2. Klimabudsjett

2.6 Status for klimaarbeidet i Oslo

Trafikantbetalingssystemet bidrar til redusert biltrafikk og elektrifisering

Trafikantbetalingssystemet er blant de viktigste virkemiddel for å redusere klimagassutslipp i Oslo. De nye bomsnittene fra 2019 vil bidra til redusert biltrafikk, raskere utskiftning til elektrisk kjøretøypark, økt fremkommelighet, bedre bymiljø og at bompengebelastningen jevnes ut ved at flere bidrar. Endringer i trafikantbetalingssystemet har blitt innført i flere faser, og neste steg, trinn 3, skulle vært iverksatt i juni 2020. Dette er blitt utsatt og gjennomføres med virkning fra senest 1. januar 2021. Da innføres takstfritak for lette elektriske varebiler og økt takst for elektriske personbiler. Oslo kommune jobber for, og har forventning om, redusert bomtakst for biogassdrevne kjøretøy i løpet av 2021. Selve satsen er ikke vedtatt og saken må endelig vedtas i Stortinget. Trafikantbetalingssystemet finansierer vei- og kollektivutbygging og drift av kollektivtransporten. I Oslo går 99 % av midlene til å styrke kollektivtrafikken og legge til rette for syklende. De samlede inntektene fra trafikantbetalingssystemet er lavere enn det som var lagt til grunn i Oslopakke 3-avtalen fra 2016. Dette skyldes blant annet «timesregelen» som innebærer at man med AutoPASS-avtale betaler kun for én bompassering i timen i området Indre ring og Oslo ringen, og én bompassering i timen i Bygrensen. Det skyldes også at veksten i antall kjøretøy med fritak eller redusert takst ikke fullt ut er kompensert med økte takster for andre grupper av kjøretøy.

Flere brukte kollektivtransport i 2019

Ruters trafikktall for Oslo viser at antall påstigninger i kollektivtransporten økte med 2,8 % i 2019. Kollektivtilbudet ble styrket i 2019. Rabattordningen for barnebilletter ble utvidet, ved at aldersgrensen for gratis kollektivtransport ble hevet fra 4 til 6 år, og aldersgrensen for barnebillett ble hevet fra 16 til 18 år.

Fra og med 2021 vil alt drivstoff i Ruters busser være fossilfritt. I 2019 hadde Ruter 115 batterielektriske busser i drift, hvorav 109 ble innfaset i 2019. Av disse kjører 76 i Oslo og 39 på Romerike. 

I 2019 startet også elektrifiseringen av Ruters båttrafikk. Nesoddsambandet var først ute, og alle båtene er nå i elektrisk drift. Øybåtene vil være elektriske fra november 2021.

For å fremme kollektivtransport i nye målgrupper, tester byrådet nå ut aldersvennlig transport med såkalte rosa busser i bydelene Nordre Aker, Vestre Aker, Ullern og Sagene. Transport til fritidsaktiviteter testes ut i samarbeid med blant annet Vålerenga Fotball.

I forbindelse med at Oslo får 87 nye trikker fra 2021 oppgraderes gater og skinner. Når de nye trikkene er på plass, får trikken en sterk kapasitetsøkning. Testing av selvkjørende kjøretøy startet opp i mai 2019 langs Akershusstranda mellom Vippetangen og Rådhusplassen. Det pågår nå testing i Kongens gate og på Ormøya/Malmøya.

Kollektivtransporten, som er ryggraden i transportsystemet i Oslo, opplever alvorlige utfordringer i forbindelse med koronapandemien. De nasjonale smittevernretningslinjene for kollektivtransport innebærer en sterkt redusert kapasitet, og dermed en stor nedgang i antall reisende i 2020.

Utslippsfri vare- og nyttetransport

Det er etablert flere parkeringsplasser forbeholdt utslippsfrie varebiler innenfor Ring 1. Det ble i 2019 også etablert to pilotområder med laste- og losselommer forbeholdt utslippsfrie varebiler. Utslippsfrie varebiler er gitt gratis parkering i beboerparkeringssonene. Enovas støtteordning for elektriske varebiler har også bidratt til at salget av elektriske varebiler har økt. På salgsstatistikken ser vi at Oslo er langt foran resten av landet når det kommer til andel elektriske varebiler. Ulike aktører jobber med effektivisering av varelevering, blant annet med samlastsentre. Det er foreløpig to samlastsentre i drift i Oslo sentrum. Fra begge disse fraktes lasten videre til mottaker med utslippsfrie kjøretøy.

Utslippsfrie drosjer

I mai 2020 var 88 av 1780 drosjer i Oslo utslippsfrie. Bystyret vedtok i 2018 en forskrift om utslippsfrie drosjer. Forskriften kan ikke tre i kraft før fire år etter at felles løyvedistrikt med Akershus oppheves. Løyvedistriktet oppheves når nytt nasjonalt regelverk for drosjer trer i kraft, planlagt 1. november 2020. Det innebærer at drosjeeiere har tiden fram til november 2024 til å bytte til utslippsfri drosje. Etter planen får Oslo i 2020 sine første drosjeholdeplasser som er forbeholdt nullutslippsdrosjer. I Olav Vs gate kommer verdens første trådløse hurtigladestasjoner for elektriske drosjer. Flere slike drosjeholdeplasser med lading er under planlegging, slik at Oslo er klar for en utslippsfri drosjenæring i 2024.

