Stillehavsøsters
Stillehavsøsters er en fremmed art som har hatt en eksplosiv vekst langs kysten i Norge. En stadig økende bestand av stillehavsøsters medfører negative konsekvenser for biologisk mangfold, badeplasser og friluftsområder.
- Forekommer naturlig i det nordlige Stillehavet fra Japan til Beringstredet. Ble importert til Sørlandet i Norge i 1979 for oppdrett.
- Har siden midten av 2000-tallet spredt seg i Norge, og er i dag utbredt fra svenskegrensen til Nordmøre.
- Siden 2010 er det ikke lov å drive oppdrett av arten, og den er vurdert som en fremmed art med svært høy økologisk risiko av Artsdatabanken.
- Stillehavsøsters gyter om sommeren, og ett enkelt individ slipper ut opptil 200 millioner egg.
- Etter befruktning lever larvene fritt i vannmassene og spres passivt med strømmen, før de slår seg ned på bunnen.
Stillehavsøsters – en problematisk fremmed art i Oslo
Stillehavsøsters ble registrert i Oslofjorden for første gang i 2009. Artsdatabanken vurderer den som en fremmed art med svært høy økologisk risiko; den har et enormt reproduksjonspotensial og kan raskt danne store populasjoner i et område. Slik kan den potensielt redusere leveområdene til de stedegne artene østers (flatøsters) og blåskjell.
Oslo kommune gjennomfører en systematisk kartlegging av utbredelsen til stillehavsøsters. Det er trolig ikke mulig å fjerne arten helt fra våre farvann, men ryddedugnader er et effektivt tiltak for å avgrense veksten til arten.
Utfordring for badende
Ettersom stillehavsøstersen trives i lune bukter på grunnere vann, finnes den i dag på de fleste badestrender i Oslo. Dette skaper problemer for de badende. Stillehavsøstersen har nemlig svært skarpe skjellkanter, og kan føre til kuttskader. Oslo kommune anbefaler derfor at du benytter deg av badesko når du bader.
Kan den spises?
I likhet med blåskjell kan stillehavsøsters ta opp giftige stoffer fra vannet, og kan derfor være giftig å spise fra Indre Oslofjord. Andre steder langs norskekysten ser man på muligheten for å benytte arten kommersielt til mat.
Stillehavsøsters, tips og råd til plukking
Kreditering: Bymiljøetaten / Oslo kommune
Slik kan du bidra
Når må man søke dispensasjon for å plukke stillehavsøsters?
Privatpersoner kan fjerne stillehavsøsters fra fjordbunnen, når formålet er å forhindre at badende skjærer seg på skjellene. Privatpersoner trenger ikke å søke dispensasjon for å gjøre dette.
Grunneiere, kommersielle aktører, foreninger, forskningsinstitusjoner og skoler må søke Fiskeridirektoratet om dispensasjon for å gjennomføre organiserte aksjoner for fjerning av stillehavsøsters.
Du søker ved å sende en e-post til postmottak@fiskeridir.no
Stillehavsøsters eller flatøsters?
Unngå å plukke blåskjell og andre arter sammen med stillehavsøstersen og vær oppmerksom på at du ikke forveksler stillehavsøstersen med vår hjemlige østers når du plukker. Mens stillehavsøsters er mer oval og irregulær i formen, med store «bølger» i skallet, er flatøstersen mer symmetrisk, og nesten rund i formen.
Pilotprosjekt: Stillehavsøsters — fra avfall til ressurs
Flere tonn stillehavsøsters blir plukket langs kysten i Indre Oslofjord hver sommer. Oslo kommune deltar også i et pilotprosjekt som ser på nye bruksområder av stillehavsøstersen, slik at den kan brukes til bestemte formål i stedet for å ende som avfall. Prosjektet ledes av bedriftsnettverket No. 17, og er et samarbeid mellom det private næringsliv, det offentlige, og frivillige organisasjoner: Asker-, Bærum-, Nesodden- og Oslo kommune, MS Donna AS, Lindum AS, Oslofjorden Friluftsråd, Kinnarps Norge AS.