Marie Jørstads hage

I Gyldenløves gate 15 finner du et grønt pusterom med gangstier, sittesoner og vakre blomster og trær. Den koselige hagen er en møteplass hvor man kan ta seg en liten spasertur, sette seg ned og nyte omgivelsene eller gi seg i kast med et parti sjakk.

I parken står det en blodbøk som er over sytti år gammel.

Historikk: Fra bortgjemt hage til nabolagspark

Parken er oppkalt etter Marie Jørstad (1833–1923) som startet Oslos første skolehage her i 1906. Området var tidligere en del av den dyrkbare marken til Lille Frogner gård. Helt frem til 2022 var parken i privat eie, så ble tomta overtatt av kommunen og vernet på grunn av områdets kulturhistorie. Da kommunen overtok området var dette en overgrodd og bortgjemt hage.

Hvordan bevare gamle trær?

Fra før av stod det flere gamle trær i hagen, blant annet en blodbøk midt i parken og en hengeask. Den gamle blodbøken hadde hatt gode vekstvilkår og hadde en stammeomkrets på hele 3 meter. Det er vanskelig å tilrettelegge for gamle trær fordi de har et stort rotsystem. I Marie Jørstads hage bredte røttene seg ut som et finmasket nett i hele parkens utstrekning. Det gikk ikke an å gjøre noe uten å grave i røttene til trærne. Derfor måtte vi bygge parken på trærnes premisser.

Park på trærnes premisser

Før vi startet byggingen lagde en arborist (trepleier) en tilstandsrapport for trærne i parken, og arboristen fulgte opp anleggsarbeidet nærmest dag for dag. Under bygging brukte vi luftspade til alt gravearbeidet. Dette er en skånsom måte å grave på i nærheten av trær som ikke skader røttene. I tillegg unngikk vi kjøring med tunge maskiner, og grus ble lagt for hånd med trillebår og spade. I parken er det minimalt med elementer som krever fundamentering i bakken slik at ikke trærnes røtter skades.

Gjenbruk av gammel stein

Fra parkens tre innganger ledes man på grusganger inn mot en oppholdssone innerst i parken. Oppholdssonen har et dekke av grus, avgrenset av en slyngende steinmur i mørk basalt. Her er det satt benker, stoler og bord. Steinen i sittemuren er gjenbruk av stein fra en over 100 år gammel fontene som stod i Frognerparken. Benkene er aldersvennlige med armlener og rygg. Bak sittermuren har vi etablert en skråning med mange ulike arter blomstrende busker og stauder. Gatesteinen ved inngangspartiene er også gjenbrukt, gammel gatestein. All øvrig stein er norsk naturstein. Det gamle stakittgjerdet er tilbakeført til et mer opprinnelig uttrykk i samråd med Byantikvaren.

Overvann og naturvennlig belysning

Med større utfordringer med styrtregn og mer fortetting med asfaltflater, er vi avhengig av at terrenget infiltrerer og fordrøyer overvannet. Det lyserøde grusdekket i parken slipper gjennom vann, og tar samtidig vare på trærnes vekstkår. I tillegg vil det store området med stauder og fordrøye mer vann enn gresset som vokste her tidligere. Belysning er etablert i form av pullerter med dempet belysning langs gangveien som ikke forstyrrer dyr eller naboer.