6. Eldre, helse og arbeid – byomfattende tiltak

6. Eldre, helse og arbeid – byomfattende tiltak

6.5 Velferdsetaten

Tabell 6.16 Driftsbudsjettet – Velferdsetaten

Beløp i 1000 kr

Kap / Artsgr

Regnskap 2018

Dok 3 2019

Forslag 2020

315

Velferdsetaten (EHA)

10

Lønn og sosiale utgifter

757 522

726 659

761 293

11

Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon

168 608

164 723

165 852

13

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon

516 805

489 260

505 355

14

Overføringsutgifter

402 096

413 381

400 710

15

Finansutgifter og finanstransaksjoner

2 653

0

0

 

Sum utgifter

1 847 685

1 794 023

1 833 210

16

Salgsinntekter

-534 256

-522 395

-649 111

17

Refusjoner

-208 609

-149 132

-153 755

18

Overføringsinntekter

-199 701

-195 029

-199 962

19

Finansinntekter og finanstransaksjoner

-1 270

0

0

 

Sum inntekter

-943 835

-866 556

-1 002 828

 

Netto utgifter

903 850

927 467

830 382

1 Ansvarsområde

Velferdsetaten utvikler og gir byomfattende tjenester innenfor sosial- og helseområdet som bidrar til gode levekår for innbyggerne i Oslo og som supplerer tjenestetilbudet i bydelene. Etaten samarbeider med bydelene, spesialisthelsetjenesten, NAV Oslo, brukerorganisasjoner og ideelle organisasjoner for å gi innbyggerne i Oslo et helhetlig tilbud.

Etaten har et betydelig arbeid rettet mot rusfeltet, herunder forebyggende og oppsøkende arbeid mot utsatte grupper i sentrum, lavterskel helsehjelp, ulike spesialiserte bolig- og institusjonstilbud, smitteverntjenester, overdoseforebygging og brukerrom. Velferdsetaten følger også opp sentrumssamarbeidet, der kommunen, politiet, frivillige og ideelle organisasjoner sammen arbeider for å motvirke store åpne rusmiljø i sentrum.

Velferdsetaten har det byomfattende koordineringsansvaret for kommunens arbeid på mangfolds- og integreringsområdet. Ansvaret omhandler kommunens overordnede innsats for å fremme inkludering og deltakelse i bysamfunnet, innsats mot diskriminering, homofobi og rasisme, oppfølging av handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold, samt arbeid med handlingsplan for bekjempelse av menneskehandel. Etaten er også sekretariat for samarbeidsforum knyttet til tilreisende bostedsløse EØS-borgere.

Velferdsetaten har støttefunksjoner for det boligsosiale arbeidet i bydelene og kartlegger hvert år boligbehovet i bydelene som et grunnlag for boliginvesteringer. Etaten bistår bydelene med å framskaffe utleieboliger. Etaten har byomfattende forvaltningsoppgaver knyttet til bruk av startlån og tilskudd, oppfølging av kommunens låneportefølje, kommunal bostøtte og boligtilskudd.

Velferdsetaten har ansvar for å levere kvantitative analyser innenfor blant annet økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram, introduksjonsprogram og andre trygde- og støtteordninger, samt å gjennomføre kompetansetiltak knyttet til sosiale tjenester. Etaten har ansvar for byomfattende oppgaver ved bosetting og integrering av flyktninger, og administrasjon av statlig tilskudd for flyktninger.

Velferdsetaten forvalter en rekke tilskuddsordninger innenfor helse-, sosial-, integrerings- og mangfoldsområdet. Videre har etaten en støttefunksjon for samarbeid mellom kommunen og sivilsamfunnet, og utvikling av nye relasjoner og roller på dette området.

