Vinterlandbruksskolen åpnet sin virksomhet i Kristiania i 1886, og da med kun én fremmøtt elev av i alt fire oppmeldte den første dagen . Året etter tok skolen opp syv elever og i 1888/89 var elevtallet steget til seksten. I løpet av skolens ti første virkeår var nærmere syv hundre elever innom skolen, enten på den teoretiske eller den praktiske linje.

Av Bård Alsvik

Vinterlandbruksskolens stiftere var Bastian R. Larsen (t.v.) fra Solør og Olav Sendstad (t.h.) fra Nes i Hedmark. Begge hadde høyere utdannelse fra Landbrukshøyskolen i Ås. I 1886 stiftet de Vinterlandbruksskolen i Kristiania (fotografier fra jubileumsberetningen "Vinterlandbruksskolen i Kristiania 1886-1911")

Skolen tok opp elever fra alle kanter av landet, og sågar fra utlandet der både Island og Sverige var representert. Fra de to nordligste amtene kom det syv elever det første tiåret, og hele 51 fra Nordland. Størst rekruttering var det fra Hedmark, med 159 elever. Akershus var en god nummer to med 143 elever og Kristiania hadde hundre elever i den første tiårsperioden av skolens virksomhet.

Fra gammelt av hadde det eksistert en ordning der norske bondesønner pleide å ta del i arbeidet hos "duelige landmænd" mot betaling for så å vende tilbake til fedregården som "utlærte" gårdbrukere. Utover 1800-tallet falt denne "skikken" bort. Bondesønnene ble sendt til Landbruksskoler der det praktiske og teoretiske foregikk "hånd i hånd" på skolens grunn.

Vinterlandbruksskolens stiftere var sterkt kritiske til denne utviklingen, og også fra andre hold ble det stilt spørsmålstegne ved hvor godt "hånd i hånd-systemt" var. De praktisk-teoretiske landbruksskolene krevde meget store eiendommer for å gi rikelig adgang til arbeidsøvelse. Uten store arealer kunne skolene alterantivt bare ta i mot et lite antall elever. Disse forholdene gjorde at utdannelsen ble meget kostbar, og at få hadde mulighet til å gjennomføre den. Slike praktisk-teoretiske skoler hadde dessuten en meget "skolemessig praksis", fjern fra virkeligheten, mente kritikerne.

Skolens lærere og elever samlet på Holmenkollen turisthotell under 25- års jubileet i 1911.

En "kjerringa mot strømmen" i dette landskapet av landbruksskoler var Tønsberg landbruksskole, som på 1880-tallet la større vekt på den teoretiske delen av utdannelsen, og overlot mer eller mindre den pratiske delen til hjemmet. Stifterne av Vinterlandbruksskolen hadde sett de positive konsekvensene av denne omleggingen, men mente at tiden var inne for å institusjonalisere også den privatpraktiserende delen av undervisningen. I Vinterlanbruksskolens hovedprogram het det at undervisningen skulle foregå ved: "Praktisk oplærelse hos duelige privatpraktikere og theoretisk undervisning i en særegen læreanstalt".

Den teoretiske delen skulle altså foregå på skolen, og den praktiske delen "der hvor den drives for sin egen skyld". På den måten fikk man nyttiggjort "den dygtighet og erfaring, som findes inden den store kreds av privat arbeidende landmænd". Og ikke nok med det, man skapte også en billigere skole som bidro med "at løse den vanskelige, men viktige opgave, at bringe skole og hjem i samarbeide".

Undervisningsfag 1911.

I starten hadde skolen vanskeligheter med å få offentlig aksept og økonomisk støtte for at "Praksis læres bedst i den private bedrift". Men etter seks års drift fikk skolen forsøksvis statlig støtte. Elevtallet tok seg samtidig voldsomt opp. I jubileumsåret 1911 hadde skolen tre klasser, ett aftenkurs og sterk søkning til lærlingeavdelingen. Skolen hadde imidlertid et husproblem. Skolen hadde hele tiden bodd til leie. Først i Apotekergata 6, så i Nordal Bruns gate 1, og fram mot 1905 et omflakkende liv på ulike skoler i byen, før den endte på den "Gamle krigsskolen". I 1911 var skolen igjen på flyttefot. Først på Qvams skole og så på Nickelsens skole, begge private skolebygninger. Men mens det var vanskelig for skolen å finne permanente lokaler, var det ikke vanskelig å skaffe praksisplasser for skolens elever. Bondegutter – og jenter, som det ble flere av etter hvert – ble spredt over hele landet, særlig amtene rundt Oslo-fjorden, samt Hedmark og Kristians amt (Oppland). I Aker stilte bønder på Lambertseter, Bekkensten, Abildsø, Høybråten, Nordberg, Stubberud, Østensjø, Ammerud, Ris og Tåsen opp som Lærlingehusbonder". Et par-tre gårder i Sverige og Danmark åpnet også dørene for elever fra Vinterlandbruksskolen.

Elevene ved Vinterlandbruksskolen fikk en allsidig undervisning. For det første undervisning i almene fag som norsk, kjemi, regning og fysikk. For det andre såkalte hovedfag, blant annet driftslære, gjødselslære, husdyrbruk, skogbruk og havebruk. Og for det tredje, øvelsesfag, som landmåling, tegning og frøundersøkelse.

Vinterlandbruksskolen holder til i Pottemakerveien 4 på Rødtvet i Groruddalen i dag. I år (2003) har imidlertid skolen skiftet navn til "NATUR videregående skole". Ikke nok med det, skolen skal flytte og bli nabo med 4H gården på Furuset. Skolen retter seg mot ungdom som er interessert i naturbruk. Den har linjer for Skogbruk/villmarksliv, Landbruk/ naturforvaltning med hest, Landbruk/ naturforvaltning (tradisjonell) og Gartneri og hagebruk. Dessuten finner vi fagene Naturforvaltning og Allsidig landbruk (agronom.) Undervisningen preges av mye praksis og uteliv. Eleven lærer om traktorkjøring, håndtering av motorsag, førstehjelp, og allerede på grunnkurset får de åtte ukers praksis med dyr på gård.

Landbruket har endret seg mye siden skolens barndom. Men ideen om at "Praksis læres best i det virkelige liv", har den beholdt som et grunnprinsipp.

Trykte kilder i Byarkivet:
Olav Sendstad, Vinterlandbruksskolen i Kristiania, Beretning 1918-19, Kristiania 1921
Olav Sendtad, Vinterlandbruksskolen i Kristiania 1886-1911, Kristiania 1912
Olav Sendstad, Redegjørelse for den 12-aarige virksomhed ved Vinterlandbruksskolen i Kristiania i tidsrummet 186-98, Kristiania 1898