3. Økonomiplan 2020–2023

3.3.1 Oversikt over byrådets prioriteringer for investeringer 2020-2023

Byrådet foreslår et investeringsbudsjett for økonomiplanperioden 2020-2023 på til sammen 63,9 mrd. I vedtatt økonomiplan 2019-2022 er samlet investeringsbudsjett på 54,4 mrd. Dette er en økning på 9,5 mrd. og skyldes i hovedsak at det i ny økonomiplan er lagt inn investeringsmidler til anleggsstart for Fornebubanen (10,6 mrd.). Fornebubanen forutsettes finansiert med tilskudd fra staten, grunneierbidrag og med midler fra Oslopakke 3.

Tabell 3.11 Endring i investeringsbudsjettet mellom vedtatt og ny økonomiplan

I ny økonomiplan ligger det inne investeringer for 15 mrd. i 2020 hvorav 1,5 mrd. til Fornebubanen. Dette er en økning på 1 mrd. sammenlignet med opprinnelig vedtatt budsjett for 2019.

I revidert budsjett 2019 ble det varslet at byrådet i løpet av 2019 vil fremme forslag til kostnadsramme for prosjektet Ny vannforsyning til Oslo. Dette store prosjektet vil bli finansiert gjennom vann- og avløpsgebyret. Byrådet vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med Tilleggsinnstillingen.

Til strategisk eiendomskjøp er det satt av 100 mill. årlig i økonomiplanperioden. I tillegg er det gjort en avsetning i driftsbudsjettet for å dekke rentekostnader tilsvarende lånefinansiering av eiendomskjøp for ca. 900 mill. årlig, til sammen 3,6 mrd. Investeringsmidler til strategisk eiendomskjøp vil først komme inn i budsjettet når det foreligger et konkret kjøp.

De viktigste endringene i ny økonomiplanperiode fremgår i hovedsak av tabell 3.12 nedenfor.

Tabell 3.12 Oversikt over hva byrådet foreslår som endringer i investeringsbudsjettet

Endringene i tabellen over gjelder primært nye satsinger.

3.3.2 Hovedstørrelser i Oslo kommunes investeringsbudsjett – Bykassen + KF

Investeringer i varige driftsmidler

Tabellen under viser Oslo kommunes samlede investeringer i varige driftsmidler fordelt pr. bykassesektor og kommunale foretak.

Tabell 3.13 Investeringer i varige driftsmidler Oslo kommune

Tabell 3.14 Investeringer i varige driftsmidler fordelt pr objekt/kategori

* Inklusiv foreløpig avsetning til ny Storbylegevakt med ca. 2,5 mrd.

** For idrett inngår bygging av 10 flerbrukshaller, prosjekt Voldsløkka og Manglerud bad i regi av Undervisningsbygg Oslo KF

3.3.3 De viktigste investeringene

Investeringer i anleggsmidler i 2020 utgjør 15,0 mrd. For hele økonomiplanperioden 2020-2023 foreslås investeringer i anleggsmidler for til sammen 63,9 mrd. Ca. 59 % av investeringene i kommende økonomiplanperiode er lagt til de kommunale foretakene.

Foretakene

Byrådet foreslår investeringer i anleggsmidler for de kommunale foretakene med ca. 8,5 mrd. i 2020, hvorav ca. 2,8 mrd. i Undervisningsbygg Oslo KF, 3,1 mrd. i Omsorgsbygg Oslo KF, 0,9 mrd. i Boligbygg Oslo KF, 1,4 mrd. i Kultur- og idrettsbygg Oslo KF og 0,3 mrd. i Oslo Havn KF. For hele økonomiplanperioden foreslås det investeringer i foretakene med 37,9 mrd. hvorav 36,9 mrd. i regi av de fire eiendomsforetakene og 1,0 mrd. for Oslo Havn KF.

Undervisningsbygg Oslo KF

Strategier i Skolebehovsplan 2019-2028 legger føringer for investeringene i Undervisningsbygg.

