6. Eldre, helse og arbeid – byomfattende tiltak

6. Eldre, helse og arbeid – byomfattende tiltak

6.3 Sykehjemsetaten

Tabell 6.4 Driftsbudsjett Sykehjemsetaten

Beløp i 1000 kr

Kap / Artsgr

Regnskap 2018

Dok 3 2019

Forslag 2020

313

Sykehjemsetaten (EHA)

10

Lønn og sosiale utgifter

2 060 853

1 969 331

2 054 839

11

Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon

425 908

479 743

508 797

13

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon

2 409 459

2 318 573

2 406 180

14

Overføringsutgifter

62 545

71 237

73 737

15

Finansutgifter og finanstransaksjoner

29 468

0

0

 

Sum utgifter

4 988 233

4 838 884

5 043 553

16

Salgsinntekter

-3 846 568

-3 851 550

-3 986 739

17

Refusjoner

-159 643

0

0

18

Overføringsinntekter

-23 506

0

0

19

Finansinntekter og finanstransaksjoner

-29 428

0

0

 

Sum inntekter

-4 059 145

-3 851 550

-3 986 739

 

Netto utgifter

929 088

987 334

1 056 814

1 Ansvarsområde

Sykehjemsetaten har ansvar for at Oslos innbyggere får tilbud om plass i langtidshjem og helsehus når de har vedtak fra bydelen. Etaten skal sørge for at tilbudet er differensiert og tilpasset ulike brukergruppers behov både i helsehus, langtidshjem og fleksible avlastningstilbud til pårørende. Tjenestene skal være i tråd med krav til kapasitet og kvalitet som følger av politisk vedtatte rammer, lov og forskrift.

Helse- og omsorgstjenestene skal være forutsigbare, ivareta trygghet og sikre gode pasientforløp. Flere hele og faste stillinger både i helsehus og langtidshjem bidrar til stabile relasjoner mellom beboere og ansatte.

2 Situasjonsbeskrivelse

Sykehjemsetaten vil i januar 2020 ha ansvar for drift av 19 kommunale langtidssykehjem og fire kommunale helsehus, samt kontraktsoppfølging av 20 sykehjem som er driftet av henholdsvis 10 ideelle og 10 kommersielle aktører. Dette utgjør til sammen ca. 4 200 plasser. Etaten har fortløpende ansvar for å tilpasse totalvolumet av sykehjemsplasser, sikre valgfrihet og likebehandling og utvikle differensierte tilbud i tråd med befolkningens behov, bystyrets vedtak og bydelens bestillinger. Det tilbys flere typer spesialplasser som skjermede plasser for personer med demens, forsterkede plasser for psykiske lidelser, rusplasser og hospice/lindrende plasser. I tillegg drifter etaten 490 dagsenterplasser. Av disse er 132 forbeholdt personer med demens.

Byrådet ønsker å dreie innsatsen fra en institusjonsbasert eldreomsorg til en aktiv alderdom hvor eldre skal ha mulighet til å bo lenger i eget hjem og være sjef i eget liv. Samtidig skal de som har behov for langtidsplass være trygg på at de får dette. En naturlig konsekvens av bedre tilrettelagte boliger og mer hjelp i hjemmet, er at flere bor hjemme og at bydelenes bestilling av plasser i langtidshjem tilpasses denne utviklingen.

I de kommunalt drevne langtidshjemmene har de ordinære langtidsplassene tidligere vært lavere bemannet enn både de ideelle og de kommersielt driftede langtidshjemmene. I 2018 styrket byrådet bemanningen i de kommunale langtidshjemmene med midler som ga 110 nye årsverk. Alle årsverkene var på plass 01.03.2019. Byrådet har også sørget for at bemanningsfaktoren i de nye avtalene med ideelle driftere av sykehjem, har økt fra 0,90 til 0,95.

Helsehus gir tilbud til utskrivningsklare pasienter fra sykehus, kommunal akutt døgnenhet og hjemmeboende som trenger rehabilitering eller opptrening. Helsehusene har en viktig funksjon i å bidra til at eldre kan bli boende trygt hjemme så lenge de vil, samt å sikre gode overganger mellom tjenestene. Oslo kommune har i dag 434 helsehusplasser. På bakgrunn av funn i Kommunerevisjonens revisjon av helsehus, ble det i 2019 igangsatt flere tiltak for å svare ut funnene i rapporten.

