3. Økonomiplan 2020–2023

3. Økonomiplan 2020–2023

3.3 Investeringsbudsjett 2020-2023

3.3.1 Oversikt over byrådets prioriteringer for investeringer 2020-2023

Byrådet foreslår et investeringsbudsjett for økonomiplanperioden 2020-2023 på til sammen 63,9 mrd. I vedtatt økonomiplan 2019-2022 er samlet investeringsbudsjett på 54,4 mrd. Dette er en økning på 9,5 mrd. og skyldes i hovedsak at det i ny økonomiplan er lagt inn investeringsmidler til anleggsstart for Fornebubanen (10,6 mrd.). Fornebubanen forutsettes finansiert med tilskudd fra staten, grunneierbidrag og med midler fra Oslopakke 3.

Tabell 3.11 Endring i investeringsbudsjettet mellom vedtatt og ny økonomiplan

Tall i mill.

Investeringer i varige driftsmidler

2019

2020

2021

2022

2023

Sum

Vedtatt økonomiplan 2019-2022 

Bykassen

5 282

4 445

3 803

3 409

16 940

KF

8 678

10 303

11 201

7 314

37 495

Sum Oslo kommune

13 960

14 748

15 004

10 723

54 435

Ny økonomiplan 2020-2023

Bykassen 

6 492

6 651

6 618

6 286

26 048

KF 

8 478

10 907

11 218

7 270

37 872

Sum Oslo kommune 

14 970

17 558

17 835

13 557

63 920

Endring vedtatt øk.plan vs. ny øk.plan

-13 960

222

2 554

7 113

13 557

9 485

I ny økonomiplan ligger det inne investeringer for 15 mrd. i 2020 hvorav 1,5 mrd. til Fornebubanen. Dette er en økning på 1 mrd. sammenlignet med opprinnelig vedtatt budsjett for 2019.

I revidert budsjett 2019 ble det varslet at byrådet i løpet av 2019 vil fremme forslag til kostnadsramme for prosjektet Ny vannforsyning til Oslo. Dette store prosjektet vil bli finansiert gjennom vann- og avløpsgebyret. Byrådet vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med Tilleggsinnstillingen.

Til strategisk eiendomskjøp er det satt av 100 mill. årlig i økonomiplanperioden. I tillegg er det gjort en avsetning i driftsbudsjettet for å dekke rentekostnader tilsvarende lånefinansiering av eiendomskjøp for ca. 900 mill. årlig, til sammen 3,6 mrd. Investeringsmidler til strategisk eiendomskjøp vil først komme inn i budsjettet når det foreligger et konkret kjøp.

De viktigste endringene i ny økonomiplanperiode fremgår i hovedsak av tabell 3.12 nedenfor.

Tabell 3.12 Oversikt over hva byrådet foreslår som endringer i investeringsbudsjettet

Tall i mill.

Satsinger investeringer ny øk.plan

2020

2021

2022

2023

Kommunale eiendomsforetak

Avsetning til Omsorg+

-706

9

490

366

Sykehjemsinvesteringer

-249

48

497

786

Skoleinvesteringer

-742

-66

1 408

4 064

Barnehageinvesteringer

-309

342

246

114

Ny hovedstasjon for Brann- og redningsetaten og Vann- og avløpsetaten

80

 

 

 

Lokale omsorgsboliger

-275

-197

123

251

Boliger til vanskeligstilte

-363

-113

890

904

Idrettsinvesteringer

29

-96

572

351

Energieffektiviseringstiltak i kommunale bygg/anlegg

6

 

 

 

Bykassen

Bygging av Fornebubanen

1 510

2 754

2 852

3 534

Byutviklingsprosjekter

102

14

43

427

Kollektivprioriteringer

59

Diverse endringer samferdselsinvesteringer

766

Sykkelprosjektet

129

370

Trafikksikkerhet

12

9

Nye ladestsjoner elbiler og parkering bildeling

63

Diverse investering og endringer - Vann, avløp og renovasjon

910

Anskaffele av renovasjonsbiler

30

25

25

25

Avfallsug diverse

10

Beredskapsutstyr - Brann- og redningsetaten

5

5

5

15

Kunstnerisk utsmykking

37

Styrking friluftsliv

30

9

Risikoavsetning (20 % av P85 nye prosjekter)

150

Eiendomserverv/-kjøp

70

70

70

100

Infrastruktur IKT/Velferdsteknologi/Digitalsering

49

72

134

154

Investeringer på idrettsområdet

13

1

Inventar og utstyr Skoler

50

Endringene i tabellen over gjelder primært nye satsinger.

3.3.2 Hovedstørrelser i Oslo kommunes investeringsbudsjett – Bykassen + KF

Investeringer i varige driftsmidler

Tabellen under viser Oslo kommunes samlede investeringer i varige driftsmidler fordelt pr. bykassesektor og kommunale foretak.

Tabell 3.13 Investeringer i varige driftsmidler Oslo kommune

Beløp i mill.

