Til innhold
5. Eldre, helse og arbeid – bydelene

5. Eldre, helse og arbeid – bydelene

5.13 Spesifikasjon av budsjettrammer for bydelene 2020

Bydelssektorens budsjettramme

Av den bydelsfordelte rammen på 23 964,2 mill. utgjør 22 181,9 mill. kriteriefordelt ramme inkl. lønns- og priskompensasjon og 1 782,4 mill. særskilte tildelinger og inndekking av merforbruk. Etter å ha lagt til 808,4 mill. i sentrale avsetninger får man 24 772,6 mill. Når anslag for bydelenes inntekter på 4 356,0 mill. er lagt til, blir bydelssektorens brutto budsjettramme 29 128,6 mill. Anslag for bydelenes inntekter kan endres som følge av bydelenes budsjetter og oppdateres i vedtatt budsjett (Dok.3/20).

Tabell 5.43 Bydelssektorens brutto budsjettramme

Beløp i 1000 kr

Rammer

Forslag budsjett 2020

Kriteriefordelt ramme inkl. lønns- og priskompensasjon

22 181 870

Særskilte tildelinger og inndekking av merforbruk

1 782 367

Samlet bydelsfordelt budsjettramme i byrådets budsjettforslag

23 964 237

Sentrale avsetninger (jf. spesifikasjon i tabell 5.44)

808 377

Bydelssektorens samlede budsjettramme ekskl. egenbetaling m.m.

24 772 614

Bydelenes anslåtte inntekter (brukerbetalinger, salgsinntekter, statstilskudd mv.)

4 355 955

Bydelssektorens samlede brutto budsjettramme

29 128 569

Av budsjettet som fordeles bydelene i byrådets budsjettforslag, tildeles det meste gjennom kriteriefordelt ramme. Særskilte tildelinger har sin bakgrunn i særlige satsinger som få bydeler har, eller som må fordeles på annen måte enn gjennom kostnadsnøklene gjennom fordelingssystemet.

Tabell 5.44 Sentrale avsetninger

Beløp i 1000 kr

Kapittel

Forslag budsjett 2020

303 Bydelene - avsetninger barn og unge (OVK)

66 400

305 Bydelene - etablering av nye barnehager (FO2A) (OVK)

287 740

306 Bydelene - diverse barnehagetiltak (FO2A) (OVK)

214 429

308 Bydelene - avsetninger eldre, helse og arbeid (EHA)

239 808

Sum sentrale avsetninger

808 377

Tabellen over viser at det er avsatt 808,4 mill. i sentrale avsetninger til senere fordeling og bruk. Hoveddelen av avsetningen vil bli fordelt etter ulike fordelingsnøkler i løpet av budsjettåret. På kapittel 305 fordeles midler til bydelene når antall nye barnehageplasser blir kjent. På kapitlene 303, 306 og 308 er det en rekke tiltak hvor midlene først kan fordeles når ulik bakgrunnsinformasjon er klar. For eksempel inntektsdata som ligger til grunn for kompensasjon for redusert foreldrebetaling i barnehager kap. 306, omfattende barnevernssaker på kap. 303 og bosatte flyktninger på kap. 308.

Bydelssektorens samlede budsjettramme på 24 772,6 mill. fordeles i hovedsak etter kriteriene i bydelenes fordelingssystem mens det resterende fordeles som særskilte tildelinger. Dette er i tråd med byrådets målsetning om at størst mulig andel av midlene skal fordeles etter kriteriene i fordelingssystemet.

Fordeling av rammer til bydelene

Bydelene tildeles midler gjennom et rammebudsjetteringssystem. Hver bydel tildeles en ramme for ordinær drift og en ramme for økonomisk sosialhjelp (jf. tabell 5.46). De danner utgangspunktet for bydelsutvalgenes budsjettfordeling. Bydelsutvalgene er frie til å prioritere rammen til ordinær drift mellom ulike tjenesteområder i egen bydel, men må i opprinnelig lokalt budsjett vedta en ramme for økonomisk sosialhjelp som samsvarer med sentralt vedtatt sosialhjelpsramme.

