Til innhold
Årsberetning 2018

Klimabudsjett

Underkapitler

  • Klimabudsjett

Klimabudsjett

2018 var det andre året med vedtatt klimabudsjett for Oslo kommune. Også i 2018 viste klimabudsjettet seg som et nyttig styringsverktøy for klimapolitikken og oppfølgingen av klimatiltak i Oslo. Klimabudsjettet skaper tydelighet om hvilke klimatiltak som skal gjennomføres, hvor ansvaret for gjennomføring av tiltakene ligger og hvilken utslippsreduserende gevinst som forventes av tiltakene.

Budsjettet skaper også større klarhet i hvorvidt den samlete effekten av klimatiltakene kan antas å lede til oppnåelse av kommunens klimamål eller om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre måloppnåelse. I klimabudsjettet for 2018 ble det vist til at man ikke med sikkerhet ville nå måloppnåelsen i 2020 med allerede iverksatte tiltak. Derfor ble det i 2018 igangsatt et omfattende arbeid med utredninger av tiltakspakker for økt sikkerhet av måloppnåelse. Dette har bidratt til bedre kunnskap om tiltakseffekter og hvilke nye tiltak som kan iverksettes for å nå målet. Flere av tiltakene som ble identifiserte gjennom arbeidet med at tiltakspakkene ble iverksatt i 2018, mens andre ble inkludert i klimabudsjett for 2019.

Datagrunnlag for klimabudsjettet 2018

Da klimabudsjettet for 2018 ble utarbeidet, var siste offisielle utslippstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2015. Ifølge denne statistikken var de samlete klimagassutslippene i Oslo i 2015 på 1,226 mill. tonn CO2-ekvivalenter, se tabell 1.68 under. Målet for klimabudsjettet for 2018 var å få redusert utslippet ned til et maksimalt nivå på 1 054 000 tonn CO2-ekv., en reduksjon på 172 000 tonn CO2-ekv. eller 14 prosent fra 2015. Dette tilsvarer en årlig reduksjon på om lag 4,9 prosent i perioden 2015-2018.

Tabell 1.67 Klimabudsjettet 2018

Sektor

1990

2015

2018

2020

Stasjonær

425 000

358 000

367 000

Mobil

801 000

696 000

499 000

Totalt

1 200 000

1 226 000

1 054 000

766 000

Forutsatt CO2-kutt fra 2015-nivå

172 000

460 000

Utslipp målt i tonn CO2-ekvivalenter

Oslo fikk nye og oppdaterte utslippstall i mars 2019, som dekker årene 2009-2017. Som følge av arbeid ledet av Miljødirektoratet, i samarbeid med SSB og KS, for å forbedre og videreutvikle den statlige kommunefordelte klimastatistikken, er kommunenes utslipp blitt rekalkulert tilbake til 2009. For Oslo innebar dette blant annet at utslippsnivået i 2015 ble justert noe opp sammenliknet med nivået som lå til grunn for klimabudsjettet for 2018, til 1,242 mill. tonn CO2-ekvivalenter for de utslippskildene som inngår i klimamålet.

Figur 1.23 Utslipp 2017-statistikk mot klimabudsjett 2018
Figur 1.23 Utslipp 2017-statistikk mot klimabudsjett 2018

Den nye statistikken fra Miljødirektoratet (2017-statistikk) viser at Oslo i 2017 hadde et utslipp på 1,034 mill. tonn CO2-ekvivalenter, og dermed ligger foran skjema til å nå klimabudsjettets mål for 2018, som illustrert ved utvikling i klimabudsjett 2018-linjen. Utslippene er redusert med 8,8 prosent årlig fra 2015 til 2017. Det innebærer at vi også har nådd målet for 2017, som vi tidligere ikke har hatt de endelige tallene for.