Parkering

Det er de siste årene blitt fjernet flere tusen parkeringsplasser i Oslo for å gi bedre plass til byliv, sykkel og kollektivtrafikk. Beboerparkering gir innbyggerne mer forutsigbar parkering der de bor og mindre innfartsparkering i boligområder. Ved utgangen av 2019 hadde fem bydeler innført beboerparkering i hele bydelen, og seks bydeler hadde innført ordningen i deler av bydelen. Byrådet foreslår i dette budsjettet forsterkede virkemidler på parkeringsområdet for å redusere klimagassutslipp, ref. kap 6.

Oslos satsing på sykkel gir resultater

Sykkeltellerne viser en positiv utvikling. I perioden mars–mai 2020 har det vært 17 % flere passeringer over tellerne sammenliknet med samme periode i 2019. God drift av sykkelveiene og mildt vær bidro til at sykkeltellerne i perioden desember–februar 2019/2020 registrerte 43 % flere passeringer enn i samme periode året før.

Ifølge en undersøkelse gjort av Opinion våren 2020, opplever 43 % at Oslo er en god by å sykle i. I 2014 svarte kun 16 % det samme. Den samme undersøkelsen viser også at 28 % opplever Oslo som en trygg by å sykle i.

Det har vært en omfattende utbygging av sykkelinfrastruktur i Oslo de siste årene og i 2019 ble det bygget 14 kilometer ny sykkelinfrastruktur. Det kan bli krevende å holde tempoet i utbyggingen oppe i 2020. Det skyldes blant annet redusert arbeidskapasitet som følge av smitteverntiltak mot korona.  Samtidig er det viktig å utvide og øke kapasiteten på sykkelveinettet, fordi sykling avlaster kollektivtransporten og bidrar til å holde smitterisikoen nede.

Renere kjøretøy- og maskinpark i kommunens virksomhet

Ved utgangen av første kvartal 2020 var 69 % av kommunens lette kjøretøy (tjenestebiler) nullutslipp. Dette er en økning på 7 prosentpoeng sammenlignet med ett år tilbake i tid. Dersom vi legger til andelen som bruker bærekraftig biodiesel er andelen av lette kjøretøypark som er nullutslipp/fossilfri 77 %, fremgår det av rapportering for 2019.

Ved utgangen av første kvartal 2020 var 33 % av kommunens tunge kjøretøy elektrisk eller gikk på hydrogen eller biogass. Dette er en økning på 4 prosentpoeng sammenlignet med for ett år siden. Dersom vi tar med andelen som bruker bærekraftig biodiesel (HVO) er andelen 57 %, fremgår det av rapportering for 2019.

Karbonfangst på Klemetsrud

Klemetsrud Fortum Oslo Varme AS’ energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud er ett av to industrianlegg i Norge som gjennomfører forprosjektering av CO2-fangst. Foreløpige resultater viser stabil CO2-fangst med mulighet for å fange 90 % av CO2-utslippene fra røykgassen ved anlegget. Et fangstanlegg på Klemetsrud vil kunne gi utslippsreduksjoner på om lag 200 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2024. Tidspunktet for når karbonfangstanlegget kan være i drift avhenger av tidspunkt for investeringsbeslutning på statlig nivå. Regjeringen har signalisert at den tar sikte på en beslutning i 2020. En positiv investeringsbeslutning i 2020 vil gjøre det mulig å starte et karbonfangstanlegg på Klemetsrud i tidsrommet 2023/24. Regjeringen har signalisert at den oppfordrer de to aktuelle fangstanleggene til å søke EU-finansiering parallelt. Et eventuelt krav om EU-finansiering vil kunne utsette etableringen av et fangstanlegg.

Klima- og miljøkrav reduserer utslipp

Kommunens egne bygg- og anleggsprosjekter er i stor grad fossilfrie. De neste årene vil Oslo forsterke innsatsen ved å gå fra fossile til utslippsfrie/biogassdrevne bygg- og anleggsplasser samt stille krav om fossilfri transport av masser til og fra byggeplass.

Dette vil være en oppfølging av nye standard klima- og miljøkrav på Oslo kommunes bygge- og anleggsplasser. Byrådet vil også jobbe videre med dette i samarbeid med andre byer.

Det er i 2020 satt av 40 mill. til «Støtteordning for innovative anskaffelser av fossilfrie tyngre kjøretøy, maskiner og bygg- og anleggsarbeid i kommunens virksomheter». Virksomhetene kan bruke midlene til både innkjøp av egne utslippsfrie maskiner og til å dekke merkostnader for utslippsfrie løsninger når private virksomheter arbeider på oppdrag for Oslo kommune.

