3. Økonomiplan 2020–2023

3. Økonomiplan 2020–2023

3.2 Driftsbudsjett 2020-2023

Hvordan byrådet ønsker å videreutvikle tjenestene til byens befolkning i kommende økonomiplanperiode:

Den positive økonomiske situasjonen gjør at byrådet foreslår tiltak for å styrke tjenestetilbudet på en rekke områder utover det som er forutsatt i vedtatt økonomiplan for 2019-2022. Disse tiltakene vil bidra til at Oslos befolkning vil oppleve at kommunens tjenester blir enda bedre.

Hvilke tjenester som den enkelte innbygger vil oppleve er viktigst vil i stor grad være avhengig av hvor man aldersmessig er i livet.

Styrkinger som er viktig for ulike aldersgrupper er:

  • betydelig styrket helsestasjonstjeneste
  • midler til ytterligere innfasing av økt pedagogisk nivå i barnehagene
  • økt kvalitet i AKS
  • styrket og modernisert tannhelsetilbud
  • styrket grunnfinansiering av videregående skole
  • betydelig kommunal egenfinansiering av den statlige lærernormen
  • økt satsing på rehabilitering ved helsehusene

Byrådet ønsker også å styrke kvaliteten på tjenester som er viktig for hele befolkningen. Satsinger som er viktig for hele befolkningen er:

  • et kollektivtilbud som øker 3 % årlig i kommende økonomiplanperiode
  • økt satsing på elektrifisering av busstilbudet
  • redusert telefonresponstid på legevakten
  • dedikerte parkeringsplasser for bildelingsbiler
  • styrket vedlikehold av idrettsbygg
  • styrket spesialistutdanning av leger
  • subsidierte husleier for prioriterte grupper
  • arbeidet med å gjøre fjorden plastfri

Byrådet ønsker også å utvikle det fremtidige tjenestetilbudet i samsvar med befolkningsbehovet. Det forslås derfor blant annet avsatt midler i investeringsbudsjettet til:

  • en betydelig satsing på flere omsorgsboliger
  • flere boliger til vanskeligstilte
  • økt innsats for å ivareta kommunens bygningsmasse (rehabilitering/modernisering)

Byrådet er også opptatt av å videreføre arbeidet med å sikre ett anstendig arbeidsliv og viderefører satsingen på Oslomodellen for kommunale byggeprosjekter. Byrådet ønsker et anstendig arbeidsliv, ikke bare på de kommunale byggeplassene, men generelt for alle tjenester.

Byrådet ønsker at kommunens tjenester også i fremtiden skal være relevante for byens innbyggere og fortsetter derfor sin satsing på modernisering. Det vises til sektoromtale for Byrådsavdeling for finans.

Det vises til tabell 3.2 og 3.12 som viser de viktigste prioriteringene i hhv. drifts- og investeringsbudsjettet sammenlignet med vedtatt økonomiplan.

For en mer utførlig omtale av de ulike tiltakene vises det til sektoromtalene.

3.2.1 Elementer som endrer kommunens økonomiske handlingsrom

De viktigste elementene som øker kommunens økonomiske handlingsrom er:

I arbeidet med 2020-budsjettet og økonomiplanen for 2020-2023 er det økonomiske handlingsrommet til kommunen styrket. De viktigste elementene som bidrar til å øke handlefriheten sammenlignet med hva som er forutsatt i vedtatt økonomiplan er:

  • Økning i frie inntekter med 510 mill. i 2020, 450 mill. i 2021, 380 mill. i 2022 og 470 mill. i 2023.
  • Økning i aksjeutbytte på mellom 248 og 338 mill. årlig. Dette skyldes forventninger om høyere kraftpris enn forutsatt i vedtatt økonomiplan, men også sammenslåingen av Eidsiva Energi AS med Hafslund E-COs datterselskaper innen produksjon og nett. Kraftbransjen nasjonalt og internasjonalt er i rask og sterk endring. Sammenslåingen er en naturlig videreføring av byrådets eierstrategi innenfor denne sektoren.
  • Det er foretatt en gjennomgang av ulike områder i kommunen hvor det er potensial for å ta ut effektiviseringsgevinster, eksempelvis digital sykemelding og ny visuell identitet. I tillegg er det innarbeidet rammekutt spesielt for 2023 som er siste året i økonomiplanperioden.
  • Besparelser på grunn av færre barn i barnehagealder enn forutsatt og at en lavere andel barn enn forutsatt går i barnehagene.
  • Endret årlig vekst i gebyrrelaterte inntekter og utgifter bl.a. pga. kompensasjon av lønnsvekst og at resultatet for 2018 ble noe bedre enn forutsatt da 2019 budsjettet ble laget.
  • Oslo kommune har siden 2005 hatt en ordning med lokal egenandel for uttak av tidligpensjon (AFP 62-64 og uførepensjon) for virksomheter med over 50 ansatte. Som følge av ny incentivstruktur etter uførereformen i 2015 forslås det at ordningen med at virksomhetene betaler egenandeler for nye uttak av uføre, avvikles fra 01.01.2020.
  • Oppdatert fremdriftsplan for nye skoler og idrettsanlegg forskyver behovet for midler til ny husleie.
  • Reduserte utgifter i 2020 som følge av at Bydel Vestre Aker dekker inn merforbruk fra 2018 over to år.

De viktigste elementene som har bidratt til å svekke den økonomiske handlefriheten er:

  • Eiendomsskatten blir redusert med 60 mill. årlig. Se nærmere omtale under kapittel 15.4 Eiendomsskatt
  • Utviklingen i både de nasjonale og internasjonale kapitalmarkedene er for tiden beheftet med usikkerhet, der både rentene er fallende og aksjemarkedene er svekket. Konsekvensen av dette vil kunne bli lavere avkastning på pensjonsmidlene i Oslo Pensjonsforsikring, som igjen vil kunne gi økte pensjonskostnader for kommunen. Byrådet foreslår derfor å avsette 45 mill. årlig i perioden 2021-2023 for å dekke eventuell kostnadsvekst.
  • Det er en pågående sak om innkreving av merverdiavgift for kommunens boliger. Dersom konklusjonen blir at det er krevd for mye kompensasjon for enkelte boligtyper, vil det medføre reduserte inntekter for Boligbygg Oslo KF. Det er satt av 50 mill. årlig som en risikoavsetning på et sentralt kapittel.
  • Økte kostnader i 2023 med 56 mill. som følge av at 2023 er et valgår.
  • Lønns- og prisomregning av budsjettet til 2020-kroner gir en merutgift på 165 mill. årlig. Dette skyldes hovedsakelig at det er innarbeidet kompensasjon for at lønnsveksten i 2019 ble høyere en forutsatt og at prognostisert prisvekst i 2019 er høyere enn forutsatt. En annen viktig årsak til merutgiften er at betydelige deler av kommunens inntekter ikke prisomregnes (jf. bl.a. eiendomsskatt og utbytte fra aksjeselskap).
  • Kommunens kostnader til bostøtte og boligtilskudd øker med 33 mill. årlig.
  • Oppgaveendringer fører til nye oppgaver og dermed høyere utgifter.
  • Økt avsetning til husleie for idrettsanlegg og skoler. Dette skyldes at anlegg og skoler som forutsettes ferdigstilt i 2022 får husleieeffekt fra 2023.
  • Konsekvenser av revidert budsjett 2019 på ca. 50 mill. årlig. Beløpet inkluderer imidlertid ikke flere årsverk i skolehelsetjenesten og flere årsverk i skolen for å fullfinansiere den statlige lærernormen. Disse forholdene er omtalt som prioriteringer senere i kapittelet under en varmere by og en mer skapende by.
  • Økningen i pensjonskostnader på mellom 10 mill. og 44 mill. årlig er en konsekvensjustering.
  • Justert demografikompensasjon i 2020-2022 skyldes noe nedjusterte befolkningstall. Veksten i 2023 skyldes forventet vekst i befolkningen mellom 2022 og 2023.
  • Endringer i finanskostnader må sees i sammenheng med nedjustert rentenivå og det foreslåtte nivået på nye investeringer.