Sykehjemsetaten har kartlagt at om lag 90 medarbeidere har sykepleierutdanning fra andre land som ikke kvalifiserer til norsk autorisasjon. Byrådet ønsker å bidra til å løse samfunnsutfordringer innenfor helse -og omsorg og integrering. Mennesker som kommer til landet vårt skal få brukt sine ressurser og delta i arbeids- og samfunnsliv. Sykehjemsetaten inngikk derfor i 2018, med støtte fra Fylkesmannen, et samarbeid med Vitenskapelig høgskole (VID) og private aktører om et skreddersydd studium for at sykepleiere fra land utenfor EU/EØS skal få norsk autorisasjon. I 2020 vil det første kullet med 13 studenter være sykepleiere med norsk autorisasjon. Byrådet har bevilget midler til en ny klasse som startet opp høsten 2019.

Byens innbyggere skal kunne leve et godt hverdagsliv i hjemlige og trygge omgivelser enten man bor i eget hjem eller i et sykehjem. Den enkelte beboer skal være i sentrum og få mulighet til å leve etter egne verdier. Sykehjemsetaten skal sørge for at sykehjemmene er mer et hjem enn en institusjon og har innført «Bedre Hverdagsliv» i samtlige langtidshjem. Et hjemlig miljø, hverdagsmestring og aktiviteter basert på beboernes interesser, gode måltidsopplevelser, samt en tydelig forankring i nærmiljøet bidrar til å øke kvaliteten på tilbudet. I 2019 ble det utarbeidet «Plan for gode måltidsopplevelser» for langtidshjem og helsehus, samt prøvd ut valgfri meny og bruk av måltidsvert på ett sykehjem. Sykehjemsetaten skal sørge for at langtidshjemmene gir gode rammer for medisinsk oppfølging og behandling, pleie og omsorg.

Byrådet har som mål at tjenestene skal være likeverdige, uavhengig av hvilket sykehjem man bor på. Helsetjenesten skal være helhetlig og koordinert for brukerne. Hva som er viktig for den enkelte skal sammen med faglige vurderinger, være en viktig del av pasientforløpet. For å sikre likeverdige, helhetlige og koordinerte tjenester i sykehjemmene igangsatte byrådet et arbeid med å utvikle en Oslostandard for innhold og kvalitet i langtidshjemmene i 2019. Standarden skal tas i bruk i alle langtidshjem i 2020.

For å sikre smidig og korrekt overføring av informasjon om pasienter som har behov for tjenester fra både bydel, helsehus, kommunal akutt døgnenhet og forsterket kommunal rehabilitering, testet etaten ut en løsning for elektronisk informasjonsdeling i 2019. Digital kommunikasjon mellom disse tjenestene vil gi mer helhetlige pasientforløp og styrke pasientsikkerheten.

Byrådet er opptatt av kvalitet og innhold i langtidshjem og helsehus og styrket i 2019 tiltak rettet mot ernæring og medikamentbruk gjennom å øke kostøret og ved å opprette en fast stilling som klinisk farmasøyt.

Utviklingstrekk kompetanse, kvalitet og innhold

Vi lever stadig lengre. Med økende alder, øker også risikoen for å bli syk. Flere vil få demens, flere vil leve med kroniske sykdommer og flere vil få kreft. Eldre pasienter som skrives ut fra sykehus til helsehus og sykehjem er i dag sykere enn tidligere. Samhandlingsreformen har medført kortere liggetid på sykehus og mange pasienter som tidligere ble behandlet der overføres nå til helsehusene. Dette krever økt kompetanse.

Sykehjemsetaten er i gang med å innføre et elektronisk kompetanseverktøy, Kompetansemodulen, som vil gi oversikt over all kompetanse i etaten. Arbeidet planlegges ferdigstilt våren 2020. Alle langtidshjem og helsehus skal årlig utarbeide egne handlingsplaner som bygger på overordnet planverk og ta inn de ulike behovene hvert tjenestested har. Etaten skal legge til rette for at medarbeiderne kan ta relevant etter- og videreutdanning og byrådet forutsetter at alle yrkesgrupper med høyere utdanning holder seg faglig oppdatert.

Arbeidet med å tilrettelegge for at ufaglærte kan ta fagbrev for å bli helsefagarbeidere skal videreføres. Sykehjemsetaten skal ha 100 lærlingeplasser innen helsearbeiderfaget årlig. Sykehjemsetaten skal videreføre lederutvikling for førstelinjeledere og flere ledere skal gjennomføre Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten.

Sykehjemsetaten har de senere årene erfart at det er stadig mer krevende å rekruttere helsefaglig utdannede medarbeidere. Særlig gjelder dette sykepleiere. Byrådet ønsker å rekruttere og beholde gode medarbeidere i pleie -og omsorgstjenesten og Sykehjemsetaten skal i 2020, sammen med bydeler og Helseetaten, utvikle en rekrutterings- og kompetansestrategi. Samarbeid med utdanningsinstitusjonene og studenters forkunnskaper vil være tema som omhandles i strategien. Strategien skal også skissere ulike kursløp for medarbeidere i helse- og omsorgstjenesten. Kompetanseprogram for nyansatte skal være en del av dette og skal tas i bruk i 2020.

