Til innhold
5. Eldre, helse og arbeid – bydelene

5. Eldre, helse og arbeid – bydelene

5.9 A Sosiale tjenester

Tabell 5.21 Funksjonsområde 4 Sosiale tjenester

Beløp i 1000 kr

Funksjonsområde

Regnskap 2018

Budsjett 2019

Forslag 2020

FO4 Sosiale tjenester

11

Kjøp av varer og tj. som inngår i egenprod

1 249 634

1 286 841

 

Sum utgifter

 

1 249 634

1 286 841

 

Netto utgifter

1 348 142

1 249 634

1 286 841

Budsjettvedtak for den enkelte bydels ordinære drift skjer samlet og fremgår som ett beløp under artsgruppe 11 i Dok.3

Beløp gjengitt her er funksjonsområdets andel som er lagt til grunn ved beregning av samlet driftsbudsjett.

For informasjon om bydelenes disponering av opprinnelig budsjett 2019 vises til vedlegg 3 i Dok.3/19.

1 Ansvarsområde

Sosiale tjenester ytes hovedsakelig av og gjennom NAV-kontorene. Folk som trenger hjelp og bistand skal møte et helhetlig og integrert tjenestetilbud. Det likeverdige partnerskapet mellom kommunen og staten skal sikre felles måloppnåelse gjennom riktige tiltak og stønader for den enkelte. Formålet er å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet. Hjelpen skal medvirke til at den enkelte i størst mulig grad blir selvhjulpen.

Bydelene skal bistå den enkelte med rådgivning og veiledning, praktisk bistand, boligtiltak og økonomisk sosialhjelp. Kvalifiseringstiltak og kvalifiseringsprogram, samt språk- og introduksjonsprogram er viktige virkemidler for å nå målet om selvhjulpenhet. Sosiale tjenester skal også bidra til at innbyggere i største mulig grad har egen, egnet bolig, og at de som trenger og ønsker det får nødvendig oppfølging i bolig. Aktiv bruk av de sosiale boligvirkemidlene skal hjelpe flere inn i en trygg og forutsigbar bosituasjon.

2 Situasjonsbeskrivelse

Arbeid er den viktigste faktoren for å unngå eller komme ut av fattigdom, og arbeid har en klar helse- sosial og inkluderingsgevinst. Deltakelse i arbeidslivet er viktig for å bedre leve- og oppvekstsvilkår og motvirke vedvarende fattigdom og sosial eksklusjon. Den registrerte arbeidsledigheten i Oslo er relativt lav. Ved utgangen av april 2019 var 2,6 % av arbeidsstyrken registrert som helt ledige. Andelen ledige varierer mellom bydelene, fra 1,5 % i Bydel Vestre Aker til 3,7 % i Bydel Søndre Nordstrand.

Den registrerte ledigheten fanger ikke personer dem som kan ha noe arbeidsevne, men som av ulike årsaker verken er sysselsatt eller registrert som ledige. I enkelte delbydeler er andelen sysselsatte svært lav, og andelen som lever på trygd og stønader tilsvarende høy. Sysselsettingsandelen i Oslo i 2018 var på 77,5 % for aldersgruppen 25–66 år.

En tredjedel av Oslos befolkning har innvandrerbakgrunn. Oslo oppleves som en stadig mer åpen og inkluderende by av de som flytter hit. Minoritetsbefolkningen generelt greier seg godt målt etter arbeid, utdanning og eie av egen bolig. Sysselsettingsgrad og eie av bolig øker med botid i Norge. Innvandrernes barn tar høyere utdanning og får jobb, og innvandrerkvinners døtre er i arbeid i høyere grad enn deres mødre. Boligsegregasjon går ned, men forskjellene mellom rik og fattig øker. Arbeidsinnvandrere har lavere lønn og får mindre uttelling av kompetanse og utdanning. I noen av delbydelene øst i Oslo, er kun 1 av 2 kvinner i arbeid. Over 60 % av mottakere av økonomisk sosialhjelp har innvandrerbakgrunn. Det er også i denne gruppen den største andelen av fattigdom og barnefattigdom finnes.

Barnefamilier har lengre gjennomsnittlig stønadsperiode og mottar de høyeste beløpene. Over 17 % av alle barn i Oslo lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt, jf. tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Det er langt over gjennomsnittstallet for Norge som er på litt over 10 %. Dette har sammenheng med Oslos befolkningssammensetning, der innvandrere utgjør en høy andel. Det er flest barn med innvandrerbakgrunn som bor i lavinntektshusholdninger. Store, barnerike familier, ofte med flyktningebakgrunn, der foreldrene har svak tilknytning til arbeidslivet, er en utfordring.

Mange av Oslos mest økonomisk vanskeligstilte husstander leier kommunal bolig. Det er en opphopning av levekårsutfordringer i områdene med mange kommunale boliger.

