3. Økonomiplan 2020–2023

3. Økonomiplan 2020–2023

3.5 Befolkningsutvikling

Ved inngangen til 2019 bodde det 681 071 personer i Oslo. Det er en økning på om lag 225 000 på 30 år. Veksten har vært kraftigst siste halvdel av perioden og i løpet av de siste 15 årene har befolkningen vokst med litt mer enn 159 000 personer.

Befolkningsveksten i Oslo hadde et kraftig oppsving i årene etter 2004, som følge av høy arbeidsinnvandring, spesielt fra det som da var nye EU-land i Øst-Europa. Befolkningsveksten nådde et toppunkt i 2008, og har etter dette hatt en varierende men likevel fallende langtidstrend.

I 2018 vokste Oslo med 7 598 innbyggere. Befolkningsveksten var med det nesten 900 personer høyere enn i 2017. Tall for befolkningsutviklingen i første halvår i 2019 viser en høyere vekst enn i første halvår 2018, og vi må tilbake til 2014 for å finne et første halvår med høyere vekst. Hovedårsaken til den sterkere veksten så langt i 2019, er høyere innenlandsk innflytting til Oslo og lavere utvandring sammenlignet med første halvår i fjor.

Figur 3.6 Befolkningsvekst i Oslo 1989-2018
Figur 3.6 Befolkningsvekst i Oslo 1989-2018

Befolkningsveksten i Oslo de siste 30 årene har kommet både som følge av naturlig tilvekst (fødte minus døde) og nettoinnflytting, med unntak av i 2000 hvor det var netto utflytting Figuren viser at årlig naturlig tilvekst har vært relativt stabil de siste årene, mens nettoinnflyttingen har variert mer fra år til år.

Figur 3.7 Aldersfordelingen i andel av befolkningen, Oslo og Norge per 01.01.2019
Figur 3.7 Aldersfordelingen i andel av befolkningen, Oslo og Norge per 01.01.2019

Figuren viser befolkningen i Norge og i Oslo fordelt på alder. Oslo har en større andel barnehagebarn enn landet, men ved skolealder er dette bildet snudd. Årsaken til dette er at mange flytter ut av kommunen før skolestart, og beregninger viser at kun om lag 80 prosent av et fødselskull i Oslo fortsatt bor i byen ved skolestart. Overvekten av utflyttinger fortsetter videre gjennom grunnskolealder og gjør at Oslo har en lavere andel barn i skolealder enn landet. Oslo har på sin side en vesentlig høyere andel unge voksne enn landet som helhet. Dette skyldes en kraftig tilflytting i forbindelse med studier og jobb blant unge voksne før mange igjen flytter ut av byen i trettiårene, da gjerne i forbindelse med stifting av familie. Både for Oslo og Norge ser vi en topp rundt 70 år. Dette skyldes de store etterkrigskullene som ble født i 1946 og utover.

Befolkningsframskrivingene

Oslo kommune lager hvert år en framskrivning av befolkningen som benyttes til planlegging av kommunens investeringer, tjenestetilbud og planarbeid. Det er usikkerhet knyttet til alle faktorer som inngår i framskrivingene og det blir derfor laget et høy-, et lav- og et mellomalternativ av framskrivningen. Mellomalternativet blir lagt til grunn i budsjettsammenheng. I figuren nedenfor vises anslag for utviklingen i befolkningen i den siste framskrivingen som er laget i Oslo. Den ble laget høsten 2018. Gitt de forutsetningene som da ble lagt til grunn viste mellomalternativet en befolkning i 2040 på 833 000. Høyalternativet ga om lag 963 000 innbyggere mens lavalternativet ga 730 000 innbyggere. Anslagene i mellom- og høyalternativet var noe lavere enn i framskrivingen fra 2017.

Det ligger i sakens natur at framskrivinger alltid vil være beheftet med en betydelig grad av usikkerhet, og usikkerheten øker jo lenger fram i tid det framskrives for. En framskrivningsmodell vil alltid være en forenkling av virkeligheten. I tillegg er det stor usikkerhet knyttet til forutsetningene som legges inn om fruktbarhet, dødelighet og nettoflytting. Utviklingen i nettoflytting varierer betydelig fra år til år. Dette skyldes en kombinasjon av at antall flyttinger i løpet av et år er høyt, samtidig som flyttebalansen er særlig sårbar for endringer i samfunnsmessige forhold som konjunkturer, boligpriser, politisk regulering av innvandring m.m. Selv om utviklingen i den fremtidige nettoflyttingen er svært usikker, tilsier aldersstrukturen i Oslo at den naturlige tilveksten vil medføre vekst i befolkningen også i årene som kommer.