Det er fortsatt behov for å styrke medarbeidernes kompetanse i norsk språk. Ved ansettelser i helse- og omsorgstjenestene i Oslo kommune skal det, ved utlysning av stillinger for faglærte og ufaglærte, kreves at søkere som har fullført og bestått videregående opplæring eller grunnopplæring i andre land enn Norge, Sverige eller Danmark, behersker norsk tilsvarende minimum nivå B1. For sykepleiere, fysioterapeuter, leger og andre med utdanning fra høyskole og universitetsnivå skal det stilles krav om norskferdigheter tilsvarende nivå C1 i Det felles europeiske rammeverket for språk. Kravene gjelder også ved bruk av vikarer og ekstravakter.

Nye forskriftskrav gir føringer om at leger som arbeider klinisk i kommunen, og som er ansatt etter 01.03.2017, må være spesialist i allmennmedisin eller under utdanning. Oslo kommune er lovpålagt ansvar for å organisere spesialistutdanning som går over minst fem år og som inkluderer tjenestetid i kommunens institusjoner, på legevakt, i fastlegetjeneste og i spesialisthelsetjenesten. De nye føringene utfordrer legetjenestene i Oslos primærhelsetjeneste på kapasitet, stillingsforhold, avtaleverk, økonomi og samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Det er en utfordring for Oslo kommune at svært få av de fast ansatte legene som jobber klinisk i etatene er spesialister i allmennmedisin. Det betyr at en stor andel av legene ansatt i Helseetaten, Sykehjemsetaten og Velferdsetaten vil være under utdanning de kommende årene. For å opprettholde og sikre gode legetjenester i Oslo kommune, samtidig som flere av legene er fraværende på grunn av utdanningsaktiviteter, vil byrådet bevilge midler slik at etatene får refundert utgifter som følge av at leger må være under spesialistutdanning. For at leger i Oslo skal kunne tilbys utdanningsløp som er forutsigbare, koordinerte og oppfyller læringsmålene innen normert tid, vil byrådet etablere en permanent koordineringsenhet for spesialistutdanning av leger tilknyttet Oslo kommune.

Personer med rusproblemer får i større grad enn tidligere alvorlige fysiske og psykiske helseproblemer som krever pleie- og omsorgsbehov. Som følge av dette skal Sykehjemsetaten, med bistand fra Velferdsetaten, planlegge og starte et faglig utviklingsarbeid for ansatte i Sykehjemsetaten. Dette for å øke ansattes kompetanse slik at de er rustet til å ivareta eldre personer med rusproblemer.

Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid er, sammen med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester og Fylkesmannen i Oslo og Viken, Oslo kommunes regionale støtteapparat for regjeringens kvalitetsreform for eldreomsorgen Leve hele livet. Byrådet forutsetter at føringer gitt i Stortingsmeldingen Leve hele livet, inngår i kvalitetsutviklingen i tjenestene med vekt på følgende innsatsområder:

  • Et aldersvennlig Norge
  • Aktivitet og fellesskap
  • Mat og måltider
  • Helsehjelp
  • Sammenheng og overgang i tjenester

Byrådet er opptatt av ernæring og gode måltidsøyeblikk for de som bor i langtidshjem og helsehus. I beboerundesøkelsen som ble utført i 2018 kom det frem at beboerne syntes maten stort sett var god, men at de savnet variasjon og at de opplevde at maten ikke alltid var tilberedt godt nok. Som et resultat av dette, ble det i 2019 arbeidet med å forbedre måltidsopplevelsene i form av økt kompetanse hos medarbeidere, utprøving av måltidsvert, økt kostøre og større valgfrihet for beboerne. Arbeidet skal videreføres og utvikles i 2020, med spesielt fokus på sluttilberedning av måltidene.

Pårørende er en viktig støtte og ressurs for beboere og ansatte på sykehjem. Støtte til pårørende skal gis på individuell basis. For å fremme samarbeidet med pårørende vil byrådet innføre en standard for pårørendearbeid i helse- og omsorgssektoren i 2020.

I Handlingsplan for aldersvennlig by og plan for trygg og mangfoldig eldreomsorg, skisseres ulike tiltak for en aktiv aldring. Innsatsområdene i Handlingsplanen for en aldersvennlig by skal fremdeles danne grunnlag for tiltak i bydeler og etater. På bakgrunn av tidligere innspill skal det fokuseres på utvikling av naturlige møteplasser som fører til samhandling mellom generasjoner. Økt samfunns-deltagelse og medvirkning fra seniorer er viktige for å forebygge isolasjon og ensomhet. Bydelene og etatene må ha dialog med og rekruttere seniorer til ulikt frivillig arbeid. Sykehjemsetaten skal fortsette å bruke sin kompetanse for å bidra til at Oslo videreutvikles som aldersvennlig by.

