6. Eldre, helse og arbeid – byomfattende tiltak

6. Eldre, helse og arbeid – byomfattende tiltak

6.4 Helseetaten

Tabell 6.12 Driftsbudsjett Helseetaten

Beløp i 1000 kr

Kap / Artsgr

Regnskap 2018

Dok 3 2019

Forslag 2020

314

Helseetaten (EHA)

10

Lønn og sosiale utgifter

807 824

763 584

798 196

11

Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon

249 157

200 498

212 875

13

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon

85 538

83 717

86 127

14

Overføringsutgifter

66 901

25 728

25 728

15

Finansutgifter og finanstransaksjoner

17 803

0

0

 

Sum utgifter

1 227 223

1 073 527

1 122 926

16

Salgsinntekter

-214 098

-136 501

-140 733

17

Refusjoner

-208 736

-177 966

-183 483

18

Overføringsinntekter

-339

0

0

19

Finansinntekter og finanstransaksjoner

-17 802

0

0

 

Sum inntekter

-440 975

-314 467

-324 216

 

Netto utgifter

786 248

759 060

798 710

1 Ansvarsområde

Helseetaten har ansvar for primærhelsetjenestens akuttilbud, herunder legevakt og kommunal akutt døgnenhet (KAD) og forsterket rehabilitering (FRA) på Aker helsearena. Allmennlegevakten i Storgt. 40 omfatter også overgrepsmottak og psykososial oppfølging av personer som er utsatt for vold og overgrep. Sosial og ambulant akutt-tjeneste (SAA) og legevakten bidrar i arbeidet med personer med rusproblemer i Oslo. Tannhelsetjenesten har ansvar for forebygging, oppsøkende tilbud og behandling av prioriterte grupper.

Helseetaten ivaretar lovpålagte oppgaver i smittevernloven, lov om tannhelsetjenester og helse- og omsorgstjenesteloven, herunder kommunelegefunksjonen i byomfattende saker. Etaten er delegert myndighet om miljørettet helsevern i saker som gjelder to eller flere bydeler. Etaten har en viktig rolle i kommunens helseberedskapsarbeid.

Helseetaten skal bidra til utvikling av folkehelsearbeidet og en god kommunehelsetjeneste i Oslo. Etaten har en støtte- rådgivende- og koordinerende funksjon overfor bydelene, og skal drive utviklingsarbeid innen områdene helse, pleie og omsorg.

Helseetaten ivaretar det operative ansvaret for forvaltning av felles fagsystemer. Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid og Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap er systemeiere. Etaten har også det operative ansvaret for kommunens arbeid med velferdsteknologi.

2 Situasjonsbeskrivelse

Helsetilstanden til Oslos befolkning er i hovedsak svært god. Den forventede levealderen ved fødsel har aldri vært høyere. I 2018 var forventet levealder ved fødsel i Oslo 84 år for kvinner og 80 år for menn. Selv om forskjellene er blitt mindre, er det likevel store sosiale ulikheter i helse både mellom bydelene og innad i bydelene. Menn i Bydel Vestre Aker forventes å leve syv år lengre enn menn i Bydel Sagene. For kvinner er forskjellen i forventet levealder på seks år mellom Bydel Grünerløkka og Bydel Vestre Aker.

God folkehelse er grunnleggende for byrådet. Samtidig bidrar psykiske lidelser, rusavhengighet og muskel- og skjelettsykdommer til helsetap og redusert livskvalitet. Fordi vi vet at de største risikofaktorene for livsstilsykdommene, i tillegg til alkohol, er tobakksforbruk, usunne matvaner, fysisk inaktivitet og høyt blodtrykk, kan vi rette innsatsen mot hvordan vi kan jobbe forebyggende. De fleste av tilstandene som bidrar til størst sykdomsbyrde kan forebygges, og det er godt dokumentert at det er de brede tiltakene som treffer alle som virker best. Derfor er forebyggende arbeid en vesentlig del av Helseetatens virksomhet.