 

2019

2020

2021

2022

2023

Sum 2020-2023

Bykasse virksomheter:

Bydelene (EHA og OVK)

76

58

58

58

58

232

Eldre, helse og arbeid - byomf. (EHA)

146

142

125

102

60

430

Oppvekst og kunnskap (OVK)

196

132

172

161

181

647

Byutvikling (BYU)

175

158

152

138

138

586

Miljø og samferdsel (MOS)

1 616

3 198

3 610

4 081

4 534

15 423

Miljø og samferdsel - selvfinansierende (MOS)

2 203

2 024

2 046

1 441

935

6 445

Næring og eierskap (NOE)

80

91

125

275

175

664

Kultur, idrett og frivillighet (KIF)

302

418

147

149

75

788

Byrådslederens kontor (BLK)

62

4

4

4

4

14

Finans (FIN)

347

269

213

210

127

818

Bystyrets organer (BYS)

0

0

0

0

0

0

Avsetningskapitler (FIN)

20

0

0

0

0

0

Overføringsposter

0

0

0

0

0

0

Sum bykassens investeringer i varige driftsmidler

5 223

6 492

6 651

6 618

6 286

26 048

 Kommunal foretak

Undervisningsbygg Oslo KF

2 583

2 829

3 651

4 262

4 064

14 805

Omsorgsbygg Oslo KF

2 825

3 056

4 293

3 861

1 096

12 305

Boligbygg Oslo KF

493

859

1 691

1 790

1 575

5 915

Kultur- og idrettsbygg Oslo KF

2 604

1 437

956

1 072

351

3 817

Sum eiendoms KF

8 505

8 181

10 590

10 986

7 085

36 842

Oslo Havn KF

173

297

317

232

185

1 030

Sum investeringer i varige driftsmidler i KF

8 678

8 478

10 907

11 218

7 270

37 872

Sum investeringer i varige driftsmidler Oslo kommune

13 901

14 970

17 558

17 835

13 557

63 920

Tabell 3.14 Investeringer i varige driftsmidler fordelt pr objekt/kategori

Investeringer i varige driftsmidler - mill.kr

Dok 3/2019

Økonomiplan 2020-2023

sum 2020-2023

%-andel 2020-2023

2020

2021

2022

2023

Skolebygg

2 184

2 346

3 212

3 906

3 757

13 222

21 %

Omsorgsboliger/sykehjem/institusjoner*

1 901

2 182

3 579

3 490

1 522

10 773

17 %

Barnehager

765

399

770

452

114

1 735

3 %

Kommunale utleieboliger

454

687

1 054

1 140

1 154

4 036

6 %

Samferdsel/kommunaltekniske anlegg

4 004

5 891

6 428

6 070

5 198

23 587

37 %

Kirke, kultur, idrett og friluftsliv**

3 391

2 392

1 572

1 642

767

6 374

10 %

Byutvikling

407

447

349

580

593

1 968

3 %

Øvrig (inventar, IKT, maskiner, biler etc.)

853

625

592

556

451

2 225

3 %

Sum totalt Oslo kommune

13 960

14 970

17 558

17 835

13 557

63 920

100 %

* Inklusiv foreløpig avsetning til ny Storbylegevakt med ca. 2,5 mrd.

** For idrett inngår bygging av 10 flerbrukshaller, prosjekt Voldsløkka og Manglerud bad i regi av Undervisningsbygg Oslo KF

3.3.3 De viktigste investeringene

Investeringer i anleggsmidler i 2020 utgjør 15,0 mrd. For hele økonomiplanperioden 2020-2023 foreslås investeringer i anleggsmidler for til sammen 63,9 mrd. Ca. 59 % av investeringene i kommende økonomiplanperiode er lagt til de kommunale foretakene.

Foretakene

Byrådet foreslår investeringer i anleggsmidler for de kommunale foretakene med ca. 8,5 mrd. i 2020, hvorav ca. 2,8 mrd. i Undervisningsbygg Oslo KF, 3,1 mrd. i Omsorgsbygg Oslo KF, 0,9 mrd. i Boligbygg Oslo KF, 1,4 mrd. i Kultur- og idrettsbygg Oslo KF og 0,3 mrd. i Oslo Havn KF. For hele økonomiplanperioden foreslås det investeringer i foretakene med 37,9 mrd. hvorav 36,9 mrd. i regi av de fire eiendomsforetakene og 1,0 mrd. for Oslo Havn KF.

Undervisningsbygg Oslo KF

Strategier i Skolebehovsplan 2019-2028 legger føringer for investeringene i Undervisningsbygg.

I økonomiplanperioden foreslås det at det investeres for totalt 14,8 mrd. i skolebygg inkludert diverse flerbrukshaller i tilknytning til skoler samt Manglerud bad. (beløpet er eksklusiv eventuelle tomtekostnader).

For Undervisningsbygg foreslås det avsatt ca. 1,5 mrd. til kapasitetsutvidelse, rehabilitering, nybygg mv. i økonomiplanperioden, hvorav bl.a. 194 mill. til Slemdal 1-7 skole, 130 mill. til Hasle 1-7 skole, 141 mill. til Uranienborg 1-10 skole, 279 mill. til Vestli 1-7 skole og flerbrukshall og 335 mill. Nøklevann 1-7 skole.

