Frogner hovedgård

Frogner hovedgård er i dag bedre kjent som lokaler for Oslo Bymuseum og nærmeste nabo til Vigelandsanlegget. Men opprinnelig var dette en av de virkelige store og staslige gårdene i Aker. Gården kan spores helt tilbake til middelalderen. Før reformasjonen var gården en del av klostergodset. Kongen eide den i vel hundre år før byens rikeste mann, Selius Marselis, tok pant i den. I 1667 ble gården solgt til en annen Christiania profil, Nils Toller. Men den kanskje mest kjente eieren var Bernt Anker som ga gården betegnelsen "Hovedgård" etter å ha lagt Ullevål gård inn under den rett før 1800. Gårdens siste eier var kjøpmann Fredrik Gade. Hans etterkommere bodde på Frogner til 1909 da Bymuseet flyttet inn i deler av hovedbygningen.

Johan Vosgraff avla sin eksamen i 1904 med dette kartet over Frogner hovedgård. Han ble senere "Gaardsfuldmæktig" på Katrineborg i Fredrikstad. Kartet gir et godt innblikk i hvordan det så ut på eiendommen før Jubileumsutstillingen (1914) og Vigelandsanleggets tid. Dette var en brytningstid for Frogner. I 1896 var gården solgt til kommunen, men de tideligere eierne bodde fortsatt i bygningene. Deler av parken var åpnet for publikum, samme år som Vosgraff tegnet kartet. Vi finner en "Legeplads" inne i den Gamle parken og en "Sportsplads" nær Kirkeveien som var disponert av Kristiania Skøiteklub siden 1899. I nord grenser eiendommen til Vestre Gravlund som var innviet i 1902.

Et annet kart, signert Sigmund Haugen i desember 1909, viser Frogner nord for Frognerdammene, et område som opprinnelig var avsatt til gravplass etter at Kristiania kommune kjøpte Frogner.

Kart over Frogner
Kart over Frogner fra 1909.

Denne siden bruker cookies fra Google Analytics for måling av trafikk. Fortsett å bruke siden som normalt om du godtar dette.

Lenke til YouTube Lenke til Facebook

Redaktør: Øystein Eike

Ansvarlig redaktør: Stein Slyngstad