Folkehelseplan for Oslo 2017-2020 (Byrådssak 10/17) Helse og trivsel for alle – vårt felles ansvar har som hovedfokus at innbyggerne skal oppleve god helse og trivsel, være fysisk aktive og ta helsevennlige valg, uavhengig av hvem de er og hvor de bor i Oslo.

Helseetaten koordinerer satsningen Programfylke for folkehelsearbeid 2017–2021 hvor totalt syv bydeler deltar i fire ulike program rettet mot innovasjon og kunnskapsbasert forebyggende og helsefremmende arbeid innenfor feltet psykisk helse og rus. Gjennomføring skjer i tett samarbeid med skoler, barnehager og tjenester i bydelene i tillegg til eksterne forsknings- og kompetansemiljøer.

Helseetaten har en viktig rolle i koordinering av smitteoppsporing og forebyggende behandling og samarbeider tett med bydelene om dette. Vaksinering mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksinen) er en del av barnevaksinasjonsprogrammet, og i Oslo er gjennomsnittlig vaksinasjonsrate tett opp mot landsgjennomsnittet. Likevel er det geografiske områder og miljøer der vaksinasjonsraten er lavere enn Folkehelseinstituttets anbefaling. Blant helsepersonell er det utfordrende å nå målet på 75 % vaksinasjonsdekning mot sesonginfluensa til tross for at det er gjennomført kampanjer.

Bystyret har vedtatt Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2017–2020 (Byrådssak 73/17). Helseetaten har i 2019 fulgt opp virksomhetenes arbeid med å gjennomføre tiltak i planen. Tiltakene skal sikre likeverdige og koordinerte tjenester uavhengig av alder og bydelstilhørighet.

Psykiske helseproblemer bidrar til betydelig helsetap, tap av friske leveår og tap av livskvalitet. I følge Folkehelseinstituttet vil en tredjedel av den norske befolkningen få en psykisk lidelse i løpet av livet. Vi vet også at psykiske lidelser er en av hovedårsakene til at folk faller ut av arbeid. Tall fra NAV viser at psykiske lidelser ligger til grunn for 20 % av det legemeldte sykefraværet og 35 % av årsakene til uføretrygd. Byrådet la i juni 2019 frem En psykt bra by - Strategi for psykisk helse i Oslo (Byrådssak 194/19) som vektlegger hele livsløpet og gir retning og strukturelle føringer for tjeneste- og kompetanseutvikling.

Bystyret sluttet seg i 2018 enstemmig til byrådets strategiske plan for rusfeltet i Oslo. Planen angir en verdibasert retning for utviklingen av tjenestene på dette feltet. I 2019 har Helseetaten vurdert hvordan frisklivstilbud kan utvikles og gjøres relevant for personer med rusproblemer samt vurdert hvordan tannhelsetilbudet til denne målgruppen kan styrkes.

Legevakttilbudet i Oslo er lokalisert i Storgata 40 og på Aker sykehusområde. Legevaktene mottar, vurderer og sørger for nødvendig akutt helsehjelp til personer som bor og oppholder seg i Oslo.

Tilbudet til personer med sammensatte lidelser innen somatisk helse, psykisk helse og rus stiller store krav til koordinering av tjenestene. Legevaktene, KAD og Sosial ambulant akutt-tjeneste (SAA) er viktige aktører. SAA hadde 37 100 konsultasjoner i 2018 hvor 800 gjaldt rusmiddelforgiftning hos personer under 24 år. 100 av disse var med ungdom under 18 år. Byrådets hovedmålsetting er tidlig intervensjon og forebygging av rusavhengighet gjennom et oppfølgingstilbud for ungdom og deres pårørende.

Helseetaten samarbeider med bydelene, Sykehjemsetaten og spesialisthelsetjenesten for å sikre gode pasientforløp til innbyggerne fra hjem til hjem. Aker helsearena er samhandlingsarena der spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester samarbeider om tjenester til byens befolkning. Forsterket rehabilitering Aker (FRA) har 23 senger med 100 % belegg. Gjennomsnittlig liggetid er 22 døgn og 88 % utskrives til egen bolig. Kommunal akutt døgnenhet (KAD) har 72 senger og er et tilbud til pasienter som trenger innleggelse for behandling, observasjon og pleie og som kan behandles i primærhelsetjenesten. KAD har gjennomsnittlig liggetid på 4,2 døgn og belegget i 2018 var 77 %.