Byrådet startet i 2018 et omfattende arbeid for å oppgradere IKT-infrastrukturen i de kommunale sykehjemmene. Mange av de eldre byggene har ikke et tilfredsstillende nivå på IKT-infrastrukturen slik at det kan innføres mobile løsninger. Stabil trådløs dekning er en grunnleggende forutsetning for å kunne ta i bruk nye digitaliserte løsninger. Arbeidet planlegges ferdigstilt i første kvartal 2020.

Satsing på velferdsteknologi og digital infrastruktur i langtidshjem og helsehus vil bidra til høyere kvalitet på tjenester, økt pasientsikkerhet og økt livskvalitet for den enkelte beboer. Dette vil også bidra til en mer effektiv tids- og ressursforvaltning ved den enkelte institusjon. Byrådet fortsetter arbeidet med å innføre eRom i sykehjemmene. Løsningen skal hjelpe ansatte med daglig pasientbehandling og dokumentasjon ved at journalsystemet er tilgjengelig på nettbrett i et nytt og forenklet grensesnitt. Byrådet viderefører også spredningen av sporingsteknologi/GPS for beboere i sykehjem. Uttesting av Digitalt Tilsyn vil starte i 2020 slik at etaten kan tilpasse løsninger for den enkelte institusjon ved bruk av sensorteknologi.

For å gjøre det enklere for pårørende å komme på besøk og standardisere tilgangsstyringen, er Sykehjemsetaten i gang med pilotering av Oslonøkkelen. Oslonøkkelen gir selvbetjent tilgang via mobiltelefon til lokaler og tjenester i Oslo, og vil forenkle pårørende og ansatte sin hverdag.

Sykehjemsetaten tar i 2020 i bruk et nettbasert opplæringsprogram for alle ansatte i basiskunnskaper innen velferdsteknologi.

Det ble fra 2019 innført betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB). Sykehjemsetaten, Helseetaten, Velferdsetaten og bydelene har samarbeidet og forberedt både kapasitet og kompetanse til å imøtekomme kommunens forpliktelser i tråd med reformen i 2019. Arbeidet med å tilpasse de kommunale tjenestene til denne gruppen vil fortsette i 2020.

Med bakgrunn i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, har Stortinget innført et krav om psykologkompetanse i norske kommuner. Loven trer i kraft 1. januar. 2020. Risikoen for ensomhet, angst og depresjon øker med alderen. Mennesker på sykehjem har like stor rett på hjelp til psykiske helseplager som andre mennesker. Sykehjemsetaten skal sikre at beboere på sykehjem tilbys tilpasset hjelp og at deres psykiske helse ivaretas.

Byrådet vil videreføre arbeidet med helhetlige pasientforløp. I samarbeid med bydelene, Helseetaten og spesialisthelsetjenesten skal Sykehjemsetaten ved Senter for fagutvikling og forskning, videreføre arbeidet med helhetlige pasientforløp for å sikre overganger mellom tjenestene.

Utviklingstrekk kapasitet

Befolkningsprognosen for eldrebefolkningen i Oslo tilsier at aldersgruppen 67-79 år vil øke med 10 % i økonomiplanperioden, 2020-2024, og 38 % frem mot 2040. Aldersgruppen 80-89 år vil i økonomiplanperioden øke med 10 % og hele 99 % frem mot 2040. I den eldste aldersgruppen, 90 år tilsier prognosen en reduksjon på 2 % i perioden 2020-2024, og en økning på 101 % frem mot 2040.

Tabell 6.5 Eldrebefolkningen i Oslo

Eldrebefolkningen i Oslo − framskrevet 2020−2040*

 

2019**

2020

2024

2028

2032

2036

2040

67–79 år

53 652

54 948

60 242

62 463

66 538

71 241

76 018

80–89 år

16 171

16 554

18 618

24 824

28 828

30 919

33 006

90+ år

4 802

4 734

4 651

4 584

5 222

7 350

9 528

*Kilde: Oslo kommune/statistikkbanken. Middelalternativet. Framskrevet fra 2020, oppdatert oktober 2018 basert på befolkning 01.01.2018.

