2. Klimabudsjett

2.7 Tiltak i klimabudsjett 2021–2024

Klimaetaten har vurdert hvor store utslippsreduksjoner som kan følge av tiltakene i klimabudsjettet. I «Vedlegg til klimabudsjett Sak 1/2021» framkommer metoden som er brukt og antakelser som er gjort for å beregne effekt av tiltakene. Alle tiltak og aktiviteter er plassert i henholdsvis tabell 2.2a, 2.2b og 2.3, ut fra kategorisering og om de kan tallfestes eller ikke. Under tabellene 2.2a og 2.2b gis det korte beskrivelser av tiltakene.

Tiltak med kvantifisert utslippsreduksjon

Tabell 2.2a viser tiltakene som det har vært mulig å anslå en kvantifisert utslippsreduksjon av. Det er flere viktige tiltak i klimabudsjettet hvor effekten allerede er inkludert i framskrivningen, jf. omtale i kapittel 4. For de andre tiltakene viser tabellen den forventede klimagassreduksjonen som kan følge av tiltaket i hhv. 2021 og 2024, sammenlignet med framskrivningen i samme år. Tiltakseffekt er avrundet til nærmeste 100 tonn CO2-ekvivalenter. «Utslippssektor» og «utslippskilde» i tabellen viser til inndelingen som brukes i Miljødirektoratets utslippsregnskap.

Tabell 2.2a – Tiltak med kvantifisert utslippsreduksjon:

Utslippssektor- og kilde

Nr.

Tiltak, virkemidler og ansvarlig virksomhet

Tiltakseffekt 2021 i tonn CO2-ekv.

Tiltakseffekt 2024 i tonn CO2-ekv.

Oppvarming

Fossil oppvarming

1

Utfasing av oljefyring i bygg. Ansvarlig: BYM*

- Oppfølging av statlig forbud fra 1. jan. 2020

Ligger i referansebanen

Avfallsforbrenning og energiforsyning

Fjernvarme unntatt avfallsforbrenning

2

Utfasing av fossil olje og gass i fjernvarme (spisslast) Fortum Varme

Ansvarlig: NOE*

2 700

2 500

Veitrafikk

Lette og tunge kjøretøy

3

Statlig omsetningskrav om 20 % biodrivstoff

Ligger i referansebanen

4

Innføring av nytt trafikantbetalingssystem

- Etablere tilstrekkelig ladeinfrastruktur for personbiler. Ansvarlig: BYM*

- Videreføring av lokale og regionale virkemidler for å fremme nullutslippsbiler. Ansvarlig: MOS

- Fritak for betaling for elvarebiler i bomringen. Ansvarlig: MOS

Ligger i referansebanen

5

Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i kommunens kjøretøy

Ansvarlig: Alle*, UKE*

1 700

1 700

Personbiler

6

Bedre tilrettelegging for syklende. Ansvarlig: MOS, BYM*

- Følge opp sykkelstrategien

1 700

2 700

7

Lovverket for drosjer: nullutslipp innen 2025

- Bidra til å etablere tilstrekkelig ladeinfrastruktur for drosjer. Ansvarlig: BYM*

- Tilskuddsordning for ladeinfrastruktur drosjer. Ansvarlig: KLI*

- Forbeholde noen taxiholdeplasser til nullutslippsdrosjer. Ansvarlig: BYM*

1 000

12 700

Varebiler

8

Utslippsfri vare- og nyttetransport

- Parkeringsplasser forbeholdt utslippsfrie varebiler. Ansvarlig: BYM*

- Laste- og losselommer forbeholdt utslippsfrie varebiler. Ansvarlig: BYM*

- Bidra til samlast. Ansvarlig: BYM*

- Kravstilling i kommunen: Ansvarlig: UKE

- Kommunal tilskuddsordning til ladeinfrastruktur elvarebiler. Ansvarlig: KLI*

- Nasjonale tilskuddsordninger for elektrisk varebil

- Informere om fritak for parkeringsavgift i beboerparkering for utslippsfrie varebiler. Ansvarlig: BYM*

3 000

11 300

Busser

9

Fossilfri kollektivtrafikk – busser

Ansvarlig: Ruter*, MOS

14 700

14 700

Tunge kjøretøy

10

Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i transport av masser og avfall fra bygge- og anleggsvirksomhet

- Kravstilling i kommunen. Ansvarlig: Alle*, UKE

- Dialog med utbygger om tiltak for klimavennlig massetransport og håndtering i plansaker. Ansvarlig: PBE*

- Kommunalt samarbeid for å redusere utslipp fra massetransport. Ansvarlig: KLI*, PBE, EBY mfl.