Den kommunale tannhelsetjenesten har fokus på tidlig innsats og målgruppen er både barn, unge og eldre. Tjenesten har klinikker fordelt på 23 steder i Oslo. Befolkningsutviklingen, ny nasjonal retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge samt større behandlingsbehov hos eldre gir økt behov for tjenester. I Oslo har 5-åringer dårligere tannhelse enn landsgjennomsnittet. Byrådet styrket i 2019 tannhelsetjenesten med en varig rammeøkning på 3,5 mill. I tillegg ble tjenesten tilført engangsbeløp for å styrke tilbudet til prioriterte grupper. I juli 2019 ble 86 % av barn og unge innkalt til planlagt tid, som er en økning på 2 prosentpoeng siden desember 2018.

Byrådet er opptatt av at trygghetsskapende teknologi og velferdsteknologi er hjelpemidler som kan bidra til at den enkelte kan bo lenger i eget hjem og være sjef i eget liv. Slik teknologi gir innbyggerne mulighet til å mestre egen sykdom, skape sosiale nettverk, være aktive og føle seg trygge i eget hjem. Helseetaten bistår bydelene med anskaffelse og implementering av trygghetsskapende teknologi og velferdsteknologiske løsninger.

Utviklingstrekk kompetanse, kvalitet og innhold

Befolkningen lever lenger, og blir stadig eldre. Det i seg selv er positivt og er et tegn på at vår felles helsetjeneste og de universelle velferdsordningene fungerer og gir innbyggerne et trygt fundament. En konsekvens av at vi lever lenger, er også at vi lever lenger med et stadig mer komplekst og sammensatt sykdomsbilde. Det utfordrer helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Derfor vil byrådet tenke nytt rundt hvordan vi leverer helsetjenester, hvordan vi følger opp pasienter hjemme, hvordan sykehus og kommune samarbeider og hvordan nye behandlingsmetoder og medisiner kan understøtte et langt og godt liv. Det handler om å tilrettelegge kommunens tjenester ut i fra innbyggernes behov.

Alkohol er det vanligste og mest brukte rusmidlet i Norge, og de siste 20 årene har alkoholforbruket i Norge økt med 30-40 %. Alkohol har store samfunnskostnader, og det er altfor mange som opplever utrygghet og dårlig livskvalitet som følge av eget eller andres alkoholforbruk. Ung i Oslo- undersøkelsen fra 2018 viser at alkoholforbruket blant unge i byen har gått ned samtidig som at flere unge oppgir å ha brukt cannabis. Helseetaten skal samarbeide med bydelene og Velferdsetaten om å utvikle gode forebyggende tiltak for å møte denne utviklingen. Fra 2019 har alle bydeler fått midler til å drive hasjavvenningskurs lokalt som supplement til det tilbudet Uteseksjonen gir.

Innbyggerne skal oppleve likeverd, mestring og kontroll over eget liv. Tjenestene skal være sammenhengende og koordinerte med gode overganger mellom tjenestenivåene. Forsterket rehabilitering Aker (FRA) er det mest spesialiserte leddet i rehabiliteringskjeden i Oslo kommune. Her tilbys pasienten intensiv trening for å forbedre og opprettholde sitt funksjonsnivå.

Byrådet vil legge til rette for utvikling av gode og tilgjengelige tjenester som er bærekraftige for fremtiden. Folkehelsearbeidet er et prioritert område og velferdsteknologi og digitale selvbetjeningsløsninger skal inngå i utvikling av helsetjenestene. Det er avgjørende at den offentlige helsetjenesten er i front og evner å ta i bruk nye løsninger, slik at innbyggerne kan være trygge på at den beste behandlingen tilbys gjennom fellesskapets løsninger. Byrådet vil legge til rette for at bydeler og etater fortsetter det gode arbeidet med å etablere trygghetsskapende teknologi ute hos brukerne.