I økonomiplanperioden foreslås det at det investeres for totalt 14,8 mrd. i skolebygg inkludert diverse flerbrukshaller i tilknytning til skoler samt Manglerud bad. (beløpet er eksklusiv eventuelle tomtekostnader).

For Undervisningsbygg foreslås det avsatt ca. 1,5 mrd. til kapasitetsutvidelse, rehabilitering, nybygg mv. i økonomiplanperioden, hvorav bl.a. 194 mill. til Slemdal 1-7 skole, 130 mill. til Hasle 1-7 skole, 141 mill. til Uranienborg 1-10 skole, 279 mill. til Vestli 1-7 skole og flerbrukshall og 335 mill. Nøklevann 1-7 skole.

Byrådet foreslår i tillegg at det i perioden avsettes 8,1 mrd. på foretakets investeringsbudsjett som ufordelt. Disse midlene vil bli fordelt til spesifikke prosjekter senere når det foreligger kvalitetssikrede kostnadsanslag.

Byrådet foreslår at det avsettes 479 mill. i økonomiplanperioden til konkrete skoleprosjekter for å opprettholde kapasiteten i eksisterende skoler. Dette gjelder bl.a. Ruseløkka 1 – 10 skole 373 mill. I tillegg foreslås avsatt ytterligere ca. 3,8 mrd. til en ufordelt avsetning i økonomiplanperioden til kapasitetsbevarende tiltak i eksisterende skoler. Disse midlene vil senere bli fordelt til spesifikke prosjekter når det foreligger kvalitetssikrede kostnadsanslag.

Det foreslås avsatt 950 mill. i økonomiplanperioden til akuttiltak/generell rehabilitering av skoler.

Byrådet foreslår avsatt 97 mill. i økonomiplanperioden til diverse mindre investeringer knyttet til energieffektiviseringstiltak og utvikling av grøntområder.

Tiltakene i skolebehovsplanen vil påvirke kommunens budsjett vesentlig i mange år fremover.

Det vises til nærmere omtale av skoleprosjektene under kapittel 7. Oppvekst og kunnskap.

Boligbygg Oslo KF

Til boliger for vanskeligstilte/mennesker med nedsatt funksjonsevne foreslås det avsatt 3 mrd. i økonomiplanperioden. Midlene er fordelt på nybygg/rehabiliterings prosjekter som gjennomføres i egen regi og til kjøp av boliger med henholdsvis 1,1 mrd. og 1,9 mrd.

Til Omsorgs+-prosjekter foreslås det avsatt 1,5 mrd. i økonomiplanperioden. Midler står foreløpig som ufordelt i foretakets investeringsbudsjett. Midlene vil bli fordelt til spesifikke prosjekter når det foreligger kvalitetssikrede kostnadsanslag.

Byrådet foreslår at det avsettes 343 mill. i økonomiplanperioden til lokale omsorgsboliger. Midler står foreløpig som ufordelt i foretakets investeringsbudsjett. Midlene vil bli fordelt til spesifikke prosjekter når det foreligger kvalitetssikrede kostnadsanslag.

I tillegg foreslås det avsatt 1 mrd. i økonomiplanperioden til rehabilitering av boliger.

Omsorgsbygg Oslo KF

For Omsorgsbygg Oslo KF foreslås det avsatt totalt 5 mrd. til sykehjem i økonomiplanperioden. Ca. 1,5 mrd. gjelder Lindeberg sykehjem, Ryen helsehus, Tåsenhjemmet og Dronning Ingrids hage. Dette er prosjekter som har fått en vedtatt kostnadsramme. Ca. 3,2 mrd. er avsatt på en ufordelt avsetning som gjelder prosjekter hvor det ikke foreligger kvalitetssikrede kostnadsrammer. Dette gjelder nybygging/ombygging av sykehjemmene Furuset hageby, Majorstutunet, Lambertseterhjemmet, Oppsalhjemmet og Mortensrud. Det er videre avsatt 293 mill. til generell rehabilitering av diverse sykehjem.