Arbeidsmarkedet trenger færre ufaglærte arbeidstakere. Det stilles i økende grad krav om fagkompetanse og norskferdigheter. Mange som søker sosialhjelp fyller ikke kompetansekravene som arbeidslivet stiller. Ufaglærte, unge uten utdanning og arbeidserfaring og innvandrere med relativt lave kvalifikasjoner har begrensede muligheter i et arbeidsmarked der behovet for ansatte med fagbrev og høyere utdanning øker. Ufaglært arbeidskraft etterspørres i mindre grad. I Oslo fullfører over 78 % av ungdommene videregående opplæring. Dette er over landsgjennomsnittet. Antallet unge i Oslo som ikke fullfører og som havner utenfor arbeid og aktivitet er allikevel høyt. Lavt utdanningsnivå er den største risikofaktoren for at unge havner utenfor arbeid.

I 2019 ble 3 968 brukere av tjenester i bydelene knyttet til rusproblemer kartlagt gjennom BrukerPlan i Oslo kommune. Det er 44 flere enn i 2017. Kartleggingen vurderer brukerne etter åtte levekårsområder som utgjør deres samlede daglige funksjonsnivå på en levekårsindeks. Tallene avdekker relativt store variasjoner i levekår og rusbruk, både mellom bydelene i Oslo og mellom Oslo og resten av landet. Kartlagte brukere med rusproblemer i Oslo er noe eldre og har noe større alvorlighetsgrad knyttet til rusproblemene enn brukere på landsbasis. På nesten alle levekårsområdene skårer personer i Oslo dårligere enn landsgjennomsnittet. I Oslo vurderes 64 % å ha alvorlige problemer innen de fleste eller alle de kartlagte levekårsområdene. I resten av landet er andelen 50 %.

Det pågår en omstrukturering av institusjonstilbudet i Velferdsetaten i tråd med byrådets russtrategi.

Det er et mål at flere skal kunne bo i boliger i bydelene med oppfølging, og ikke i det byomfattende institusjonsapparatet.

Velferdsetaten skal på sikt primært gi byomfattende bolig- og institusjonstilbud:

  • til personer med sammensatte problemer og som er vanskelig å bosette for bydelene; rus/psykiske lidelser/vold
  • til eldre med rusproblemer og store helseutfordringer og omsorgsbehov
  • differensierte rehabiliteringsplasser med mål om flytting/tilbakeflytting til bolig i bydel
  • akutt- og korttidsinstitusjoner

For at bydelene i økende grad skal kunne gi tilbud om bolig i bydel, er det behov for en omfordeling av ressurser mellom Velferdsetaten og bydelene. Bydelenes betalingsordning for rusinstitusjonsplassene kan bidra til dette. I 2019 ble bydelsbetalingen derfor økt med 50 %. For at bydelene skal kunne intensivere arbeidet med å gi god oppfølging til personer med rusproblemer i bydelene, økes bydelsbetalingen ytterligere for 2020 med 100 %. Dette medfører en omfordeling fra Velferdsetatens budsjett til bydelene på 105 mill. Hvordan endringene slår ut på bruk av plasser og oppbygging av tilbud i bydelene, vil fortsatt bli fulgt nøye.

For Velferdsetatens omsorgsinstitusjoner ble det fra 2019 innført en individuelt beregnet egenbetaling i henhold til egenbetalingsforskriften, med en makstakst fastsatt av bystyret i revidert budsjett for 2019. Det er bydelene som krever inn egenbetalingen. Ved de andre rusinstitusjonene i Velferdsetaten opphørte egenbetalingen i 2019 i påvente av en utredning av hvordan egenandel ved disse institusjonene kan innkreves i henhold til regelverket. Helsedirektoratet har nå vurdert at det kan inngås en avtale med beboeren om at enkelte av tjenestene som angis i forskriftens § 7 kan tas ut av tilbudet mot at egenbetalingen reduseres. Byrådet vil på bakgrunn av dette innføre egenbetaling også ved rehabiliteringsinstitusjonene. Det er bydelene som må kreve inn beboernes egenbetaling i henhold til forskriften.

Byrådet har vurdert ulike alternativer til egenbetalingsforskriften. Noen rehabiliteringsinstitusjoner, som fysisk og innholdsmessig kan betraktes som bolig, omhjemles til drift etter husleielovens bestemmelser, og det innføres husleie i tillegg til bydelsbetalingen. Husleie kreves inn av Velferdsetaten.

Utviklingstrekk deltakelse og inkludering- arbeid og sysselsetting

Arbeidsmarkedet er i endring, og det vil være behov for systematisk og kontinuerlig fagopplæring, etter- og videreutdanning. Andelen sysselsatte, lønns- og inntektsnivå og arbeidsledighet, har nær sammenheng med utdanningsnivået. Arbeidstakere med lav kompetanse vil tape jobber. Dette øker inkluderingsutfordringene.