Byrådet vil legge til rette for en sunnere by ved å gjøre det enklere for folk å ta sunne valg og bevare egen helse. Prosjekt skolefrukt og skolemat 20192021 videreføres ved å tilby elever ved skoler med ungdomstrinn gratis skolefrukt og elever ved utvalgte barne- og ungdomsskoler tilbys gratis skolemat. Prosjektets erfaringer skal evalueres. Helseetaten skal koordinere prosjektet og midler til satsningen videreføres.

En psykt bra by - Strategi for psykisk helse i Oslo vektlegger hele livsløpet og gir føringer for tjeneste- og kompetanseutvikling. Helseetaten har opprettet Erfaringsskolen i Oslo der erfaringskonsulenter får opplæring for å bidra til å styrke brukerkompetansen i kunnskapsbaserte praksiser. I 2020 skal Erfaringsskolen videreutvikles og det skal rekrutteres flere erfaringskonsulenter i psykiske helse- og rustjenester. Helseetaten skal videreføre arbeidet med kompetanseutvikling innenfor det psykiske helsefeltet og drifte både nettverk for ledere i bydelenes psykiske helsetjenester og nettverk for psykologer, samt koordinere arbeidet med vold i nære relasjoner. Nettverkene er en viktig arena for erfaringsdeling, og byrådets strategi for psykisk helse skal være førende for valg av temaer.

Pårørende er en viktig støtte og ressurs. For å fremme samarbeidet med pårørende vil byrådet innføre en standard for pårørendearbeid i helse- og omsorgssektoren i 2020.

Byrådet har bedt bydelene og Helseetaten om å iverksette tiltak for gjennomgang av vaksinasjonsstatus og kvalitetssikring av registreringer i barnevaksinasjonsprogrammet, samt å følge opp foreldre som ikke vil la barna sine vaksinere med informasjonstiltak. Det er viktig for byrådet at innbyggerne føler seg trygge når de oppsøker helse- og omsorgstjenestene, og at de kan være sikre på at helsepersonellet de møter er vaksinert mot smittsomme sykdommer. Vaksinasjon av ansatte er frivillig, men arbeidsgiver plikter å kartlegge ansattes vaksinasjonsstatus og smitterisiko samt å tilby vaksinasjon. For noen arbeidsoppgaver kan arbeidsgiver vurdere at det ikke vil være forsvarlig at arbeidstakeren er uvaksinert. Byrådet har bedt Helseetaten om å utarbeide forslag til gjennomføring av yrkesvaksinasjon innen EHA-sektor og forslagene skal følges opp i 2020.

Byrådet har utarbeidet Overordnet standard for tjenester i hjemmet for å sikre gode, likeverdige og helhetlige tjenester som skal bidra til at innbyggere blir sjef i eget liv. 2020 er et viktig år for organisering av tjenestene til hjemmeboende i tråd med ny standard, økt bemanning og kompetansesammensetning. Helseetaten skal ha en sentral rolle i bydelenes arbeid med å innføre standarden og i å videreutvikle kommunens system for oppfølging av kvalitet i helse- og omsorgstjenestene, og i opplæringen av nytilsatte.

Som hovedstad i rask vekst spiller Oslo en viktig rolle for videre utvikling av en tilgjengelig, moderne og solid fastlege- og allmennlegetjeneste. Byrådet vil fremme en strategisk og overordnet legeplan for Oslos primærhelsetjeneste, som særlig omhandler hvordan legetjenestene skal ledes og bli en mer integrert del av de øvrige helse- og omsorgstjenestene i Oslo, samt hvordan kvaliteten og utviklingen i legetjenestene skal følges opp.