Byrådet foreslår i tillegg at det i perioden avsettes 8,1 mrd. på foretakets investeringsbudsjett som ufordelt. Disse midlene vil bli fordelt til spesifikke prosjekter senere når det foreligger kvalitetssikrede kostnadsanslag.

Byrådet foreslår at det avsettes 479 mill. i økonomiplanperioden til konkrete skoleprosjekter for å opprettholde kapasiteten i eksisterende skoler. Dette gjelder bl.a. Ruseløkka 1 – 10 skole 373 mill. I tillegg foreslås avsatt ytterligere ca. 3,8 mrd. til en ufordelt avsetning i økonomiplanperioden til kapasitetsbevarende tiltak i eksisterende skoler. Disse midlene vil senere bli fordelt til spesifikke prosjekter når det foreligger kvalitetssikrede kostnadsanslag.

Det foreslås avsatt 950 mill. i økonomiplanperioden til akuttiltak/generell rehabilitering av skoler.

Byrådet foreslår avsatt 97 mill. i økonomiplanperioden til diverse mindre investeringer knyttet til energieffektiviseringstiltak og utvikling av grøntområder.

Tiltakene i skolebehovsplanen vil påvirke kommunens budsjett vesentlig i mange år fremover.

Det vises til nærmere omtale av skoleprosjektene under kapittel 7. Oppvekst og kunnskap.

Boligbygg Oslo KF

Til boliger for vanskeligstilte/mennesker med nedsatt funksjonsevne foreslås det avsatt 3 mrd. i økonomiplanperioden. Midlene er fordelt på nybygg/rehabiliterings prosjekter som gjennomføres i egen regi og til kjøp av boliger med henholdsvis 1,1 mrd. og 1,9 mrd.

Til Omsorgs+-prosjekter foreslås det avsatt 1,5 mrd. i økonomiplanperioden. Midler står foreløpig som ufordelt i foretakets investeringsbudsjett. Midlene vil bli fordelt til spesifikke prosjekter når det foreligger kvalitetssikrede kostnadsanslag.

Byrådet foreslår at det avsettes 343 mill. i økonomiplanperioden til lokale omsorgsboliger. Midler står foreløpig som ufordelt i foretakets investeringsbudsjett. Midlene vil bli fordelt til spesifikke prosjekter når det foreligger kvalitetssikrede kostnadsanslag.

I tillegg foreslås det avsatt 1 mrd. i økonomiplanperioden til rehabilitering av boliger.

Omsorgsbygg Oslo KF

For Omsorgsbygg Oslo KF foreslås det avsatt totalt 5 mrd. til sykehjem i økonomiplanperioden. Ca. 1,5 mrd. gjelder Lindeberg sykehjem, Ryen helsehus, Tåsenhjemmet og Dronning Ingrids hage. Dette er prosjekter som har fått en vedtatt kostnadsramme. Ca. 3,2 mrd. er avsatt på en ufordelt avsetning som gjelder prosjekter hvor det ikke foreligger kvalitetssikrede kostnadsrammer. Dette gjelder nybygging/ombygging av sykehjemmene Furuset hageby, Majorstutunet, Lambertseterhjemmet, Oppsalhjemmet og Mortensrud. Det er videre avsatt 293 mill. til generell rehabilitering av diverse sykehjem.

Til barnehager foreslås det avsatt ca. 1,7 mrd. på Omsorgsbyggs investeringsbudsjett i økonomiplan-perioden. Ca. 1 mrd. er avsatt til ufordelte barnehageprosjekter hvor det ikke foreligger kvalitetssikrede kostnadsrammer. Det er videre avsatt 729 mill. til generell rehabilitering av ulike barnehager.

Byrådet foreslår at det avsettes 30 mill. i økonomiplanperioden til lokale omsorgsboliger.

Til Omsorg+-prosjekter foreslås det avsatt 830 mill. i økonomiplanperioden.

Til rehabilitering av brannstasjoner og rusinstitusjoner er det avsatt henholdsvis 149 mill. og 100 mill. i økonomiplanperioden.

Byrådet foreslår at det avsettes 80 mill. i 2020 til forprosjektering og forberedende arbeidet til Ny hoved brannstasjon for Brann- og redningsetaten og Vann- og avløpsetaten, samt 1,9 mrd. som en foreløpig avsetning til etableringen av hoved brannstasjonen.

Det foreslås avsatt ca. 2,5 mrd. i økonomiplanperioden som en foreløpig avsetning til Ny storbylegevakt.

Avsetningene til Omsorg+-prosjekter, lokale omsorgsboliger og barnehager, samt deler av avsetningen til sykehjem står foreløpig som ufordelt i foretakets investeringsbudsjett. Midlene vil bli fordelt til spesifikke prosjekter når det foreligger kvalitetssikrede kostnadsanslag.