- Pilotprosjekter i Hovinbyen. Ansvarlig: KLI*, PBE, EBY mfl.

1 000

2 000

11

Pilotby for utslippsfri tungtransport. Ansvarlig: KLI*

- Kartlegging og utredningsarbeid for utslippsfri tungtransport.

- Tilrettelegge for satsing på biogass, hydrogen og hurtiglading gjennom intensjonserklæringer, tomter og finansieringsløsninger.

- Utslippsfri trasé.

- Fremskaffe arealer til kommunens klimatiltak (energistasjoner, massehåndtering og samlastsenter). Ansvarlig: EBY*

-

500

Annen mobil forbrenning

Dieseldrevne motorredskaper

12

Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i kommunens maskinpark. Ansvarlig: Alle*, UKE*

1 600

1 600

Sjøfart

13

Fossilfri kollektivtrafikk – båter. Ansvarlig: Ruter*, MOS

6 200

6 700

14

Etablering av landstrøm. Ansvarlig: HAV*, NOE

- Landstrøm utenlandsferger

- Landstrøm Sydhavna

3 000

3 900

Sum effekt tiltak i klimabudsjettet 1)

36 600

60 300

Historisk utslippsreduksjon og utslippsreduksjon i referansebane 1)

369 900

402 700

Sum effekt historisk utslippsreduksjon, utslippsreduksjon i framskrivningen og tiltak i klimabudsjett 2021 1)

406 500

463 000

1) Effekten av framskrivningen ses i forhold til utslippsnivå i 2009. Tiltakseffektene er beregnet med utgangspunkt i framskrivningen i samme år. Dette betyr at tiltakseffektene ikke kan summeres mellom kolonne 2021 og 2024, da den angir effekten i det aktuelle året i forhold til 2009. Effektene er beregnet basert på antagelser rundt tidspunkt for gjennomføring av tiltakene.

2) Stjerne angir rapporteringsansvar.

Beskrivelse av tiltak i tabell 2.2a:

1. Utfasing av oljefyring i bygg

Bruk av fyringsolje og parafin til oppvarming av bygninger ble forbudt 1. januar 2020. Bymiljøetaten følger opp forbudet i private bygg og næringsbygg, og kan gi dispensasjoner fra forbudet. Bymiljøetaten følger intensjonene bak forskriften med tilknyttet veileder og er restriktive med å gi dispensasjoner fra forbudet.

2. Utfasing av fossil olje og gass i fjernvarme (spisslast)

Fortum Oslo Varme AS har faset ut all bruk av fossil fyringsolje som spisslast i produksjon av fjernvarme, og har som målsetting å fase ut resterende bruk av LNG under normale driftsforhold. Selskapet jobber aktivt med å finne fullgode alternativer, som elektrisitet, ulike biooljer, pellets, og flytende biogass. Gjennomsnittlig andel LNG har de siste tre årene vært på 1,7 %.

3. Statlig omsetningskrav om 22,3 % biodrivstoff

Produktforskriften stiller krav til innblanding av biodrivstoff i omsatt bensin og diesel til veitrafikk i Norge (omsetningskravet). Fra 1. juli 2020 er det vedtatt en endring av omsetningskravet for å tilpasse endring i veibruksavgift for biodrivstoff som inntrer samtidig. Omsetningskravet er etter 1. juli 22,3 % biodrivstoff av omsatt flytende drivstoff til veitrafikken (avansert biodrivstoff med høy klimanytte telles dobbelt i omsetningskravet, så det nye kravet er forventet å tilsvare minst 16 volumprosent). Regjeringen har meldt at det vil komme en ytterligere økning av omsetningskravet i 2021, og at dette kunngjøres i Statsbudsjettet. I 2017, 2018 og 2019 var omsetningen av biodrivstoff på henholdsvis 16, 12 og 16 %.