Det må presiseres at det har skjedd endringer i tallgrunnlaget som gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare, men den prosentvise reduksjonen i utslipp mellom 2015 og 2017 er større i 2017-statistikken enn den reduksjonen som lå til grunn for klimabudsjettet 2018. Byrådet vil komme tilbake til bystyret med en nærmere beskrivelse av den nye klimastatistikken i forbindelse med revidert budsjett.

Selv om Oslo per 2017 ligger foran målet for 2018, er det ikke gitt at nedgangen fortsetter i samme takt. Vi vil derfor nedenfor gå gjennom de viktigste indikatorene for den videre utviklingen.

Nærmere om mobile kilder

I følge ny statistikk fra Miljødirektoratet har klimagassutslippet fra mobile kilder blitt redusert med 27,1 prosent fra 2015 til 2017.

Tabell 1.68 Klimaregnskap 2015 og 2017 for mobile kilder (2017-statistikk)

Utslipp i 2015

Utslipp i 2017

Prosentvis endring

Mobilitet

897 000

654 000

27,1 %

I fravær av endelig klimastatistikk for 2018 (denne ventes først publisert våren 2020) må utslippsnivået i 2018 vurderes basert på en serie indikatorer. Denne vurderingen er beheftet med usikkerhet, men representerer beste tilgjengelige kunnskap pr nå.

Tabell 1.69 Nøkkeltall for utslippsreduksjon fra mobile kilder i Oslo

Nøkkeltall

2016

2017

2018

Kommentar/supplerende informasjon

Passeringer bomringen (Oslo, antall kjøretøy per døgn)

244 564

241 549

232 662

Antall passeringer gjennom bomringene i Oslo per døgn, har blitt redusert med nesten 4 prosent fra 2017 til 2018. Det har vært en økning på 2 prosent i antallet passeringer av tunge kjøretøy gjennom bomringen fra 2017 til 2018. Vegtrafikkindeksen fra Statens Vegvesen, som måler all trafikk viste en trafikkreduksjon på 1,8 % i 2018.

Elbilandel gjennom bomringen i Oslo og Bærum (snitt gjennom året)

8 %

11,7 %

18 %

Elbilandelen av total personbilparken er 13 prosent og 3 prosent for varebiler ved utgangen av 2018. Den var 11 og 1,5 prosent i Akershus. Dette indikerer at elbilen foretrekkes ved kjøring i Oslo i husholdninger med flere biler.

Andel elektriske og ladbare hybrider av nybilpark

40 %

49 %

59 %

Andel personbiler med lav- eller nullutslippsteknologi, herunder elektrisitet, hydrogen og ladbar hybrid, viser en fortsatt positiv utvikling.

Andel nyregistrerte nullutslippsvarebiler

4,5 %

7 %

12 %

Det ble solgt 504 nullutslippsvarebiler i 2018 i Oslo. I 2017 ble det solgt 274 elektriske varebiler. Det gir en prosentvis økning på 84 prosent.

Andel nullutslippsvarebiler av total varebilpark

1,2 %

2 %

3,2 %

Totalt sett har varebilflåten i Oslo blitt redusert med 2 125 biler fra 1.1.2018 til 31.12.2018, tilsvarende en reduksjon på

3,8 prosent.

Andel nullutslippsbiler av kommunens kjøretøypark (under 3,5 tonn)

43 %

54 %

60 %

Alle kommunens kjøretøy skal være nullutslippskjøretøy eller anvende bærekraftig drivstoff innen utgangen av 2020. Resultatet for 2018 og utviklingen de siste par årene tilsier at det vil kreves ekstra innsats om målet for 2020 skal nås.

Andel kommunale nullutslippskjøretøy, inkl. kjøretøy på biogass, i kommunen over 3,5 tonn

31 %

30 %

Kollektivtransport i Oslo, målt i antall mill. påstigninger

262

278

289

Andel kollektivt av total motorisert personreiser i Oslo

52 %

51 %

53 %

Tallene for 2016-2017 er ikke direkte sammenlignbare med tall for 2018. Dette skyldes at Ruter fra 2018 har tatt i bruk ny utregningsmetode.