Kultur- og idrettsbygg Oslo KF

Det er foreløpig lagt til grunn at Kultur- og idrettsbygg Oslo KF kommer inn under den ordinære mer-verdiavgiftsordningen, ikke den kommunale mva-kompensasjonsloven. Det medfører at investerings-rammen som omtales nedfor er uten merverdiavgift, noe som fraviker fra kommunens øvrige eiendomsforetak hvor investeringsrammene er inkludert merverdiavgift.

Til bygging av nytt Deichmanske hovedbibliotek og nytt Munch-museum er det avsatt henholdsvis 120 mill. og 411 mill. i 2020. Dette relaterer seg til rebevilgning av midler inndratt i revidert budsjett 2019 grunnet endret periodisering av kostnadene.

Det foreslås totalt avsatt ca. 3,3 mrd. til idrettsanlegg i økonomiplanperioden som er fordelt som følger:

1,7 mrd. gjelder idrettsprosjekter som har gjennomgått kvalitetssikring av kostnadsrammen. Dette gjelder prosjektene Nye Jordal Amfi, Grorud flerbrukshus, Ullern flerbrukshall, Sonja Henie ishall, nytt Tøyenbad og flerbrukshall og Korsvoll flerbrukshall.

1,4 mrd. er foreslått avsatt til en ufordelt avsetning til diverse idrettsanlegg. Dette gjelder Stovner bad, Mortensrud friidrettshall, Dælenenga flerbrukshall, Majorstuen flerbrukshall og rehabilitering av Valle Hovins isflate. Midlene vil bli fordelt til de spesifikke prosjektene når det foreligger kvalitetssikrede kostnadsanslag.

Til rehabilitering av idrettsanlegg foreslås det avsatt 240 mill. i økonomiplanperioden, samt 9,6 mill. til biler og maskiner.

Til energieffektiviseringstiltak er det foreslått avsatt 6,0 mill. i 2020.

Bykasseinvesteringene

For bykassen foreslås det investeringer i varige driftsmidler for ca. 6,5 mrd. i 2020 og for ca. 26,1 mrd. i hele økonomiplanperioden (beløpene er eksklusiv bykassens investeringstilskudd til de kommunale foretakene som til sammen utgjør ca. 1,1 mrd. i økonomiplanperioden).

De største investeringene til bykassen i kommende økonomiplanperiode er:

  • Det foreslås avsatt 10,6 mrd. i økonomiplanperioden til bygging av Fornebubanen hvorav 1,5 mrd. i 2020. Til sykkelinfrastruktur foreslås det avsatt til sammen 1,5 mrd. i perioden hvorav 373 mill. i 2020. Ufordelt avsetning til Kollektivprioriteringer utgjør 243 mill. i økonomiplanperioden. Til oppgradering av trikkeinfrastruktur for nye trikker er det på Bymiljøetatens budsjett satt av til sammen 517 mill. i perioden. Dette gjelder oppgradering av Storgata, Thorvald Meyers gate, Tullinsgate, Bispegata og Grefsenveien. Til Røatunnelen er det satt av 175 mill. i perioden hvorav 10 mill. i 2020. Til byutviklingsprosjekter i regi av Bymiljøetaten er det satt av 1,2 mrd. i perioden og 209 mill. i 2020.
  • Til vann, avløp og renovasjon (VAR-sektor) foreslås det i økonomiplanperioden avsatt til sammen ca. 6,4 mrd. til diverse prosjekter, hvorav 2 mrd. i 2020. De største bevilgningene i økonomiplanperioden er 758 mill. til utvidelse av Bekkelaget renseanlegg og 1,6 mrd. til rehabiliteringsplan for vann- og avløp. I tillegg er det satt av ca. 1,7 mrd. til ufordelte prosjekter innen vann- og avløp (anslagsbevilgning for en rekke mindre prosjekter knyttet til bl.a. eksisterende ledningsnett og nybygg). Det er vedtatt en kostnadsramme på 1,35 mrd. for nye rentvannbassenger i Oset vannbehandlingsanlegg. Det foreslås avsatt 696 mill. til prosjektet i økonomiplanperioden. For å sikre vannforsyningen er det vedtatt en kostnadsramme på 550 mill. til ny overføringsledning fra Skullerud vannbehandlingsanlegg til Enebakkveien. Det foreslås avsatt 444 mill. til prosjektet i økonomiplanperioden. Innen renovasjon (REN+EGE) foreslås det avsatt til sammen 501 mill. i økonomiplanperioden hvorav bl.a. 105 mill. til nye renovasjonsbiler og 76 mill. til opprydding av forurensing på Langøyene.
  • Til friluftsliv foreslås det avsatt 150 mill. hvorav 90 mill. i 2020.
  • Til idrettsinvesteringer i regi av Bymiljøetaten foreslås det avsatt 198 mill. i perioden hvorav 158 mill. som en foreløpig ufordelt avsetning og 27 mill. til rehabilitering av anlegg.
  • Til kultureiendommer foreslås det avsatt 216 mill. i perioden hvorav 91 mill. til Toftes gate, 28 mill. til rehabilitering av Frogner hovedgård og 10 mill. til Hausmania.
  • Til universell utforming (tilgjengelighetstiltak) foreslås det avsatt 114 mill. i perioden fordelt med 41 mill. i 2020.
  • Til prosjektet Origo-digitalisering foreslås det avsatt 537 mill. i perioden og 148 mill. i 2020. Videre foreslås det på EHA-sektor avsatt 131 mill. til velferdsteknologi og 124 mill. til oppgradering av IKT-fagsystemer.