Innbyggernes behov for bydelenes tjenester varierer mellom bydelene og fordelingssystemet er basert på at det finnes systematiske sammenhenger mellom målbare kjennetegn ved innbyggerne og deres behov for bydelenes tjenester. For eksempel vil ulike aldersgrupper etterspørre ulike tjenester, mens sosioøkonomiske kriterier og andre kjennetegn ved innbyggerne gir ytterligere indikasjoner på behovet for ulike tjenester i bydelen. Eksempel på slike kjennetegn er sivilstand, landbakgrunn, utdanningsnivå og inntektsnivå.

På bakgrunn av statistikk over forbruk av kommunale tjenester, forskning og undersøkelser om behovsskapende forhold hos ulike befolkningsgrupper er det utarbeidet fordelingsnøkler for det enkelte funksjonsområde. Fordelingsnøkkelen består av kriterier som er gitt ulik vekt.

For funksjonsområde FO2A barnehage er fordelingen av rammen basert på faktisk produksjon av barnehageplasser, ikke analyser og statistikk. Fordelingsnøkkelen for barnehage framkommer derfor som en sammenvekting av småbarn/storbarn, private og kommunale. Midler til familiebarnehager er lagt som en særskilt tildeling.

For barnevern under FO2B og økonomisk sosialhjelp under FO4 fordeles 20 % av rammen ut fra regnskapsandel og 80 % av rammen ut fra kostnadsnøklene.

For nærmere informasjon om oppbygging av kriteriesettene på funksjonsområder, herunder kriteriedata, kriterievekter og beregning av kostnadsnøkler, vises til Vedlegg til byrådets budsjettforslag for 2020 – dokumentasjon av budsjettgrunnlaget for bydelene (Grønt hefte).

Jf. tidligere vedtak i bystyret og forslag i denne sak fordeles bydelsfordelt ramme mellom funksjonsområdene som vist under.

Tabell 5.45 Bydelsfordelt budsjettramme fordelt på ordinær kriteriefordeling og annen tildeling

Beløp i 1 000 kr

Funksjonsområde

Ordinær kriteriefordeling samt kompensasjon for lønns- og prisjustering

Særskilte tildelinger og inndekking av merforbruk

Samlet bydelsfordelt budsjettramme

FO1 Administrasjon og fellestjenester

186 779

11 453

198 232

FO2A Barnehager

5 679 008

1 182 057

6 861 065

FO2B Barnevern

1 949 659

125 489

2 075 149

FO2C Aktivitetstilbud for barn og unge, helsestasjon og skolehelsetjeneste

832 035

137 638

969 673

FO3 Helse og omsorg

10 523 424

235 462

10 758 887

FO4 Sosiale tjenester

1 173 341

113 500

1 286 841

FO4 Kvalifiseringsprogram

441 764

0

441 764

FO4 Økonomisk sosialhjelp

1 395 858

4 000

1 399 858

Utsatt dekning av merforbruk

0

-27 232

-27 232

Sum

22 181 870

1 782 367

23 964 237

Tabell 5.46 Den enkelte bydels beregnede budsjettandel gjennom fordelingssystemet på det enkelte funksjonsområde i prosent

Beløp i 1 000 kr

Bydel

FO1 Administrasjon og fellestjenester

FO2A Barnehager (vektede heltidsplasser)

