Oslo ladegård
Historien til Oslo ladegård
Oslo ladegård er en lystgård fra barokkepoken, og ligger i hjertet av Oslos middelalderby. Hovedhuset er fra 1720-årene, og rommer flotte salonger med interiører fra 1700 og 1800-tallet. Middelalderhallen i kjelleren er en del av første etasje i bispeborgen fra 1200-tallet.
Navnet Ladegården har bakgrunn i at området som utgjorde middelalderbyen Oslo ble utlagt til ladegård for Akershus slott etter at Christiania ble anlagt i 1624. Som ladegård skulle den være med på å sikre forsyninger til festningen. Deler av dette området ble kalt Oslo ladegårds søndre eng, og har i dag gitt navn til Sørenga. Den nordre engen til eiendommen har gitt navnet til Nordenga bro.
Huset er bygget i 1725, på kjellermurene etter borgermester Christen Mules gård, der kong James (Jakob) VI av Skottland (senere James I av England) og prinsesse Anna ble gift i 1589. I kjelleren finnes rester av Oslos bispeborg fra 1200-tallet.
Eiendommens hage gikk ned til sjøkanten sent på 1700-tallet. En del av hagen ble rekonstruert og gjenåpnet i 1999 på grunnlag av et mønster fra 1779. Ved Ladegårdens sidefløy er det rekonstruert et rom fra bispeborgen («Bisp Nikolas' kapell»/ v«Bisperommet»).