For detaljert oversikt over bykasseinvesteringene 2020-2023 vises det til kapittel 4 Hovedoversikter, og til egne investeringstabeller med prosjektoversikt pr. budsjettkapittel under sektoromtalene.

3.3.4 Samlet finansieringsbehov i Oslo kommunes investeringsbudsjett – Bykassen+KF

Tabell 3.15 Samlet finansieringsbehov i investeringsbudsjettet

Tall i mill.

 

Dok. 3 /2019

2020

2021

2022

2023

Sum 2020-2023

Investeringer i varige driftsmidler

13 901

14 970

17 558

17 835

13 557

63 920

Tilskudd til andres investeringer

59

25

25

25

20

96

Utlån

1 746

2 012

2 026

2 606

2 506

9 150

Avdrag på lån

890

880

901

933

964

3 678

Avsetninger til fond

63,9

0,4

0,4

4,0

4,0

9

Sum finansieringsbehov

16 659

17 888

20 511

21 404

17 051

76 853

Samlet finansieringsbehov i Oslo kommunes investeringsbudsjett i 2020 utgjør ca. 17,9 mrd. Foruten investeringer i varige driftsmidler med 15 mrd., foreslås det i investeringsbudsjettet i 2020 utlån med

2 012 mill., hvor 1 606 mill. gjelder videreutlånsordningen av Husbankmidler og 406 mill. til Sporveien for anskaffelse av nye trikker og oppgradering av trikkebaser. Til avdrag på lån foreslås det avsatt 880 mill. i 2020 som gjelder betjening av kommunens lån i Husbanken knyttet til videreutlånsordningen.

3.3.5 Finansiering av Oslo kommunes investeringsbudsjett – Bykassen + KF

Tabell 3.16 Finansiering av investeringsbudsjettet

Tall i mill.

 

Dok. 3 /2019

2020

2021

2022

2023

Sum 2020-2023

Sum 2020-2023 %-andel

Bruk av lån

-12 124

-12 323

-12 551

-13 936

-7 445

-46 256

60 %

Salg av varige driftsmidler

-151

-151

-151

-151

-161

-614

1 %

Kompensasjon for merverdiavgift

-1 573

-1 600

-1 842

-1 944

-1 316

-6 703

9 %

Mottatte avdrag på utlån, refusjoner og tilskudd fra andre

-1 717

-2 497

-4 810

-4 363

-7 316

-18 986

25 %

Utdeling fra selskaper (utbytte)

-134

-134

-110

-112

-65

-420

1 %

Overføring fra drift-midler fra driftsfond

-676

-698

-657

-489

-443

-2 287

3 %

Overføringer fra drift-generell

-285

-484

-391

-410

-304

-1 588

2 %

Sum finansiering

-16 659

-17 888

-20 511

-21 404

-17 051

-76 853

100 %

Andel lånefinansiering av sum finansieringsbehov

73 %

69 %

61 %

65 %

44 %

 

 

Det foreslås et samlet låneopptak i 2020 med 12,3 mrd., hvilket finansierer 69 % av de totale utgiftene på ca. 17,9 mrd. (inklusiv utgifter til utlån, avdrag på lån og avsetning til fond) i investeringsbudsjettet til Oslo kommune. For hele økonomiplanperioden sett under ett er lånefinansieringsandelen 60 % av samlet finansieringsbehov.

Tabell 3.17 Finansiering av investeringer i anleggsmidler

Oslo kommune - tall i mill. kr

2020

Fin. i %

2021

Fin. i %

2022

Fin. i %

2023

Fin. i %

sum 2020-2023

Fin. i %

Investeringer i varige driftsmidler

14 970

 

17 558

 

17 835

 

13 557

 

63 920

 

Finansiering:

Kompensasjon for merverdiavgift

-1 600

11 %

-1 842

10 %

-1 944

11 %

-1 316

10 %

-6 703

10 %

Tilskudd fra andre

-1 472

10 %

-3 732

21 %

-3 260

18 %

-4 945

36 %

-13 408

21 %

Salg av varige driftsmidler

-151

1 %

-151

1 %

-151

1 %

-161

1 %

-614

1 %

Utdeling fra selskaper (utbytte)

-134

1 %

-110

1 %

-112

1 %

-65

0 %

-420

1 %

Bruk av lån

-10 431

70 %

-10 676

61 %

-11 471

64 %

-6 322

47 %

-38 901

61 %

Overføring fra drift-generell

-484

3 %

-391

2 %

-410

2 %

-304

2 %

-1 588

2 %

Overføring fra drift-midler fra driftsfond

-698

5 %

-657

4 %

-489

3 %

-443

3 %

-2 286

4 %

Sum finansiering

-14 970

100 %

-17 558

100 %

-17 835

100 %

-13 557

100 %

-63 920

100 %

Andelen lån som finansierer investeringer i varige driftsmidler er 70 % i 2020 og utgjør ca. 10,4 mrd. For hele økonomiplanperioden sett under ett er låneandelen 61 %, tilsvarende 38,9 mrd.

