Alpinanlegget i Grefsen- og Trollvannskleiva
Alpinanlegget i Grefsen- og Trollvannskleiva skal oppgraderes og utvikles. Her ser du arbeidet med detaljreguleringen så langt som vi nå har kommet.
Hvorfor gjør vi dette?
Dagens alpinanlegg har et stort behov for modernisering. Hensikten med arbeidet er å legge til rette for et oppdatert og utvidet sammenhengende alpinanlegg i Grefsen- og Trollvannskleiva, og gi anlegget mulighet til nødvendig utvikling.
Alpinbakkene i Grefsen- og Trollvannskleiva benyttes i all hovedsak av barn og unge i lokalmiljøet. I utformingen av alpinanlegget legger vi derfor spesielt vekt på et attraktivt og bredt tilbud for barn og unge. Det skal også være muligheter for fritidsaktiviteter, rekreasjon og friluftsliv i området.
Dagens anlegg
Oslo kommune eier grunnen, mens Oslo Skisenter AS drifter alpinbakkene.
Trollvannskleiva i dag
Det er to nedfarter i Trollvannskleiva. Østre bakke kalles Trollvannskleiva og er brattest, mens den vestre er Barnebakken. Nord for denne er det et skileikområde. Det er bra med areal i bunn av bakkene med god plass til opplæring og ulike aktiviteter.
Bakkene har hver sin tallerkenheis. Den lengste går fra bunn i bakken like ved Trollvann, opp kleiva og videre flatt mot Grefsenkleiva. Dette gjør at også Grefsenkleiva blir tilgjengelig fra Trollvannssiden. Den andre heisen er kortere, og betjener bare Barnebakken.
Grefsenkleiva i dag
Det er to hovednedfarter i Grefsenkleiva: Grefsenkleiva i nordøst og Familiebakken sørvest. Disse løper sammen i et litt flatere område der det er varmestue. Herifra og ned til bunnen er det en ganske slak nedfart (Tilbringerbakken) til parkeringsplassen i bunn. Tilbringerbakken er smal og stanser brått i parkeringsplassen. Dette er en parkeringsplass som brukes året rundt.
Bakkene har to tallerkenheiser. En går langs Tilbringerbakken, mellom parkeringsplassen og opp til varmestueområdet, mens den andre går langs Grefsenkleiva til toppen av bakken. De fleste brukerne av anlegget kjører ikke helt ned, men benytter bare Familiebakken og Grefsenkleiva.
Hva skal gjøres
Alpinanlegg og vintersportsaktiviteter
Grefsenkleiva forlenges med ny trasé ned til parkeringsplassen. Dette fører til at dagens turvei/langrennsløype og et bekkeløp må legges om.
Det planlegges nye stolheiser og nytt snøproduksjons- og lysanlegg. Det er ønske om å anlegge en kobling med en liten heis (ikke stolheis) mellom Grefsenkollen restaurant og Trollvannsområdet.
Deler av bakkene har i dag en uhensiktsmessig form med store groper som krever store snømengder for å kunne brukes. Det planlegges derfor terrengarbeider for å utjevne og fylle opp. Behovet for kunstsnø blir da redusert. Trollvann blir som i dag vannkilde for snøproduksjon.
Anlegget skal romme vintersportsaktiviteter som alpint, snøbrett, twin-tipp, breddeidrett, trening og vinterlek.
Mulige nye bygninger, bevaring og rivning
Nederst i Grefsenkleiva kan det bygges ny varmestue. Det er også mulig å bygge nytt driftsbygg og varmestue nederst i Trollvannskleiva. Trollvannstua kan bygges på, men peisestua skal bevares. Mange av dagens bygg som er en del av anlegget kan rives.
Sommeraktiviteter
Om sommeren vil bakkene kunne brukes til aktiviteter som trening, turgåing, jogging, terrengsykling og utforsykling. De vil bli gresskledde, med mulighet for bruk som i dag.
Omlegging og gjenåpning av bekk
En av Hovinbekkens sidebekker er lagt i rør under parkeringsplassen nederst i Grefsenkleiva. Bekken planlegges åpnet ned mot Østreheimsveien.
