Til innhold

Slik kan du forberede deg

En viktig del av din forberedelse er at du vet hvordan du blir varslet om en krise og hvor du kan få mer informasjon. Ha en plan for hvem du kan be om hjelp og hvordan du kan hjelpe andre.

Slik varsler vi deg om en krise

I en krise som truer liv og helse vil kommunen eller politiet sende ut tekstmelding på mobiltelefon til alle som oppholder seg i det relevante området. Meldingen sendes ut på norsk og engelsk. Følg instruksjonene som blir gitt i tekstmeldingen. Du kan ikke svare på tekstmeldingen.

Varslingsanleggene (tyfoner, flyalarm) brukes også til å varsle om akutt fare. Når alarmen går, kan du søke informasjon på NRK P1. På www.sikkerhverdag.no står det mer om hvordan du varsles ved en krise.

Les mer om hva vi mener med en krise.

Selv om kommunen og politiet har gode rutiner og systemer for å varsle befolkningen er det likevel en fare for at ikke alle blir informert.

Det kan være at mobiltelefonen er avslått, at personen ikke forstår norsk eller engelsk, eller at personen ikke har hørt flyalarmen. Dersom du blir varslet om en krise er det viktig at du varsler videre til menneskene rundt deg.

Varsling ved stengt vann

Kommunen har et eget system for varsling av stengt vann. Les mer om varsling ved endringer i vannleveransen her. 

Slik finner du informasjon i en krise

Ved kriser og ulykker er det viktig at du har tilgang på informasjon om hva som skjer og hva du bør gjøre.

Du vil finne mer informasjon på offentlige nettsider, nettaviser, radio, TV og sosiale medier. NRK har et særskilt ansvar for å bringe offisielle meldinger fra myndighetene.

Du kan også velge å følge Oslo politidistrikt på Twitter og Brann- og redningsetaten på Twitter, som er raskt ute med viktig informasjon.

Vi vil legge ut informasjon på kommunens nettsider om hva som har skjedd, hva du bør gjøre og hvordan du kan få hjelp fra kommunen.

For å kunne motta råd og meldinger via beredskapskanalen NRK P1 bør du ha tilgang til en DAB-radio som også er batteridrevet.

Krisesituasjoner er uoversiktlige, og noen kan ha egeninteresser av å spre feilinformasjon. Vær derfor ekstra oppmerksom på at du får informasjon fra pålitelige kilder.

Be om hjelp om du trenger det

Trenger du hjelp er det viktig at du ber om det. Tenk gjennom om du har noen i din omgangskrets du kan be om hjelp.

Vi vil fortelle deg på tekstmelding eller på nettsidene hvordan du kan kontakte kommunen i den aktuelle krisen.

Ved akutt fare for liv og helse ringer du nødnumrene 110, 112 og 113. Vær oppmerksom på at det ved store kriser kan være manglende kapasitet og det kan ta lenger tid enn vanlig å få hjelp.

Du er en ressurs for andre

Person leser en SMS-samtale på mobiltelefonen.I en krise kan du bruke SMS-samtale til å kontakte andre.

I en krise vil mange ha behov for ekstra støtte og hjelp. Tenk gjennom hvem du kjenner som kan trenge en hjelpende hånd.

Vær spesielt oppmerksom på at personer med nedsatt syn, hørsel og bevegelsesevne, personer med nedsatt helse og personer som ikke forstår norsk eller engelsk kan ha behov for hjelp i en krise.

Ta kontakt med venner og kjente, eller bank på hos naboen. Spør om de har fått informasjon om hva som skjer og om de trenger hjelp.

Kanskje kan du tilby å hjelpe til med praktiske ting som å handle, hente vann, lage mat, tilby husly hos deg eller hjelpe personen med å kontakte kommunen. 

Ved store kriser kan mobilnettet bli overbelastet av en voldsom økning i trafikk. Vi anbefaler derfor å holde kontakt med hverandre ved å sende SMS eller benytte nettbaserte meldingstjenester.

Borettslag og sameier

Vi oppfordrer alle borettslag og sameier til å sjekke at alle har det bra i en krise.

Følgende tekst kan tas inn i husordensreglene:

  • Ved uvær og andre hendelser som fører til bortfall av vann, strøm, telefonnett eller stengte veier over mer en noen timer skal en representant fra styret eller en styret utpeker ta kontakt med alle leiligheter.
  • Styret skal tilby personer som trenger det bistand til å kontakte nødetater eller kommunen. Styret skal ta kontakt med alle leiligheter daglig så lenge hendelsen pågår.

Råd til personer med nedsatt funksjonsevne

Har du syns-, hørsel- eller funksjonshemminger kan en krise i samfunnet påvirke deg noe annerledes enn mange andre. Tenk gjennom hvordan en krise vil påvirke deg.

Les mer om råd til egenberedskap for personer med nedsatt fuksjonsevne.

Hva skjer dersom vi må evakuere?

Bildet viser en person som åpen ytterdøren for en annen med barn og bagasje.I en krise kan flere flytte sammen for å hjelpe hverandre.

Får du varsel om å evakuere må du alltid følge politiets instruksjoner. Forlat huset umiddelbart dersom du blir bedt om det. Skru av komfyren og har du tid så lukk vinduer og lås døren.
 
I en evakuering er du ansvarlig for å ta vare på deg selv så langt som mulig. Det betyr at alle som kan selv må sørge for transport, husly og mat. Kommunen vil prioritere å hjelpe innbyggere som får hjemmetjenester, institusjonstjenester eller de som ikke har mulighet til å evakuere selv.
 
Tenk gjennom hvor du og din familie kan evakuere til. Det kan for eksempel være familie eller bekjente som bor i eller utenfor byen.

Dette bør du ha med:

• Identifikasjonspapirer som pass, bankkort eller førerkort
• Lommebok, mobiltelefon og lader
• Klær og toalettsaker for tre dager
• Medisiner som du eller noen i familien trenger
• Utstyr til små barn (bleier, babymat, tåteflasker, leker)
 

Evakuert- og pårørendesenter

Ved behov oppretter kommunen et evakuert- og pårørendesenter. Et slikt senter er et kortsiktig hjelpetiltak en akuttfase for de som er evakuert og deres pårørende.
 
På senteret vil du få informasjon om hva som skjer og få tilbud om samtale med helsepersonell. Evakuerte på senteret vil få tilbud om enkel overnatting og bevertning, eksempelvis madrasser i gymsaler.
 
Husdyr, bortsett fra førerhund, kan ikke oppholde seg i evakuert- og pårørendesenter.