4. Innføring av nytt trafikantbetalingssystem

Trinn 3 i trafikantbetalingssystemet gjennomføres med virkning fra senest 1. januar 2021. Da innføres et takstfritak for lette elektriske varebiler og det innføres halv takst for elektriske personbiler. Oslo kommune jobber for, og har forventning om, redusert bomtakst for biogassdrevne kjøretøy i løpet av 2021. Selve satsen er ikke vedtatt og saken må endelig vedtas i Stortinget. Takstene i bomringen må videre opp og differensieres betydelig mellom fossile og elektriske kjøretøy for å få ytterlige utslippsreduksjoner.

5. Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i kommunens kjøretøy

Innen utgangen av 2020 skal alle kjøretøy i Oslo kommunes bilpark (personbiler, varebiler og tunge kjøretøy) være nullutslipp eller gå på bærekraftig biodrivstoff. For kjøretøy der nullutslipp ikke er et alternativ, skal bærekraftig biodrivstoff (fortrinnsvis biogass) benyttes. Pr. 1. kvartal 2020 var 69 % av lette kjøretøy og 33 % av tunge kjøretøy utslippsfri eller på biogass. I tillegg bruker kommunale virksomheter i stor grad biodiesel/HVO på resterende kjøretøy.

6. Bedre tilrettelegging for syklende

Blant de viktigste virkemidlene for å gjøre Oslo til en sykkelby for alle, er et sammenhengende sykkelveinett. I tillegg til nybygging og oppgradering skal kommunen prioritere kommunikasjon og kampanjer, drift og vedlikehold, samt forskning og utvikling på sykkelfeltet.

7. Nullutslippsdrosjer innen 2025

Tiltaket bygger på ny drosjeforskrift i Oslo, som innebærer krav til drosjenæringen om å kjøre med nullutslippskjøretøy (bystyresak 386/18). Kommunen tilrettelegger for overgangen ved å etablere ordinær ladeinfrastruktur, ulike piloter for hurtiglading, tilrettelegge for prioritet, dedikert ladeinfrastruktur for utslippsfrie drosjer på holdeplasser, og tilskudd gjennom Klima- og energifondet til hjemmelading for drosjesjåfører. Samtidig har Stortinget vedtatt frislipp av drosjer (nytt nasjonalt regelverk om yrkestransport) fra 2020. Det er usikkerhet knyttet til hvilken effekt frislipp av drosjer vil ha på drosjetrafikken og dermed utslippene. I dag har Akershus fylkeskommune og Oslo kommune felles løyvedistrikt, som vil opphøre når det nye nasjonale regelverket trer i kraft 1. november 2020. Miljøkravet trer i kraft først fire år etter at felles løyvedistrikt er oppløst, dvs. 1. november 2024. I 2021 vil nye virkemidler som kan øke innfasingstakten av nullutslippsdrosjer bli vurdert. Blant tiltakene som utredes er å prioritere eller forbeholde plass til nullutslippsdrosjer ved drosjeholdeplasser.

8. Utslippsfri vare- og nyttetransport

Bymiljøetaten viderefører arbeidet med å etablere ladeplasser og konsolideringssentre for elektriske laste- og varebiler. Konsolideringssentre er terminaler hvor logistikkaktører laster om varer til mindre kjøretøy som er tilpasset bydistribusjon. I 2021 skal ytterligere 25 næringsparkeringsplasser forbeholdes elektriske vare- og nyttekjøretøy. Til sammen vil da 84 av 123 næringsparkeringsplasser innenfor Ring 1 være forbeholdt utslippsfrie vare- og nyttekjøretøy. Overgang til utslippsfri varetransport gjøres ved å gradvis forbeholde laste- og losselommer til utslippsfri varelevering og bidra til samlast. Utslippsfrie varebiler har fordel av gratis parkering i beboerparkeringssonen. Regjeringen har øremerket 500 mill. i 2020 til støtte til overgang til utslippsfri næringstransport gjennom Enova, og det er forventet at alle kjøp av elvarebiler vil benytte seg av denne støtten, fritak for utslippsfrie varebiler i bomringen, tilskuddsordninger fra Klima- og energifondet, og kravstilling til utslippsfri transport i kommunen.