Samlet sett øker kommunens økonomiske handlingsrom (målt i form av hva som kan overføres fra drift til investering) med ca. 500 til 700 mill. årlig sammenlignet med forutsetningene i opprinnelig vedtatt økonomiplan (dok 3/2019).

Tabell 3.2 Overføring fra drift til investering 2020-2023

Beløp i mill.kr

 

2020

2021

2022

2023

DOK 3/2019 overføringer fra drift til investeringer 2019-2022

138

188

20

20

Viktigste elementer som bidrar til økt økonomisk handlefrihet:

Endring frie inntekter

510

450

380

470

Økt aksjeutbytte

338

248

268

323

Korrigert effektiviseringsuttak og rammekutt

130

29

81

624

Oppdatert produksjonsplan bhg - Mål om 3000 plasser nådd. Opprettholde dekningsgrad

78

85

83

50

Forutsatt gevinstrealisering digitalisering

12

33

33

33

Endringer i VAR-sektoren

-60

-62

 

163

Avvikle egenandelsordningen for uførepensjon

50

50

50

50

Justert avsetning husleieutgifter skole og idrettsanlegg 2020-2022

17

36

129

 

Inndekning av merforbruk 2018 over to år for en bydel

27

 

 

 

Økt økonomisk handlefrihet

1 102

869

1 024

1 713

Viktigste elementer som bidrar til redusert økonomisk handlefrihet:

Endring eiendomsskatt som følge av lovendring og justering av modellen i Oslo

-60

-60

-60

-60

Avsetning økte pensjonskostnader p.g.a. lavere garantirente

 

-45

-45

-45

Redusert mva-kompensasjon

-50

-50

-50

-50

Valg 2023

 

 

 

-56

Konsekvenser av lønnsoppgjøret 2019 / lønns- og prisomregning

-165

-165

-165

-165

Bostøtte og boligtilskudd

-33

-33

-33

-33

Konsekvensjustering som følge av kommuneproposisjonen

-147

-150

-154

-156

Økt avsetning husleie til skoler og idrettsanlegg i 2023

 

 

 

-115

Konsekvenser av revidert budsjett 2019

-52

-49

-49

-49

Endret pensjonsavsetning

-27

-15

-10

-44

Justert demografikompensasjon

27

10

15

-117

Endring finanskostnader (rente + avdrag)

3

37

123

-132

Redusert økonomisk handlefrihet

-504

-520

-428

-1 022

Diverse

40

14

12

-88

Endret økonomisk handlefrihet pga. ovennevnte forhold

776

551

628

623

Hvordan byrådet ønsker å benytte den økte økonomiske handlefriheten

Tabellen under vises hva som er innarbeidet av prioriterte tiltak i kommende økonomiplanperiode for at Oslo i samsvar med byrådets ambisjon skal bli en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. Det vises i denne sammenhengen til kapittel 1 hvor byrådets målsettinger er omtalt nærmere og til kapittel 2 om klimabudsjettet.

En grønnere by
  • I byrådets forslag er det innarbeidet midler til å øke kollektivkapasiteten hos Ruter med 3 % årlig og til videre elektrifisering av bussdriften i kommende økonomiplan. Det relativt lave beløpet for å finansiere dette i 2020 skyldes at det i vedtatt økonomiplan 2019-2022 er forutsatt en kapasitetsvekst i 2020. Det er også forutsatt ytterligere midler til å finansiere økt kapasitet og elektrifisering ved at Ruter disponerer 65 mill. årlig av egenkapital og ved økte midler til drift fra Oslopakke 3.
  • 70 mill. i 2020 og 20. mill. årlig fra 2021 til klimatiltak gjelder økt bruk og avsetning på klimafondet.
  • 18. mill. årlig for å sikre ønsket standard og omfang av vinterdriften på sykkelveier.
  • 5 mill. årlig for å følge opp handlingsplan mot plastforsøpling i Oslofjorden.

