Rådmannen for II avd. / Teknisk rådmann
 

Vann og avløsverket sorterte
under Teknisk rådmann etter kommunesammenslutningen i
1948. Her fra anleggelse av fellestunnellen fra Ankertorget
via Torggata og fram til
Festningen og ut i sjøen, ti år tidligere. Fotograf ukjent for
Oslo vann- og avløpsverk.
 Et av de største sakarkivene i Byarkivet stammer fra Rådmannen for II avd. / Teknisk rådmann. Det dekker perioden fra 1923 til 1986, og har hele tiden vært holdt i så god orden at framfinning er relativt enkelt. Arkivet inneholder så å si komplett korrespondanse mellom Borgermester / Finansrådmann, Bystyret og Formannskapet i alle saker som angår kommunens tekniske virksomheter.

Administrasjonshistorisk oversikt
Ved opphevelsen av magistraten i 1922 ble de statlig oppnevnte borgermestrene erstattet med kommunale rådmenn. Rådmannen for II avd. overtok det vesentlige av saksområdet etter magistratens II avd., det vil si den øverste administrative myndighet for de fleste tekniske etatene. Det ble imidlertid også opprettet en rådmann for en ny VI avd., og denne ble tillagt bygningskontroll, skogvesen, badene, oppmålingsvesen, reguleringsvesen, byarkitekt og boligbygging, kommunale leiegårder med mer.
I 1924 ble bygningskontrollen overført fra VI til II avd., og i 1933 ble VI avd. nedlagt, og den vesentlige delen av ansvarsområdet ble overført til II avd. I 1936, etter et kommunevalg hvor Arbeiderpartiet overtok ordførerklubba fra Høyre, ble VI avd. gjenopprettet, men ble igjen lagt ned i 1940, og opprettet igjen i 1945.


Renovasjonen var en viktig del av
de tekniske tjenestene. Ukjent fotograf, 1960-tallet for Renholdsverket.

I 1939 ble rådmennenes titler endret. Rådmannen for II avd. ble til Teknisk rådmann og Rådmannen for VI avd. til Boligrådmannen.
Etter sammenslåingen mellom Oslo og Aker 01.01.1948 og fram til innføringen av byråds-systemet i 1986 fortsatte Teknisk rådmann som overordnet for Brannvesenet, Vann- og avløpsverket, Veivesenet, Skogvesenet, Renholdsverket og Kontoret for Park og idrettsanlegg. Saker vedrørende sporveier, forstadsbaner, rutebiler og annen trafikk ble overført til den nyopprettede stillingen som Kommunikasjonsrådmann. Denne fikk også en betydelig portefølje overført fra Boligrådmannen.

Arkivoversikt
Arkivet etter Rådmannen for II avd. / Teknisk rådmann synes i det alt vesentlige å være komplett bevart. Inntil lyskopiering ble vanlig i kontoradministrasjonene på 1970-tallet var det imidlertid vanlig at originalbrev ble vedlagt følgeskriv når de ble sendt mellom forskjellige virksomheter. Mange brev og dokumenter som har vært innom rådmannskontoret har således blitt videresendt til underliggende etater, som utførende enheter, etter at de politiske eller administrative vedtak er fattet. I slike tilfeller vil normalt bare en gjenpart av oversendelsesbrevet ligge i sakarkivet.


Arkivet kan i hovedsak deles i fem hoveddeler, hvorav den første utgjør mer enn 4/5 av det samlede volumet:

1) Alminnelig sakarkiv:
I perioden 1923 til 1930 var arkivet ordnet etter et grovt emnesystem overtatt fra Magistraten for II avd. Det er delt i to fire-års perioder og omfatter i alt 151 bokser.
I perioden 1931 til 1960 var arkivet ordnet etter et alfanumerisk system. Det er delt i fem års perioder. Saker som i 1960/61 var under behandling ble ikke omklassert til nytt arkivsystem, men beholdt i det alfanumeriske arkivet som en avsluttende periode fram til 1965. I alt omfatter den alfanumeriske delen av arkivet 676 bokser.
I perioden 1961 til 1986 benyttet Teknisk rådmann Felles arkivnøkkel for Oslo kommune. Arkivet ble fortsatt periodisert med fem år i hver periode. Ved avviklingen av kontoret ble restmateriale ordnet som en siste periode. I alt omfatter det nøkkelordnede arkivet 713 bokser.
For alle periodene gjelder det at mange saker ofte rullet og gikk over lengre tidsrom og således ble overført fra den ene arkivperioden til den neste. Saker helt tilbake fra magistratens tid kan således ligge bakerst i mapper som er arkivlagt etter krigen. Periodiseringen synes med andre ord i hovedsak bare å ha omfattet avsluttede saker.

2) Registre til sakarkivene
For perioden fram til 1930 finnes et sakregister i ett bind og i tillegg sytten permer merket ”arkiv-historikk”. Dette er en form for emneordnede journalark, hvor hver enkelt sak / samlesak har ett ark der ekspedisjonene i denne er ført inn kronologisk.
For perioden 1931 til ca. 1965, det vil si til den alfanumeriske delen av arkivet, finnes registerkort. Disse er ordnet etter alfabetiske stikkord og gir henvisninger til sakens arkivkode. For perioden 1931 til 1940 finnes det 13 permer med slike kort. For perioden 1941 til 1965 er kortene lagt over i ni esker.
For den delen av arkivet som er ordnet etter arkivnøkkel synes inngangsmaterialet å ha gått tapt. Bruken av nøkkelen synes imidlertid å ha vært såpass konsekvent at bruken av arkivet ikke hindres i vesentlig grad.

3) Kopibøker
Kopibøkene etter Rådmannen for II avd. / Teknisk rådmann er bevart komplett. For perioden 1922 til 1929 er de på papir, omhyggelig innbundet, mens de for perioden 1930 til 1986 kun er bevart på mikrofilm. Kopibøkene er ordnet kronologisk. Ekstra gjenparter av all utgående korrespondanse finnes i sakarkivet.

4) Eiendomsarkiv
Dette synes å være en fortsettelse av eiendomsarkivet fra Magistratens II avd. og omfatter korrespondanse, skjøter og målebrev på eiendommer kommunen har ervervet, hovedsakelig små striper for å gjennomføre reguleringer av gater. Eiendomsarkivet omfatter ti hyllemeter.

5) Ymse materiale
I Teknisk rådmanns arkiv finnes også ca. seks meter med materiale overført fra andre rådmannskontor. Dette inneholder i det vesentlige saker vedrørende eiendommer, badene og skogvesenet. Videre finnes materiale etter Dyrevernsnemnd og Vei- og vannutvalget, noen bokser med eldre kontrakter og noen bokser med ekspropriasjons- og reguleringssaker, som antakelig har sitt opphav hos Boligrådmannen. Ved et grundig ordningsprosjekt vil noe av dette kunne bli tilbakeført til sine rette provenienser, men foreløpig vil ikke Byarkivet kunne prioritere dette.

 

Tilbake