Til barnehager foreslås det avsatt ca. 1,7 mrd. på Omsorgsbyggs investeringsbudsjett i økonomiplan-perioden. Ca. 1 mrd. er avsatt til ufordelte barnehageprosjekter hvor det ikke foreligger kvalitetssikrede kostnadsrammer. Det er videre avsatt 729 mill. til generell rehabilitering av ulike barnehager.

Byrådet foreslår at det avsettes 30 mill. i økonomiplanperioden til lokale omsorgsboliger.

Til Omsorg+-prosjekter foreslås det avsatt 830 mill. i økonomiplanperioden.

Til rehabilitering av brannstasjoner og rusinstitusjoner er det avsatt henholdsvis 149 mill. og 100 mill. i økonomiplanperioden.

Byrådet foreslår at det avsettes 80 mill. i 2020 til forprosjektering og forberedende arbeidet til Ny hoved brannstasjon for Brann- og redningsetaten og Vann- og avløpsetaten, samt 1,9 mrd. som en foreløpig avsetning til etableringen av hoved brannstasjonen.

Det foreslås avsatt ca. 2,5 mrd. i økonomiplanperioden som en foreløpig avsetning til Ny storbylegevakt.

Avsetningene til Omsorg+-prosjekter, lokale omsorgsboliger og barnehager, samt deler av avsetningen til sykehjem står foreløpig som ufordelt i foretakets investeringsbudsjett. Midlene vil bli fordelt til spesifikke prosjekter når det foreligger kvalitetssikrede kostnadsanslag.

Kultur- og idrettsbygg Oslo KF

Det er foreløpig lagt til grunn at Kultur- og idrettsbygg Oslo KF kommer inn under den ordinære mer-verdiavgiftsordningen, ikke den kommunale mva-kompensasjonsloven. Det medfører at investerings-rammen som omtales nedfor er uten merverdiavgift, noe som fraviker fra kommunens øvrige eiendomsforetak hvor investeringsrammene er inkludert merverdiavgift.

Til bygging av nytt Deichmanske hovedbibliotek og nytt Munch-museum er det avsatt henholdsvis 120 mill. og 411 mill. i 2020. Dette relaterer seg til rebevilgning av midler inndratt i revidert budsjett 2019 grunnet endret periodisering av kostnadene.

Det foreslås totalt avsatt ca. 3,3 mrd. til idrettsanlegg i økonomiplanperioden som er fordelt som følger:

1,7 mrd. gjelder idrettsprosjekter som har gjennomgått kvalitetssikring av kostnadsrammen. Dette gjelder prosjektene Nye Jordal Amfi, Grorud flerbrukshus, Ullern flerbrukshall, Sonja Henie ishall, nytt Tøyenbad og flerbrukshall og Korsvoll flerbrukshall.

1,4 mrd. er foreslått avsatt til en ufordelt avsetning til diverse idrettsanlegg. Dette gjelder Stovner bad, Mortensrud friidrettshall, Dælenenga flerbrukshall, Majorstuen flerbrukshall og rehabilitering av Valle Hovins isflate. Midlene vil bli fordelt til de spesifikke prosjektene når det foreligger kvalitetssikrede kostnadsanslag.

Til rehabilitering av idrettsanlegg foreslås det avsatt 240 mill. i økonomiplanperioden, samt 9,6 mill. til biler og maskiner.

Til energieffektiviseringstiltak er det foreslått avsatt 6,0 mill. i 2020.

Bykasseinvesteringene

For bykassen foreslås det investeringer i varige driftsmidler for ca. 6,5 mrd. i 2020 og for ca. 26,1 mrd. i hele økonomiplanperioden (beløpene er eksklusiv bykassens investeringstilskudd til de kommunale foretakene som til sammen utgjør ca. 1,1 mrd. i økonomiplanperioden).