Velferdsetaten har ansvar for anskaffelser av helse- og sosialtjenester på vegne av bydelene, og følger opp inngåtte rammeavtaler. Etaten har også ansvaret for inngåelse og oppfølging av kontrakter i tilknytning til transportordningen for personer med forflytningsvansker (TT-ordningen) og har støttefunksjoner overfor bydelene i deres arbeid med TT-ordningen. Ansvaret for kjørekontor og inngåelse og oppfølging av kontrakter overføres til Ruter.

Det strategiske arbeidet for å nå målet om universell utforming av Oslo innen 2025 koordineres av Velferdsetaten.

2 Situasjonsbeskrivelse

Helhetlig russtatistikk for Oslo kommune anslår at minst 5 000 til 6 000 personer i Oslo mottar tjenester i kommunen og/eller av spesialisthelsetjenesten på bakgrunn av rusproblemer. Ung i Oslo-undersøkelsen 2018 viste at prosentandelen unge som har drukket seg tydelig beruset på alkohol har gått betydelig ned fra 1996 til 2018. Siden siste undersøkelse i 2015 var det derimot økning i antall unge som opplyser at de har brukt hasj og marihuana.

Det har vært en nedgang i antall overdosedødsfall fra 2016 til 2017. I 2017 døde 43 personer med bostedsadresse Oslo av overdose, mot 53 i 2016. Byrådet har i 2019 utviklet en Oslostandard for overdoseforebyggende arbeid i bydelene som skal være et felles faglig utgangspunkt og sikre god kvalitet og likeverdige tjenester. Målet med standarden er en årlig reduksjon i antall overdosedødsfall, med en langsiktig null-visjon i tråd med den nasjonale overdosestrategien. Velferdsetaten skal legge til rette for at bydelene tar standarden i bruk.

Totalt disponerer etaten om lag 660 rusinstitusjonsplasser fordelt på i underkant av 30 institusjoner. Velferdsetaten har både egne kommunale rusinstitusjoner og kjøper plasser av private. Kjøp av plasser skjer i all hovedsak fra ideelle aktører, med unntak av 6 plasser som kjøpes fra en kommersiell aktør. I 2018 var det 1 398 personer som hadde et eller flere opphold i Velferdsetatens institusjonsapparat. Dette var 46 færre enn i 2017. Inntak i akutt- og korttidsinstitusjoner utgjorde 2 av 3 inntak. Det er omlag 80 personer som står for mange av inntakene ved institusjonene i Velferdsetaten. Dette er personer som på grunn av samtidig aktiv rus, psykiske lidelser og volds-/atferdsproblematikk, er vanskelig å finne gode og vedvarende tilbud til. I 2019 åpnet Velferdsetaten Ljabruveien boliger som skal gi et særlig tilbud til denne gruppen. Det er få personer under 23 år som har institusjonsopphold i Velferdsetaten.

I 2016 kartla Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) 948 bostedsløse personer i Oslo, der 60 % hadde problemer knyttet til rusmidler mens 35 % hadde psykiske lidelser. Antall bostedsløse i Oslo er redusert med 31 % sammenlignet med kartleggingen fra 2012. I Velferdsetatens årlige kartlegging av boligbehov, meldte bydelene våren 2019 at de kjente til 2 127 personer som trenger hjelp av kommunen for å finne en egnet bolig, og at 1 337 av disse har behov for en kommunal bolig. En stor del av boligbehovet kan dekkes gjennom tildeling av boliger i den eksisterende boligmassen. Ca. 10 000 husstander med lave inntekter mottar en kommunal bostøtte for å klare boutgiftene sine.

En tredjedel av Oslos befolkning har innvandrerbakgrunn. Oslo oppleves som en stadig mer åpen og inkluderende by av de som flytter hit. Minoritetsbefolkningen generelt greier seg godt målt etter arbeid, utdanning og eie av egen bolig. Likevel øker forskjellene mellom rik og fattig. Arbeidsinnvandrere har lavere lønn og får mindre uttelling av kompetanse og utdanning, og innvandrere med flyktningebakgrunn er overrepresentert blant mottakere av sosialhjelp. Oslo er det beste fylket i landet når det gjelder antall deltakere i introduksjonsprogrammet som går over til utdanning og arbeid etter endt introduksjonsprogram, men det er fortsatt store forskjeller mellom bydelene.

