Fortidsminneforeningen har i samarbeid med Byarkivet gitt ut et spesialnummer av bladet "Fremtid for fortiden" (3/4-02) som i anledningen omhandler Drabantbyen. Bladet ble lansert på pressekonferanse i Byarkivet den 14. januar 2003.

Drabantbyen er en ny byform og livsform som vokste fram omkring de store byene etter krigen. Dette spesialnummeret av "Fremtid for fortiden" handler om Oslos drabantbyer, med hovedvekt på Groruddalen. Bladet er gitt ut i samarbeid mellom Oslo byarkiv og Fortidsminneforeningen. Byarkivet har vært delaktig i det redaksjonelle arbeidet, har stått for utvalg og teknisk tilretteleggelse av mange av fotografiene samt bidratt som forfatter.

Noen vil kanskje spørre om drabantbyene angår fortidsminneforeningen, spør redaktør Arne Lie Christansen i forordet til bladet. Er husene kulturminner? Er de gamle nok? Svaret er ”ja”, mener Arne Lie Christensen. Alle menneskeskapte miljøer kan betraktes som kulturminner. Det er ikke alderen det kommer an på, men hvilket perspektiv vi bruker. Å betrakte hus og landskap som kulturminner handler om å sette dem inn i en historisk sammenheng. Da kan også et nytt hus bli oppfattet som et kulturminne, fordi det er et ledd i den historiske utviklingen og et uttrykk for en viss historisk fase. 50 år er dessuten en anselig alder. Drabantbyen er blitt ”godt voksen”. Den ble til i en tid som var annerledes enn vår egen, og den har gjennomgått store endringer. Drabantbyen ser annerledes ut og oppleves annerledes i dag enn da den var ny.

Faksimile fra Mette Jakobsens artikkel om "kjøpesentret som møtested" i bladet om drabantbyen.

Forfatterne av "Drabantbyen" representerer flere fag: historie, etnologi, litteraturvitenskap, arkitektur og landskapsarkitektur. Et bredt spekter av temaer blir presentert: avviklingen av den gamle jordbruksbygda, framveksten av drabantbyen samt de ideene som lå bak den nye byformen, eksemplene Kalbakken og Romsås, drabantbyens byggeskikk, boskikk og landskap, drabantbyen som debatt-tema og skyteskive og drabantbyen som tema for skjønnlitterære forfattere.

Vi får svar på mange spørsmål, men ikke alle. Drabantbyene vokste fram etter krigen som svar på de store boligproblemene. Det var mangel på boliger og folk trengte bedre plass og bedre standard. Drabantbyene løste disse problemene. Dette har vi lett for å glemme, når vi i dag retter et kritisk blikk på drabantbyen. Men hvor vellykkete var drabantbyene? Hvordan skal man tilrettelegge et fysisk miljø for at det også skal bli et godt sted å bo? Det finnes vel ikke noe entydig svar på disse spørsmålene. Det viser seg at det ikke alltid er samsvar mellom de gode intensjonene og de faktiske resultatene. Byggevirksomheten har vært styrt utenfra, fra offentlige kontorer, arkitekter og entreprenører. Beboerne har ikke alltid vært hørt og kravet til effektivitet har dessuten kommet i motsetning til ønsket om gode og vakre boliger.

"Fremtid for fortiden" distribueres til Fortidsminne-
foreningens medlemmer, men det er også å få kjøpt
ved å kontakte Fortidsminneforeningen på tlf.
23 31 70 75. Bladet ("Drabantbyen", 3/4-02)
er på 120 sider og prisen er 70 kr.