For nærmere omtale av tiltakene vises det til omtalen under en grønnere by i kapittel 1 og til omtalen av klimatiltak i kapittel 2 om klimabudsjettet. Tiltakene er også nærmere omtalt under kapittel 9 Miljø og samferdsel.

En varmere by
  • 35 mill. årlig gjelder finansieringen av ca. 45 nye årsverk skolehelsetjenesten.
  • Styrkingen av spesialistutdanningen for leger er forutsatt i kommuneproposisjonen og er noe som delvis dekkes av veksten i de frie inntektene.
  • Det settes av 12 mill. årlig (halvårseffekt i 2020)for å styrke bemanningen og kompetansen slik at det kan etableres ytterligere 60 nye rehabiliteringsplasser i helsehusene for å kunne gi bedre pasientbehandling.
  • Akuttmedisinforskriften fra 2015 setter krav til at 80 % av telefonhenvendelsene til legevakten skal besvares innen 2 minutter. Antall telefonhenvendelser til legevakten har økt betydelig de senere årene og for å sikre en tilfredsstillende responstid foreslås det å styrke bemanningen med ca. 15 årsverk. Det settes av 15 mill. årlig til dette (halvårseffekt i 2020).
  • 20 mill. i 2020 foreslås avsatt til tilskuddsmidler i helse og omsorgssektoren.
  • Det foreslås 11 mil. i 2020 for å videreføre pilotprosjektet med aldersvennlig transport (de rosa bussene) i bydelene Nordre Aker, Vestre Aker og Sagene.
En mer skapende by
  • Det settes av 67 mill. årlig for å fullfinansiere statlig norm for lærertetthet.
  • Grunnfinansieringen av videregående skole foreslås styrket med 10 mill. årlig fra skolestart høsten 2020.
  • Det settes av 4 mill. årlig til et 3 års prosjekt for å øke kvaliteten på AKS gjennom økt samarbeid med idretten.
  • Ordningen med gratis AKS til elever i spesialskoler gjøres permanent.
  • I den vedtatte økonomiplanperioden er det innarbeidet en årlig opptrapping av finansieringen av styrket pedagogisk bemanning i barnehagene i samsvar med en årlig forventet vekst i andel barnehagelærere og fagarbeidere Med opptrappingen på 21 mill. i 2023 er målsettingen om 50 % barnehagelærere og 25 % fagarbeidere fullfinansiert.
  • I kommende økonomiplanperiode settes det av totalt 20 mill. til å sikre et bedre samspill. mellom byutvikling, utdanning, næringsliv og offentlig sektor, med sikte på økt verdiskapning og innovasjon.
En by med plass til alle
  • For å sikre en god løpende ivaretaking av Nye Deichmann - Hovedbibliotek, foreslås det avsatt 27 mill. årlig utover tidligere innarbeidet ramme til formålet.
  • Det foreslås avsatt 30 mill. til tilskudd i 2020 på kulturfeltet.
  • Det foreslås 10 mill. årlig til styrket ivaretaking av idrettsanlegg.
  • Ordningen med halv pris på badene for barn og unge gjøres permanent.
  • Det settes av 42 mill. årlig for å videreføre subsidiert leie i 2019. I tillegg settes leien ned for beboere i samlokaliserte kommunale boliger med bemanning.
  • Det settes av 4 mill. årlig for å utvikle en kommunal boligpolitikk.
  • Det settes av 50 mill. i 2020 for å styrke vedlikeholdet av kommunale boliger i Boligbygg Oslo KF
  • I forbindelse med omstruktureringen av byens brannstasjoner er det satt av 8 mill. i 2020 og 6 mill. i 2021 til ulike tiltak ved Grorud, Kastellet og Briskeby brannstasjon.
Tabell 3.3 Endret overføring fra bykassens driftsbudsjett til investering som følge av foreslåtte prioriteringer

Beløp i mill.kr.

