Befolkningens helsetilstand

Sykdomsstatistikk

Sykdomsbildet i Norge og i Oslo er preget av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, KOLS og kreft. Disse sykdommene kan i stor grad forebygges, og de er derfor viktige i et folkehelseperspektiv.

Hjerte- og karsykdommer

Hjerte- og karsykdommer er et samlebegrep som omfatter sykdommer i hjerte og kretsløp, som blant annet hjerteinfarkt. Sykdommene skyldes arvelige faktorer i samspill med miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes.

Hjerte- og karsykdommer er årsak til rundt en tredjedel av alle dødsfall i Oslo. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har falt de siste 40 årene, og er fortsatt fallende. Dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer er i Oslo på samme nivå som for kreft. 

Hjerte- og kardødeligheten i Oslo ligger noe under landsgjennomsnittet, men det er store forskjeller i dødelighet fra hjerte- og karsykdommer mellom bydelene i Oslo.

Kreft

Det er kjent at en rekke livsstils- og miljøfaktorer kan påvirke kreftforekomst, men også arvelige forhold har betydning. For kvinner er kreft den viktigste dødsårsaken, for menn den nest viktigste. Kreftdødeligheten har vært relativt stabil de siste årene, mens kreftforekomsten har økt.

Statistikk over dødsfall som følge av kreft i Oslo.

De vanligste kreftformene i Oslo er prostatakreft hos menn og brystkreft hos kvinner, og lungekreft er den nest vanligste kreftformen for begge kjønn. Andre vanlige kreftformer er kreft i mage, tykktarm og endetarm, livmorhalskreft og føflekkreft.

Oversikt over nye tilfeller av de vanligste kreftformene i Kommunehelsa statistikkbank

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Hovedårsaken til KOLS er røyking. Luftforurensing i arbeidsmiljøet eller utendørs kan også føre til eller forverre KOLS. I Oslo er det bydelsvariasjoner i luftforurensning.

Muskel- og skjelettsykdommer og -plager

Samlet sett er muskel- og skjelettsykdommer den diagnosegruppen som «plager flest og koster mest», selv om de fleste tilstandene ikke medfører betydelig overdødelighet. Muskel- og skjelettsykdommer er den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd.

Type 2- diabetes

Type 2-diabetes rammer som regel voksne personer, men barn og unge kan også få denne sykdommen. Overvekt og fedme er sentrale risikofaktorer for type 2-diabetes. Det har vært en økning i type 2-diabetes de senere årene. Innvandrere med opprinnelse fra det indiske subkontinent har høyere forekomst av type 2-diabetes.

Smittsomme sykdommer

Smittsomme sykdommer er en langt mindre trussel mot folkehelsen nå enn før. Samtidig er det viktig å opprettholde god beredskap og vaksinasjonsdekning. Det er verdt å merke seg at Oslo har betydelig høyere forekomst av en rekke smittsomme sykdommer enn resten av Norge. Dette har igjen sammenheng med befolkningssammensetningen i byen. Det gjelder for eksempel seksuelt overførte infeksjoner som HIV, syfilis og gonoré, som særlig påvises blant menn som har sex med menn, tuberkulose som i hovedsak finnes blant asylsøkere og innvandrere, og hepatitt C som særlig smitter blant sprøytenarkomane.

Med dagens reisemønstre sprer også smittsomme sykdommer seg mye raskere enn før. Selv om relativt få osloborgere dør av infeksjonssykdommer i dag, vet vi ikke hva som vil skje i framtiden. Vi må alltid regne med at tidligere kjente mikrober kan endre egenskaper eller at nye mikrober kan oppstå. Resistens for antibiotika er også et økende problem i helse verden, inkludert Oslo.