Arbeidsmarkedet trenger færre ufaglærte arbeidstakere. Det stilles i økende grad krav om fagkompetanse og norskferdigheter. Ufaglærte, unge uten utdanning og arbeidserfaring, og innvandrere med relativt lave kvalifikasjoner har begrensede muligheter i et arbeidsmarked der behovet for ansatte med fagbrev og høyere utdanning øker.

Byrådet vil ha flere i arbeid og øke sysselsettingsgraden. Det skal satses på opplæring og kvalifisering, og bydelene må arbeide med å utvikle og tilby gode kvalifiseringstiltak. God kartlegging, fleksibilitet i tiltakene, individuell tilpasning, arbeidsrettede tiltak, tett oppfølging og bredt samarbeid både tverretatlig og med arbeidsgivere er nødvendig for å sikre gode kvalifiseringsløp.

Byrådet vil at bydelene skal tilby språkopplæring, tiltak og kvalifiseringsløp som gir reell kompetanse og som etterspørres i arbeidsmarkedet. Arbeidsføre som ikke kan nyttiggjøre seg formelle utdanningsløp skal gis nødvendig opplæring og kvalifisering for arbeid som ikke krever formalkompetanse.

Avsetningen til yrkesrettet norskopplæring (YNO) videreføres og fordeles direkte til bydelene etter kriteriene i FO4 - Sosiale tjenester. Bydelene oppfordres til å inngå samarbeid med Oslo Voksenopplæring om å gi yrkesrettet norskopplæring. Et samarbeid med voksenopplæringen, vil kunne gi et kvalitativt godt tilbud om norskopplæring, som er tilpasset deltakernes behov for lavterskel norskopplæring. Samtidig vil en kunne dra nytte av voksenopplæringens muligheter for stordrift, samordning med andre opplæringstilbud og samordning av tilbud på tvers av bydeler.

Personer med funksjonsnedsettelser er underrepresentert i arbeidslivet. Gjennom rekrutteringsordning for mennesker med funksjonsnedsettelser ansetter Oslo kommune kvalifiserte arbeidssøkere med funksjonsnedsettelser i ordinære stillinger. Ordningen er etablert som et varig tiltak.

Byrådet har styrket innsatsen slik at flere mennesker med utviklingshemming eller lignende bistandsbehov får tilbud om arbeid. I 2019 fikk alle bydeler øremerkede midler til å kartlegge arbeidssøkerne og bidra til at egnede arbeids- og aktivitetstilbud tilbys. Dette målrettede arbeidet videreføres i 2020. Helseetaten leder et to-årig prosjekt som skal føre til bedre koordinering og informasjonsflyt for arbeidstilbud og utdanning for personer med utviklingshemming. I tillegg til byrådets egne satsinger deltar Oslo kommune i Arbeids- og velferdsdirektoratet 3-årige forsøk om kommunalt ansvar for flere tilrettelagte arbeidsplasser.

Utviklingstrekk kompetanse og kvalitet – arbeid og sysselsetting

I 2018 hadde 33 % av sosialhjelpsmottakerne i Oslo barn. Blant enslige mottakere var andelen med barn 26 %, mens andelen blant mottakere i parforhold var 59 %. Blant sosialhjelpsmottakere med innvandrerbakgrunn er det en høyere andel med barn enn blant dem med norsk bakgrunn. Det er bydelsvise store forskjeller, dette har sammenheng med ulike demografiske forhold i bydelene.

Inkluderingsdugnaden er et felles samfunnsoppdrag for å få flere i jobb. Byrådets mål er økt sysselsetting og inkludering av flere i arbeidslivet. For å lykkes med økt sysselsetting og inkludering, skal det legges til grunn en ressursorientert tilnærming. Mennesker med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en besitter verdifull kompetanse og erfaringer som Oslo skal ta i bruk

Arbeidsmarkedet utvikler seg i en retning der det for personer med lavt utdanningsnivå, manglende norskferdigheter, eller behov for tilrettelegging, blir vanskeligere å få innpass. Samtidig som mange står utenfor arbeidsfellesskapet, er det utfordringer med å skulle møte behovet for arbeidskraft og rett kompetanse innen noen sektorer og næringer. Byrådet vil at det skal skapes flere jobber for personer som sliter med å komme inn i arbeidslivet. Enklere arbeidsoppgaver og jobber kan utføres av personer uten fagkompetanse.