9. Fossilfri kollektivtrafikk – busser

Ruters busser skal ved utgangen av 2020 være fossilfrie. I 2021 vil Ruter fortsette med å stille krav om 100 % fornybare energikilder i nye kontrakter og gradvis fase inn elektriske busser. Ruter har også som mål å ha helt utslippsfri drift innen utgangen av 2028. Ettersom t-bane og trikk allerede er elektrisk, er det utskifting av bussene som er vesentlig for effekten av tiltaket.

10. Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i transport av masser og avfall

Oslo kommune stiller fra 2020 krav i egne prosjekter om fossilfri transport av masser til og fra byggeplass. Andelen prosjekter med fossilfri transport av masser der kommunen er innkjøper forventes dermed å øke fra nær null til 100 % gjennom økonomiplanperioden.

Byrådet vil videre arbeide for å få til mer klimavennlig massehåndtering. Dette vil blant annet skje gjennom kriteriesettet for å vurdere klimakonsekvenser i alle plan- og byggesaker. Plan- og bygningsetaten ber forslagsstiller, i alle nye plansaker hvor det er relevant, om å redegjøre for:

  • tiltak for å redusere transport til og fra anleggsplassen, som for eksempel å håndtere eller gjenbruke masser lokalt, gjenbruke materialer fra nærliggende eiendommer, med mer
  • om det finnes en plan for lokal og klimavennlig massehåndtering
  • om mulighet for felles planlegging med nærliggende eiendommer er undersøkt, for eksempel om noen trenger masser, mens andre trenger å kvitte seg med dem
  • ressurshåndtering på byggeplassen for å begrense avfallsmengder og utnytte muligheter til å sortere, gjenbruke og resirkulere avfall lokalt

Videre gjennomføres det i Hovinbyen flere pilotprosjekter i samarbeid mellom private og offentlige aktører for å utvikle, teste og demonstrere løsninger innen sirkulær massehåndtering. I 2020 ble det blant annet tatt initiativ til et prosjekt som skal samle og gjøre tilgjengelig data om massehåndtering. Satsingen på samarbeidsprosjektene i Hovinbyen vil fortsette i 2021.

Det er satt ned en kommunal arbeidsgruppe som skal utarbeide et forslag til hvordan byrådet ytterligere kan bidra til å redusere utslipp fra massetransport i 2021.

11. Pilotby for utslippsfri tungtransport

Klimaetaten har inkludert eksisterende arbeid med energistasjoner og utslippsfri trasé i det nye prosjektet «Pilotby for utslippsfri tungtransport». Prosjektet er støttet med 4,275 mill. fra tilskuddsordningen Klimasats og skal, i tillegg til å videreførende eksisterende arbeid, finne gode tiltak og virkemidler for overgang til utslippsfri tungtransport. Dialog og samarbeid med transportbransjen og andre relevante aktører er en viktig del av dette arbeidet. Klimaetaten har skrevet kontrakt med Gasum (tidl. Linde) om etablering av energistasjon med biogass og hurtiglading i Oluf Onsumsvei på Ryen. Det vil arbeides videre med å etablere flere energistasjoner, intensjonserklæringer for biogass og utslippsfri trasé med hurtigladeløsninger

12. Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i kommunens maskinpark 

Alle Oslo kommunes egne anleggsmaskiner skal over på fossilfritt drivstoff. I revidert 2020 ble det satt av en pott på 40 mill. som blant annet vil bidra til denne utskiftningen.

13. Fossilfri kollektivtrafikk – båter

Ruters båter skal ved utgangen av 2020 være fossilfrie.

