Til innhold
Pressemeldinger

Global klimatoppkarakter til Oslo

Oslo har blitt tildelt beste karakter på en rekke områder som klimautslippskutt, klimatilpasning, vannforbruk og avfallshåndtering som eneste norske by.

Publisert 20.02.2020.

Oslo har fått en ny klimafjær i hatten. Miljøorganisasjonen Carbon Disclosure Project (CDP) har nemlig gitt byen toppkarakteren «A» for sitt ambisiøse klimaarbeid. Over 800 byer og kommuner verden over har rapportert inn på alle parameterne og får en plassering på listen. Av disse fikk 105 "A", som var høyeste karakter.

I Norden var det kun 3 byer og 12 kommuner som oppnådde toppkarakter. Fra Norge er det bare Oslo by og Bærum kommune som kan skilte med topplassering.

Bilde fra Losæter gård med Barcode i bakgrunnen. Foto: Oslo kommune.

Byråd for miljø og samferdsel, Arild Hermstad, mener utmerkelsen er viktig og at den inspirerer til videre arbeid:

- Det er veldig hyggelig med denne anerkjennelsen, men den betyr ikke at vi kan hvile på laurbærene. Det er fortsatt langt igjen å gå for å nå Oslos klimamål og vi må jobbe beinhardt for å løse den største krisen i vår tid, global oppvarming. For å lykkes med å bli utslippsfrie i Oslo innen 2030, må vi få med oss folk og næringslivet. Vi trenger også mer drahjelp fra staten for å kunne gjennomføre tiltak raskere enn i dag, sier Hermstad.

En toppscore i denne konkurransen kommer heller ikke av seg selv. CDP-listen stiller blant annet krav om at deltakerne må ha mål for utslippsreduksjon, ha en klimahandlingsplan og ha en klimatilpasningsplan for å vise hvordan den vil takle klimaendringer nå og i fremtiden.

Avdelingssjef i Klimafagavdelingen i Klimaetaten Oslo kommune, Audun Garberg, er tydelig på at rangeringen er viktig og henger høyt:

- Vi bruker mye tid på denne innrapporteringen, og er veldig stolte av utmerkelsen. Det er en bred rapportering som ligger til grunn og områder som kartlegges er blant annet mat og matsvinn, luftforurensing, resirkulering, vannforbruk, arealplanlegging, klimatilpasning og ikke minst summen av alle klimatiltakene innbyggere og næringslivet gjør. Det at Oslo får beste score her er veldig gjevt.

Et annet viktig element for å oppnå toppscore er at klimaarbeidet skal være «gjennomsiktig». Det innebærer at mål og iverksatte klimatiltak må kunne etterprøves. På denne måten blir det tydelig om byer faktisk tar klimaansvar, og her har Oslo ledertrøyen. Oslos klimabudsjett er et tydelig eksempel på dette, et eksempel som etterfølges av flere storbyer som New York, Sydney og Paris.

Oslos ambisiøse klimamål

Analyser viser at byene på topplisten tar klima på alvor og igangsetter fem ganger så mange tiltak for å redusere utslipp og global oppvarming som andre byer på listen, og disse byene igangsetter dobbelt så mange klimatilpasningstiltak for å gjøre byen klimarobust. Disse tiltakene kan omfatte blant annet planer for overvannshåndtering og ekstrem temperaturøkning.

I 2018 fikk Oslo nest høyeste karakter, altså A-. Nå har byen hoppet et avgjørende hakk opp på listen.

Ambisiøse planer og mål er viktig, transparent innrapportering likeså, men det er Oslos klimastrategi som legger premissene for handling:

- Oslo har kanskje den mest ambisiøse klimastrategien i verden. Vi skal kutte klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030 og samtidig tilpasse oss de klimaendringene som vil komme. For å lykkes må vi sammen med folk og næringsliv ta alle de små og store grepene som er mulige. Dessuten må vi ha staten med på laget for å fange og lagre CO2 fra avfallsforbrenningen på Klemetsrud. Dette tiltaket vil være helt avgjørende for at vi når målet, forteller Garberg. 

Mann jobber i blomstereng. Foto: Oslo kommune.

Klimamålene til Oslo

  • Klimabudsjettet for 2020 er med på å stake ut kursen mot Oslos ambisiøse klimamål for 2030. Klimagassutslippene skal ned med 41 prosent i 2020 og 52 prosent i 2023, sammenlignet med utslippsnivået i 2009.
  • Analyser Klimaetaten har gjort til budsjettet viser at det fortsatt er en vei å gå for å nå de ambisiøse målene. I klimabudsjettet for 2020 ligger det tiltak som forventes å bidra til at utslippene vil kuttes med 33 prosent i 2020 og 39 prosent innen 2023.
  • Utslippene er på vei ned og det forventes at dette vil fortsette i årene fremover. Samtidig er det behov for å skjerpe virkemidlene i tiden framover for å nå målet om 95 % kutt i 2030.