Skolebespisningen
 


 

Fra midten av 1880-årene fantes det private initiativer på flere av byens folkeskoler med gratis middagsmat til "fattige børn". Fra 1895 overtok kommunen ordningen, og samme år var 4 662 barn under kommunal bespisning på byens skoler.

Avgjørelsen om hvilke barn som skulle få delta i bespisningen, ble avgjort av skolenes tilsynsutvalg. Men da antallet barn som deltok i ordningen steg fra 26 prosent i 1897 til 40 prosent i 1900, vedtok bystyret strengere regler for hvem som kunne få delta.

 

Det ble nedsatt en egen kontrollkomite for den frie kommunale bespisningen i 1901. Da gikk deltakerprosenten drastisk ned. Mange ble nektet bespisning. Klikker du her eller på protokollen over fra Ruseløkka skole, kan du imidlertid se at i årene under første verdenskrig ble alle ansøkninger innvilget. Dette hadde sammenheng med at flere og flere søkte om å delta i den kommunale middagsbespisningen utover 1900-tallet etter som arbeidsløshet og depresjon kastet familier ut i fattigdommen.

 

"appetithemmende damp og lukt forpestet hele skolen fra kjeller til loft en stor del av formiddagen"
(Sagt av Skolelegesjef Carl Shiøtz om skolebespisningen i 1926)


Antall barn som deltok i bespisningen varierte fra øst til vest. Som avisartikkelen til venstre viser, så deltok bare 5,3 prosent av barna på Uranienborg i middagsbespisningen i 1927, mens rundt 60 prosent deltok på de typiske østkantskolene Sagene, Bjølsen og Sofienberg.

I 1932 innførte skolelegesjef Carl Shiøtz "Oslofrokosten" i alle byens skoler, og middagsbespisningen gikk inn i historien. Oslofrokosten gikk verden over og ble et slags sosialpolitisk bidrag til markedsføring
av Norges hovedstad i mellomkrigstiden. Frukt, melk og grovt brød skulle gi alle barn et godt grunnlag for læring og trivsel.

 


Tilbake
 

 

Hva finnes i skolearkivene?