Bygdøy kongsgård

Bygdøy kongsgård står i den unike posisjon at dens historie kan føres i detalj tilbake til 1300 tallet. I begynnelsen lå den inn under klosteret på Hovedøya, men ble kongelig eiendom fra 1305, for så å falle på klosterets hender, helt til kongen inndro klostergodset ved reformasjonen i 1532. Omkring 1630 ble gården avlsgård (ladegård) under Akershus slott. Fra da av tjente gården som sommerresidens for visestattholderen. Først i 1730-årene ble hovedbygningen, som senere ble kongsgård, oppført. Gården forsatte å være sommersted for de høyeste embetsmennene i distriktet. Den kongelige tradisjon med gården som sommerresidens, ble imidlertid først innført med kong Haakon i 1906. Hans sønn, Olav, videreførte tradisjonen fram til sin død i 1991.

Sæming Hanestad målte opp dette kartet over kongsgården på Bygdøy som sin eksamensoppgave i 1906. Han var fra Hanestad i Østerdalen og overtok senere farsgården der. Kanskje var Hanestad inspirert av 1905 og unionsoppløsningen når han valgte ut kongsgården som sitt eksamensobjekt. Gården hadde fristet en skiftende tilværelse siden Håkon 5 Magnusson makeskiftet til seg gården og forærte den til dronning Eufemia i 1305. Mot slutten av 1700-tallet ble hagen omlagt i engelsk stil, et arbeid som ble videreført da Karl Johan kjøpte eiendommen av staten i 1837. Dette sees tydelig på kartet, vest for hovedbygningen. I 1863 kjøpte staten gården tilbake, men det ble avgjort at gården skulle være kongelig domene. Under Oscar I og Oscar II forfalt imidlertid eiendommen. Men fra 1906 ble gården fast sommerresidens for kong Haakon og dronning Maud. Hovedbygningen ble reparert og modernisert og hagen istandsatt.

Kart over Bygdøy kongsgård

Denne siden bruker cookies fra Google Analytics for måling av trafikk. Fortsett å bruke siden som normalt om du godtar dette.

Lenke til YouTube Lenke til Facebook

Redaktør: Øystein Eike

Ansvarlig redaktør: Stein Slyngstad