**Tall per 01.01.2019

Befolkningsutviklingen, i kombinasjon med et endret sykdomsbilde i eldrebefolkningen, medfører at behovet for langtidsplasser i sykehjem er i endring. Bydelenes bestillinger av ordinære langtidsplasser har gått nedover, mens behovet for plasser til mennesker med langt fremskreden demens, mennesker med nevrologiske lidelser og mennesker med utfordringer knyttet til rus og psykiatri har økt. Som følge av endringene i brukerbehov økte byrådet antall spesialplasser i 2019. I 2020 vil byrådet øke antallet spesialplasser ytterligere.

Mange pasienter med alvorlige psykiske lidelser overført fra langtidsenheter i spesialisthelsetjenesten til kommunen. Mange av disse har fortsatt et behov for heldøgns pleie og omsorg og det påhviler Sykehjemsetaten et økt ansvar for denne gruppen. Etaten har per i dag tre forsterkede avdelinger beregnet på psykiatriske pasienter. I tillegg skal 16 plasser ved Akerselva sykehjem og

6-8 korttidsplasser ved Ryen helsehus gjøres om til plasser for denne pasientgruppen. Dette arbeidet starter høsten 2019.

BrukerPlan 2019 viste at 50 % av dem som var kartlagt med rusproblemer i bydelene og som var over 50 år hadde alvorlige fysiske plager (omlag 800 personer). Fremover må man derfor anta at flere personer i denne aldersgruppen, og som ikke hører til kategorien eldre, vil ha behov for pleie- og omsorgstjenester i sykehjem. Sykehjemsetaten skal sammen med bydelene og Velferdsetaten, gjennomføre et utredningsarbeid i 2020 for å beregne behovet for sykehjemsplasser for denne gruppen de nærmeste 3-5 årene.

Fra 2020 er det lovpålagt for kommunene å tilby dagtilbud for personer med demenssykdommer. Både bydeler og Sykehjemsetaten har ulike tilbud for denne brukergruppen. Sykehjemsetaten har inngått kontrakt med Hauger gård om inntil 15 plasser «Inn på tunet». Tilbudet vil videreføres i 2020, og tidligere øremerket statstilskudd videreføres som en økning i etatens driftsramme.

Eldre pasienter som skrives ut fra sykehus til helsehus er sykere nå enn tidligere. Mange av disse er i behov av god rehabilitering for å kunne fortsette å bo i eget hjem. Byrådet er opptatt av at helsehusenes rehabiliteringskapasitet er i tråd med innbyggernes behov. Kvaliteten på rehabiliteringstilbudet er avhengig av tilstrekkelig og riktig kompetanse. Byrådet styrker derfor bemanning og kompetanse på helsehusene tilsvarende slik at mer enn 50 % av plassene blir rehabiliteringsplasser. Dette vil gi ytterligere 60 flere rehabiliteringsplasser på helsehus enn per dato.

Behovet for korttidsplasser er høyest i vinterhalvåret. Vinteren 2018/2019 opprettet Sykehjemsetaten flere sesongbaserte korttidsplasser. Erfaringene med ordningen var gode. Byrådet viderefører derfor denne ordningen vinteren 2019/2020.

Byrådet har som mål at alle innbyggere skal ha mulighet til å leve frie og meningsfulle liv, hvor de opplever tilhørighet, mestring og trygghet. Byrådet ønsker en dreining mot flere fleksible boligløsninger for eldre. Fleksible boligløsninger skal gjøre det mulig for eldre å bli boende i samme bolig selv om hjelpebehovet endrer seg. Boligen skal kunne tilpasses den enkeltes endrede behov for hjelpemidler og tjenester. Byrådet ønsker å dreie fokus fra en institusjonsbasert eldreomsorg til mangfold i boformer og muligheten til å kunne bo trygt i egen bolig livet ut. Oslo kommune skal tilrettelegge for nødvendige og forsvarlige helsetjenester for alle grupper. Boligtilbudene skal møte fremtidens krav slik at de lett kan tilpasses den enkeltes endrede behov.

Strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov, er en tiårsplan for planlegging og utbygging av heldøgns omsorgstilbud for eldre i Oslo. Strategisk boligplan rulleres hvert annet år. Gjeldende plan er for perioden 20182028. Sammen med Seniormeldingen, Plan for trygg og mangfoldig eldreomsorg og Handlingsplan for en aldersvennlig by, viser Strategisk boligplan retning for byrådets satsinger. De ulike planene har betydning for fremtidig kapasitet innenfor ulike boformer for eldre.

Byrådet varslet i Sak 1/2019 å samkjøre periodiseringen med skolebehovsplanen, det vil si at neste rullering av Strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov gjøres i 2021. I Sak1 2019 varslet byrådet at de ønsket å gi en lengre utredning her, hvor byrådets nye innretning og dreining mot flere fleksible boligløsninger for eldre skisseres. Videre skal måltall beskrives nærmere med bakgrunn i befolkningsanalyser og innmeldte behov.