Oslo kommune stiller også krav om nullutslipp eller bruk av bærekraftig biodrivstoff ved innkjøp av transporttjenester og ved kjøp av vare og tjenester som innebærer transport. Når kommunen eksempelvis kjøper låsesmedtjenester, leveres tjenestene med utslippsfri transport. Oslo kommune etterspør for eksempel også gode miljøløsninger i anbud på elevtransport. Det har resultert i at de de tre første helelektriske turbussene i Norden nå er satt i drift i Oslo. 

I arbeidet med revidert høyhusstrategi skal byrådet se på muligheten for å stille klimakrav til nye høyhus i Oslo kommune.

Klimakriterier i plansaker

Plan- og bygningsetaten innførte i august 2019 et klimakriteriesett for vurdering av klimakonsekvenser i plansaker. Formålet er å bidra til at utbyggingsprosjekter har så lave klimagassutslipp som mulig, er robuste mot klimaendringer og ikke øker klimasårbarheten i området. Etaten er også i gang med å innarbeide kriteriene for områdeplaner.

Klimaomstilling i Oslo Havn

Oslo Havn jobber med å etablere landstrøm på Vippetangen og i Sydhavna. Alle utenriksfergene i Oslo benytter landstrøm fra første kvartal 2020. Det planlegges landstrømanlegg for containerskip, tankskip, bulkskip, bilskip, etc. som anløper Sydhavna. Landstrømanleggene gir mulighet for å dekke de aktuelle skipenes strømbehov ved kai.

Oslo havn har siden høsten 2019 jobbet med å utarbeide en konseptutredning for elektrifisering av Sydhavna som vil vise hvilke tiltak som vil ha mest effekt og hva de vil koste. Utredningen viser blant annet at det er god tilgang på nettkapasitet i havna, og at det er potensial for å utføre lønnsomme elektrifiseringstiltak, utover etablering av landstrøm. Arbeidet må ses i sammenheng med den planlagte revisjonen av handlingsplanen for havna i 2021.

Samarbeid med næringslivet gjennom Næring for klima-nettverket

Næring for klima-nettverket har over 100 medlemsvirksomheter som har forpliktet seg til å bidra til at Oslo når sine klimamål. Fra 2020 fokuserer nettverket særlig på å jobbe fram tiltak for varetransport, bygg- og anleggsvirksomhet og avfall. Nettverket har gjennom 2020 etablert digitale møteplasser der medlemsvirksomhetene deler erfaringer og gode eksempler og diskuterer muligheter og barrierer for utslippsreduksjoner innen disse sektorene. Nettverket skal være en samarbeidsplattform mellom næringslivet og hele kommunen.

Klimaundersøkelsen viser fremdeles bred støtte til Oslos klimaarbeid

Klimaundersøkelsen for 2020 viser at det er bred støtte i befolkningen for byens klimastrategi og -mål. Blant innbyggerne i Oslo er det 77 % som støtter det overordnede målet om 95 % reduksjon i klimagassutslippene innen 2030. Det er samme nivå som tidligere år. Det er 64 % som mener at arbeidet med å nå klimamålene gjør byen bedre å bo i.

Endringer i nasjonale rammebetingelser påvirker Oslo

Fra 1. juli 2020 skal det betales veibruksavgift på alt flytende biodrivstoff. Veibruksavgiften omfatter fra dette tidspunkt bensin, mineralolje, naturgass, LPG, bioetanol og biodiesel, med varierende satser. Regjeringen øker samtidig omsetningskravet, slik at det er antatt at omsetningen av biodrivstoff nasjonalt blir på samme nivå på tross av økt avgift. Innføringen av veibruksavgift vil imidlertid kunne gi betydelig økte kostnader for aktører som bruker 100 % biodrivstoff, som Ruter og Asko. Veibruksavgiften på biodrivstoff vil kunne gjøre omsetningkravet til et tak for biodrivstoffomsetning i Norge og dermed hindre mer biodrivstoffomsetning ut over omsetningskravet. Det er foreslått en ytterligere opptrapping av omsetningskravet fra 1. januar 2021.

Oslo bidrar internasjonalt med klimaløsninger

Rask og ambisiøs klimaomstilling i byer er avgjørende for at verden skal nå målene i Parisavtalen. Gjennom internasjonalt bysamarbeid er Oslo med på å skape større markeder for nye klimaløsninger, og drive fram bedre nasjonale og internasjonale rammebetingelser for gjennomføring av klimatiltak. Oslos erfaringer og resultater er etterspurt internasjonalt, spesielt arbeidet med klimabudsjett og med lavutslipp i transport, bygg og anlegg. Under klimanettverket C40 har Oslo tatt initiativ til en satsing på utslippsfrie bygg og anlegg, som blir videreført blant annet gjennom etablering av et eget C40 kontor i Oslo. Klimaledelse og klimabudsjett blir et annet satsingsområde for C40-kontoret. Oslo er også aktiv i Eurocities Environment Forum, som koordinerer europeiske byers innsats med å gjennomføre EUs Green Deal. Klimaetaten og Bymiljøetaten bidrar i arbeidet i disse og andre internasjonale fora.