Jordliv

God jordhelse er avgjørende for at vi skal kunne produsere mat. Sunn jord betyr at jordas fysiske, kjemiske og biologiske komponenter fungerer godt sammen. Noe som kjennetegnes av et yrende jordliv, organisk materiale og god jordstruktur.

Hva er jord?

Jord består av omtrent 50 prosent luft og vann, og 50 prosent fast masse som sand, silt og leire i ulike blandingsforhold. Kun 3–5 prosent av den faste massen trenger å være organisk materiale – men denne lille delen er helt avgjørende for jordhelsen.

Det organiske materialet består av rester av planter, dyr og mikroorganismer, både levende og døde. Kompost består av organisk materiale i ulike stadier av nedbryting. En annen viktig kilde til organisk materiale er planterøtter. Plantenes røtter i samspill med mikroorganismer danner små, sammenhengende klumper av jord, jordaggregater, som gir jorda struktur. En god jordstruktur kjennetegnes av smulete klumper du lett kan se når du tar et spadetak.

Hva lever i jorda?

Jorda er et yrende samfunn av mikroskopiske og små organismer som jobber kontinuerlig for at plante- og jordsystemet skal fungere. Her finner vi blant annet:

• Levende planterøtter – forer mikrolivet med karbon
• Sopp – bryter ned dødt plantemateriale, leverer vann og næring til planter, bygger jordaggregater og beskytter mot sykdom
• Bakterier – bryter ned og sirkulerer næringsstoffer, fikse nitrogen og lage jordaggregator
• Protozoer – mikroskopiske rovdyr som spiser bakterier
• Nematoder – smådyr som spiser sopp, bakterier, protozoer, planter og hverandre
• Leddyr og spretthaler – viktige nedbrytere
• Meitemark – lager jordaggregater, blander organisk materiale og produserer næringsrik gjødsel

Hele økosystemet under bakken speiler naturens kretsløp over bakken – med rovdyr, byttedyr og et avansert samarbeid mellom artene.

Derfor er jordlivet så viktig

Hele 90 prosent av økosystemtjenestene jorda gir oss kommer fra organismene som lever i den. Dette inkluderer:

• Produksjon av mat og viktige råmaterialer som trevirke og ull
• Rensing og lagring av vann
• Opprettholdelse av biologisk mangfold
• Resirkulering og lagring av næringsstoffer
• Karbonlagring

Uten disse prosessene ville verken vi, plantene eller dyrene rundt oss klart seg.

Samarbeidet mellom planter og jordliv

Planter og jordliv er gjensidig avhengige. Via fotosyntesen binder planten karbon, som den sender ned i jorda gjennom røttene. Dette karbonet kalles også roteksudater og det fungerer som mat for mikroorganismene.

Til gjengjeld får plantene:

• Næring (som nitrogen, fosfor og sporstoffer)
• Bedre tilgang på vann og oxygen
• Beskyttelse fra sykdommer
• Et bedre fysisk bomiljø rundt røttene (rhizosfæren)

Mikrolivet er derfor en usynlig, men helt avgjørende faktor for sunne planter.

Slik bygger du god jord

Det viktigste for å bygge en sunnere og mer levende jord der du dyrker, er å gi jordlivet mat. Verktøy nummer en er planter. Levende planter i aktiv fotosyntese vil frakte næring ned i røttene, og mate mikrolivet med roteksudater. Derfor bør du la jorda bugne av planter så store deler av året som mulig. I tillegg kan du enkelt bidra til en sunnere og mer levende jord ved å:

• Bruke jorddekke (kompost, løv, halm, plantemateriale)
• Minimere jordpakking og unødvendig jordbearbeiding
• Variere det du dyrker og bruke fangvekster
• Tilføre organisk materiale, både kompost og planterester
• Unngå ensidig monokultur og unødvendig bruk av plantevernmidler

Maksimalt mangfold over bakken gir mangfold under bakken.