Sykdomsstatistikk

Sykdomsbildet i Norge og i Oslo er preget av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type-2, kols, kreft og muskel- og skjelettsykdommer og -plager. Disse sykdommene bidrar i stor grad til sykdomsbyrden, kan for en stor del forebygges, og er derfor viktige i et folkehelseperspektiv. Smittsomme sykdommer derimot gir langt mindre sykdomsbyrde i Norge i dag sammenlignet med tidligere tider. Likevel har koronapandemien vist at spredning av smittsomme sykdommer kan skje på svært kort tid, med omfattende konsekvenser for helse, samfunn og økonomi. Overvåking av smittsomme sykdommer er derfor viktig for å kunne iverksette tiltak med hensikt å holde dem under kontroll.

Kreft

En rekke livsstils- og miljøfaktorer kan påvirke kreftforekomst, men også arvelige forhold har betydning. Kreft er en viktig bidragsyter til tapte leveår hos begge kjønn, men antallet tapte leveår avhenger av krefttype. Sykdomsbyrdetall for Oslo i 2019 viser at lungekreft og kolorektalkreft (tykktarms- og endetarmskreft) er blant de 10 viktigste årsakene til tapte leveår hos begge kjønn, i tillegg til prostatakreft for menn og bryst- og eggstokkreft for kvinner. Se også statistikk for Oslo som viser antall dødsfall som følge av kreft og antall nye tilfeller av kreft.

I årene framover vil befolkningsøkning og en større andel eldre føre til at antall personer som får kreft øker. Endring i risiko, som for eksempel endring i befolkningens kosthold, fysiske aktivitetsnivå, røykevaner og soling, kan også påvirke antallet nye krefttilfeller. Blant de vanligste kreftformene forventes sterkest økning for kolorektalkreft. For mer informasjon, se: Folkehelseinstituttet (2022). Folkehelserapporten - Kreft i Norge.

Hjerte- og karsykdommer

Hjerte- og karsykdommer er en gruppe sykdommer som rammer hjertet og blodårene (blodkar). Risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer som ikke kan påvirkes er arvelige forhold, alder, kjønn og etnisitet. De modifiserbare risikofaktorene er blant annet røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, kosthold, fysisk inaktivitet, diabetes og fedme.

I flere tiår har dødelighet av hjerte- og karsykdommer gått ned i Oslo og dødeligheten ligger noe under landsgjennomsnittet. Det er imidlertid store forskjeller i dødelighet mellom bydelene. En aldrende befolkning, og økning i risikofaktorer som fedme og diabetes kan øke sykdomsbyrden. Det er derfor essensielt å følge med på utviklingen og jobbe med forebyggende tiltak.

For mer informasjon om hjerte- og karsykdommer, se https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/Hjerte-kar/

I kommunehelsa finnes Oslo-tall på forekomst av hjerte- og karsykdommer, bruk av primærhelsetjeneste og legemidler knyttet til hjerte- og karsykdommer og dødelighet: https://khs.fhi.no/webview/

Sykdomsbyrden for iskemisk hjertesykdom i Oslo finnes her: https://www.fhi.no/div/forskningssentre/senter-sykdomsbyrde/fylkesvise-resultater-om-sykdomsbyrde/

Diabetes type-2

Type 2-diabetes er en av de vanligste folkesykdommene i Norge og karakteriseres ved for høye nivåer av glukose i blodet (høyt blodsukker). I tillegg til den arvelige komponenten er overvekt og fedme, fysisk inaktivitet og kosthold sentrale risikofaktorer for å utvikle type 2-diabetes.

Det har vært en økning i type 2-diabetes de senere årene og sykdommen øker kraftig med alder. Innvandrere med opprinnelse fra Sør-Asia og noen land fra Afrika har høyere risiko for type 2-diabetes. Kvinner med svangerskapsdiabetes har økt risiko for å utvikle type 2-diabetes senere i livet. For de fleste vil det være mulig å forsinke utviklingen av type 2-diabetes eller gjøre sykdommen mindre alvorlig ved å endre levevaner.

For mer informasjon om type 2-diabetes, se https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/diabetes/

I kommunehelsa finnes Oslo-tall på bruk av legemidler til behandling av type 2-diabetes: https://khs.fhi.no/webview/

Sykdomsbyrden for diabetes i Oslo finnes her: https://www.fhi.no/div/forskningssentre/senter-sykdomsbyrde/fylkesvise-resultater-om-sykdomsbyrde/

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse på sykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Mange kan ha sykdommen uten å vite det, mens for noen kan sykdommen gi betydelig funksjonsnedsettelse.

Røyking regnes som den viktigste årsaken til kols og kan forklare rundt to av tre tilfeller. Andre årsaker til kols kan være eksponering for gasser/partikler i jobb eller dårlig inneklima.

For mer informasjon om kols, se https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/kols/

I kommunehelsa finnes Oslo-tall på bruk av spesialisthelsetjeneste, legemidler knyttet til behandling av kols og tidlig død grunnet kols: https://khs.fhi.no/webview/

Sykdomsbyrden for kols i Oslo finnes her: https://www.fhi.no/div/forskningssentre/senter-sykdomsbyrde/fylkesvise-resultater-om-sykdomsbyrde/

Muskel- og skjelettsykdommer og -plager

Muskel-skjelettplager inkluderer en rekke ulike tilstander som har til felles at de er forbundet med smerter i muskel og skjelettsystemet og nedsatt funksjon. Hovedgruppene av plager er nakke- og korsryggssmerter, osteoporose, artrose (slitasjegikt) og andre revmatiske sykdommer som artritt (leddgikt) og Bekhterevs.

Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken til at folk tar kontakt med helsetjenestene, og den største årsaken til legemeldt sykefravær, uføretrygd og tapt helse i Oslo. På landsbasis har 1,4 millioner, eller 20 prosent, av alle nordmenn muskel- eller skjelettplager. Blant kvinner over 70 år har mer enn halvparten slike plager. At flere blir eldre, og en moderne livsstil med overvekt og lite fysisk aktivitet, gjør at det blir viktig å følge med på utviklingen av muskel- og skjelettplager i tiden fremover.

For mer informasjon om muskel-skjelettplager, se Folkehelserapporten Muskel og skjeletthelse i Norge og Statens Arbeidsmiljøinstitutts (STAMI) faktaark om Muskel-skjelettsmerter.

Smittsomme sykdommer

Kontakt på tvers av landegrenser, migrasjon og klimaendringer kan bidra til spredning av smittsomme sykdommer. Sammen med vaksineskepsis og antibiotikaresistens kan det få konsekvenser for folkehelsen. Det er derfor nødvendig med gode overvåkingssystemer for å kunne iverksette målrettede tiltak.

For mer informasjon, se Folkehelseinstituttet (2022). Folkehelserapporten - Smittsomme sykdommer og smittevern

For statistikk som viser spredning av smittsomme sykdommer i Oslo, se: statistikkbanken for Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)

For statistikk for vaksinedekning og antibiotikaresistens, se: Kommunehelsa