I 2021 skal øybåtene elektrifiseres. Nesoddbåtene er allerede ombygget til elektrisk drift, mens de andre går i dag på biodrivstoff. Hurtigbåtsambandet Oslo-Vollen-Slemmestad er ikke fossilfritt eller utslippsfritt. Ruter deltar i Grønt skipsfartsprogram og bygger opp kompetanse for å vite hvilke utslippsfrie løsninger som kan være aktuelle når ny kontrakt skal på plass i 2024.

14. Etablering av landstrøm

Oslo Havn har etablert landstrøm på Vippetangen, og det planlegges også landstrømanlegg for containerskip, tankskip, bulkskip, bilskip, etc. som anløper Sydhavna. Alle landstrømstiltak som er utredet i konseptutredningen for Sydhavna er samfunnsøkonomisk lønnsomme, men ikke bedriftsøkonomisk lønnsomme. Fullfinansiering av landstrøm på Sydhavna må avklares nærmere. Alle utenriksfergene i Oslo benytter landstrøm fra første kvartal 2020. Landstrømanleggene gir mulighet for å dekke de aktuelle skipenes strømbehov ved kai med nullutslippsløsninger.

Ikke-tallfestede tiltak som forventes å gi utslippsreduksjoner

Tabell 2.2b viser tiltak som antas å ha en utslippsreduserende effekt, men hvor usikkerheten er vurdert som for stor til å tallfeste effekten. Det kan for eksempel skyldes usikkerhet i omfanget på tiltaket og tidspunktet for den forventede effekten. «Utslippssektor» og «utslippskilde» i tabellen viser til inndelingen som brukes i Miljødirektoratets utslippsregnskap.

Selv om utslippsreduksjonen av tiltakene ikke er tallfestet, betyr ikke det at tiltakene nødvendigvis har mindre påvirkning på klimagassutslippene i Oslo enn de tallfestede tiltakene. For eksempel har krav til private og statlige utbyggere stor effekt (se over), men underlaget for effektberegningen må videreutvikles før effekten legges inn i tabell 2.2a.

Tabell 2.2b – Ikke-kvantifiserte tiltak som forventes å gi utslippsreduksjoner i 2021 og 2024

Utslippssektor- og kilde

Nr.

Tiltak, virkemidler og ansvarlig virksomhet

Avfall og avløp

Avfallsdeponigass

15

Uttak av deponigass. Ansvarlig: EBY*

- Rommen avfallsdeponi - økt uttak deponigass. Ansvarlig: EBY

- Grønmo – minimere nedetid på gassanlegget. Ansvarlig: EBY, REG

Avfallsforbrenning og energiforsyning

Avfallsforbrenning

16

Økt materialgjenvinning og redusert mengde plastavfall til forbrenning. Ansvarlig: REG*

- Informasjonskampanjer for å øke kildesortering i husholdningene

- Legge til rette for kildesortering av næringsavfall hos REGs næringskunder med en gradvis utrulling

Veitrafikk

Lette og tunge kjøretøy

17

Økt kollektivsatsing

- Øke kapasitet i kollektivtrafikken. Ansvarlig: MOS*

- Kraftfulle fremkommelighetstiltak. Ansvarlig: BYM*

18

Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i transport ved innkjøp av varer og tjenester. Ansvarlig: Alle*, UKE

- Felles miljøkrav for kjøretøy og maskiner som brukes i transport

Personbiler

19

Klimavennlige jobbreiser. Ansvarlig: Alle, KLI*

- Støtteordning og sertifisering i kommunen

- Tilskuddsordning rettet mot private

20

Gate- og parkeringstiltak. Ansvarlig: BYM*

- Beboerparkering og økte taktster

- Omprioritering av gategrunn

Buss

21

Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i busser utover Ruter. Ansvarlig: KLI*

- Ladeinfrastruktur

- Informasjonskampanjer

- Samarbeid med næringen om ytterligere tiltak

Annen mobil forbrenning

Dieseldrevne motorredskaper

22

Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i maskiner til bygg- og anleggsvirksomhet på oppdrag for private og statlige utbyggere

- Krav til private og statlige utbyggere gjennom reguleringsplaner. Ansvarlig: PBE*