Levekårene til LHBTI-befolkningen i Oslo er forbedret over tid og mange lever gode liv. Men det er fremdeles vanlig at mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet, utsettes for diskriminering. Særlig utsatt er personer med et kjønnsuttrykk som ikke passer inn i tokjønnsmodellen, og LHBTI-personer med minoritetsbakgrunn.

Utviklingstrekk kompetanse, kvalitet og innhold

Bystyret sluttet seg i 2018 enstemmig til byrådets strategiske plan for rusfeltet i Oslo. Planen angir en verdibasert retning for utviklingen av tjenestene på dette feltet fremover. Hovedmålene er at færre innbyggere utvikler rusproblemer, og at innbyggere som har rusproblemer får bistand ut fra sine behov til å leve et meningsfylt liv. Rusfrihet må kunne være et mål for dem som ønsker det, men ikke et krav for å få hjelp.

Oslos befolkning øker. Dette stiller krav til økt forebyggende innsats for å motvirke at unge trekkes til og etablerer seg i utsatte miljøer, særlig i sentrum. Byrådet vil fortsette å vri innsatsen i ruspolitikken fra reparasjon til forebygging. Velferdsetaten skal sammen med bydelene arbeide for at særlig unge som er sårbare og utsatte, får den hjelpen de trenger for å kunne snu eller stanse en uheldig utvikling. Fra 2019 har alle bydeler fått midler til å ansette ruskonsulent for barn og unge og til å tilby hasjavvenningsprogram. Velferdsetaten samarbeider også med bydelene om å utarbeide en felles faglig standard for oppsøkende arbeid blant barn og unge som skal implementeres i 2020.

Forebygging og tidlig innsats er ikke bare knyttet til alder. Forebygging handler også om å redusere de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum. Sentrumssamarbeidet skal fremover bygge opp under vridningen mot flere desentraliserte tiltak og lettere tilgang til hjelp i bydelene der folk bor. Det er et mål for byrådet at voksne i aktiv rus på sikt skal kunne nyttiggjøre seg av ordinære helsemessige og sosiale tilbud i bydelen der de bor. Byrådets ønske om en dreining fra «særomsorg» til tilbud i ordinære tjenester krever samarbeid med alle aktører på rusfeltet. For å nå målsetningene om å redusere de åpne rusmiljøene i sentrum, må Velferdsetaten styrke samarbeidet med bydelene og bidra til økt samarbeid mellom bydelene og andre aktører på flere områder.

Gjennom lov- og forskriftsendringer i 2019, kan brukerrommet (tidligere sprøyterommet) nå bli en del av et større helsetilbud med oppfølging. Byrådet har lagt til rette for at Prindsen mottakssenter kommer i gang med endringene i løpet av 2019 og kan videreutvikle tilbudet i 2020.

Mennesker med rusproblemer får i større grad enn tidligere alvorlige fysiske og psykiske helseproblemer og kan, på grunn av sine rusproblemer, få aldersrelaterte sykdommer tidligere enn andre. Dette er utviklingstrekk etaten må ta hensyn til i utvikling av tjenestetilbudet til personer med rusproblemer. For å øke kompetansen om rusproblemer generelt og i kommunikasjons- og relasjonsarbeidet knyttet til personer med rusproblemer spesielt skal etaten bistå i et faglig utviklingsarbeid rettet mot medarbeidere i Sykehjemsetaten.

Rusreformutvalget vil i løpet av 2019 avgi sin utredning av hvordan samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk kan overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Lovendringer som følge av utredningen kan få konsekvenser for hvordan kommunen må innrette sitt arbeid rettet mot personer med rusproblemer.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) skal i fremtiden inkludere flere legemidler og det skal bli en økt valgfrihet knyttet til bruken av legemidler i LAR. Det vil bli gjennomført forsøk med heroinassistert behandling innenfor LAR. På bakgrunn av byrådets søknad er Oslo valgt som en av forsøkskommunene.