Helseetaten skal i 2020 videreføre arbeidet med gjennomføringen av Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser. Byrådet har som mål å få flere tilrettelagte arbeidsplasser for personer med utviklingshemming. Som et ledd i dette skal Helseetaten utføre et prosjekt med hensikt å utvikle bedre tjenester og fremskaffe flere tilrettelagte arbeidsplasser for personer med utviklingshemming i Oslo kommune. Prosjektet skal bidra til at personer med utviklingshemming og lignende bistandsbehov får økt sine muligheter for deltakelse i arbeid, livslang læring og karriereutvikling. Det er også innvilget prosjektstøtte fra Arbeids- og velferdsdirektoratet for forsøk med varig tilrettelagt arbeid i kommunal regi 2018-2021. Helseetaten skal følge opp og koordinere Oslos deltakelse i det statlige forsøket.

Byrådet mener det fortsatt er behov for å styrke medarbeidernes kompetanse i norsk språk. Ved ansettelser i helse- og omsorgstjenestene i Oslo kommune skal det ved utlysning av stillinger for faglærte og ufaglærte kreves at søkere som har fullført og bestått videregående opplæring eller grunnopplæring i andre land enn Norge, Sverige eller Danmark behersker norsk tilsvarende minimum nivå B1 på alle delprøvene. Dette kravet gjelder også ved bruk av vikarer og ekstravakter. For sykepleiere, fysioterapeuter, leger og andre med utdanning fra høyskole og universitetsnivå skal det stilles krav om norskferdigheter tilsvarende HN-testen (Bergenstesten) på nivå «godt bestått». Nivå godt bestått på Bergenstesten tilsvarer nivå C1 i Det felles europeiske rammeverket for språk. Helseetaten skal sikre at språkkravene fremgår ved utlysning av stillinger.

Byrådet er opptatt av at trygghetsskapende teknologi og velferdsteknologi er hjelpemidler som kan bidra til at den enkelte kan bo lenger i eget hjem og være sjef i eget liv. Slik teknologi gir innbyggerne mulighet til å mestre egen sykdom, skape sosiale nettverk, være aktive og føle seg trygge i eget hjem. Helseetaten skal gjennomføre kompetanseheving i helse- og omsorgstjenestene blant annet i å ta i bruk nye velferdsteknologiske løsninger, øke kompetansen innen ernæring, norsk språk, psykisk helse og forebygging av vold og overgrep. Helseetaten skal lede tverrsektorielt arbeid med å implementere kunnskapsbaserte fallforebyggende tiltak.

Digital kommunikasjon mellom tjenestene er viktig bidrag for mer helhetlige pasientforløp og for å styrke pasientsikkerheten. Det er testet ut en løsning for sikker og korrekt elektronisk informasjonsdeling for pasienter som har behov for tjenester både fra bydel, helsehus, KAD og FRA. Prosjektet har avsluttet konseptfasen og har gjennomført en pilot av løsningen.

Utviklingstrekk kapasitet

Byrådet vil fortsette å prioritere tiltak som bidrar til å forsterke den positive utviklingen i befolkningens helsetilstand. Ved å utvide og forsterke fellesskapsfinansierte universelle velferdsordninger bidrar byrådet til å utjevne forskjeller.

Som følge av befolkningsvekst, er dagens Legevakt i Storgata 40 for liten og lokalene er ikke egnet for fremtidig drift av legevaktstjenester. Byrådet har igangsatt arbeidet med å etablere Oslo storbylegevakt på Aker sykehusområde. Riving ble igangsatt i august 2019. Det legges til rette for byggestart i januar 2020 og innflytting er planlagt i 1. kvartal 2023. I det pågående arbeidet vektlegges medvirkningsprosesser med innbyggere, medarbeidere og byggherre. Slik sikrer byrådet at bruker- og innbyggerstemmen blir hørt, og at tjenesten utvikles i tråd med prinsipper som «hva er viktig for deg».

For å redusere responstiden på legevaktsentralen, og dermed gjøre det enklere å komme frem på telefon, bevilger byrådet 7,5 mill. i 2020 og 15 mill. fra og med 2021 til økt bemanning.