- Tilskuddsordning. Ansvarlig: KLI*

23

Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i maskiner til bygg- og anleggsvirksomhet på oppdrag for Oslo kommune. Ansvarlig: Alle*, UKE

- Kravstilling i kommunen

24

Utslippsfrie motorredskaper

- Nasjonal tilskuddsordning for utslippsfrie motorredskaper

- Tilskuddsordning: elektriske motorredskaper. Ansvarlig: KLI*

- Arrangementsstrøm. Ansvarlig: BYM*

1) Stjerne angir rapporteringsansvar

Beskrivelse av tiltak i tabell 2.2b:

15. Uttak av deponigass

Tiltaket skal bidra til økt uttak av deponigass (metan) fra avfallsdeponiene Grønmo og Rommen. Både Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) og Renovasjons- og gjenvinningsetaten (REG) har ansvar for gjennomføring av tiltak på Grønmo. REG har ansvar for oppgradering av gasspumpestasjon og energigjenvinningsløsning, mens EBY har fra sommeren 2019 ansvar for etterdriften av gassbrønnene på deponiet som leverer gass til REGs anlegg. I 2020 er det vurdert ytterligere tiltak for å forbedre uttakene, blant annet et forprosjekt på Rommen og utbedringsarbeider på gassanlegget på Grønmo.

16. Økt materialgjenvinning og redusert mengde plastavfall til forbrenning

Renovasjons- og energigjenvinningsetaten (REG) arbeider for bedre utsortering ved sorteringsanleggene i Oslo og med holdningsskapende arbeid for økt sortering av plastemballasje fra husholdninger. Det vil også legges til rette for kildesortering av næringsavfall hos REGs næringskunder med en gradvis utrulling.

17. Økt kollektivsatsing

Koronasituasjonen har gjort at kollektivtrafikken møtte helt nye rammebetingelser i 2020. Det foregår en kontinuerlig forbedring av kollektivtilbudet i Oslo: Nye trikker settes i drift i perioden 2021-2024 og utredning av framtidig behov for nye t-banevogner pågår. Samtidig videreføres prosjektet «Kraftfulle fremkommelighetstiltak» som skal bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken. En rekke store kollektivtiltak er under gjennomføring eller planlegging: Fornebubanen, ny t-banetunnel gjennom sentrum med ny stasjon på Majorstua, trikkeprogrammet og nytt signal- og sikringsanlegg for t-banen. Tiltakene bidrar til å gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt enn å reise med bil. Midlene til satsingene kommer fra bompenger, statlig bidrag (bymiljø/byvekstavtale), grunneierbidrag, billettinntekter og tilskudd fra Oslo og Akershus. Håndtering av koronasituasjonen på lengre sikt fordrer imidlertid økt kapasitet på kollektivtransporten.

18. Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i transport av kommunens innkjøp av varer og tjenester

Felles kravstilling skal bidra til at alle kjøretøy og maskiner som benyttes til transport i forbindelse med leveranse av varer eller tjenester til Oslo kommune leveres med klimavennlige drivstoffteknologier. Kravstillingen gjelder også driftskontrakter. I anskaffelsesprosessen vektlegges leverandørenes andel utslippsfrie (elektrisitet/hydrogen) og/eller kjøretøy på biodrivstoff (fortrinnsvis biogass). Krav til kjøretøy og drivstoff skal enten settes som et minimumskrav eller benyttes som et tildelingskriterium i anskaffelser.

19. Klimavennlige jobbreiser

Tilskuddsordning for klimasmarte jobbreiser rettet mot private bedrifter er oppdatert og utvidet. Flere tiltakstyper er opprettet. Nå kan bedriftene motta støtte til å konvertere parkeringsplasser til annen bruk (Vrakpant for parkeringsplass), tilrettelegging av fasiliteter på arbeidsplassen (Aktiv til jobb), trygg sykkelparkering og til smarte og innovative løsninger (Oslos smarteste jobbreise). I tillegg fins det en egen støtteordning for klimavennlige jobbreiser rettet mot kommunens virksomheter som heter «Grønn jobbreiseordning». Kommunale arbeidsplasser kan søke støtte til tiltak som fremmer klimavennlige jobbreiser, både fysiske tiltak og andre tiltak. Videre fortsetter Klimaetaten og Syklistenes landsforbund (SLF) å rulle ut sertifiseringsordningen «sykkelvennlig arbeidsplass» på kommunale arbeidsplasser.