Som følge av at Enhet for mangfold og integrering (EMI) i 2019 ble overført til Velferdsetaten, forvalter etaten nå en rekke av kommunens tilskuddsordninger. Dette innebærer en mulighet til en mer helhetlig og samordnet forvaltning av både kommunale og statlige tilskuddsmidler. Det er et mål at organisasjonene som søker på tilskuddsordningene som etaten forvalter primært får tilskudd fra en av ordningene, slik at de ikke må bruke unødige ressurser på å søke om tilskudd fra flere ordninger. Det bør også være et mål at tilskuddsbehandlingen ferdigstilles så tidlig som mulig på året slik at det blir lettere for organisasjonene å planlegge sin virksomhet. Som en del av tilskuddsforvaltningen skal Velferdsetaten fortsette arbeidet med utvikling av nye samarbeidsformer mellom kommunen og frivillige og ideelle organisasjoner. For 2020 åpnes det for en ny runde med prøveordning med flerårige tilskudd til et begrenset antall organisasjoner på helse- og sosialområdet, med forbehold om bystyrets årlige budsjettvedtak. Ordningen er begrenset til søknader som støtter opp under oppbygging av desentraliserte tilbud for personer med rusproblemer i bydelene.

Velferdsetaten skal følge opp det informasjons- og holdningsskapende arbeidet for Oslo som en inkluderende by for alle. Byrådet avga i juni 2019 byrådssaken Stolt og fri – handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold 2020-2023. Målene for handlingsplanen er å øke anerkjennelsen av kjønns- og seksualitetsmangfold i Oslos befolkning, skape større trygghet for seksuelle minoriteter med risiko for å bli marginalisert, sikre likeverdige tjenester for alle og fremme et inkluderende arbeidsmiljø for personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Byrådet vil synliggjøre og feire det mangfoldige og det skeive Oslo, styrke vernet mot diskriminering og gi kommunalt ansatte økt kompetanse om mangfold. Det vil derfor tas initiativ til en standard for likeverdige tjenester, om hvordan mangfoldperspektivet kan ivaretas i relevante kommunale undersøkelser, rapporter og styringsdokumenter.

Politiet i Oslo rapporterer om økt hatkriminalitet, med en økning i registrerte forhold på 20 % fra 2017 til 2018. Holocaustsenteret rapporterer at en fjerdedel av befolkningen har muslimfiendtlige holdninger. Også i Oslo er det økende muslimhets. Byrådet vil bekjempe hatkriminalitet, negativ sosial kontroll, og fordommer mot minoriteter, og vil i 2020 legge fram en lokal handlingsplan mot hatefulle ytringer og holdninger. En samordnet plan som ser på hatefulle ytringer og holdninger uavhengig av hvilke minoritetsgrupper som rammes, vil gjøre det lettere å sikre en mer koordinert og robust oppfølging og bekjempelse av hatefulle ytringer og holdninger i Oslo.

Det er viktig for byrådet at kommunen sikrer at alle flykninger med funksjonsnedsettelser som har rett til tilskudd faktisk får det.

Utviklingstrekk kapasitet

Det pågår en omstrukturering av institusjonstilbudet i Velferdsetaten i tråd med byrådets russtrategi, som bystyret tok til orientering i november 2018.