Andelen fornybar energi i Oslo og Akershus i kollektivtransporten

-

59 %

56 %

Kapasitetsutvidelse og omlegging av trikketraseer medførte behov for innsatsbusser. Disse bussene har vært eldre materiell uten fornybart drivstoff . Ruter oppgir at mål om 100 % fossilfri kollektivtrafikk i løpet av 2020 vil nås.

Omsetning biodrivstoff av totalt drivstoffvolum (Norge) 1)

10 %

16 %

12 %

Tallene viser en nedgang fra 2017 til 2018 i omsetning. Til tross for dette er resultatet i 2018 betydelig over måltallet 8,25 % for 2018. I 2020 er det statlig omsetningskrav for biodrivstoff på 16 %, etter korrigering for dobbelttelling.

Salg av anleggsdiesel 2)

82 mill liter

101 mill liter

112 mill liter

Økningen i antall solgte liter kan forklares av økt aktivitet i bygg- og anleggsbransjen. Det er knyttet noe usikkerhet til hvor stor andel av det solgte drivstoffet som faktisk brukes i Oslo.

1)Tallgrunnlaget for totalt omsatt drivstoff er basert på månedlige salgstall fra Statistisk sentralbyrå. De årlige og endelige salgstallene vil bli publisert i mai 2019.

2)Tallgrunnlaget er basert på foreløpige månedlige salgstall fra Statistisk sentralbyrå. De årlige og endelige salgstallene vil bli publisert i 2019. Det er usikkerhet knyttet til resultatene fra de foreløpige salgstallene, og det tas forbehold om at de årlige endelige tallene vil bli justert

Kilde: Fjellinjen, Opplysningsrådet for veitrafikken, UKE, Ruter, SSB

Redusert personbiltrafikk og økt elbilandel vil bidra til redusert utslipp i 2018, mens redusert omsetning av biodrivstoff, økt antall passeringer av tunge kjøretøy i bomringen og potensielt økt salg av anleggsdiesel kan øke utslippene sammenlignet med 2017-nivå. Med utgangspunkt i tilgjengelig informasjon er samlet vurdering at disse utslippene vil holde seg stabile på 2017-nivå eller eventuelt gå noe ned.

Status for tiltak på transportområdet iht. klimabudsjettet

Oslo kommune har iverksatt et bredt spekter av tiltak for å redusere utslippene fra mobile kilder.