De største investeringene til bykassen i kommende økonomiplanperiode er:

• Det foreslås avsatt 10,6 mrd. i økonomiplanperioden til bygging av Fornebubanen hvorav 1,5 mrd. i 2020. Til sykkelinfrastruktur foreslås det avsatt til sammen 1,5 mrd. i perioden hvorav 373 mill. i 2020. Ufordelt avsetning til Kollektivprioriteringer utgjør 243 mill. i økonomiplanperioden. Til oppgradering av trikkeinfrastruktur for nye trikker er det på Bymiljøetatens budsjett satt av til sammen 517 mill. i perioden. Dette gjelder oppgradering av Storgata, Thorvald Meyers gate, Tullinsgate, Bispegata og Grefsenveien. Til Røatunnelen er det satt av 175 mill. i perioden hvorav 10 mill. i 2020. Til byutviklingsprosjekter i regi av Bymiljøetaten er det satt av 1,2 mrd. i perioden og 209 mill. i 2020.
• Til vann, avløp og renovasjon (VAR-sektor) foreslås det i økonomiplanperioden avsatt til sammen ca. 6,4 mrd. til diverse prosjekter, hvorav 2 mrd. i 2020. De største bevilgningene i økonomiplanperioden er 758 mill. til utvidelse av Bekkelaget renseanlegg og 1,6 mrd. til rehabiliteringsplan for vann- og avløp. I tillegg er det satt av ca. 1,7 mrd. til ufordelte prosjekter innen vann- og avløp (anslagsbevilgning for en rekke mindre prosjekter knyttet til bl.a. eksisterende ledningsnett og nybygg). Det er vedtatt en kostnadsramme på 1,35 mrd. for nye rentvannbassenger i Oset vannbehandlingsanlegg. Det foreslås avsatt 696 mill. til prosjektet i økonomiplanperioden. For å sikre vannforsyningen er det vedtatt en kostnadsramme på 550 mill. til ny overføringsledning fra Skullerud vannbehandlingsanlegg til Enebakkveien. Det foreslås avsatt 444 mill. til prosjektet i økonomiplanperioden. Innen renovasjon (REN+EGE) foreslås det avsatt til sammen 501 mill. i økonomiplanperioden hvorav bl.a. 105 mill. til nye renovasjonsbiler og 76 mill. til opprydding av forurensing på Langøyene.
• Til friluftsliv foreslås det avsatt 150 mill. hvorav 90 mill. i 2020.
• Til idrettsinvesteringer i regi av Bymiljøetaten foreslås det avsatt 198 mill. i perioden hvorav 158 mill. som en foreløpig ufordelt avsetning og 27 mill. til rehabilitering av anlegg.
• Til kultureiendommer foreslås det avsatt 216 mill. i perioden hvorav 91 mill. til Toftes gate, 28 mill. til rehabilitering av Frogner hovedgård og 10 mill. til Hausmania.
• Til universell utforming (tilgjengelighetstiltak) foreslås det avsatt 114 mill. i perioden fordelt med 41 mill. i 2020.
• Til prosjektet Origo-digitalisering foreslås det avsatt 537 mill. i perioden og 148 mill. i 2020. Videre foreslås det på EHA-sektor avsatt 131 mill. til velferdsteknologi og 124 mill. til oppgradering av IKT-fagsystemer.

For detaljert oversikt over bykasseinvesteringene 2020-2023 vises det til kapittel 4 Hovedoversikter, og til egne investeringstabeller med prosjektoversikt pr. budsjettkapittel under sektoromtalene.