FO2B Barnevern

FO2C Aktivitetstilbud barn og unge, helsestasjon og skolehelsetjeneste

FO3 Helse og omsorg

FO4 Sosiale tjenester

FO4 Kvalifiseringsprogram

FO4 Økonomisk sosialhjelp

1 Bydel Gamle Oslo

7,439

8,738

11,205

8,041

6,279

12,200

13,979

14,203

2 Bydel Grünerløkka

7,814

8,563

7,966

7,477

5,464

10,118

11,697

11,959

3 Bydel Sagene

6,558

7,077

6,579

5,453

4,988

6,475

7,943

8,301

4 Bydel St. Hanshaugen

6,256

5,697

3,525

4,101

3,760

5,258

6,579

6,420

5 Bydel Frogner

7,675

6,821

4,155

5,598

7,523

6,483

6,520

6,341

6 Bydel Ullern

5,813

5,342

2,262

4,877

5,561

2,248

1,454

1,603

7 Bydel Vestre Aker

7,009

7,901

3,473

7,568

7,576

3,440

2,223

2,348

8 Bydel Nordre Aker

7,197

10,199

3,644

7,685

7,348

4,136

3,057

3,084

9 Bydel Bjerke

5,733

4,695

5,918

5,991

5,044

6,248

6,095

6,291

10 Bydel Grorud

5,358

3,511

7,228

4,840

5,752

6,009

5,771

5,850

11 Bydel Stovner

5,752

3,579

9,257

6,290

6,272

8,223

8,077

7,706

12 Bydel Alna

6,980

7,051

11,870

8,782

9,337

10,498

9,848

9,036

13 Bydel Østensjø

7,059

7,609

7,330

7,798

10,267

5,440

4,633

4,909

14 Bydel Nordstrand

7,160

7,737

4,633

7,689

8,933

4,107

3,176

3,167

15 Bydel Søndre Nordstrand

6,195

5,479

10,957

7,808

5,894

9,116

8,949

8,780

Sum

100,000

100,000

100,000

100,000

100,000

100,000

100,000

100,000

Forslag til endringer i bydelenes fordelingssystem

Øke særskilt tildeling til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene

En gjennomgang av bydelenes regnskaper viser at bydelene samlet har hatt betydelig merforbruk innen funksjonsområdet FO2A Barnehager de siste årene. I 2017 og 2018 var merforbruket på FO2A henholdsvis 175 og 179 mill. Basistilbudet i barnehagene blir finansiert gjennom et aktivitetsbasert system, basert på antall barnehageplasser. Analyser viser at basistilbudet er godt dekket og at merforbruket i hovedsak skyldes økte utgifter til spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne. Dette er utgifter bydelene i liten grad kan påvirke, ettersom de er pålagt å følge opp vedtak om spesialpedagogisk oppfølging fattet av PP-tjenesten. Tjenesten finansieres gjennom en særskilt tildeling til formålet.

Barnehagesektoren er strengt lovregulert og rettighetsbasert, og bydelene har lite rom til å effektivisere i barnehagetilbudet for øvrig for å finansiere økte kostnader til spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne. Når bydelene bruker mer penger enn rammetildelingen et område, må de bruke mindre på et annet område for å få budsjettet i balanse. Bydelene har samlet brukt betydelig mindre enn de har fått tildelt på funksjonsområdet for FO2B Oppvekst. I seks av de siste syv årene har mindreforbruket på FO2B vært større enn 200 mill.

For å sørge for at fordelingen av midler gjennom fordelingssystemet i større grad samsvarer med bydelenes utgiftsbehov, foreslår byrådet at den særskilte tildelingen til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene økes med 50 mill., der 25 mill. overføres fra den ordinære tildelingen på FO2A og 25 mill. overføres fra rammen på FO2B Oppvekst.

Oppdeling av FO2B Oppvekst til to funksjonsområder

Funksjonsområdet FO2B Oppvekst består av barnevern, skolehelsetjeneste, helsestasjon og aktivitetstilbud. Rammen for FO2B fordeles i dag etter to delkriteriesett for henholdsvis barnevern og øvrige tjenester som vektes sammen før rammen fordeles. Dette er en uoversiktlig løsning som kompliserer tilføring av midler til ett av disse tjenesteområdene og gjør fordelingssystemet mindre oversiktlig. Byrådet foreslår derfor at FO2B Oppvekst deles i to selvstendige funksjonsområder, med hver sin ramme og hvert sitt kriteriesett.

I dag vektes delkriteriesettene for barnevern med 72,7 % og øvrige med 27,3 %. De siste årene har utgiftene til skolehelsetjeneste, helsestasjon og aktivitetstilbud imidlertid økt mer enn utgiftene til barnevern og i 2018 utgjorde bydelenes utgifter på barnevern 70,3 % av samlede utgifter på FO2B. Barnevern har også stått for den største delen av mindreforbruket på FO2B de siste årene. Det foreslås derfor at 70 % av rammen til dagens FO2B går til det nye funksjonsområdet for barnevern, mens de resterende 30 % går til det nye funksjonsområdet for aktivitetstilbud for barn og unge, helsestasjon og skolehelsetjeneste og at dette funksjonsområdet gis benevnelsen FO2C.