Barnefamilier som mottar økonomisk sosialhjelp er en prioritert gruppe for NAV. Det kreves et målrettet sosialt arbeid for bringe levekårsutsatte foreldre inn i kvalifiseringsløp, arbeid og utdanning. Arbeidet med barnefamilier som søker stønad skal innrettes systematisk med formål å avdekke nivå og omfang av hjelpebehov raskt. NAV skal ha et barne- og familieperspektivet i dette arbeidet.

Kartlegging av familiens behov, oppsøkende virksomhet, hjemmebesøk, samarbeid og medvirkning skal være en del av dette arbeidet. NAV skal samarbeide tett med øvrige tjenester i bydelen med ansvar barns for oppvekstsvilkår, helse og velferd.

I møte med familier som søker sosialhjelp er det viktig at NAV ser og forholder seg til begge foreldrene. For innvandrerkvinner med barn er det særlig viktig at de lærer norsk for å kunne følge barnas oppvekst og utvikling i møte med helsestasjon, barnehage, skole og for integrering i samfunn og nærmiljø. Kvinner med innvandrerbakgrunn skal tilbys språkopplæring, kvalifisering og arbeidstiltak som kan føre dem ut i arbeidslivet. Skal sysselsettingsgraden øke og flere bli selvforsørget, er det en forutsetning at flere med innvandrerbakgrunn kommer i arbeid.

Unge er en prioritert gruppe som hjelpes til arbeid, utdanning og kvalifisering. Andelen unge sosialhjelpsmottakere i Oslo er relativt lav, og ungdom som mottar sosialhjelp over tid har gjerne sammensatte problem og utfordringer. Ungdom tilbys tett oppfølging og tilpassede tiltak som bygger på grundig kartlegging og nær dialog med ungdommen. Ved bruk av vilkår må disse være individuelt tilpasset og egnet til å fremme overgang til arbeid og aktivitet. Ungdom som står utenfor skole, opplæring eller arbeid har ofte sammensatte problemer og behov for flere tjenester. NAV har en viktig rolle i koordinering og samordning av virkemidler og samarbeid med andre tjenester, herunder voksenopplæringen, som er rettet mot ungdom og unge voksne. Ungdom som har mottatt tjenester etter barnevernloven og som har behov for råd og veiledning ved overgangen til voksenlivet, tilbys tilrettelagt og individuell oppfølging.

De som står for langt unna arbeid og som har de mest omfattende problemene og hjelpebehovene, må hjelpes til andre ytelser som gir inntektssikring og verdige liv. Blant langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp er det mange med dårlig helse, psykiske problemer og dårlig livskvalitet. De har gjerne mottatt ulike stønader over lang tid, som sosialhjelp og/eller arbeidsavklaringspenger, uten at de er tilstrekkelig utredet eller avklart. Endringer i statlig regelverk og trygdeytelser, som at retten til arbeidsavklaringspenger er innskrenket og antall mottakere er redusert, medfører også at flere med helseutfordringer må følges opp av kommunen og vurderes for økonomisk sosialhjelp. Bydelene må ha kompetanse på å møte brukere med komplekse utfordringer.

Alle bydelene må sikre at de har helseavklaringsteam med rett kompetanse for å avdekke behov, sikre rett hjelp og bistå med søknad og trygdeytelser. Dette krever tett oppfølging gjennom hele prosessen fra grundig kartlegging, utredning fra spesialist, til bistand med søknad om trygd, og oppfølging av søknaden og søknadsprosessen. Som følge av statlige innstramninger vil flere søke sosialhjelp, og bydelene må ta aktivt grep for avklaring mot arbeid eller trygd. De som er i behov av varige trygdeytelser skal sikres retten til det. Oslo har landes laveste andel uføre.

Utviklingstrekk deltakelse og inkludering - Boligtiltak og boligsosialt arbeid

Boligsosialt arbeid og ulike boligsosiale tiltak omfatter alt fra framskaffelse og tildeling av bolig, til individuell oppfølging, bomiljøtiltak og tiltak som hjelper den enkelte til å beholde bolig og mestre sin bo- livssituasjon. Boligvirkemidlene omfatter både statlige og kommunale låne- og støtteordninger, og boliger og botiltak for vanskeligstilte og mennesker med funksjonsnedsettelser. I 2017 og 2018 gjennomførte byrådet en særskilt satsing i noen av de mest utsatte kommunale bomiljøene. Dette intensive bomiljøarbeidet har vært et godt tilskudd til individuell tiltak og bo-oppfølging. Satsingene har hatt særlig oppmerksomhet på beboernes egen opplevelse av bomiljøet og hvilke tiltak som skal iverksettes. Metodene er nå implementert i ordinært bomiljøarbeid i bydelene.

Bydelene har ansvar for behandling av bostøtteordningene. Bydelene forventes å påse at ordningene er godt kjent, og at innbyggerne har de stønadene de har rett på.