  • Trafikantbetalingssystemet er et av de viktigste virkemidlene for å redusere biltrafikk og vri sammensetningen av bilparken i Oslo mot en raskt voksende andel nullutslippsbiler. Vi har i 2018 sett virkningene av det nye takstsystemet som ble innført i oktober 2017. Biltrafikken gjennom bomringen har gått ned med 4 prosent og andel elbiler som passerer gjennom bompengeringen har økt fra 12 til 18 %. Samtidig har styrking av kollektivtrafikken bidratt til en vekst i antall påstigninger på 4 % fra 2017 til 2018 i Oslo.
  • Måltall på 59 % andel fornybar energi i kollektivtrafikken ble ikke oppnådd, jf. forklaring i tabell over. Ruter oppgir at mål om 100 % fossilfritt innen 2020 likevel vil nås.
  • Innblandingsprosenten for biodrivstoff gikk ned fra 16 % i 2017 til 12 % i 2018. Det ligger likevel godt an til oppnåelse av det nasjonale målet om 16 % innblanding i 2020 (korrigert for dobbelttelling), som er forutsatt i Klimabudsjettet.
  • Bystyret vedtok krav om nullutslipp for drosjer 19.12.2018 (sak 386). Dette er en viktig forutsetning for klimagassreduksjon i drosjesektoren og er ventet å bidra til økt hastighet i innfasingen av nullutslippsdrosjer i Oslo. I tråd med yrkestransportloven settes en frist på minst fire år for løyvehavere å oppfylle miljøkravet. Siden Oslo deler løyvedistrikt med Akershus, avhenger innføring av krav imidlertid at Akershus vedtar likelydende krav om nullutslipp eller at løyvedistriktet deles.
  • Etablering av offentlige ladestasjoner for person- og varetransport gikk tregere enn planlagt i 2018. Det er behov for å øke etableringshastigheten av ladeinfrastruktur. Det er imidlertid svært positivt og viktig for elektrifisering av bilparken at utbyggingen av ladeinfrastruktur i borettslag går raskt. Den kommunale støtteordningen til ladeinfrastruktur i borettslag har i 2018 muliggjort inntil 20 000 nye ladepunkter, mot et måltall på 8 000. I 2018 ble det gjennom Klima- og energifondet etablert en tilskuddsordning for ladeinfrastruktur til bedrifter, ladestasjon til drosje- og varebilsjåfører og elektrisk lastesykkel til bedrifter.
  • Det er i 2018 besluttet å ikke etablere lavutslippssone for tunge kjøretøy nå, da en slik sone ble vurdert til å ha begrenset effekt på den lokale luftkvaliteten. Lavutslippsone var forventet i klimabudsjettet til å bidra med utslippskutt på 2 800 tonn CO2.
  • Satsingen på sykkel er forsterket ytterligere i 2018 sammenlignet med tidligere år. Det er bygget 15,3 km ny sykkelinfrastruktur og det var 3 000 bysykler i drift i 2018. De fleste måltallene for 2018 er oppnådd. Et unntak er oppgradering av eksisterende sykkelinfrastruktur; her er det rapportert inn 3 kilometer mot et mål på 6 kilometer.
  • I 2018 hadde kommunen 1 166 tjenestebiler og 176 tyngre kjøretøy (lastebil og minibuss). Andelen tjenestebiler med nullutslippsteknologi økte fra 56 % i 2017 til 60 % i 2018. Andelen tunge kjøretøy med nullutslippsteknologi/på biogass var 30 %, anleggsmaskiner 2 % og MC/ATV/Snøscooter 10 %. Merk at disse tallene ikke inkluderer bruk av biodiesel. Et eksempel er Kultur- og idrettsbygg, som rapporterer at det i 2018 ble etablert en egen fyllestasjon i Holmenkollen med biodiesel for de kjøretøyene som ikke er elektriske. Det kreves forsterket innsats for å nå målet om at alle kommunens kjøretøy skal være nullutslipp/gå på bærekraftig biodrivstoff innen utgangen av 2020.
  • Det er omfattende satsing på fossilfri anleggsvirksomhet i kommunens egne byggeprosjekter. I Omsorgsbygg er hele 36 byggeplasser i 2018 fossilfrie (100 %). Undervisningsbygg, som bygger skoler, hadde 7 av 13 fossilfrie byggeplasser (62 %) mens 7 av 9 (78 %) av byggeplassene til Kultur- og næringsbygg var fossilfrie. Nye avtaler med Fornebubanen inngått ved årsskiftet har tilfredsstilt kravet om fossilfri utførelse av arbeidet. I Bymiljøetaten var 9 av 14 bygg- og anleggsprosjekter i 2018 fossilfrie (64 %). Årsaken til at ikke alle bygg- og anleggsprosjekter er fossilfrie, er i stor grad at det fortsatt pågår prosjekter som er basert på kontrakter inngått før mål om fossilfrie byggeprosjekter ble etablert.
  • Kraftfulle fremkommelighetstiltak: Det er ferdigstilt noe færre kollektivfelt enn planlagt (8 av 10).
  • Det ble i 2018 fjernet ca. 1 100 parkeringsplasser i forbindelse med styrket tilrettelegging for sykkel. Ved utgangen av 2018 var all offentlig gateparkering for privatbiler innenfor Ring 1 omdisponert til andre formål. Omdisponeringen inkluderer etablering av HC-parkering og næringsparkering. I 2018 har man nådd målet om å frigjøre ca. 4 000 m2.
  • Det er i 2018 innført permanent beboerparkering i hele eller deler av følgende bydeler: Grünerløkka, Sagene, Ullern, Nordre Aker, Stovner og Alna, totalt 10 178 plasser. Per 31. desember 2018 er det i hele Oslo 24 097 beboerparkeringsplasser.
  • Oslo havn har i 2018 etablert et nytt landstrømsanlegg for DFDS og Stena Line på Vippetangen. Anleggene stod klare i 2018 og er foreløpig tatt i bruk av Stena Saga. Fra 2. februar 2019 vil DFDS-fergen Pearl Seaways bygges om å koble seg på anlegget og i januar 2020 skal Crown Seaways igjennom samme ombygging. Fra februar 2020 vil dermed alle de tre danskefergene være koblet til landstrøm på Vippetangen og tiltaket vil få full effekt.
  • Byrådets arbeid med å styrke kapasitet og kvalitet i kollektivtrafikken fortsatte i 2018. Det ble signert kontrakt på kjøp av 87 nye trikker, som vil bli satt i drift i årene 2021-2024. Byrådet la videre frem for bystyret en sak om utvikling av kollektivtransporten, inkludert valg av trase for ny sentrumstunell for T-banen. I samme sak ga byrådet sin støtte til Ruters ambisjon om utslippsfri kollektivtrafikk i 2028.