Det er et mål at flere skal kunne bo i boliger i bydelene med oppfølging, og ikke i det byomfattende institusjonsapparatet. Velferdsetaten skal på sikt primært gi byomfattende bolig- og institusjonstilbud:

  • Til personer med sammensatte problemer og som er vanskelig å bosette for bydelene: rus/psykiske lidelser/vold
  • Til eldre med rusproblemer og store helseutfordringer og omsorgsbehov
  • Differensierte rehabiliteringsplasser med mål om flytting/tilbakeflytting til bolig i bydel
  • Akutt- og korttidsinstitusjoner

Etterspørselen etter rusinstitusjonsplasser er synkende. Dette henger trolig sammen med at flere personer med rusproblemer sakte men sikkert får tilbud om ordinære boliger og oppfølging i bydel. På bakgrunn av dette er det behov for en videre reduksjon og omstrukturering av institusjonsplassene. Velferdsetatens tilbud må endres og utvikles i tråd med endringer i etterspørselen, slik at helheten gir innbyggerne et best mulig tilbud. Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) ble innført fra 2019, sammen med flere statlige pakkeforløp På grunn av dette må etaten følge nøye med på etterspørselen etter institusjonsplasser.

Velferdsetatens institusjonsplasser er sterkt subsidiert, slik at bydelenes betaling er relativt lav. Denne betalingsordningen gir i liten grad incentiver for bydelene til å gi personer med rusproblemer egen bolig i bydel med tilpasset oppfølging. For at bydelene i økende grad skal kunne gi tilbud om bolig i bydel, er det behov for en omfordeling av ressurser mellom Velferdsetaten og bydelene. Bydelenes betalingsordning for rusinstitusjonsplassene kan bidra til dette. I 2019 ble prisjustert bydelsbetaling derfor økt med 50 prosent. For at bydelene skal kunne intensivere arbeidet med å gi god oppfølging til personer med rusproblemer i bydelene, økes bydelsbetalingen ytterligere for 2020 og med 100 prosent. Dette medfører en omfordeling fra Velferdsetatens budsjett til bydelene på 105 mill. Det gjøres unntak for plassene på Incita, Svingen og Ljabruveien boliger som allerede har en forhøyet bydelsbetaling. Hvordan endringene slår ut på bruk av plasser og oppbygging av tilbud i bydelene vil bli fulgt nøye.

For Velferdsetatens omsorgsinstitusjoner ble det fra 2019 innført en individuelt beregnet egenbetaling i henhold til egenbetalingsforskriften med en makstakst vedtatt i revidert budsjett for 2019. Det er bydelene som krever inn egenbetalingen. Ved de andre rusinstitusjonene i Velferdsetaten opphørte egenbetalingen i 2019 i påvente av en utredning av hvordan egenandel ved disse institusjonene kan innkreves i henhold til regelverket. Institusjonene i Velferdsetaten har helt fra starten på 1970-tallet hatt en sosialfaglig innretning. I henhold til dette er det et viktig prinsipp med en viss egenbetaling for å bo og få tjenester. Dette handler om å være en del av samfunnet med rettigheter og plikter for alle. Ved flytting til egen bolig etter institusjonsoppholdet må man betale husleie. Å øve seg i å forvalte egne inntekter og utgifter er derfor viktig. Helsedirektoratet har nå vurdert at det kan inngås en avtale med beboeren om at enkelte av tjenestene som angis i forskriftens §7 kan tas ut av tilbudet, mot at egenbetalingen reduseres. Byrådet vil på bakgrunn av dette gjeninnføre egenbetaling også ved rehabiliteringsinstitusjonene. Det er bydelene som må kreve inn beboernes egenbetaling i henhold til denne forskriften.

Byrådet har vurdert ulike alternativer til egenbetalingsforskriften. Noen rehabiliteringsinstitusjoner, som fysisk og innholdsmessig kan betraktes som bolig, omhjemles til drift etter husleielovens bestemmelser, og det gjeninnføres husleie i tillegg til bydelsbetalingen. Husleie kreves inn av Velferdsetaten. Det vil i 2020 bli vurdert om forvaltningen av disse boligene bør overføres fra Velferdsetaten til Boligbygg.

BrukerPlan 2019 viste at 50 % av dem som var kartlagt med rusproblemer i bydelene og som var over 50 år hadde alvorlige fysiske plager (omlag 800 personer). Fremover må man derfor anta at flere personer i denne aldersgruppa, og som ikke hører til kategorien eldre, vil ha behov for pleie- og omsorgstjenester i sykehjem. Velferdsetaten skal bidra i arbeidet med beregning av behovet for sykehjemsplasser for denne gruppen de nærmeste 3-5 årene som Sykehjemsetaten skal gjennomføre.