Utviklingstrekk kompetanse og kvalitet - Boligtiltak og boligsosialt arbeid

Byrådet vektlegger at boligsosialt arbeid i Oslo kommune skal medvirke til en god bolig for innbyggere som har vanskelig for å finne eller beholde bolig, og til trygge bomiljøer. Barn skal ha en trygg oppvekst og et godt bomiljø, som ivaretar barns behov og gir rom for aktivitet og deltakelse. Barn og unge skal aktivt involveres i utformingen av tiltak som bidrar til å skape gode bomiljøer. Arbeid med blant annet særskilte bomiljøsatsinger har bidratt til at det har blitt dannet flere gårdsstyrer i kommunale gårder, herunder også organisering av barn og unge. Deltakelse og medvirkning er sentralt for å opprettholde gode bomiljø, og kan foregå i form av både formell organisering og løsere ad hoc-medvirkning fra beboere.

Byrådet satser på bo-oppfølging og bo- og miljøtiltak som kan bidra til gode og stabile boforhold, og hindre utkastelser, ustabile boforhold og bostedsløshet. Flest mulig skal kunne bo selvstendig, være deltakende og ta i bruk egne ressurser. Ved behov for bruk av døgnovernatting, skal dette være kortvarig og steder med kvalitetsavtale skal fortrinnsvis benyttes.

Det boligsosiale arbeidet rettet mot personer med rusproblemer skal vris fra midlertidige tilbud i institusjon til permanente boliger med oppfølging. For personer i aktiv rus kan bo-oppfølging være nødvendig for å bidra til at vedkommende klarer å beholde sin bolig. Bydelene skal gi bo-oppfølging slik at bo- og nærmiljøet ivaretas.

Utviklingstrekk innhold og kvalitet – rusfeltet

Bydelene spiller en avgjørende rolle i implementeringen av byrådets strategiske plan for rusfeltet i Oslo. Hovedmålene er at færre innbyggere utvikler rusproblemer, og at innbyggere med rusproblemer får bistand ut fra sine behov til å leve et meningsfylt liv.

Byrådets strategier for å nå hovedmålene er en forebyggingsoffensiv for å hindre at rusproblemer oppstår, tidligere innsats når rusproblemer oppstår, samt økt livskvalitet ved rusproblemer.

Kommunens arbeid på rusfeltet skal legge til rette for at folk får et likeverdig tilbud uavhengig av bostedsbydel. For å mestre egen helse og leve gode liv, vil byrådet at personer med rusproblemer og deres familier skal møte brede, varierte og mangfoldige tjenester i kommunen, i tråd med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Hovedansvaret for det forebyggende arbeidet ligger hos bydelene. Fra 2019 har alle bydeler fått midler til å ansette ruskonsulent for barn og unge og til å tilby hasjavvenningsprogram.

Ung i Oslo-undersøkelsen i 2018 viste at prosentandelen unge som har drukket seg tydelig beruset på alkohol har gått betydelig ned fra 1996 til 2018. Siden siste undersøkelse i 2015 var det derimot en økning i antall unge som opplyser at de har brukt hasj og marihuana. Oslos befolkning øker, og dette stiller krav til økt forebyggende innsats for å motvirke at unge trekkes til og etablerer seg i utsatte miljøer, særlig i sentrum. Bydelene må også nyttiggjøre seg den kompetansen Velferdsetaten har når det gjelder arbeid med særlig sårbare og utsatte unge, for å kunne snu eller stanse en uheldig utvikling.

Det var 43 personer med bostedsadresse i Oslo som døde av overdose i 2017, mot 53 i 2016 (tall for 2018 kommer fra Folkehelseinstituttet høsten 2019). Byrådet har i 2019 utviklet en Oslostandard for overdoseforebyggende arbeid i bydelene. Den skal være et felles faglig utgangspunkt og sikre god kvalitet og likeverdige tjenester. Målet med standarden er en årlig reduksjon i antall overdosedødsfall, med en langsiktig null-visjon i tråd med den nasjonale overdosestrategien.

Byrådet har siden 2016 gitt midler til oppbygging av desentraliserte tiltak for personer med rusproblemer i bydelene. Fra 2019 ble midlene økt til 15 mill. som fordeles etter FO4 kriterier og øremerkes til formålet. Dette skal bidra til at flere får dekket behov for tjenester der de bor og dermed får mindre behov for å oppsøke lavterskeltjenestene i sentrum.

BrukerPlan 2019 viste at 50 % av dem som var kartlagt med rusproblemer i bydelene og som var over 50 år hadde alvorlige fysiske plager (omlag 800 personer). Fremover må man derfor anta at flere personer i denne aldersgruppa, og som ikke hører til kategorien eldre, vil ha behov for pleie- og omsorgstjenester i sykehjem. Sykehjemsetaten, sammen med representanter for bydelene og Velferdsetaten, bes om å gjennomføre et utredningsarbeid i 2020 for å beregne behovet for sykehjemsplasser de nærmeste 3-5 årene.