3.3.4 Samlet finansieringsbehov i Oslo kommunes investeringsbudsjett – Bykassen+KF

Tabell 3.15 Samlet finansieringsbehov i investeringsbudsjettet

Samlet finansieringsbehov i Oslo kommunes investeringsbudsjett i 2020 utgjør ca. 17,9 mrd. Foruten investeringer i varige driftsmidler med 15 mrd., foreslås det i investeringsbudsjettet i 2020 utlån med

2 012 mill., hvor 1 606 mill. gjelder videreutlånsordningen av Husbankmidler og 406 mill. til Sporveien for anskaffelse av nye trikker og oppgradering av trikkebaser. Til avdrag på lån foreslås det avsatt 880 mill. i 2020 som gjelder betjening av kommunens lån i Husbanken knyttet til videreutlånsordningen.

3.3.5 Finansiering av Oslo kommunes investeringsbudsjett – Bykassen + KF

Tabell 3.16 Finansiering av investeringsbudsjettet

Det foreslås et samlet låneopptak i 2020 med 12,3 mrd., hvilket finansierer 69 % av de totale utgiftene på ca. 17,9 mrd. (inklusiv utgifter til utlån, avdrag på lån og avsetning til fond) i investeringsbudsjettet til Oslo kommune. For hele økonomiplanperioden sett under ett er lånefinansieringsandelen 60 % av samlet finansieringsbehov.

Tabell 3.17 Finansiering av investeringer i anleggsmidler

Andelen lån som finansierer investeringer i varige driftsmidler er 70 % i 2020 og utgjør ca. 10,4 mrd. For hele økonomiplanperioden sett under ett er låneandelen 61 %, tilsvarende 38,9 mrd.

Kompensasjon for merverdiavgift finansierer 10 % av investeringene i økonomiplanperioden.

Tilskuddsfinansiering av investeringer, som utgjør 21 % i økonomiplanperioden, gjelder i hovedsak midler fra staten knyttet til investeringer i bl.a. boliger for vanskeligstilte, omsorg+-prosjekter, sykehjem og Fornebubanen.

Midler fra driftsfond finansierer 4 % av investeringene i økonomiplanperioden. I 2020 foreslås det brukt 698 mill. fra driftsfond.

Overføringer fra driften finansierer 2 % av investeringene i økonomiplanperioden. I 2020 foreslås det overført 484 mill. fra driften fordelt med 261 mill. for bykassen og 223 mill. for kommunale foretak.

Salg av varige driftsmidler finansierer 1 % av investeringene i økonomiplanperioden. Dette gjelder salg av eiendom.

3.3.6 Nærmere om låneopptak og utvikling av langsiktig rentebærende lånegjeld

Tabell 3.18 Samlet låneopptak for Oslo kommune

Det foreslås et samlet låneopptak i 2020 på 12,3 mrd. fordelt med 5,6 mrd. på bykassen og 6,7 mrd. for kommunale foretak. For hele økonomiplanperioden foreslås det et samlet låneopptak på 46,2 mrd., hvor 6,4 mrd. gjelder lån i Husbanken til videreutlånsordningen (startlån). Låneopptaket er betydelig lavere siste året i økonomiplanperioden, noe som må ses i sammenheng med at investeringsnivået også er lavere dette året.

Tabell 3.19 Nærmere spesifisering av samlet låneopptak

Tabell 3.20 Netto gjeldsøkning

Samtidig som kommunens samlede låneopptak øker med 46,2 mrd. i økonomiplanperioden, så er samlet avdrag på lån i drifts- og investeringsbudsjettet på ca. 13,4 mrd. Dette medfører en netto gjeldsøkning i løpet av økonomiplanperioden på i underkant av 32,8 mrd. Det vises til egen omtale av kommunens gjeldsgrad nedenfor.

Økte investeringer gir økte finanskostnader

Befolkningsvekst innebærer at det må investeres for å sikre tilstrekkelig kapasitet i det kommunale tjenestetilbudet. Det innarbeides også midler til ny storbylegevakt og ny hoved brannstasjon for å kunne tilby bedre tjenester til befolkningen og det foreslås et økt omfang av rehabiliteringsmidler for å sikre en god standard på kommunens bygningsmasse. For å kunne finansiere disse investeringene er det nødvendig for kommunen å gjøre låneopptak. Dette medfører igjen økte finanskostnader som må dekkes over kommunens driftsbudsjett.