20. Gate- og parkeringstiltak

Oslo prioriterer framkommelighet for blant annet sykkel og kollektivtrafikk over parkering for bil og omprioriterer gategrunn fra parkering til andre formål der det er behov for det. Byrådet foreslår å øke taksten for gateparkering i gul sone med 25 %. Fremmedparkering i beboersonene økes med 25 %, og prisen for beboerkort økes med 50 % i 2021.

21. Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i busser utover Ruter

Bymiljøetaten skal, i samarbeid med Klimaetaten vurdere aktuelle tiltak for å bidra til utslippskutt fra busser som ikke inngår i Ruters tilbud i Oslo. Det er bl.a. ekspressbusser, flybusser og turistbusser.

22. Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i maskiner til bygg- og anleggsvirksomhet på oppdrag for private og statlige utbyggere

Byrådet har besluttet at Oslo kommune skal innføre krav i nye reguleringsplaner om fossilfrie anleggsplasser, i dialog med forurensningsmyndighetene. Se for øvrig beskrivelse under kap. 1.

Oslo kommune vil fortsette å tilrettelegge for fornybar energiforsyning til bygg- og anleggsplass blant annet gjennom å etablere ny tilskuddsordning under Klima- og energifondet.

23. Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i maskiner til bygg- og anleggsvirksomhet på oppdrag for Oslo kommune

Felles kravstilling skal bidra til at alle maskiner som benyttes på kommunale bygge-/anleggsplasser i Oslo benytter fossilfritt drivstoff fra 2020. I anskaffelsesprosessen får leverandørene uttelling for å benytte maskiner som er utslippsfrie eller bruker biogassteknologi.

24. Utslippsfrie motorredskaper

Klima- og energifondet gir tilskudd til bedrifter som skal gå til innkjøp av elektriske motorredskaper, uavhengig av størrelse. Ordningen vil utfylle Enovas landsdekkende ordning Energi- og klimatiltak i landtransport. Bymiljøetaten har fått støtte fra tilskuddsordningen Klimasats for å legge til rette for bruk av strøm på arrangementer i Oslo sentrum, for å unngå bruk av aggregater.

Aktiviteter som gir grunnlag for videre utslippsreduksjoner

Tabell 2.3 viser aktiviteter som forsterker klimaarbeidet i Oslo kommune, og som kan gi grunnlag for videre utslippsreduksjoner etter 2021. Disse aktivitetene inkluderes i klimabudsjettet for å synliggjøre bredden av virkemidler som blir tatt i bruk for å fremme utslippsreduksjoner i Oslo, og hvor ansvaret for de ulike aktivitetene ligger. Aktivitetene er inndelt i kategoriene «kommunikasjon/mobilisering», «tilretteleggende tiltak» og «utredning/plan/piloter».

Tabell 2.3 – Aktiviteter som legger grunnlag for videre utslippsreduksjoner

Aktivitet og ansvarlig virksomhet

Kommunikasjon og mobilisering

A

Markedsføre Klima- og energifondets tilskuddsordninger i Oslo, samt statlige tilskuddsordninger (inkl. Enova). Ansvarlig: KLI

- Bidra til økt kunnskap om støtte- og tilskuddsordninger og økt gjennomføringstakt for klimatiltak. Ytre by skal prioriteres.

B

Kommunikasjon om klimaløsninger for å endre adferd. Ansvarlig: KLI

- Spre informasjon om praktiske klimatiltak/løsninger til befolkning og næringsliv, motivere til atferdsendring og informere om kommunens klimaarbeid

- Videreutvikle kommunikasjonsplattformen KlimaOslo.no og kommunikasjon i sosiale medier

C

Næring for klima. Ansvarlig: KLI

- Fortsette og videreutvikle samarbeid om klimatiltak mellom næringsliv og myndigheter i Oslo kommune.