 

2020

2021

2022

2023

Endret økonomisk handlefrihet pga. ovennevnte forhold

697

551

628

624

Innarbeidede prioriteringer til Sak 1

En grønnere by 

Økt kollektivtilbud og finansiering av nullutslipp

-2

-83

-143

-225

Klimatiltak

-70

-20

-20

-20

Standardheving vinterdrift

-18

-18

-18

-18

Plastfri Oslofjord

-5

-5

-5

-5

En varmere by 

Flere årsverk i skolehelsetjenesten

-35

-35

-35

-35

Spesialistutdanning leger

-12

-15

-20

-22

Et bedre pasientforløp

-6

-12

-12

-12

Raskere svar på telefon ved Oslo legevakt

-8

-15

-15

-15

Tilskuddsmidler i helse- og omsorgssektoren

-20

 

 

 

Aldersvennlig by - de rosa bussene

-11

 

 

 

Mer skapende by 

Kommunal finansiering av statlig lærernorm

-67

-67

-67

-67

Styrket grunnfinansiering av videregående skole

-4

-10

-10

-10

Økt kvalitet i AKS

-2

-4

-4

-2

Gratis AKS til elever i spesialskoler

-1

-1

-1

-1

På vei mot 50 % barnehagelærer og 25 % barne- og ungdomsfagarbeidere

 

 

 

-21

Etablering av innovasjonsdistrikter i Oslo

-1

-7

-7

-5

En by med plass til alle 

Nye Deichman - Hovedbibliotek

-27

-27

-27

-27

Tilskuddsmidler på kulturfeltet

-30

 

 

 

Ivaretakelse av idrettsbygg

-10

-10

-10

-10

Halv pris på bad for barn og unge

-3

-3

-3

-3

Subsidiert husleie

-42

-42

-42

-42

Boligpolitiske virkemidler

-4

-4

-4

-4

Vedlikeholdsetterslep Boligbygg KF

-50

 

 

 

Tiltak ved Grorud, Kastellet og Briskeby brannstasjoner

-8

-6

 

 

Overføring fra bykassens driftsbudsjett til investering Sak 1

261

167

186

80

3.2.3 Hovedstørrelser i Oslo kommunes driftsbudsjett – Bykassen + KF

Tabell 3.4 Disponering av netto driftsresultat

Tall i mill.

 

Dok. 3/2019

2020

2021

2022

2023

Sum frie disponible inntekter*

-47 001

-49 402

-49 434

-49 482

-49 585

Netto driftsutgifter virksomhetene

43 794

46 118

46 287

46 157

45 918

Netto finansutgifter

1 802

1 823

2 031

2 475

2 961

Netto driftsresultat

-1 405

-1 461

-1 116

-849

-706

Benyttet slik: 

Netto fondsavsetninger

524

402

177

-25

-40

Overføring fra drift til investering-generell

285

484

391

410

304

Overføringer fra drift til investering-midler fra driftsfond **

597

575

548

464

443

Sum disponering av netto driftsresultat

1 405

1 461

1 116

849

706

Dok 3/2019 er i 2019-kroner. Øk.plan. 2020-2023 er i 2020-kroner.

* Skatt på inntekt og formue (kap 800), eiendomskatt (kap 810), rammetilskudd (kap 840) og andre generelle statstilskudd (kap 845 og kap 850)

** Etter ny budsjett- og regnskapsforskrift gjeldende fra 2020 skal midler fra driftsfond som skal benyttes til investeringer gå via posten for overføring fra drift til investering. Før 2020 ble midler fra driftsfond til investeringer benyttet direkte i investeringsbudsjettet.