Det er allerede etablert en legevakt på Aker sykehusområde. Det har siden konseptvalgutredning Oslo storbylegevakt, datert 13. mai 2016, vært forutsatt reetablering av denne på annen lokasjon. For å sikre en riktig dimensjonering av denne, gjennomføres det en samlet vurdering av legevaktkapasiteten.

Driften ved KAD på Aker helsearena gjennomgås for å sikre effektiv kapasitetsutnyttelse og ressursbruk. I 2020 vil antall senger reduseres noe. Det vil bety at beleggsprosent også vil øke.

Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling (TSB) ble innført i 2019. Helseetaten skal i 2020 videreutvikle og kvalitetssikre system for registrering og rapportering av utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse og rus. Dette gjøres i et samarbeid med bydelene og sykehusene.

Allmennlegetjenesten er under press i hele Norge. Nye forskriftskrav gir føringer om at leger som arbeider klinisk i kommunen, og som er ansatt etter 01.03.2017, må være spesialist i allmennmedisin eller under utdanning.

Byrådet gjennomfører et kompetanseløft for leger ved at det tilbys en femårig spesialistutdanning for alle leger tilsatt etter 01.03. 2017. Til dette formålet bevilges 12 mill. i 2020, økende til 22 mill. fra 2023. I tillegg velger byrådet å tilby slik spesialisering til allmennleger ansatt i etatene før 01.03.2017 for å unngå stor utskifting av leger i tjenestene som vil være kritisk for å yte forsvarlige tjenester samt kostnadsdrivende. For at leger i Oslo skal kunne tilbys utdanningsløp som er forutsigbare, koordinerte og oppfyller læringsmålene innen normert tid, samt gir særlig kompetanse knyttet til storbyhelseutfordringer og behov for helhetlig tverrfaglig tilrettelegging, vil byrådet etablere en permanent koordineringsenhet for spesialistutdanning av leger tilknyttet Oslo kommune ved ansettelse eller avtale.

Befolkningsutviklingen, ny nasjonal retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge samt større behandlingsbehov hos eldre medfører at Tannhelsetjenesten får flere personer under tilsyn. Driften av tannhelsetjenesten gjennomgås for å sikre effektiv kapasitetsutnyttelse og ressursbruk. Etterslepet blant prioriterte grupper, blant annet barn og unge, skal reduseres til et minimum. Byrådet vil fortsatt prioritere tannhelsetilbudet til lovpålagte grupper og varig rammeøkning videreføres. I 2020 skjer det en ytterligere styrking av tjenesten med 1,9 mill. i demografikompensasjon.

Tannklinikkplan 2016-2025 er oppdatert som følge av nye forutsetninger knyttet til blant annet befolkningsutviklingen. Planen legger til rette for flere behandlingsrom og kapasitetsøkning og skal gi retning for organisering og lokalisering av tannklinikkene i Oslo. Det er innarbeidet investeringsmidler til innredning av nye tannklinikker i økonomiplanperioden.

I strategisk plan for rusfeltet peker byrådet på at manglende ivaretakelse av tannhelse hos personer med rusproblemer kan gå ut over livskvaliteten. Helseetaten har gjort en analyse av tannhelsetilbudet til personer med langvarige, alvorlige og sammensatte rus- og psykiske helseproblemer. Byrådet vil på bakgrunn av analysen vurdere opprettelse av et tannhelsetilbud med bedre tilgjengelighet for denne målgruppen.

Med flere velferdsteknologiske produkter i bruk hjemme hos innbyggerne, øker behovet for infrastruktur og forvaltning av systemene som skal sikre rask og sikker behandling av signalene som produktene sender ut. Dette krever både investering i infrastruktur og ressurser til utvikling av teknologien. Helseetaten arbeider både med å styrke eksisterende systemer og utvikle framtidsrettede løsninger slik at Oslo kommune er skodd til å håndtere den digitale utviklingen innenfor helse- og omsorgstjenestene. På velferdsteknologi og IKT- området er byrådets hovedprioriteringer for 2020:

  • Øke spredningen av trygghetsskapende teknologi i bydelene som GPS (sporingsteknologi) og medisindispensere for hjemmeboende tjenestemottakere
  • Flere sykehjem skal ta i bruk fagsystemet Gerica på nettbrett (eRom), og flere beboere i sykehjem og helsehus skal ta i bruk GPS (sporingsteknologi).
  • Utvikle konsept for responstjenester (alarmstøtte).
  • Videreutvikle velferdsteknologisk knutepunkt i samarbeid med Direktoratet for e-helse.
  • Utvikle teknologisk arkitektur og konsept for forvaltning slik at den er bedre tilpasset spredningen av digitale tjenester og velferdsteknologi.

3 Mål, tiltak og resultatindikatorer

Mål 1 Innbyggerne skal møte sammenhengende og tilgjengelige tjenester der medarbeiderne har riktig kompetanse og nok tid

Tiltak 1

Tilby kompetanseheving for medarbeidere i helse- og omsorgstjenesten innen psykisk helse, ernæring og norsk språk

Tiltak 2

Videreutvikle og gjennomføre bruker- og pårørendeundesøkelser i helse- og omsorgstjenestene

Tiltak 3

Tilby kompetanseheving innen vold, overgrep, psykisk helse og generasjonsoverførte traumer i samarbeid med politi og bydeler

Mål 2 Flere skal kunne bo trygt i eget hjem og leve selvstendige liv

Tiltak 1

Øke spredningen av trygghetsskapende teknologi og avstandsoppfølging til hjemmeboende i samarbeid med bydelene

Tiltak 2

Bistå bydelene med anskaffelse og implementering av velferdsteknologiske løsninger

Tiltak 3

Styrke allmennlegenes kompetanse på storbyhelseutfordringer

Mål 3 Flere skal oppleve god helse og mestring

Tiltak 1

Strategi for psykisk helse skal legges til grunn i tjenesteutviklingen

Tiltak 2

Strategisk plan for rusfeltet skal legges til grunn i tjenesteutviklingen

Mål 5 Levekårsforskjellene skal reduseres

Tiltak 1

Samordne, koordinere og gjennomføre tiltak i folkehelseplanen

Tiltak 2

Gjennomføre Prosjekt skolefrukt og skolemat

Tiltak 3

Prioritere tannbehandling til sårbare grupper

Tabell 6.13 Resultatindikatorer Helseetaten

Resultatindikatorer

Resultat 2017

Resultat 2018

Måltall 2019

Måltall 2020

Andel faste heltidsstillinger 1)

51 %

53 %

> 51 %

> 53 %

Svartid Legevaktsentralen < 2 minutter 2)

64 %

62 %

80 %

80 %

Andelen lovpålagte grupper innkalt til tannklinikk til planlagt tid 2)

80 %

82 %

100 %

100 %

Vaksinasjonsdekning meslinger (MMR) 9-åringer 3)

xxx

96 %

95 %

95 %

1) Kilde: Statistikkbanken, Oslo kommune

2) Kilde: Helseetaten

3) Kilde: Folkehelseinstituttet

4 Merknader til driftsbudsjettet

Midler til å gjennomføre prosjektet med skolemat og frukt og grønt er videreført.

Helseetaten er tilført 3 mill. for å opprettholde aktivitet når statlige tiltak for rus- og psykiatriområdet reduseres. I tillegg legges det inn 1,5 mill. til å utvide antall erfaringskonsulenter.

Øremerket statlig tilskudd til faste psykologstillinger opphører fra og med 2020. Rammen er styrket med 0,8 mill. for å kompensere for denne inntektsreduksjonen.

Tannhelsetjenesten styrkes med 1,9 mill. og den øvrige delen av etaten med 2,5 mill. i demografikompensasjon. Dette for å møte økt utgiftsbehov som en følge av befolkningsvekst. Det er trukket ut 1,2 mill. av rammen i 2020 og 3,6 mill. fra 2021 som en følge av endret organisering av Tannlegevakten.