Endret kriteriedefinisjon FO2B Oppvekst

Begge delkriteriesettene i dagens FO2B Oppvekst inneholder kriteriet «Husholdninger med barn under 18 år og lavinntekt og lav finanskapital». Byrådet foreslår at dette kriteriet endres til «Barn i husholdninger med lavinntekt og lav finanskapital». Denne definisjonen samsvarer bedre med bydelenes relative forbruk innen FO2B de siste årene, ettersom det er antall barn i ulike risikogrupper som er drivende for tjenestebehovet innenfor dette funksjonsområdet, ikke antall husholdninger.

Tabell 5.47 Utvikling i bydelsfordelt ramme fra året før

Beløp i 1000 kr

Bydelsfordelt Dok.3/2019

23 028 700

Reelle endringer

93 362

- herav justering for demografiske forhold

62 000

- herav justering for andre aktivitetsnøytrale forhold

123 163

- herav justering for engangstiltak

-20 450

- herav justering for oppgaveendringer mellom sektorer

-4 000

- herav uspesifiserte rammeendringer

-17 200

- herav spesifiserte rammeendringer

-50 151

Kompensasjon for forventet lønns- og prisutvikling

842 175

- herav generell lønns- og priskompensasjon

763 504

- herav kompensasjon for endring i løpende pensjonsutgifter

78 671

Bydelsfordelt budsjett 2020

23 964 237

For en utførlig opplisting av endringer på bydelssektoren vises til 5.4 Bydelenes økonomiske rammer. Under er omtalt noen endringer som inngår i bydelsfordelt ramme.

Demografi

I bydelsfordelt nettoramme for 2020 er det en demografikompensasjon for FO2B Oppvekst på 3 mill. og FO3 Helse og omsorg med 59 mill. En demografikompensasjon på til sammen 62 mill. gir mulighet for å øke aktivitetsnivået. Økt utgiftsbehov på grunn av demografisk utvikling blir kompensert.

Uspesifiserte rammeendringer (rammekutt)

På bydelskapitlene er det innarbeidet en uspesifisert rammeendring på -17,2 mill. i 2020.

Lønns- og prisjustering

Bydelsfordelt budsjettramme justeres hvert år for forventet utvikling i lønninger og priser (deflator). Kompensasjonen for antatt lønns- og prisvekst i 2020 utgjør 763,5 mill. fordelt med 717,0 mill. til ordinær drift og 46,5 mill. til økonomisk sosialhjelp. (Tall vedrørende ordinær drift før det tas hensyn til pensjon.)

For 2020 er det anslått en lønnsvekst på 3,5 % og en prisvekst i øvrige driftsutgifter på 2,4 %. I budsjett for 2019 var det forutsatt en lønnsvekst på 3,1 %, mens resultatet fra lønnsoppgjøret ga en lønnsvekst på 3,2 %. Bydelene ble altså underkompensert for lønnsveksten i 2019. For å ta hensyn til underkompensasjonen for lønnsveksten i 2019 er det ved beregning av lønns- og priskompensasjonen for 2020 benyttet en lønnsvekst som er 0,1 prosentpoeng høyere enn antatt lønnsvekst i 2020 (3,6 % mot forventet 3,5 %).

For bydelene og Sykehjemsetaten benyttes det 85 % lønnsandel i deflator og 15 % andel for øvrige kommunale driftsutgifter. For disse justeres nettorammen med 3,51 % som er deflator bydelsrammen.

Rammen til økonomisk sosialhjelp er justert med korrigert kommunal deflator som er 3,37 %.

Justering for økonomisk sosialhjelp er fordelt i henhold til nøklene for FO4 Økonomisk sosialhjelp.

Pensjon

Netto pensjonskostnader til Oslo pensjonsforsikring AS (OPF) i 2020 utgjør 21,2 % av pensjonsgivende lønn og belastes virksomheten ved lønnsutbetaling.

Merutgift i OPF-utgifter på 78,7 mill. er forholdsmessig fordelt mellom funksjonsområdene og kriteriefordelt mellom bydelene.