38,9 mrd. av kommunens planlagte investeringer på 63,9 mrd. vil i kommende økonomiplanperiode bli finansiert med lån. Årlige rente- og avdragsutgifter vil øke fra 4 mrd. i 2020 til 5,2 mrd. i 2023. I forslag til økonomiplan 2020-2023 er det lagt til grunn en langsiktig rente på 2,4 %.

Tabell 3.21 Forventet utvikling i rente- og avdragsutgifter i driftsbudsjettet 2020-2023 Oslo kommune

Gjeldsgraden

Gjeldsgraden viser størrelsen på kommunens lånegjeld sammenlignet med driftsinntektene. Da det er driftsinntektene som skal betjene gjelden, er det nyttig å se hvordan lånegjelden utvikler seg i forhold til driftsinntektene.

Utviklingen i gjeldsgrad har de senere årene avveket betydelig fra det som tidligere har fremkommet i figurer over forventet utvikling i Sak 1. For å få til en mer realistisk fremstilling av forventet utvikling av gjeldsgrad ble det i vedtatt budsjett for 2019 foretatt noen grep i hvordan man beregner gjeldsgraden.

• 1) Det blir nå i større grad enn tidligere hensyntatt at kommunens finansstrategi gjør at det ikke tas opp eksterne lån før det likviditetsmessig er behov for det (at finansieringen i regnskapet fremkommer som udekket).
• 2) Det forutsettes at investeringsprosjektene gjennomføres innenfor en ramme på P50.
• 3) Midler til eiendomskjøp holdes utenfor i beregningen av gjeldsgrad.

Om 1)

Tilgjengelig likviditet (hovedsakelig midler som i budsjettet er avsatt på fond) som bidrar til å forskyve låneopptak utgjør for tiden ca.8 mrd. I den foreliggende beregningen av gjeldsgradsutviklingen er det forutsatt at omfanget av tilgjengelig likviditet gradvis reduseres frem til 2023 hvor det forutsettes at tilgjengelig likviditet vil være 6 mrd.

Om 2)

For ikke å overestimere lånebehovet forutsettes det at P50 er en tilstrekkelig kostnadsramme (i tillegg settes det av en buffer for å kunne finansiere enkeltprosjekter som blir dyrere enn P50).

Om 3)

For å sikre en reell driftsmessig finansiering av forventet omfang av eiendomskjøp, foreslår byrådet at det settes av 25 mill. årlig aggregerende fra 2021 på sentralt kapittel (kap.192), noe som samsvarer med forventet vekst i rentekostnader for et årlig forventet kjøp av eiendom på ca. 1 mrd.

Forhold som gjør at det fortsatt må forventes avvik mellom prognostisert gjeldsgrad og realisert gjeldsgrad:

• For at alle foreslåtte investeringer skal være fullt ut finansiert i løpet av økonomiplanperioden, legges det fortsatt til grunn at prognostisert etterslep vil bli innfaset i kommende økonomiplan med 25 % årlig. Selv om byrådet er opptatt av å få til en mest mulig realistisk periodisering av investeringene må det også i fremtiden forventes et investeringsetterslep. Forutsettes det eksempelvis at etterslepet i 2023 utgjør 4 mrd., vil en realisert gjeldsgrad i 2023 bli ca. 5 % -poeng lavere enn det som fremkommer i figur 3.5.
• I beregningen av gjeldsgrad legges det ikke til grunn ekstraordinær nedbetaling av gjeld i perioden 2020-2023. En eventuell ekstraordinær nedbetaling av gjeld vil redusere gjeldsgraden.
• Fordi eiendomskjøp ikke er inkludert i beregningen av gjeldsgrad, vil eventuelle eiendomskjøp finansiert ved lån isolert sett medføre høyere gjeldsgrad enn forutsatt.