Kompensasjon for merverdiavgift finansierer 10 % av investeringene i økonomiplanperioden.

Tilskuddsfinansiering av investeringer, som utgjør 21 % i økonomiplanperioden, gjelder i hovedsak midler fra staten knyttet til investeringer i bl.a. boliger for vanskeligstilte, omsorg+-prosjekter, sykehjem og Fornebubanen.

Midler fra driftsfond finansierer 4 % av investeringene i økonomiplanperioden. I 2020 foreslås det brukt 698 mill. fra driftsfond.

Overføringer fra driften finansierer 2 % av investeringene i økonomiplanperioden. I 2020 foreslås det overført 484 mill. fra driften fordelt med 261 mill. for bykassen og 223 mill. for kommunale foretak.

Salg av varige driftsmidler finansierer 1 % av investeringene i økonomiplanperioden. Dette gjelder salg av eiendom.

3.3.6 Nærmere om låneopptak og utvikling av langsiktig rentebærende lånegjeld

Tabell 3.18 Samlet låneopptak for Oslo kommune

 Tall i mill.

 

Dok. 3 /2019

2020

2021

2022

2023

Sum 2020-2023

Låneopptak bykassen

5 844

5 632

4 617

5 313

3 141

18 703

Låneopptak kommunale foretak

6 280

6 691

7 933

8 623

4 305

27 553

Samlet låneopptak Oslo kommune

12 124

12 323

12 551

13 936

7 445

46 256

Det foreslås et samlet låneopptak i 2020 på 12,3 mrd. fordelt med 5,6 mrd. på bykassen og 6,7 mrd. for kommunale foretak. For hele økonomiplanperioden foreslås det et samlet låneopptak på 46,2 mrd., hvor 6,4 mrd. gjelder lån i Husbanken til videreutlånsordningen (startlån). Låneopptaket er betydelig lavere siste året i økonomiplanperioden, noe som må ses i sammenheng med at investeringsnivået også er lavere dette året.

Tabell 3.19 Nærmere spesifisering av samlet låneopptak

Tall i mill.

 

Dok. 3/2019

2020

2021

2022

2023

Sum 2020-2023

Bruk av lån Oslo kommune

12 124

12 323

12 551

13 936

7 445

46 256

Fordelt på:

Lån i lånefondet til egne investeringer

10 924

10 723

10 951

12 336

5 845

39 856

Lån i husbanken til videreutlånsordningen

1 200

1 600

1 600

1 600

1 600

6 400

Sum bruk av lån Oslo kommune

12 124

12 323

12 551

13 936

7 445

46 256

Tabell 3.20 Netto gjeldsøkning

 Tall i mill.

 

Dok. 3/2019

2020

2021

2022

2023

Sum 2020-2023

Avdrag på lån - driftsbudsjettet

2 139

2 263

2 236

2 463

2 787

9 749

Avdrag på lån - investeringsbudsjettet

890

880

901

933

964

3 678

Sum avdrag på lån

3 029

3 143

3 137

3 396

3 751

13 427

Sum bruk av lån

12 124

12 323

12 551

13 936

7 445

46 256

Netto gjeldsøkning

9 095

9 181

9 413

10 540

3 695

32 829

Samtidig som kommunens samlede låneopptak øker med 46,2 mrd. i økonomiplanperioden, så er samlet avdrag på lån i drifts- og investeringsbudsjettet på ca. 13,4 mrd. Dette medfører en netto gjeldsøkning i løpet av økonomiplanperioden på i underkant av 32,8 mrd. Det vises til egen omtale av kommunens gjeldsgrad nedenfor.

Økte investeringer gir økte finanskostnader

Befolkningsvekst innebærer at det må investeres for å sikre tilstrekkelig kapasitet i det kommunale tjenestetilbudet. Det innarbeides også midler til ny storbylegevakt og ny hoved brannstasjon for å kunne tilby bedre tjenester til befolkningen og det foreslås et økt omfang av rehabiliteringsmidler for å sikre en god standard på kommunens bygningsmasse. For å kunne finansiere disse investeringene er det nødvendig for kommunen å gjøre låneopptak. Dette medfører igjen økte finanskostnader som må dekkes over kommunens driftsbudsjett.

38,9 mrd. av kommunens planlagte investeringer på 63,9 mrd. vil i kommende økonomiplanperiode bli finansiert med lån. Årlige rente- og avdragsutgifter vil øke fra 4 mrd. i 2020 til 5,2 mrd. i 2023. I forslag til økonomiplan 2020-2023 er det lagt til grunn en langsiktig rente på 2,4 %.