Nærmere om stasjonære utslipp

I følge ny statistikk fra Miljødirektoratet har klimagassutslippet fra stasjonære kilder økt med 10,1 prosent fra 2015 til 2017.

Tabell 1.70 Klimaregnskap 2015 og 2017 for stasjonære kilder (2017-statistikk)

Utslipp i 2015

Utslipp i 2017

Prosentvis endring

Stasjonære kilder

345 000

380 000

10,1 %

På samme måte, og med tilsvarende usikkerheter, som beskrevet for de mobile utslippskildene er det laget en vurdering for utslippene fra stasjonære kilder i Oslo i 2018. Vurderingen er basert på blant annet salgsstatistikk for fyringsolje og rapporterte volumer for avfallsforbrenning.

Indikatorer og nøkkeltall for stasjonære utslippskilder

Tabell 1.71 Nøkkeltall for utslippsreduksjon fra stasjonære kilder i Oslo

Nøkkeltall for stasjonære utslippskilder

2016

2017

2018

Kommentar/supplerende informasjon

Salg av fyringsolje og parafin, mill. liter 1)

29

25

26

Nedgangen i salg av fyringsolje har vært stor i årets fire siste måneder, da det ble solgt 53 prosent mindre fyringsolje og parafin sammenlignet med samme periode i 2017. Dette indikerer at utfasingen av oljefyring kan ha vært spesielt stor fram mot vinteren 2018/2019. Merk at det er usikkerhet i sammenhengen mellom hvor fyringsoljen blir solgt og hvor den faktisk brukes.

Fornybar andel i fjernvarmesystemet

98,7 %

98,6 %

98,5

I forhold til 2017 har man økt varmeproduksjonen fra både trepellets og bioolje. Gjenvinning av spillvarme fra avfallsforbrenningen har også økt. Den marginalt reduserte fornybarandelen i forhold til 2017 skyldes bl.a. en langvarig utkobling av el-kjeler som gjorde at noe fossil energi måtte benyttes ved kjelene på Ullevål sykehus. Disse kjelene ble konvertert til bioolje senere i 2018.

Mengde forbrent avfall (i tonn) på:

Haraldrud

106 000

103 000

104 000

Sammenlignet med 2017 ble det forbrent noe mindre avfall på Klemetsrud. Dette skyldes mer vedlikeholdsarbeid enn planlagt. I løpet av 2019 skal anleggets system for støttebrensel konverteres til bioolje.