Andre forhold:

I forslaget til investeringsbudsjett er det innarbeidet nærmere 3 mrd. til ny storbylegevakt. Etter avtale skal ca. 60 % av arealet disponeres og finansieres av OUS (staten). I beregningen av gjeldsgrad er dette hensyntatt.

Hva som inngår i beregningen av gjeldsgrad

Ikke all lånegjeld tas med i beregningen av kommunens gjeldsgrad. Det ses bort fra pensjonsforpliktelsene som ikke er en rentebærende lånegjeld. Videre ses det bort fra lån for å finansiere investeringer til vann, avløp og renovasjon (finanskostnadene dekkes av VAR-gebyrer), lån til havneinvesteringer (finanskostnadene dekkes av havneavgifter) og lån i Husbanken til videre-utlånsordningen (en selvfinansierende ordning hvor kommunens låntagere betaler det samme til kommunen som kommunen må betale til Husbanken). I tillegg ses det bort fra et amortiseringslån tatt opp i forbindelse med omdanningen av kommunens pensjonskasse til aksjeselskap. OUS’s andel av ny storbylegevakt er trukket ut. Det er også korrigert for at Vann- og avløpsetaten skal dekke 50 % av kostnadene for ny hovedstasjon hvor etaten skal samlokaliseres med Brann- og redningsetaten.

Figur 3.5 Utvikling i gjeldsgrad 2014-2023

Figuren viser at kommunens gjeldsgrad vil øke fra 54 % i 2019 til 91 % i 2023. Veksten i gjeldsgrad er kraftigst i de tre første årene i perioden og flater ut det siste året. Dette skyldes at investeringsnivået er lavere det siste året og at andelen av investeringene som forutsettes finansiert med tilskudd er relativt høy det siste året.

I beregningen av gjeldsgrad er det forutsatt at de løpende driftsinntektene vil øke med 3 % årlig etter 2020 som følge av at kommunen årlig blir kompensert for forventet lønns- og prisvekst (i kommunens driftsbudsjett er alle driftsinntekter og driftsutgifter i faste 2020-kroner alle årene i økonomiplanperioden 2020-2023).

Det er videre lagt til grunn at alle budsjetterte investeringer, inklusiv forventet investeringsetterslep ved utgangen av 2019, blir gjennomført som planlagt i løpet av økonomiplanperioden. Erfaringsmessig vil det imidlertid være et vist omfang av investeringene som blir gjennomført noe senere enn budsjettert. Et påregnelig etterslep i 2023 vil isolert sett redusere gjeldsgraden i 2023.

Kommunens finansstrategi med ikke å ta opp lån før det likviditetsmessig er behov for det, gjør også at veksten i gjeldsgraden blir noe forskjøvet ut i tid. I den foreliggende beregningen er det forutsatt at likvide midler reduseres fra dagens ca.8 mrd. til 6 mrd. i 2023. Dersom likvide midler i 2023 er mer enn 6 mrd. vil dette isolert bidra til en lavere gjeldsgrad enn beregnet.

Eiendomskjøp er ikke inkludert i den beregnede gjeldsgraden. Dersom det blir realisert eiendomskjøp på 900 mill. årlig i kommende økonomiplanperiode, vil dette isolert sett medføre at gjeldsgraden økes med anslagsvis 1,5 % -poeng årlig (aggregerende).

Tabell 3.22 Korrigert netto gjeldsøkning

I forslag til økonomiplan 2020-2023 er det en netto gjeldsøkning i perioden på 32,8 mrd., hvorav i underkant av 25 mrd. inngår i beregning av gjeldsgraden.

Tabell 3.23 Korrigert lånegjeld

I økonomiplanen er det budsjettert med en rente på 2,4 prosent. Da majoriteten av kommunens gjeld er i lån med fastrente, er usikkerheten i planperioden relativt liten. På sikt vil utviklingen i renten ha stor påvirkning på renteutgiftene.