Grønmo reguleringsplan

Hva skjer på Grønmo?

Eiendoms- og byfornyelsesetaten har vært ansvarlig for å omregulere Grønmo avfallsdeponi i samråd med Bydel Søndre Nordstrand og Bymiljøetaten, samt Renovasjonsetaten slik at deres fremtidige behov for arealer til fremtidsrettet avfallshåndtering er ivaretatt.

Grønmo ligger innenfor Markagrensen, eies av Oslo kommune og er rundt 1,5 ganger arealet av Frognerparken. Renovasjonsetaten har i dag en gjenvinningsstasjon og et komposteringsanlegg på Grønmo.

Grønmo har fungert som Oslo kommunes hoveddeponi for avfall i perioden 1969–2007. Det er deponert rundt 7 millioner m³ avfall i 15–25 meters dybde. Nå er deponiet lukket etter 40 års drift, og området ble i 2020 gjort tilgjengelig for Oslos innbyggere.

Området skal tilrettelegges for en rekke ulike aktiviteter som kan forsterke områdets posisjon som en attraktiv inngangsport til Marka.

Hva kan Grønmo bli?

Området er nå gjort tilgjengelig for Oslos innbyggere, og reguleringsplanen åpner opp for rekreasjon og idrettsaktiviteter. Den største andel av arealet er planlagt til grøntstruktur/friområde, og dette gir mange muligheter for idrett og marka-relaterte aktiviteter.

I 2019 igangsatte Eiendoms- og byfornyelsesetaten, sammen med Renovasjonsetaten og Bymiljøetaten, arbeidet med å klargjøre Grønmo for videre utvikling.

I reguleringen åpnes det for:

Flerbrukspark – store arealer som åpner opp for aktivitet

De frigitte deponiområdene er gitt hovedformålene «grønnstruktur» og «landbruks-, natur og friluftsformål». Størst andel av arealet (ca. 2/3-deler) er skissert til formålet grønnstruktur/friområde.

Dette åpner opp for mange ulike aktiviteter. De grønne områdene er tenkt som fleksible arealer med flerbruk, og skal være tilgjengelig for allmennheten, slik at flest mulig kan benytte seg av området. Det har tidligere blitt gitt mange innspill om flere ulike typer idrettsaktiviteter her, og mulighetene er mange.

I reguleringsbestemmelsene står det blant annet:

«Friområdene kan opparbeides for aktiviteter herunder skilek, terrengsykling, utetrim, lekeplasser, klatring og aktiviteter innen hundesport. I friområdene tillates etablert leir- og rasteplasser, møteplass for mindre arrangementer, vegetasjonsbelter, beitemark og parsell- og skolehager.»

Fremtidsrettet avfallshåndtering og kretsløpslæring

Grønmo er et av de få stedene i Oslo hvor det er mulig å sette av tilstrekkelige arealer for fremtidsrettet avfallshåndtering.

Renovasjonsetatens tekniske anlegg vil derfor bli beholdt på nåværende plassering. Det er foreslått å modernisere disse og opprette en ombruksstasjon. Dette vil gi muligheter for skoleklasser og andre interesserte til å delta i undervisningsopplegg og få kunnskap om avfallshåndtering og miljø.

Forsterke Grønmo som inngangsport til Marka

Inne på området er det allerede lagt til rette for turstier, lysløyper og sykkelveier som hekter seg på eksisterende løypenett og sykkeltraseer.

Adkomstveiene Grønmoveien og Sørliveien foreslås å oppgraderes med fortau og gang- og sykkelvei, for å bedre trafikkforholdene til Renovasjonsetatens anlegg og tilgangen til Marka.

Hva skjer når?

Reguleringsplanforslaget var på offentlig høring, med høringsfrist 18. september 2017. Alle dokumenter knyttet til saken kan du lese i Plan- og bygningsetatens saksinnsyn:

• Saksinnsyn, saksnummer 200804068

Planforslaget har vært til politisk behandling og byrådets anbefalte alternativ ble vedtatt i bystyret høsten 2019. Siden Grønmo ligger innenfor marka måtte reguleringsplanen, i tråd med markaloven, bli stadfestet av Klima- og miljødepartementet. Planen ble godkjent av departementet august 2021.