Utviklingstrekk deltakelse og inkludering - rusfeltet

For å lykkes med lokalbasert rusarbeid, er det viktig at tjenestene arbeider kunnskapsbasert, fremmer tillit, brukermedvirkning og tverrfaglighet. Somatisk helse, psykisk helse og rus skal i større grad ses under ett. Bedre helse og økt livskvalitet henger nøye sammen med utdanning, aktivitet, arbeid og økonomi. Arbeid, eventuelt med individuell oppfølging for å etablere og ivareta arbeidsforholdet, bør sidestilles med annen form for tiltak med hensyn til endring- og mestring. Både kvalifiseringsprogrammet og kommunale arbeids- og inkluderingsbedrifter kan være relevante tiltak.

Byrådet vil at innbyggerne, enten de har egne rusproblemer, eller lever med andres, skal oppleve at deres erfaringer og meninger blir lyttet til og tatt hensyn til i utforming og gjennomføring av tjenestene. Det betyr at personens og pårørendes erfaringskunnskap, egne verdier og preferanser skal telle på like fot som andre typer kunnskap når beslutninger skal tas når nye tjenester skal utvikles, både på system- og individnivå.

Alle som jobber med barn og unge trenger kompetanse for å identifisere og håndtere bekymring. Byrådet vil sikre at kunnskap om traumesensitiv omsorg og konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt i større grad integreres i forebygging og behandling av psykiske problemer og lidelser og forebygging og behandling av rusproblemer.

Tabell 5.22 Nøkkeltall for funksjonsområde sosiale tjenester og ytelser

Sosiale tjenester og ytelser (EHA)

Resultat 2014

Resultat 2015

Resultat 2016

Resultat 2017

Resultat 2018

Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i løpet av året

18 620

19 168

19 627

20 375

20 401

Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet i løpet av året 1)

2 656

2 602

2 493

2 416

2 363

Antall deltakere i introduksjonsordningen i løpet av året 1)

1 167

1 238

1 598

1 919

1 901

Andel sosialhjelpsmottakere 25-66 år i forhold til innbyggere 25-66 år

4,0

4,1

4,1

4,2

4,2

Andel sosialhjelpsmottakere 18-24 år i forhold til innbyggere 18-24 år

4,1

4,0

4,0

4,0

3,8

Gjennomsnittlig brutto utbetalt stønad til sosialhjelp pr mottaker (bidrag + lån)

60 203

64 157

65 352

67 407

67 928

Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp – mottakere 25–66 (måneder) 2)

xxx

xxx

xxx

6,4

6,6

Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp - mottakere 18–24 år (måneder) 2)

xxx

xxx

xxx

5,4

5,3

Andel mottakere med sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold 3)

54,6

54,8

46,3

45,3

43,2

Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer

47,9

48,5

2)

52

52

Andel søknader om økonomisk sosialhjelp - behandlet innen 2 uker 1)

82

83

79

81

82

Finansiering kjøp av bolig - andel søknader behandlet innen 1 mnd. 1)

82

72

76

77

80

Søknad om kommunal bolig - andel søknader behandlet innen 3 mnd. 1)

93

94

95

95

95

1) Tall fra årsstatistikken for bydelene

2) Tall for 2016 knyttet til stønadslengder er ikke sammenliknbare med tilsvarende tall for årene før grunnet omleggingen til nytt fagsystem (Fasit) og tilhørende uttrekk av data til Kostra. 2016-tall oppgis derfor ikke.

3) Omlegging til nytt fagsystem i 2016 har også medført at « viktigeste kilde til livsopphold» nå har et noe lavere og riktigere nivå i forhold til forutgående år. Endringen mellom 2015 og 2016 må derfor tolkes med forbehold. Det er også foretatt en rent språklig korreksjon av nøkkeltallet fra «hovedinntektskilde» til «viktigste kilde til livsopphold», for å være i tråd med Kostras begrepsbruk.

3 Mål, tiltak og resultatindikatorer

Mål 1 innbyggerne skal møte sammenhengende og tilgjengelige tjenester der medarbeiderne har riktig kompetanse og nok tid

Tiltak 1

Sørge for god tilgjengelighet til de sosiale tjenestene for alle kommunens innbyggere

Tiltak 2

Gi flere digitaliserte tjenester for å øke tilgjengeligheten

Tiltak 3

Gi alle som mottar tjenester for rusproblemer én fast kontaktperson i bydelen

Mål 2 Flere skal kunne bo trygt i eget hjem og leve selvstendige liv

Tiltak 1

Etablere flere personer med rus og psykiske lidelser i egen bolig

Tiltak 2

Bomiljøtiltak i utsatte områder

Tiltak 3

Aktiv bruk av låne- og tilskuddsordninger slik at flere kan bo i egen eid bolig

Mål 3 Flere skal oppleve god helse og mestring

Tiltak 1

Mobilisere innbyggerens egeninnsats, egne ressurser og inntektsevne for økt selvhjulpenhet