Tabell 3.21 Forventet utvikling i rente- og avdragsutgifter i driftsbudsjettet 2020-2023 Oslo kommune

 Tall i mill.

 

Dok. 3/2019

2020

2021

2022

2023

Renteutgifter

1 415

1 711

1 887

2 167

2 384

Avdrag på lån

2 139

2 263

2 236

2 463

2 787

Sum finansutgifter

3 553

3 973

4 123

4 630

5 170

Økning fra året før

 

420

150

507

540

Økning fra året før i %

 

12 %

4 %

12 %

12 %

Økning fra 2019 akkumulert

 

420

570

1 077

1 617

Gjeldsgraden

Gjeldsgraden viser størrelsen på kommunens lånegjeld sammenlignet med driftsinntektene. Da det er driftsinntektene som skal betjene gjelden, er det nyttig å se hvordan lånegjelden utvikler seg i forhold til driftsinntektene.

Utviklingen i gjeldsgrad har de senere årene avveket betydelig fra det som tidligere har fremkommet i figurer over forventet utvikling i Sak 1. For å få til en mer realistisk fremstilling av forventet utvikling av gjeldsgrad ble det i vedtatt budsjett for 2019 foretatt noen grep i hvordan man beregner gjeldsgraden.

  • 1) Det blir nå i større grad enn tidligere hensyntatt at kommunens finansstrategi gjør at det ikke tas opp eksterne lån før det likviditetsmessig er behov for det (at finansieringen i regnskapet fremkommer som udekket).
  • 2) Det forutsettes at investeringsprosjektene gjennomføres innenfor en ramme på P50.
  • 3) Midler til eiendomskjøp holdes utenfor i beregningen av gjeldsgrad.
Om 1)

Tilgjengelig likviditet (hovedsakelig midler som i budsjettet er avsatt på fond) som bidrar til å forskyve låneopptak utgjør for tiden ca.8 mrd. I den foreliggende beregningen av gjeldsgradsutviklingen er det forutsatt at omfanget av tilgjengelig likviditet gradvis reduseres frem til 2023 hvor det forutsettes at tilgjengelig likviditet vil være 6 mrd.

Om 2)

For ikke å overestimere lånebehovet forutsettes det at P50 er en tilstrekkelig kostnadsramme (i tillegg settes det av en buffer for å kunne finansiere enkeltprosjekter som blir dyrere enn P50).

Om 3)

For å sikre en reell driftsmessig finansiering av forventet omfang av eiendomskjøp, foreslår byrådet at det settes av 25 mill. årlig aggregerende fra 2021 på sentralt kapittel (kap.192), noe som samsvarer med forventet vekst i rentekostnader for et årlig forventet kjøp av eiendom på ca. 1 mrd.

Forhold som gjør at det fortsatt må forventes avvik mellom prognostisert gjeldsgrad og realisert gjeldsgrad:

  • For at alle foreslåtte investeringer skal være fullt ut finansiert i løpet av økonomiplanperioden, legges det fortsatt til grunn at prognostisert etterslep vil bli innfaset i kommende økonomiplan med 25 % årlig. Selv om byrådet er opptatt av å få til en mest mulig realistisk periodisering av investeringene må det også i fremtiden forventes et investeringsetterslep. Forutsettes det eksempelvis at etterslepet i 2023 utgjør 4 mrd., vil en realisert gjeldsgrad i 2023 bli ca. 5 % -poeng lavere enn det som fremkommer i figur 3.5.
  • I beregningen av gjeldsgrad legges det ikke til grunn ekstraordinær nedbetaling av gjeld i perioden 2020-2023. En eventuell ekstraordinær nedbetaling av gjeld vil redusere gjeldsgraden.
  • Fordi eiendomskjøp ikke er inkludert i beregningen av gjeldsgrad, vil eventuelle eiendomskjøp finansiert ved lån isolert sett medføre høyere gjeldsgrad enn forutsatt.

Andre forhold:

I forslaget til investeringsbudsjett er det innarbeidet nærmere 3 mrd. til ny storbylegevakt. Etter avtale skal ca. 60 % av arealet disponeres og finansieres av OUS (staten). I beregningen av gjeldsgrad er dette hensyntatt.

Hva som inngår i beregningen av gjeldsgrad

Ikke all lånegjeld tas med i beregningen av kommunens gjeldsgrad. Det ses bort fra pensjonsforpliktelsene som ikke er en rentebærende lånegjeld. Videre ses det bort fra lån for å finansiere investeringer til vann, avløp og renovasjon (finanskostnadene dekkes av VAR-gebyrer), lån til havneinvesteringer (finanskostnadene dekkes av havneavgifter) og lån i Husbanken til videre-utlånsordningen (en selvfinansierende ordning hvor kommunens låntagere betaler det samme til kommunen som kommunen må betale til Husbanken). I tillegg ses det bort fra et amortiseringslån tatt opp i forbindelse med omdanningen av kommunens pensjonskasse til aksjeselskap. OUS’s andel av ny storbylegevakt er trukket ut. Det er også korrigert for at Vann- og avløpsetaten skal dekke 50 % av kostnadene for ny hovedstasjon hvor etaten skal samlokaliseres med Brann- og redningsetaten.