Presentasjoner fra åpent informasjonsmøte

I forbindelse med offentlige høring av planforslaget inviterte Eiendoms- og byfornyelsesetaten til åpent informasjonsmøte, mandag 4. september 2017 på Lofsrud skole. Følgende presentasjoner ble gjennomgått på møtet:

1. Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Historikk og overordnet om reguleringsplanen (PDF 2MB)
2. Renovasjonsetaten. Om deponiet og RENs anlegg (PDF 2MB)
3. Asplan Viak. Om reguleringsplanen (PDF 6MB)

Hvorfor laget vi en ny plan for Grønmo?

I 2004 vedtok Oslo Bystyre full nedleggelse av deponianlegget på Grønmo, og påfølgende ny bruk av arealene.

Dette har skjedd

• 2010: planprogram for Grønmo ble vedtatt av Oslo bystyre. Planprogrammet skulle beskrive formål med videre planarbeid, hvilke alternativer som skulle vurderes, belyse antatte problemstillinger og foreslå hvilke utredninger som skulle inngå i et planforslag. Det har vært arbeidet med tre ulike planalternativer: 1. Tilbakeføring til marka, 2. Golf og gjenbruksanlegg og 3. Kretsløpspark og flerbrukspark.

• 2011: Grønmo var med i den internasjonale konkurransen «Europan 11». Vinnerarkitektenes ideer og innspill som har kommet i medvirkningsprosesser har blitt videreutviklet.

• 2012: forslag til planskisse var ute på forhåndshøring til lokale lag, foreninger, naboer og andre berørte parter.
• I perioden 2008–2012 har det også vært flere medvirkningsprosesser, hvor innspill ble gitt av andre kommunale etater, interessenter og ulike lag og foreninger.
• 2012–2016: Reguleringsplanforslag under arbeid. Samtidig ble Grønmo i 2014 vurdert som en midlertidig arena for skiskyting og paralympics for et mulig OL Oslo2022. I 2015–2016 ble Grønmo vurdert som plassering for nytt beredskapssenter, før det ble besluttet at dette skulle legges til Taraldrud. Etter denne beslutningen ble reguleringsplanarbeidet videreutviklet, supplert og ferdigstilt.
• 2017: Reguleringsplanen har vært på offentlig høring, med frist 18. september 2017.
• 2019: Byrådets anbefalte alternativ ble vedtatt i bystyret
• 2021: Reguleringsplanen ble behandlet og godkjent av Klima- og miljødepartementet.

​Bakgrunn og føringer for reguleringsplanen

Kommuneplan "Oslo mot 2030"

Kommuneplanen (vedtatt av Oslo bystyre september 2015) viser Grønmo med formålet grønnstruktur, med flerbrukspark og med mulighet for innpassing av anlegg for kommunalteknisk virksomhet. På bakgrunn av dette ble det i planarbeidet jobbet videre med alternativet «Kretsløpspark og flerbrukspark».

Markaloven

Markaloven legger føringer for videre utvikling som at området skal være allment tilgjengelig, og at det ikke etableres installasjoner som hindrer fri ferdsel.

Grunnforhold

Grønmos tidligere historie som deponi krever at det i flere tiår fremover vil være behov for etterdrift og overvåking av området.

Dette legger føringer for den videre utviklingen av Grønmo:

• I avfallet under bakken foregår det nedbrytningsprosesser, og et system av rør og brønner under bakken fanger opp gass og forurenset sigevann fra deponiet. Gassen transporteres til energigjenvinningssentralen på Klemetsrud.
• Over det gamle avfallet er det lagt et «lokk» av ulike typer jordmasser. Det øverste toppdekket består av ren jord, og er alt fra 1–15 meter tykt. Det er nødvendig å holde vegetasjonen på toppdekket nede slik at ikke røtter fra store trær ødelegger anlegget under bakken.
• Deponiarealene må være tilgjengelige for vedlikehold og overvåking, og dette krever tilgang til infrastruktur over og under bakken.
• Flere steder er grunnen ustabil, og det forventes setninger på 4–10 centimeter årlig i mange tiår framover på grunn av nedbrytningsprosessene. Dette medfører at større faste anlegg og installasjoner ikke kan etableres på disse områdene.

Dokumenter og lenker

• Artikkel fra Oslo Bysvel: Grønmos nye muligheter (PDF 0,4MB)