Velferdsetaten skal også i 2020 kartlegge boligbehov i bydelene som grunnlag for investeringer i økonomiplanperioden, og gi bydelene hjelp til innleie og til å fremskaffe tilvisningsboliger for å realisere målene i den vedtatte boligbehovsplanen. Startlån og tilskudd skal fremdeles brukes aktivt for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet med å etablere seg i egen eid bolig.

Utviklingstrekk deltakelse og inkludering

Selv om innbyggere i stor grad opplever tilhørighet til byen, er det nødvendig med innsats for å involvere og bruke folks ressurser, og for å legge til rette for likeverdige tjenester til alle. Økt livskvalitet henger nøye sammen med utdanning, aktivitet, arbeid og økonomi.

Fire av ti personer som har utfordringer med rus deltar lite i meningsfulle aktiviteter i hverdagen. For å øke livskvaliteten for personer med rusproblemer, vil byrådet at Velferdsetaten fortsatt styrker mulighetene til å delta i meningsfylte aktiviteter og sysselsetting, også når man er i etatens tiltak.

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er i gjennomsnitt yngre enn befolkningen samlet. Barn med innvandrerforeldre som er født i Oslo utgjør nesten 8 % av befolkningen. Ungdom og unge voksne er derfor en viktig målgruppe for inkluderingsarbeidet i en by for alle.

Flyktninger bosettes i samtlige 15 bydeler etter blant annet demografiindikatorer. I tillegg til innsatsen i bydelene, er instanser som Oslo VO, NAV Oslo, Helseetaten og ulike deler av sivilsamfunnet involvert i flyktningarbeidet. Dette fører til at behovet for samkjøring er stort. Sivilsamfunnet representerer betydelige ressurser som kommunen i varierende grad er kjent med og flyktningene drar nytte av. Velferdsetaten skal bidra til å utvikle nye roller og samhandlingsformer mellom det offentlige og sivilsamfunnet.

Arbeidsmarkedet og utdanningsmulighetene i Oslo er meget gode, og gir mulighet for gode resultater i introduksjonsprogrammet. I 2018 viste resultatene at 64 % av deltakerne i Oslo gikk over til utdanning eller arbeid rett etter avsluttet program, mens landsgjennomsnittet lå på 55 %. 12 bydeler hadde i 2018 et bedre resultat enn i 2017, og kun fire bydeler lå under det nasjonale snittet. Resultatene mellom bydelene varierte imidlertid fra 47 til 94 %. Velferdsetaten skal i tråd med byrådssak 5/17 videreføre kompetansetiltak for bydelene innen bosetting og introduksjonsprogrammet. Oslostandard for introduksjonsprogrammet skal legges til grunn for arbeidet i bydelene og Velferdsetaten skal støtte opp under bruk av kvalitetsveilederen.

3 Mål, tiltak og resultatindikatorer

Mål 1 Innbyggerne skal møte sammenhengende og tilgjengelige tjenester der medarbeiderne har riktig kompetanse og nok tid

Tiltak 1

Øke kompetansen om bo-oppfølging av personer med rusproblemer

Tiltak 2

Utarbeide Oslostandard for rusfaglig arbeid i kommune

Tiltak 3

Bedre sammenhengene i tilskuddsforvaltningen på helse og sosialområdet, og på mangfolds- og inkluderingsområdet

Mål 2 Flere skal kunne bo trygt i eget hjem og leve selvstendige liv

Tiltak 1

Utarbeide Oslostandard for bomiljøarbeid

Tiltak 2

Utarbeide en handlingsplan for at personer med rusproblemer som har bodd lenge i etatens institusjonsapparat får varig boligløsning tilpasset sine behov