Av gjeldende plan, Strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov 2018–2021, framgår byrådets mål om rehabilitering/erstatning av 1 400–1 800 plasser i sykehjem som ikke tilfredsstiller dagens krav. 240 av plassene som rehabiliteres/erstattes skal bygges i landsbyform. Strategisk boligplan angir også et mål om etablering av 2 000 boliger i Omsorg+ innen 2026 og etablering av 100 lokale omsorgsboliger for eldre med kognitiv svikt.

Oslo har i flere år jobbet målbevisst med å erstatte eksisterende sykehjembygg som ikke tilfredsstiller dagens krav. Byrådet sørger for å erstatte plassene i en periode hvor behovet for sykehjemsplasser er redusert, og bygger og/eller rehabiliterer 13 nye sykehjem i økonomiplanperioden.

I 2020 åpner to nye sykehjem, Lindeberg langtidshjem og Ryen helsehus med til sammen 286 plasser, samt Diakonhjemmet Omsorg+ med 124 boliger.

Pilotprosjektet Nye Oppsal vil være et referanseprosjekt for fremtidens omsorgsboliger. På samme måte jobbes det med å utvikle sambruksløsninger for beboere i sykehjem og omsorgsboliger på Mortensrud. Også i Sognsveien 80 planlegges det for et fremtidig sambruksprosjekt med flere kommunale formål, hvor blant annet heldøgns omsorgsplasser for eldre er meldt inn som behov.

Som det framgår av Sak1 2019 planlegges det utover inneværende økonomiplanperiode for 500 nye fleksible heldøgns boligtilbud. Vi vil dermed ha 7 250 plasser/boliger i 2027.

Fremskrevet befolkningsutvikling mot 2040 viser en stor økning i behovet, samtidig som det er knyttet en viss usikkerhet til andre faktorer som kan påvirke behovet. Byrådet foreslår å se behovet i et lengre perspektiv og å innarbeide et økt måltall på 1 000 heldøgns plasser/boliger ut over økonomiplanperioden. I strategisk boligplan 2021–2031 kommer byrådet tilbake med en periodisering og konkretisering av disse plassene/boligene. Byrådet vil følge utviklingen nøye og behovet vurderes fortløpende. Byrådet har som mål at 25 % av heldøgns institusjonsplasser skal drives i regi av ideelle private aktører innen 2025. Ved utgangen av 2019 vil andelen være på 21 %. Det er vedtatt at sykehjem ikke skal legges ut på nytt anbud i det kommersielle markedet når eksisterende kontrakter utløper.

Tabell 6.6 Nøkkeltall Sykehjemsetaten

Nøkkeltall for: Kap. 313 Sykehjemsetaten (EHA)

Resultat 2014

Resultat 2015

Resultat 2016

Resultat 2017

Resultat 2018

 Antall oppholdsdøgn på langtidsopphold i institusjon

1 448 187

1 427 985

1 399 839

1 360 388

1 324 477

 Antall oppholdsdøgn på tidsbegrenset opphold i institusjon

198 699

193 885

183 993

168 750

167 107

 Beleggsprosent, langtidsplasser i institusjon

98,2 %

96,8 %

98,2 %

98,5 %

98,0 %

 Beleggsprosent, korttidssplasser i institusjon

86,6 %

84,2 %

85,7 %

89,4 %

90,7 %

 Antall innleggelser på trygghetsplass

933

710

997

922

953

 Andel som får oppfylt sitt førstevalg for langtidsopphold

73,9 %

78,7 %

79,8 %

78,1 %

71,4 %

Andel korttidsplasser i sykehjem

12,9 %

11,7 %

8,3 %

7,5 %

7,7 %

Andel rehabiliteringsplasser

2,8 %

3,2 %

3,3 %

2,9 %

3,5 %

Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens

17,7 %

17,7 %

17,8 %

19,6 %

20,8 %

Andel ansatte med 80 % stilling eller mer fordelt på:

- fast ansatte

58,4 %

60,5 %

61,0 %

62,3 %

63,9 %

- fast lønnede (fast ansatte og vikarer)

56,4 %

60,8 %

60,9 %

62,2 %

64,9 %

Gjennomsnittlig antall ledige sykehjemsplasser pr. tertial

33,3

30,4

59,8

70

72,2

Sykefravær

11,3 %

10,3 %

9,7 %

9,0 %

8,4 %

3 Mål, tiltak og resultatindikatorer

Mål 1 Innbyggerne skal møte sammenhengende og tilgjengelige tjenester der medarbeiderne har riktig kompetanse og nok tid

Tiltak 1

Den enkelte beboer skal ha få og faste hjelpere som kjenner den enkelte og deres behov