Bekken renner åpnet langs dagens turvei. Her må bekkeløpet legges om.
Parkering
Det er parkeringsplasser tilknyttet anlegget, men de blir raskt fulle på fine skidager. Det planlegges derfor for noe utvidet parkeringskapasitet ved Trollvann, men ikke ved Grefsenkleiva.
Det legges til rette for sykkelparkering, inklusiv egne parkeringsplasser for lastesykler.
Kulturminner
Innenfor planområdet er det funnet et automatisk fredet kulturminne, dyrkingsspor muligens brukt fra rundt år 1000.
Peisestua i Trollvannsstua, som ble bygget i slutten av 1800-tallet, er tatt med på Byantikvarens Gul liste over kulturminner.
Innenfor planområdet finnes også rester av hoppbakkene, Trollvannsbakken og Skeidbakken. Den første var i bruk på 1920 og 1930-tallet. Den andre ble bygd i 1950 og revet i 1966.
Vern av friluftslivsområde
Alpinanlegget grenser til et området som skal vernes.
Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) i Oslo og Viken har startet en prosess for frivillig vern av skogsområdet nord for Grefsenkleiva som friluftslivsområde. Haralds hytte ligger i dette området. Det er den eneste gjenstående uteliggerboligen som ble satt opp like etter krigen.
Vernet vil skje etter markaloven, og formålet er blant annet å sikre gammelskog som ligger nær bebyggelse og er mye brukt til friluftsliv og naturopplevelse. Vernearbeidet koordineres med detaljreguleringen for alpinanlegget i Grefsen- og Trollvannskleiva.
Kart og illustrasjoner
Hva skjer når?
Når Bymiljøetaten utarbeider en detaljregulering for alpinanlegget Grefsen- og Trollvannskleiva, er det mange tema som skal avklares underveis med Plan- og bygningsetaten.
Dette er gjennomført
- Oppstartsmøte mellom Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten om detaljregulering
- Kunngjøring av detaljregulering. Berørte offentlige organer, andre interesserte og naboer ble varslet.
Pågående fase
Bymiljøetaten (forslagsstiller) og Multiconsult Norge AS (fagkyndig) utarbeider et planforslag – en ny detaljregulering. Plan- og bygningsetaten har gitt føringer for utformingen av forslaget, utredningsbehov og videre prosess. Vi har også samlet inn flere innspill fra de som bruker området. Dette er i tillegg til den allerede gjennomførte, lovpålagte innspillsrunden ved varsling om oppstart.
Vi arbeider med å ferdigstille konsekvensutredning og planforslag. Les mer om konsekvensutredningen.
Kommende faser
Planforslaget sendes til Plan- og bygningsetaten våren 2021.
Plan- og bygningsetaten undersøker om planforslaget er komplett. Fra planforslag er komplett, har de en frist på 12 uker til å sende forslaget til høring (offentlig ettersyn). Planforslaget skal ligge ute til offentlig ettersyn i minst seks uker. I denne perioden kan man komme med innspill til planforslaget. Les mer om medvirkning i planarbeid.
Etter at planforslaget har vært på offentlig ettersyn, vil Bymiljøetaten vurdere alle innspill som har kommet. Gode innspill kan føre til at planforslaget justeres. Dette drøftes sammen med Plan- og bygningsetaten i et møte (bemerkningsmøte).
Det eventuelt reviderte planforslaget sendes til Plan- og bygningsetaten som gjør sine vurderinger og anbefalinger. Deretter sendes forslag til detaljregulering til byrådet og bystyret for politisk behandling.
Klima- og miljødepartementet må til slutt godkjenne planen siden den ligger innenfor Marka.
Dokumenter
Plan- og bygningsetatens saksinnsyn om alpinanlegg i Grefsen- og Trollvannskleiva
Kontakt
Forslagsstiller
Bymiljøetaten
Lise Jørstad
Mobil: 92 43 58 88
Fagkyndig
Multiconsult Norge AS
Sanna Maria Härmä
Mobil: 90 57 56 21