Tiltak 3

Bistå bydelene med å inngå leie- og tilvisningsavtaler for å fremskaffe flere varierte kommunale utleieboliger

Mål 3 Flere skal oppleve god helse og mestring

Tiltak 1

Desentralisere feltpleietjenester og utdeling av brukerutstyr i samarbeid med bydeler og ideelle organisasjoner

Tiltak 2

Styrke mattilbudet og ernæringskompetansen ved rusinstitusjonene

Tiltak 3

Etablere aktivitetstilbud ved rusinstitusjonene slik at beboerne gis mulighet for mestring

Mål 4 Andelen sysselsatte i Oslo skal økes

Tiltak 1

Tilby Individual Placement and Support (IPS) ved alle kommunale rusfrie institusjoner og dagtilbud

Tiltak 2

Bidra til at flere med rusutfordringer kommer i ordinært arbeid

Tiltak 3

Tilby aktivitets- og opplæringstilbud som fremmer overgang til arbeid

Mål 5 Levekårsforskjellene skal reduseres

Tiltak 1

Økt forebyggende innsats for å motvirke at unge trekkes til og etablerer seg i utsatte miljøer, særlig i sentrum

Tiltak 2

Støtte positive inkluderingsprosesser og forebygge utenforskap, gjennom etatens tjenester og virkemidler

Tiltak 3

Utvikle bedre datagrunnlag for målrettet oppfølging av innbyggere med levekårsutfordringer i samarbeid med bydelene

Mål 6 Innbyggerne skal ha mulighet til å delta, bidra og bli inkludert i fellesskap

Tiltak 1

Inkludere brukere og pårørende i utvikling i tjenestene

Tiltak 2

Gjennomføre tiltak i Handlingsplan mot menneskehandel

Tiltak 3

Bidra til å øke respekten for kjønns- og seksualitetsmangfold

Tabell 6.17 Resultatindikatorer Velferdsetaten

Resultatindikatorer

Resultat 2017

Resultat 2018

Måltall 2019

Måltall 2020

Andel faste heltidsstillinger 1)

58 %

58 %

> 58 %

> 58 %

Antall unge på hasjavvenningskurs arrangert av Velferdsetaten 2)

127

91

> 127

> 90

Personer med rusutfordringer bosatt fra institusjon til bolig med bo-oppfølging 3)

305

348

> 305

> 348

Andel virksomheter med tilbud tilrettelagt for brukere med minoritetsbakgrunn 4)

61 %

60 %

85 %

85 %

Sysselsettingsgrad blant innvandrere 25-66 år 5)

64,9 %

65,6 %

> 64,9 %

> 65,6 %

1) Kilde: Statistikkbanken, Oslo kommune

2) Kilde: Velferdsetaten

3) Kilde: Velferdsetaten/bydelene

4) Kilde: Virksomhetens årsmelding

5) Kilde: SSB

4 Merknader til driftsbudsjettet

Velferdsetaten er tilført 12,9 mill. for å opprettholde aktivitet når statlige tiltak for rus- og psykiatriområdet reduseres. I tillegg legges det inn 1,5 mill. til å utvide antall erfaringskonsulenter.

Etaten er også styrket med 1,5 mill. for å øke kapasiteten til Hepatitt C behandling

Øremerket statlig tilskudd til faste psykologstillinger opphører fra og med 2020. Rammen er styrket med 1,2 mill. for å kompensere for denne inntektsreduksjonen.

Som et ledd i å gjennomføre intensjonene i bystyremeldingen for rusfeltet økes bydelsbetalingen med 100 %. 105 mill. overføres fra Velferdsetaten til bydelene.

Oslo kommune vil overta ansvar for flere tilskuddsordninger som i dag forvaltes av IMDi. Det vil også følge med ressurser til nye årsverk. Det er derfor mulig å effektivisere egen tilskuddsforvaltning og kommunale tilskuddsordninger i etaten uten den samlede ressursinnsatsen blir påvirket i betydelig grad. Det forslås derfor at kommunalt tilskudd til inkludering (6 mill.) og kommunalt tilskudd til integrering (4 mill.) avvikles. Selve tilskuddsforvaltningen reduseres med 1,5 mill. i 2020 og 3 mill. fra 2021.