Netto driftsresultat (driftsinntektene fratrukket driftsutgifter og netto finansutgifter) økes med 56 mill. fra 2019 til 2020. Dette skyldes at de frie inntektene øker med 2 401 mill. mens netto driftsutgifter i virksomhetene og netto finansutgifter øker med til sammen 2 345 mill.

I beregningen av netto driftsresultat tas det utgangspunkt i pensjonskostnaden, mens kommunens reelle utgifter til pensjon er pensjonspremien som betales. Forskjellen mellom beregnet pensjonskostnad og den reelle utgiften i form av pensjonspremie er i praksis et lån.

For at kommunen ikke skal finansiere sin løpende drift med lånefinansiering foreslår byrådet at deler av netto driftsresultatet i kommende økonomiplan avsettes på fond for dekning av premieavvik. I vedtatt økonomiplan er det avsatt hhv. 400 mill. i 2020 og 200 mill. i 2021 til fondet. Dette foreslås ikke endret i den kommende økonomiplanen.

Samlede overføringer fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet inklusive de kommunale foretakene, ligger på mellom 304 mill. og 484 mill. årlig i forslaget til ny økonomiplan (eksklusiv overføring av midler fra driftsfond).

Til sammen innebærer dette at ca. 2 % av investeringene i anleggsmidler i kommende økonomiplanperiode blir finansiert med driftsmidler. I vedtatt økonomiplan 2019-2022 utgjør driftsfinansieringen av investeringene også 2 %.

Tabell 3.5 Overføring fra drift til investering i ny økonomiplan (ekskl. overføring av midler fra driftsfond)

Tall i mill.

Overføringer fra drift til investeringsbudsjettet

2019

2020

2021

2022

2023

Bykassen

82

138

188

20

 

Kommunale foretak

202

208

211

211

 

Sum overføring fra drift til investeringer vedtatt øk.plan

285

346

399

231

 

Bykassen

 

261

167

186

80

Kommunale foretak

 

224

224

224

224

Sum overføring fra drift til investeringer ny øk.plan

 

484

391

410

304

Fra 2019 til 2023 vokser de frie disponible inntektene med 2,6 mrd., fra 47 mrd. til 49,6 mrd.

Tabell 3.6 Frie disponible inntekter

Tall i mill.

 

Dok 3/2019

2020

2021

2022

2023

Skatt på inntekt og formue (kap 800)

-33 500

-35 600

-35 700

-35 750

-35 850

Ordinært rammetilskudd (kap 840)

-11 210

-11 700

-11 700

-11 730

-11 720

Skatt på eiendom (kap 810)

-1 650

-1 590

-1 590

-1 590

-1 590

Andre generelle statstilskudd (sum kap 845 og 850)

-641

-512

-444

-412

-425

Sum frie disponible inntekter

-47 001

-49 402

-49 434

-49 482

-49 585

Økningen i skatt på inntekt og formue og rammetilskudd skyldes i første rekke at beløpene er prisjustert og at det er lagt inn inntektsvekst knyttet til ventet befolkningsvekst.

Fra 2020 forutsettes det at samlet eiendomsskatt blir marginalt lavere enn i 2019.

Andre generelle statstilskudd gjelder integreringstilskudd flyktninger og midler fra rentekompensasjonsordningen knyttet til investeringer i skoler, omsorgsboliger, sykehjem og kirkebygg. Reduksjonen i tilskuddene utover i økonomiplanperioden skyldes hovedsakelig færre flyktninger som utløser integreringstilskudd.

Det vises til kapittel 15 for nærmere omtale av frie disponible inntekter.

Gjennom hele økonomiplanperioden er det en betydelig vekst i finansutgiftene, fra 3,6 mrd. i 2019 til ca. 5,2 mrd. i 2023. Finansinntektene varierer mellom 2 mrd. og 2,2 mrd. i perioden.