Rammen økes med 7,5 mill. i 2020 og med 15 mill. fra 2021 for å kunne svare raskere på henvendelser til legevaktsentralen. Det gjøres en tilpasning av kapasiteten ved KAD, og dette frigjør 7 mill. i 2020 og 15 mill. fra og med 2021. Ved tilpasning av åpningstiden for Aker legevakt frigjøres 1 mill.

Etaten styrkes med 3 mill. for å opprette en egen enhet som skal organisere spesialistutdanning for leger. Rammen er redusert med 4 mill. i 2020 og 8 mill. fra 2021 som en konsekvens av at det legges opp til en reduksjon i antall lederstillinger.

Det er innarbeidet en forventet lønns- og prisutvikling med netto 25,9 mill. og kompensasjon for økt pensjonskostnadssats med 5,3 mill. Det vises til kapittel 17 Budsjettekniske merknader. Kommunens brutto pensjonskostnadssats øker fra 20,5 % i 2018 til 21,2 % i 2020.

5 Investeringsbudsjettet

Tabell 6.14 Investeringsbudsjett – Helseetaten

Beløp i 1000 kr

Kap / Artsgr

Regnskap 2018

Dok 3 2019

Forslag 2020

314

Helseetaten (EHA)

01

Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod

72 669

37 800

42 300

04

Overføringsutgifter

12 080

0

0

 

Sum utgifter

84 748

37 800

42 300

06

Salgsinntekter

-28 335

0

0

07

Refusjoner

-12 080

-6 560

-7 460

 

Sum inntekter

-40 414

-6 560

-7 460

 

Netto utgifter

44 334

31 240

34 840

Tabell 6.15 Investeringsoversikt, kapittel 314 Helseetaten

Helseetaten (EHA)

Samlet bevilgning

Tidligere bevilget

Budsjett 2020

Budsjett 2021

Budsjett 2022

Budsjett 2023

Til 2024 og senere

Byggestart - ferdig kv/år

Prosjektnummer og navn:

112018

Helseetaten - inventar og utstyr

 

7 500

7 500

7 500

7 500

 

 

115059

Velferdsteknologi (HEL)

 

18 500

0

0

0

 

 

117066

VEL - Velferdsteknologi knutepkt

33 600

 

6 800

0

0

0

26 800

1/17 - 4/20

120005

Tannklinikkplan – Invent. og utstyr nye klinikker

48 300

 

9 500

23 000

0

15 800

0

1/20-4/23

 

Sum investeringsutgifter

 

 

42 300

30 500

7 500

23 300

 

 

112018

Helseetaten - inventar og utstyr

Investeringsmoms

-500

-500

-500

-1 500

 

 

115059

Velferdsteknologi (HEL)

Investeringsmoms

-3 700

0

0

0

 

 

117066

VEL - Velferdsteknologi knutepkt

Investeringsmoms

-1 360

0

0

0

 

 

120005

Tannklinikkplan – Invent. og utstyr nye klinikker

Investeringsmoms

-1 900

-4 600

0

-3 160

 

 

 

Sum kapittel finansiering

-7 460

-5 100

-500

-4 660

 

 

 

Generell finansiering fra bykassen (inkl. fond)

34 840

25 400

7 000

18 640

 

 

I økonomiplanen skal det investeres i moderne inventar og utstyr i flere nye tannklinikker. Det skal bl.a. investeres i tannklinikk i Alna bydelshus hvor 10 behandlingsrom skal erstatte dagens klinikk på Lindeberg med 6 rom.

6 Klimakonsekvenser

Etaten ser ut til å nå måltall på 80 % for utskifting til nullutslippskjøretøy under 3 500 kg ved utgangen av 2019. Etaten har ingen kjøretøy over 3 500 kg. Etaten vil vurdere aktuelle alternativer til de 2 gjenstående kjøretøyene med sikte på å nå målet om 100 % nullutslippskjøretøy innen utløpet av 2020.

7 Tilskuddsmidler

Helseetaten har ingen tilskuddsmidler.

8 Verbale vedtak

Det foreslås ingen verbalvedtak.