Nye befolkningsframskrivinger vil bli lagt frem i oktober 2019, og byrådet vil komme tilbake med omtale av nye framskrivinger i Tilleggsinnstillingen.

Figur 3.8 Faktisk befolkning (1988-2018) og befolkningsframskrivinger (2019-2040)
Figur 3.8 Faktisk befolkning (1988-2018) og befolkningsframskrivinger (2019-2040)

Utviklingen i befolkningen er en avgjørende faktor å ta hensyn til for å planlegge kommunens tjenesteproduksjon. Antall innbyggere og utviklingen av ulike aldersgrupper påvirker både investeringsbehovet i kommunen og den løpende tjenesteytingen. Befolkningsutviklingen vil påvirke det økonomiske handlingsrommet til kommunen både på utgifts- og inntektssiden. Virkningen for kommunen av befolkningsvekst avhenger av hvilke aldersgrupper som vokser. Det er stor forskjell mellom behovet for kommunale tjenester for et barn og en ung voksen i yrkesaktiv alder. Vekst i den yrkesaktive delen av befolkningen kan også bety økte skatteinntekter til kommunen.

I tillegg til antall og aldersfordeling på befolkningsveksten er det også av betydning hvor i byen veksten kommer når det skal planlegges skoler og barnehager m.m. Planene må derfor løpende tilpasses utviklingen i befolkningen. Oslo har i en rekke år hatt en svært høy befolkningsvekst som har krevd store investeringer. Det tar tid å øke kapasiteten f.eks. innenfor skolesektoren. Det er derfor viktig at tidsperspektivet i planleggingen strekker seg noe lenger enn økonomiplanperioden. Oslo har derfor lagt stor vekt på å lage oppdaterte framskrivinger hvert år for å fange opp endringer. Små endringer i fødselsrater kan gi relativt store utslag i etterspørselen etter barnehager og på litt sikt også skoler. Her er det også en utfordring i framskrivingene at mange barn flytter ut av Oslo før de når skolealder. Små endringer i flyttemønsteret kan gi betydelige utslag i størrelsen på barnebefolkningen.

Det er en kontinuerlig prosess å forbedre framskrivingene. Kommunen har kontakt med andre fagmiljøer, bl.a. SSB for å diskutere hvilke forutsetninger som bør legges til grunn. I arbeidet med budsjett og økonomiplan i Oslo kommune lages det på sektorer som skole og eldreomsorg rullerende planer som skal fange opp framtidig behov og endringer som følge av befolkningsutviklingen. Dette er viktige verktøy i planleggingen av tjenestene i kommunen.

Tabell 3.26 Befolkningsframskrivingen fra 2018 fordelt på alder for 2023, 2025, 2030 og 2040

Faktisk

Framskriving

Endring i %

Alder

2019

2023

2025

2030

2040

2019-23

2019-25

2019-30

0-5 år

50 057

50 482

51 975

56 226

61 716

1 %

4 %

12 %

6-15 år

70 242

71 994

71 421

71 356

80 216

2 %

2 %

2 %

16-18 år

18 211

20 627

21 625

21 990

22 766

13 %

19 %

21 %

19-66 år

468 003

485 998

495 145

516 275

549 671

4 %

6 %

10 %

67-79 år

53 622

59 266

60 876

64 131

76 018

11 %

14 %

20 %

80-89 år

16 162

17 545

20 134

26 981

33 006

9 %

25 %

67 %

90+

4 773

4 733

4 534

4 921

9 528

-1 %

-5 %

3 %

sum

681 070

710 645

725 710

761 880

832 921

4 %

7 %

12 %

Tabellen viser faktisk folketall per 1. januar 2019 og mellomalternativet av befolkningsframskrivingene laget høsten 2018. Gitt forutsetningene av fjorårets framskriving forventes det en vekst i alle aldersgrupper frem mot 2030. De eldste aldersgruppene vil øke etter hvert som de store etterkrigskullene blir eldre.