Tiltak 2

Tilrettelegge for at sykepleiere utenfor EU/EØS-området får norsk autorisasjon

Tiltak 3

Utvikle en overordnet rekrutteringsstrategi for helse- og omsorgstjenestene i Oslo kommune i samarbeid med bydelene

Mål 2 Flere skal kunne bo trygt i eget hjem og leve selvstendige liv

Tiltak 1

Fleksibel bruk av trygghetsopphold og avlastning ut fra brukerens og pårørendes behov og ønsker

Tiltak 2

Ta i bruk trygghetsskapende teknologi og andre velferdsteknologiske løsninger

Tiltak 3

Utvikle og innføre en Oslostandard for pasientforløp fra hjem til hjem

Mål 3 Flere skal oppleve god helse og mestring

Tiltak 1

Tilrettelegge for at kompetanse og ressurser i langtidshjem og helsehus organiseres etter den enkeltes behov for å unngå bytte av avdeling ved endring i bistandsbehov

Tiltak 2

Ta i bruk "Bedre hverdagsliv"

Tiltak 3

Ta i bruk standard for kvalitet og innhold i langtidshjem og helsehus herunder tiltak rettet mot ernæring og medikamentbruk

Tabell 6.7 Resultatindikatorer

Resultatindikatorer

Resultat 2017

Resultat 2018

Måltall 2019

Måltall 2020

Andel faste heltidsstillinger 1)

49 %

49 %

> 49 %

> 49 %

Fagdekning sykehjem 2)

xxx

xxx

85 %

85 %

Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 3)

0,51

0,49

xxx

> 0,51

Andel beboere på sykehjem over 67 år med legemiddelgjennomgang 4)

80 %

88 %

100 %

100 %

Andel beboere på sykehjem over 67 år som er kartlagt for ernæringsmessig risiko 4)

76 %

80 %

> 76 %

> 80 %

Andel av pasienter utskrevet til fra helsehus til eget hjem 5)

60 %

70 %

75 %

75 %

1) Kilde: Statistikkbanken, Oslo kommune

2) Ny fra 2019

3) Ny fra 2020. Kilde: Nasjonal indikator, Helsedirektoratet

4) Kilde: Nasjonal indikator, Helsedirektoratet

5) Kilde: Sykehjemsetaten

4 Merknader til driftsbudsjettet

Aktivitetsnivået i 2020 er basert på plasser i drift pr 01.07.2019, planlagte endringer ut året og deretter justert for byrådets forslag til endringer i 2020. Den primære endringen i 2020 er omgjøring av 60 ordinære korttidsplasser i helsehusene til rehabiliteringsplasser. Rammen er styrket med 6 mill. i 2020 og 12 mill. fra 2021.

Det er innarbeidet dekning for merutgifter i 2020 knyttet til tilbakeføring av kommersielt drevne institusjoner til kommunal og ideell drift. Dette omfatter helårseffekt for Uranienborghjemmet, Ammerudlunden og Ullernhjemmet og delårseffekt for Manglerudhjemmet og St. Hanshaugen omsorgssenter.

Som en følge av avvikling av øremerket statlig tilskudd til dagplasser for mennesker med demenssykdom er rammen for etaten styrket tilsvarende som dagens tilskuddsnivå.

Det er trukket ut 5,0 mill. på grunn av at husleie for Lambertseterhjemmet bortfaller. Etaten er tilført 3 mill. som varig finansiering av tre årsverk som koordinerer arbeidet med investeringsprosjekter i etaten og bydelene.

Det legges til grunn at det er mulig å effektivisere driften med 5,8 mill. Dette må ses i lys av at det foreslås at etaten skal kunne øke prisen for bydelene med 10 % for sammenhengende opphold i helsehusene utover 40 døgn.

Det er innarbeidet en forventet lønns- og prisutvikling med netto 30,1 mill. og kompensasjon for økt pensjonskostnadssats med 13,4 mill. Det vises til kapittel 17 Budsjettekniske merknader. Kommunens brutto pensjonskostnadssats øker fra 20,5 % i 2018 til 21,2 % i 2020.