Som en følge av at det foreslås avkortet egenbetaling ved rehabiliteringsinstitusjoner, økes rammen med 6 mill. for å kunne gi det tilbudet som er påkrevet ved slik betaling. Dette gjelder dekning av medisiner. Denne egenbetalingen innkreves av bydelene.

Det er innarbeidet en forventet lønns- og prisutvikling med netto 25,7 mill. og kompensasjon for økt pensjonskostnadssats med 5 mill. Det vises til kapittel 17 Budsjettekniske merknader. Kommunens brutto pensjonskostnadssats øker fra 20,5 % i 2018 til 21,2 % i 2020.

Byrådet foreslår å fordele i alt 113,6 mill. i tilskudd til organisasjoner og frivillighet innenfor helse- og sosialområdet. Det foreslås å fordele i alt 6,5 mill. i tilskudd til tiltak og prosjekter på integrerings- og mangfoldsområdet.

På grunnlag av søknader fra organisasjoner som jobber med LHBT spørsmål fordeles 2,4 mill. til FRI Oslo og Akershus – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold i hovedstadsområdet, 0,65 mill. til Skeiv Verden og 0,05 mill. til Skeiv Ungdom.

Driftstilskudd til de byomfattende tiltakene Rødhetteprosjektet og Marteprosjektet har i flere år vært gitt som særskilt tildeling til henholdsvis Bydel Gamle Oslo og Bydel St. Hanshaugen. Fra og med 2021 legges det opp til at disse tilskuddsmidlene blir innlemmet i tilskuddsordningen til organisasjoner og frivillighet innenfor helse- og sosialområdet.

5 Investeringsbudsjettet

Tabell 6.18 Investeringer – Velferdsetaten

Beløp i 1000 kr

Kap / Artsgr

Regnskap 2018

Dok 3 2019

Forslag 2020

315

Velferdsetaten (EHA)

01

Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon

1 567

190

190

04

Overføringsutgifter

108

0

0

 

Sum utgifter

1 675

190

190

07

Refusjoner

-108

-38

-38

09

Finansinntekter og finanstransaksjoner

-1 383

0

0

 

Sum inntekter

-1 491

-38

-38

 

Netto utgifter

184

152

152

Tabell 6.19 Investeringsoversikt, kapittel 315 Velferdsetaten

Velferdsetaten (EHA)

Samlet bevilgning

Tidligere bevilget

Budsjett 2020

Budsjett 2021

Budsjett 2022

Budsjett 2023

Til 2024 og senere

Byggestart - ferdig kv/år

Prosjektnummer og navn:

112019

Velferdsetaten - inventar og utstyr

 

190

190

190

190

 

 

 

Sum investeringsutgifter

 

 

190

190

190

190

 

 

112019

Velferdsetaten - inventar og utstyr

Investeringsmoms

-38

-38

-38

-38

 

 

 

Sum kapittel finansiering

-38

-38

-38

-38

 

 

 

Generell finansiering fra bykassen (inkl. fond)

152

152

152

152

 

 

6 Klimakonsekvenser

Etaten ligger vesentlig under måltall for nullutslippskjøretøy under 3 500 kg ved utgangen av 2019. Etaten har ingen kjøretøy over 3 500 kg. Etaten har i mange tilfeller behov for biler med fler enn 5 seter og har også behov for en del biler med hengerfeste, og for denne type kjøretøy er det få eller ingen alternativer. Bilparken er under utskifting, og det gjennomføres grundige vurderinger hver gang det er behov for nye kjøretøy.

7 Tilskuddsmidler

Det vises til eget vedlegg med oversikt over tilskuddsmidler fra Velferdsetaten.

8 Verbale vedtak

Det foreslås ingen verbalvedtak.