Mål 4 Andelen sysselsatte i Oslo skal økes

Tiltak 1

Prioritere ungdom for kvalifiserende tiltak

Tiltak 2

Differensierte og tilpassede arbeidsrettede tiltak til innbyggere som trenger særskilt oppfølging i NAV- kontorene

Tiltak 3

Ta i bruk Kompetanse Norges kvalitetsstandard for norskopplæring for innvandrere

Mål 5 Levekårsforskjellene skal reduseres

Tiltak 1

Prioritere voksne i lavinntektsfamilier for kvalifisering og aktive tiltak

Tiltak 2

Bidra til helseavklaring og rett ytelse for langtidsmottakere av sosialhjelp

Mål 6 innbyggerne skal ha mulighet til å delta, bidra og bi inkludert i fellesskap

Tiltak 1

Tilby oppfølgingssamtale for alle som henvender seg til tjenester i kommunene med behov for hjelp ved rusproblemer, eller som er pårørende

Tiltak 2

Oppfordre og hjelpe personer og familier med rusproblemer til å delta i selvhjelpsgrupper og organisere seg i brukerorganisasjoner

Tiltak 3

Undersøke og dokumentere opplevd livskvalitet hos brukeren

Tabell 5.23 Resultatindikatorer sosiale tjenester

Resultatindikatorer

Resultat 2017

Resultat 2018

Måltall 2019

Måltall 2020

Andel positive vedtak for kommunal bolig effektuert innen 6 mnd. 1)

88 %

82 %

90 %

90 %

Antall mottakere av kontantstøtte pr desember hvert år 1)

xxx

2 409

< 2 155

< 2 409

Personer med rusutfordringer bosatt fra institusjon til bolig 2)

305

348

> 305

> 348

Sysselsettingsandel 25–66 år 3)

76,5 %

77,5 %

> 76,5 %

> 77,5 %

1) Kilde: NAV

2) Kilde: Velferdsetaten

3) Kilde: SSB

4 Merknader til driftsbudsjettet

Tabell 5.24 Avsetninger (i tusen kroner)

 

Dok 3 2019

Sak 1 2020

Levekår, bolig og sosiale tjenester

18 000

13 000

Strategisk plan for rusfeltet - omlegging av tilskuddsordninger

45 900

25 000

Levekår, kvalifisering og arbeid 1)

5 000

-

Handlingsplan menneskehandel 2)

3 000

3 000

Gjennomføring av H73 - Kommunale boliger - husleie og sosiale støtteordninger

8 000

1) Prosjektperioden var 2016-2019

2) Treårig prosjekt som varer ut 2020

Levekår, bolig og sosiale tjenester

Under denne avsetningen foreslås en reduksjon på 5 mill. til boligsosialt utviklingsarbeid.

Strategisk plan for rusfeltet – omlegging av tilskuddsordninger.

Fra denne avsetningen fordeler byrådet 8,5 mill. til nye varige tiltak for å nå målsettingene i strategisk plan for rusfeltet. Det fordeles også midler til Velferdsetaten med 12,8 mill. og til Helseetaten med 3 mill. for å kunne opprettholde aktivitetsnivået, selv om det skjer en reduksjon i øremerkede statstilskudd til disse oppgavene. Etter prisjustering av rammen gjenstår 25 mill. til senere fordeling.

Midler til videre utredning av H73 og til varig reduksjon av husleie

Byrådet iverksetter nå første trinn i arbeidet med å sikre at husleie og støtteordninger for leietakere i kommunale boliger i Oslo får en bedre sosial profil og bidrar til at beboerne sikres gode boliger og et godt bomiljø. Vi viderefører leienivået for beboere som fikk subsidiert leie gjennom et særskilt bystyrevedtak sommeren 2019. I tillegg setter vi ned husleien til beboere i samlokaliserte boliger med bemannet personalbase og fellesarealer.

Husleiefastsettelser og treffsikre personrettede virkemidler er et komplekst fagfelt. Det har frem til fremleggelsen av Sak 1/20 ikke vært mulig å få et godt nok kunnskapsgrunnlag for å kunne fremme forslag til endringer. For å sikre at husleiefastsettelse for kommunale boliger i Oslo treffer et korrekt nivå, i kombinasjon med personrettede virkemidler som kommunale bostøtteordninger og statlig bostøtte, vil byrådet å gjennomføre en større utredning. Utredningen skal kartlegge hvilke grupper som bor i ulike boliger, behov, omfang og effekter av støtteordninger. Dette skal gi grunnlag for å vurdere hvilke kommunale virkemidler som best fanger opp ulike beboergruppers behov, og bidrar til økt aktivitet for å gi beboerne insentiver til å øke sine inntekter. En utredning skal gjennomføres slik at tiltak kan iverksettes fra 01.01.2021.