Tabell 6.8 Enhetspris og prisberegning vektet plass 2020

Pris pr vektet plass i 2020 foreslås slik:

Pris per vektet plass 2019

906 025

Sum før lønns- og prisjustering

906 025

Lønns- og prisjustering 3,51 %

31 801

Pris pr vektet plass 2020

937 826

Tabell 6.9 Priser institusjonsplasser

 

Pris Sak 1/2020

Driftskostnad 2020

Prissubsidie 2020

Langtidsplasser

Ordinær langtidsplass

937 826

937 826

0

Plass i skjermet avdeling for demens

937 826

1 050 365

112 539

Forsterket plass - psykiatri

937 826

1 397 361

459 535

Forsterket plass - annet

937 826

1 838 139

900 313

Forsterket plass - MRSA

937 826

1 603 683

665 857

Forsterket plass - rusavhengighet

937 826

1 219 174

281 348

Andre typer plasser

Korttidsplass forhåndsbestilt "en bloc" 1) 2)

872 178

1 040 987

168 809

Korttidsplass ved kjøp utover "en bloc" 1) 2)

959 396

1 040 987

81 591

Rehabiliteringsplass

872 178

1 322 335

450 157

Forsterket plass - lindrende behandling

825 287

1 725 600

900 313

Aldershjemsplass

628 344

628 344

0

Dagsenterplass - ordinær

131 296

206 322

75 026

Dagsenterplass - rehabilitering

131 296

281 348

150 052

Dagsenterplass - demens

131 296

271 970

140 674

1) Bydelene forhåndsbestiller et bestemt antall korttidsplasser "en bloc" med mulighet for å justere antallet plasser hvert halvår. Kjøp av korttidsplasser utover dette gis et prispåslag på 10 %.

2) For opphold i helsehus som sammenhengende varer mer enn 40 døgn gis et prispåslag på 10 % pr. døgn etter dette tidspunktet.

Kapitaldelen av sykehjemmets husleiekostnad er ikke inkludert i pris og driftskostnad pr plass.

Gjennomsnittlig liggetid på helsehusene varierer mellom bydelene. I 2017 hadde 30 % av liggedøgnene en varighet på mer enn 60 døgn. Denne pasientgruppen utgjorde 8 % av alle helsehusplassene, men brukte omtrent en tredjedel av det totale antall liggedøgn.

For å sikre bedre pasientflyt og et godt tilpasset pasientforløp mellom helsehus, eget hjem og langtidshjem, endrer byrådet finansieringen av helsehusplassene. Hensikten er å sørge for riktig tilbud tilpasset den enkelte pasients behov. For opphold i helsehus som sammenhengende vedvarer mer enn 40 døgn, foreslås det å innføre et prispåslag på 10 % fra dette tidspunktet. Dette omfatter både plasser som er forhåndsbestilt og bestilt utover «en bloc». Sykehjemsetaten skal bidra til å innfri forventningene om bedre pasientflyt og gode pasientforløp og tilpasse kapasitet fortløpende etter behov.

5 Investeringsbudsjettet

Tabell 6.10 Investeringer – Sykehjemsetaten

Beløp i 1000 kr

Kap / Artsgr

Regnskap 2018

Dok 3 2019

Forslag 2020

313

Sykehjemsetaten (EHA)

01

Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod

15 536

61 500

80 000

03

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon

3 797

0

0

04

Overføringsutgifter

4 147

0

0

 

Sum utgifter

23 481

61 500

80 000

07

Refusjoner

-4 147

-11 900

-15 600

 

Sum inntekter

-4 147

-11 900

-15 600

 

Netto utgifter

19 334

49 600

64 400

Tabell 6.11 Investeringsoversikt, kapittel 313 Sykehjemsetaten

Sykehjemsetaten (EHA)

Samlet bevilgning

Tidligere bevilget

Budsjett 2020

Budsjett 2021

Budsjett 2022

Budsjett 2023

Til 2024 og senere

Byggestart - ferdig kv/år

Prosjektnummer og navn:

107006

Inventar og utstyr sykehjem

 

80 000

50 000

50 000

10 000

 

 

 

Sum investeringsutgifter

 

 

80 000

50 000

50 000

10 000

 

 

107006

Inventar og utstyr sykehjem

Investeringsmoms

-15 600

-9 600

-9 600

-2 000

 

 

 

Sum kapittel finansiering

-15 600

-9 600

-9 600

-2 000

 

 

 

Generell finansiering fra bykassen (inkl. fond)

64 400

40 400

40 400

8 000

 

 

Investeringsmidler til fornying av sykehjem og til generell rehabilitering sykehjem i planperioden

Det vises til omtale under Del 10.1 Næring og eierskap, Eiendomsforetakene under Omsorgsbygg Oslo KF.

6 Klimakonsekvenser

Etaten vil nå måltall på 80 % for utskifting til nullutslippskjøretøy under 3 500 kg ved utgangen av 2019. Etaten har ingen kjøretøy over 3 500 kg. Etaten søker å finne alternativer til de 2 gjenstående kjøretøyene så snart det er mulig med sikte på å nå målet om 100 % nullutslippskjøretøy innen utløpet av 2020.

7 Tilskuddsmidler

Sykehjemsetaten har ingen tilskuddsmidler.

8 Verbale vedtak

Det foreslås ingen verbalvedtak.