Figur 3.5 Utvikling i gjeldsgrad 2014-2023
Figur 3.5 Utvikling i gjeldsgrad 2014-2023

Figuren viser at kommunens gjeldsgrad vil øke fra 54 % i 2019 til 91 % i 2023. Veksten i gjeldsgrad er kraftigst i de tre første årene i perioden og flater ut det siste året. Dette skyldes at investeringsnivået er lavere det siste året og at andelen av investeringene som forutsettes finansiert med tilskudd er relativt høy det siste året.

I beregningen av gjeldsgrad er det forutsatt at de løpende driftsinntektene vil øke med 3 % årlig etter 2020 som følge av at kommunen årlig blir kompensert for forventet lønns- og prisvekst (i kommunens driftsbudsjett er alle driftsinntekter og driftsutgifter i faste 2020-kroner alle årene i økonomiplanperioden 2020-2023).

Det er videre lagt til grunn at alle budsjetterte investeringer, inklusiv forventet investeringsetterslep ved utgangen av 2019, blir gjennomført som planlagt i løpet av økonomiplanperioden. Erfaringsmessig vil det imidlertid være et vist omfang av investeringene som blir gjennomført noe senere enn budsjettert. Et påregnelig etterslep i 2023 vil isolert sett redusere gjeldsgraden i 2023.

Kommunens finansstrategi med ikke å ta opp lån før det likviditetsmessig er behov for det, gjør også at veksten i gjeldsgraden blir noe forskjøvet ut i tid. I den foreliggende beregningen er det forutsatt at likvide midler reduseres fra dagens ca.8 mrd. til 6 mrd. i 2023. Dersom likvide midler i 2023 er mer enn 6 mrd. vil dette isolert bidra til en lavere gjeldsgrad enn beregnet.

Eiendomskjøp er ikke inkludert i den beregnede gjeldsgraden. Dersom det blir realisert eiendomskjøp på 900 mill. årlig i kommende økonomiplanperiode, vil dette isolert sett medføre at gjeldsgraden økes med anslagsvis 1,5 % -poeng årlig (aggregerende).

Tabell 3.22 Korrigert netto gjeldsøkning

mill. kr

Oslo kommune (bykassen + KF)

Prognose 2019

Øk.plan 2020-2023

Sum 2020-2023

2020

2021

2022

2023

Avdrag på lån - driftsbudsjettet

2 764

2 263

2 236

2 463

2 787

9 749

Avdrag på lån - investeringsbudsjettet

1 348

880

901

933

964

3 678

Sum avdrag på lån

4 112

3 143

3 137

3 396

3 751

13 427

Sum bruk av lån

10 424

12 323

12 551

13 936

7 445

46 255

Netto gjeldsøkning

6 312

9 180

9 414

10 540

3 694

32 828

Tallene inkluderer VAR-sektor, videreutlån, ny storbylegevakt og hovedbrannstasjon, Oslo Havn og amortiseringslån OPF og utgjør følgende netto gjeldsøkning:

 

2 013

2 527

2 678

2 006

646

7 857

Korrigerer man for dette får vi følgende netto gjeldsøkning:

Korrigert netto gjeldsøkning

4 299

6 653

6 736

8 534

3 048

24 971

I forslag til økonomiplan 2020-2023 er det en netto gjeldsøkning i perioden på 32,8 mrd., hvorav i underkant av 25 mrd. inngår i beregning av gjeldsgraden.

Tabell 3.23 Korrigert lånegjeld

 mill. kr

 

regn 2018

prog 2019

Øk.plan 2020-2023

2020

2021

2022

2023

Inngående balanse - korrigert lånegjeld

30 740

30 740

34 377

42 155

50 016

59 675

Prognose netto økning rapp. 1. kvartal

 

4 299

 

 

 

 

Byrådssak 206/19 tilbakebetaling eiendomsskatt

 

138

 

 

 

 

Merinntekter skatt 2019 til ekstra avdrag på lån

 

-800

 

 

 

 

Korr. netto gjeldsøkning (ny øk.plan 2020-2023)

 

 

6 653

6 736

8 534

3 048

Inndekning udekket 2019 (2 av 8 mrd.)

 

 

500

500

500

500

Innhenting av inv.etterslep 2019 (ca. 70 %) lånefin. av inv.etterslep på 3,6 mrd.)

 

 

625

625

625

625

Utgående balanse - korrigert lånegjeld

30 740

34 377

42 155

50 016

59 675

63 848

I økonomiplanen er det budsjettert med en rente på 2,4 prosent. Da majoriteten av kommunens gjeld er i lån med fastrente, er usikkerheten i planperioden relativt liten. På sikt vil utviklingen i renten ha stor påvirkning på renteutgiftene.