Økningen i finansutgiftene skyldes et høyt investeringsvolum med stor grad av lånefinansiering, noe som må ses i sammenheng med store investeringer i sosial infrastruktur. I økonomiplanperioden foreslår byrådet at det gjøres investeringer for til sammen 63,9 mrd. hvorav ca. 38,9 mrd. eller 61 % finansieres med lån.

Tabell 3.7 Finansinntekter og finansutgifter i driftsbudsjettet

Tall i mill.

 

Dok. 3/2019

2020

2021

2022

2023

Utbytte fra aksjeselskaper

-1 092

-1 460

-1 400

-1 440

-1 495

Renteinntekter

-659

-690

-693

-714

-715

Sum finansinntekter

-1 751

-2 150

-2 093

-2 154

-2 210

Renteutgifter

1 415

1 711

1 887

2 167

2 384

Avdrag på lån

2 139

2 263

2 236

2 463

2 787

Sum finansutgifter

3 553

3 973

4 123

4 630

5 170

Sum netto finansutgifter

1 802

1 823

2 031

2 475

2 961

Utbytte fra aksjeselskaper er økt med mellom 308 og 403 mill. årlig sammenlignet med vedtatt budsjett for 2019.

3.2.4 Driftsrammer for bykassesektorene

Tabell 3.8 Netto driftsrammer for bykassesektorene

Beløp i mill.

 Bykasse virksomheter:

2019

2020

2021

2022

2023

Bydelene (EHA og OVK)

23 690

24 611

24 646

24 657

24 504

Eldre, helse og arbeid - byomfattende (EHA)

3 484

3 674

3 681

3 695

3 656

Oppvekst og kunnskap (OVK)

13 820

14 919

15 089

15 170

15 266

Byutvikling (BYU)

527

513

500

498

490

Miljø og samferdsel (MOS)

2 991

3 192

3 325

3 431

3 498

Miljø og samferdsel - selvfinansierende (MOS)

-703

-847

-1 037

-1 229

-1 371

Næring og eierskap (NOE)

97

97

96

92

90

Kultur, idrett og frivillighet (KIF)

1 930

2 257

2 213

2 195

2 261

Byrådslederens kontor (BLK)

623

650

633

626

619

Finans (FIN)

612

644

639

635

626

Bystyrets organer (BYS)

271

217

272

210

263

Avsetningskapitler (FIN)

349

236

498

733

818

Overføringsposter

-1 840

-1 864

-1 883

-1 862

-1 823

Sum sektorene

45 851

48 300

48 669

48 851

48 896

Figur 3.2 Netto driftsrammer for bykassesektorene i 2020
Figur 3.2 Netto driftsrammer for bykassesektorene i 2020

I beregningen av prosentvis andel er det sett bort fra avsetningskapitler (FIN) og overføringsposter, jf. de to siste linjene i tabell 3.8.

Figur 3.2 viser hvordan kommunens egne ressurser fordeles mellom de ulike sektorene. Sektorene har ulik finansiering. Enkelte sektorer er i stor grad forutsatt egenfinansiert av kommunen (eksempelvis oppvekst og utdanning). Andre sektorer har store inntekter, noe som blant annet medfører at miljø- og samferdsel sine selvfinansierende etater har en negativ netto driftsramme (dvs. at inntektene er høyere enn utgiftene).

Nesten 80 % av bykassens samlede netto driftsramme vil i 2020 bli benyttet til de to største sektorene, bydelene og oppvekst og kunnskap. Det er derfor bare i begrenset grad mulig å øke tjenestetilbudet på disse områdene ved å omprioritere fra øvrige sektorer. I arbeidet med å utvikle tjenestetilbudet til befolkningen er det nødvendig å ha et hovedfokus på hvordan ressursene benyttes innenfor den enkelte sektor.

Tabell 3.9 Brutto driftsrammer for bykassesektorene

Beløp i mill.

