystemet fordeler budsjettmidler til bydelene ut fra kjennetegn ved innbyggerne. De nye bydelene vil slik få tildelt budsjettmidler ut fra den befolkningen de har. De fleste oppgavene innen helse og omsorg, sosial, velferd og barnevern som er foreslått overført er allerede i hovedsak finansiert gjennom fordelingssystemet, fordi bydelene også i dagens organisering er ansvarlig for å dekke innbyggernes behov for slike tjenester.