D

Klimakommunikasjon rettet mot barn og ungdom. Ansvarlig: KLI

- Undervisningsportalen «Klimaskolen» for lærere og elever i Osloskolen

- «Klimapiloter» med foredragsturné i Osloskolen

- Samarbeid med Klimahuset om kommunikasjon og formidling av byenes rolle i klimaarbeidet

E

Bykuben – Oslo senter for byøkologi. Ansvarlig: PBE

- Videreutvikle tilbud til alle som vil lære om og delta i det byøkologiske arbeidet

- Bidra til at byens befolkning føler eierskap til og ser muligheter i veien mot nullutslippssamfunnet

- Veilede bydelene for i å utvikle og fremme lokale miljø- og klimatiltak

Tilretteleggende tiltak

F

Tiltak for økt byliv og bedre bymiljø i Oslo sentrum, Grønland og Tøyen

Ansvarlig: BYU

G

Bedre tilrettelegging for gående. Ansvarlig: BYM

- Ferdigstille gåstrategien

- Snarveisprosjektet

H

Klimavennlig byutvikling med fortetting ved knutepunkter. Ansvarlig: PBE, BYM, EBY

- Bruk av klimakriteriesettet for vurdering av klimakonsekvenser i plansaker.

- Klimavurderinger i arbeid med ny arealdel til kommuneplanen.

I

Redusert bruk av unødvendig plast og engangsartikler av plast i kommunens egne virksomheter og Oslo by, jf. Handlingsplan mot plastforurensing i Oslofjorden 2021-204

Ansvarlig: BYM

J

Fremskaffe arealer for kommunens klimatiltak (inkl. energistasjoner).

- Innhente oversikt over kommunens arealbehov til ulike klimatiltak, bidra til lokalisering og fremskaffe nødvendige areal på bestilling. Ansvarlig: MOS, EBY

- Tiltaket er spesielt rettet mot arealer for energistasjoner og tilhørende infrastruktur, men kan også benyttes i andre sammenhenger, som arealer til samlastsentre og massehåndtering. Ansvarlig: EBY, KLI

K

Produksjon av biogass til drivstoff

- Produksjon av flytende biogass av matavfall ved Romerike biogassanlegg. Ansvarlig: REG

- Produksjon av komprimert biogass fra avløpsslam ved Bekkelaget renseanlegg. Ansvarlig: VAV

- Produksjon av flytende biogass fra avløpsslam ved VEAS. Ansvarlig: MOS, VEAS

L

Tilrettelegging for smartere og mer klimavennlige reiser (tidligere nr. N). Ansvarlig: BYM, Ruter

- Pilotprosjekt: Smartere transport i Oslo regionen (mer trygg, effektiv og miljøvennlig kjøring)

- Etablering av nytt prioriteringssystem for kollektivtrafikk

M

Tilrettelegging for mer effektiv- og klimavennlig vare- og nyttetransport (tidligere nr. O). Ansvarlig: BYM

- Pilot elektriske Filipstad

N

Pilotprosjekt for elektrifisering av et helt borettslag (EU – Green Charge) (tidligere nr. P)

Ansvarlig: BYM

Utredninger for fremtidige tiltak

O

Vurdere mulig innretning og klimaeffekt av nullutslippssoner. Ansvarlig: BYM, KLI

P

Utredning av utslippsfritt avfallssystem og 65 % materialgjenvinning i Oslo. Ansvarlig: REG, KLI, BYM

Tiltak frem mot 2030

Q

Karbonfangst ved Klemetsrudanlegget (Fortum Varme AS). Ansvarlig: NOE

R

Fornebubanen. Ansvarlig: MOS, FOB

- Redusere massetransport, mer utslippsfri transport

- Utslippsfri og fossilfri anleggsdrift

- Materialoptimering - innovative lavkarbonløsninger

- Reduksjon av plast utenfor plastkretsløpet

S

Ny sentrumstunnel for t-banen. Ansvarlig: MOS

T

Trikkeprogrammet. Ansvarlig: MOS

U

Nytt signal og sikringsanlegg for t-banen. Ansvarlig: MOS