Klemetsrud

329 000

346 000

333 000

1)Tallgrunnlaget er basert på foreløpige månedlige salgstall fra Statistisk sentralbyrå. De årlige og endelige salgstallene vil bli publisert i 2019. Det er usikkerhet knyttet til resultatene fra de foreløpige salgstallene, og det tas forbehold om at de årlige endelige tallene vil bli justert

Kilde: Energigjenvinningsetaten, Fortum, SSB

Redusert mengde forbrent avfall indikerer at utslippet i 2018 vil gå ned sammenlignet med 2017, mens salget av fyringsolje indikerer en marginal økning. Samlet vurdering er at utslippene fra stasjonære kilder potensielt vil gå noe ned i 2018 sammenlignet med 2017.

Gjennomførte tiltak for å redusere utslippet fra stasjonære kilder iht klimabudsjettet

  • Klima- og energifondet har gitt tilsagn om støtte til utfasing av oljefyring i 198 private bygg med en potensiell utslippsreduksjon på nesten 25 000 tonn CO2. Støtteordningen ble avviklet 1.desember 2018 og forbud mot oljefyring trer i kraft i 2020. Enovas støtteordning til utfasing av oljefyr løper ut 2019.
  • Det gjenstår 8 oljefyrer i kommunens egne bygg og 4 i leide bygg. Alle gjenværende oljefyrer har en dokumentert utfasingsplan for 2019 eller vil klargjøres for bruk av bioolje i en overgangsperiode, og tiltaket vurderes derfor å være i rute.
  • Fornybarandelen i fjernvarmesystemet har endret seg marginalt i negativ retning fra 98,6 % til 98,5 % fra 2017 til 2018. Tiltaket «Utfasing av fossilolje og gass i fjernvarmenettet» vurderes å være i rute, da årsaken til årets resultat i stor grad kan tilskrives uhell og nedetid på el-kjeler.
  • Mål for uttak av deponigass er nådd. Det kan likevel se ut som om utslippene fra deponigass på Grønmo og Rommen går noe opp. Årsak til at utslippene går opp er at det har vært nedetid i anlegget i 2017, dvs. at årlig uttak har gått mer ned enn naturlig nedbrytning.
  • Økt materialgjenvinning i husholdningsavfall og næringsavfall går saktere enn forventet.
  • Økt leveranse av biogass som drivstoff er forsinket, både fra Romerike biogassanlegg og Bekkelaget. Men det er iverksatt tiltak for å gjøre driften mer robust ved begge anleggene. 17. desember 2018 ble det besluttet i styret for VEAS å bygge anlegg for produksjon av flytende biogass.
  • Det er gjort en gjennomgang av lystgassutslipp fra avløp i Oslo med sikte på å korrigere SSBs utslippstall. Foreløpige resultater viser at utslippene antakelig er lavere enn det utslippsstatistikken fra Miljødirektoratet/SSB viser.
  • Fortum Oslo Varme AS fikk i august 2018 videre støtte fra Olje og energidepartementet til forprosjektering av anlegg for karbonfangst på Klemetsrudanlegget. Ifølge regjeringens tidsplan kan en investeringsbeslutning legges fram i 2020/2021. Da kan et anlegg stå ferdig i 2023/2024.

Samlet vurdering av måloppnåelse

Det er sannsynlig at de samlede klimagassutslippene vil holde seg stabile eller fortsette å gå noe ned i Oslo fra 2017 til 2018, og vår foreløpige vurdering for klimagassutslipp i 2018 indikerer at vi er nær måloppnåelse for klimabudsjettet for 2018. Vi understreker at disse denne vurderingen er beheftet med usikkerhet, både fra tallmaterialet som ligger til grunn og vurderinger av utslippsutvikling.

Statistikken for 2018 kommer i 2020, og det er først da det blir klart om 2018-målsettingen er nådd.

Det er varslet flere endringer i den statlige klimastatistikken framover, noe som innebærer at utslippstallene i Oslos tidligere klimabudsjetter ikke vil være direkte sammenliknbare med ny statistikk.