 Bykasse virksomheter:

2019

2020

2021

2022

2023

Bydelene (EHA og OVK)

28 204

29 129

29 163

29 175

29 022

Eldre, helse og arbeid - byomfattende (EHA)

8 804

9 200

9 206

9 221

9 182

Oppvekst og kunnskap (OVK)

16 012

17 113

17 276

17 359

17 455

Byutvikling (BYU)

879

873

873

871

864

Miljø og samferdsel (MOS)

5 200

4 589

4 612

4 708

4 764

Miljø og samferdsel - selvfinansierende (MOS)

2 299

2 382

2 376

2 376

2 377

Næring og eierskap (NOE)

128

128

127

123

121

Kultur, idrett og frivillighet (KIF)

2 276

2 613

2 579

2 561

2 627

Byrådslederens kontor (BLK)

672

700

683

676

669

Finans (FIN)

1 144

1 189

1 184

1 179

1 171

Bystyrets organer (BYS)

313

251

313

244

305

Avsetningskapitler (FIN)

525

421

683

918

1 003

Overføringsposter

21

13

17

21

24

Sum sektorene

66 476

68 602

69 092

69 433

69 583

* 2019 er korrigert for bydelsutvalgenes budsjettvedtak

Figur 3.3 Brutto driftsrammer for bykassesektorene i 2020
Figur 3.3 Brutto driftsrammer for bykassesektorene i 2020

I beregningen av prosentvis andel er det sett bort fra avsetningskapitler (FIN) og overføringsposter, jf. de to siste linjene i tabell 3.9.

Figur 3.3 og tabell 3.9 viser bykassens ressursbruk innenfor de ulike sektorene. Samlet er brutto driftsramme på ca. 68,2 mrd. i 2020, noe som er ca. 2,4 mrd. høyere enn i 2019. Ca. 1,7 mrd. av denne veksten gjelder lønns- og prisjustering.

Bruttobudsjettet i 2020 er ca.18,3 mrd. høyere enn tilsvarende netto driftsramme. Mesteparten av

forskjellen skyldes ekstern finansiering i form av brukerbetalinger, gebyrinntekter og statlige overføringer etc. Deler av forskjellen skyldes imidlertid også internsalg mellom ulike sektorer. Eldre, helse og arbeid (byomfattende oppgaver) har eksempelvis ca. 5,5 mrd. høyere bruttobudsjett enn tilsvarende nettobudsjett. Årsaken til dette er at bydelene betaler for sykehjemsplasser, barnevernsplasser og rusmiddelplasser som sektoren produserer.

3.2.5 Resultatgrad

Netto driftsresultat fremkommer som driftsinntektene fratrukket driftsutgifter og netto finansutgifter. Resultatgraden viser størrelsen på kommunens netto driftsresultat sett i forhold til driftsinntektene og viser hvor mye av driftsinntektene som blir frigjort til nødvendige avsetninger og investeringer. Det korrigeres for Oslo Havn KF og de selvfinansierende selvkostetatene innen vann, avløp og renovasjon.

Tabell 3.10 Korrigert netto driftsresultat

Tall i mill.

 

2020

2021

2022

2023

Korrigert netto driftsresultat bykassen

-1 227

-821

-583

-484

Korrigert netto driftsresultat KFene

-100

-100

-100

-100

Samlet korrigert netto driftsresultat Oslo kommune

-1 327

-921

-683

-584

Resultatgrad Sak 1

2,1 %

1,4 %

1,1 %

0,9 %

I forslag til økonomiplan 2020-2023 ligger resultatgraden i intervallet 2,1-0,9 %. Figur 3.4 viser at resultatgraden i forslag til økonomiplan 2020-2023 er litt høyere enn resultatgraden i vedtatt økonomiplan i 2020 men lavere fra 2021. Den årlige svekkingen av resultatgraden etter 2020 må sees i sammenheng med et høyt investeringsnivå, noe som øker kommunens finanskostnader.

Figur 3.4 Resultatgrad
Figur 3.4 Resultatgrad