De avsatte midlene skal dekke utredningen, og inntektstap for bydelene som følge av redusert husleie. Det vises til nærmere omtale under del 10 Næring og eierskap.

Tabell 5.25 Særskilte tildelinger (i tusen kroner)

 

Dok 3 2019

Sak 1 2020

Bo-oppfølgingstiltak sosiale tjenester 1)

33 500

29 500

Styrket rusomsorg 2)

65 000

57 000

Boligsosiale midler 3)

5 000

-

Desentraliserte rustiltak i bydelene 4)

15 000

15 500

Fordelt alle bydeler - ruskonsulent for unge

7 500

7 500

Bydel Ullern - særskilt botilbud

400

400

1) Bystyret plusset på engangsbevilgning på 5 mill. i 2019

2) Bystyret plusset på engangsbevilgning på 10 mill. i 2019

3) Bystyret plusset på engangsbevilgning på 5 mill. i 2019

4) Midlene er øremerket formålet

8 Verbale vedtak

Følgende verbalvedtak foreslås opphevet:

Egenbetaling ved rusinstitusjoner og botilbud under Velferdsetaten

Egenbetaling ved rusinstitusjoner videreføres kun for omsorgsinstitusjoner. Fra og med 2019 overtar bydelene ansvar for å beregne og innkreve slik egenbetaling, som skal skje i medhold av Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon mv.

Byrådet gis fullmakt til å fastsette husleie for beboere i private og kommunale boligtiltak under Velferdsetaten.

Foreslås erstattet med:

Egenbetaling ved rusinstitusjoner og botilbud under Velferdsetaten

a) For opphold i omsorgsinstitusjoner under Velferdsetaten med full forpleining beregnes egenbetaling etter forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Egenbetalingen kan maksimalt utgjøre kr. 8 812 kroner per måned. Det er bydelene som beregner og krever inn egenbetalingen. Dette er en prisjustering på 3,1 % i forhold til 2019.

b) For opphold i rehabiliteringsinstitusjoner under Velferdsetaten med redusert forpleining beregnes egenbetaling etter forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester fra 01.01.2020. Det er bydelene som beregner og krever inn egenbetalingen. Hvor mye egenbetaling som kan kreves vil variere som følge av ulik forpleining ved de ulike rehabiliteringsinstitusjonene.

Egenbetalingen ved de enkelte institusjoner kan maksimalt utgjøre:

Institusjon

Maks egenbetaling

Bjørnerud

6 080

Bygdøy

5 090

Fredensborg Veien videre

5 090

Karlsborg

6 344

Lassonløkken

6 476

Liakollen

6 080

Liakollen Dyretråkket leiligheter

5 090

Østensjøveien hus 1. og 2. etasje

5 948

Østensjøveien hus leiligheter 3. etasje

5 090

Østensjøveien Svingen (5)

7 070

BoSatt H25

5 090

Fredheim

8 059

Haugenstua ressurssenter

6 476

Stensløkka ressurssenter

5 090

Tyrili rehabilitering

8 059

Exit

8 059

Incita

8 059

Følgende verbalvedtak foreslås opphevet:

Bystyrets Sak 185/2019 Revidert budsjett 2019 - Effekt av regnskap 2018 mv

Bystyret ber byrådet om å fryse husleien i kommunale boliger fra 1.8.2019 til og frem til verbalvedtak H73/19 er iverksatt, og det sette av 20 millioner kroner i revidert budsjett for å dekke kostnadene til dette ut 2019.  

Foreslås erstattet med:

Husleie for samlokaliserte boliger

Husleie for samlokaliserte boliger med bemannet personalbase og fellesarealer får en subsidiert leie på kr 1 995 pr. kvm. pr. år. For å unngå urimelig høy boutgift for store leiligheter, fastsettes månedlig husleie til maksimalt 1/12 av grunnbeløpet i Folketrygden. Omsorg+ boliger er ikke omfattet av dette.

Leietakere som var omfattet av H17/2006 eller fikk justert leien tilsvarende iht. vedtak 125/2019 og 185/2019, og fortsatt leier kommunal bolig, får videreført nivået på husleie bestemt i H17/2006. Husleien er knyttet til leietaker. Ordningen gjelder kun videreføring av eksisterende leieforhold. Ved inngåelse av nye leieavtaler i ovennevnte boliger, fastsettes husleien til gjengs leie, evt. i henhold til husleiereguleringen for samlokaliserte boliger hvis vilkårene for dette er oppfylt.