11. Kultur, idrett og frivillighet

11. Kultur, idrett og frivillighet

11.2 Byrådets ambisjoner for sektoren

Kulturpolitikken i vid forstand skal være et virkemiddel for å skape et varmere samfunn med plass til alle. Det er gjennom felles opplevelser og møteplasser, gjennom samarbeid i frivillige organisasjoner og gjennom deltagelse i idrettslag at samfunnet bindes sammen.

Deltakelse i felles opplevelser og møteplasser er med på å skape tilhørighet. Styrken og mangfoldet i de fellesskapene vi deltar i har stor betydning både for livskvaliteten og tilliten mellom folk. Kultur, idrett og frivillighet tilbyr en bredde av fellesskap med plass til alle, og bygger opp om individuell utfoldelse, mangfold og skaper rom for at folk er forskjellige. Respekt for andres religiøse tilhørighet og praksis, ulike livssyn eller ikke-tro skal prege Oslo, og mangfoldet skal ikke bare aksepteres, men ønskes velkommen.

Kunst og kultur, fysisk aktivitet og frivillig arbeid gir viktig innhold og kvalitet i livene til alle som bor i Oslo. Det gir personlig utvikling, mental og fysisk styrke, en bredere horisont og viktige fellesskap. Det gir ferdigheter og sosial kapital, kan utjevne forskjeller i samfunnet og være viktige redskaper til livsendring.

Byrådets ambisjon er å styrke den kulturelle grunnmuren med tilbud som når ut til alle. Det er viktig å sørge for at arenaer og tilbud er tilgjengelig uavhengig av den enkeltes bakgrunn. Bibliotekene er en viktig del av denne grunnmuren, og gir inspirasjon, innsikt og kunnskap. Bibliotekene går foran som gode eksempel på møteplasser som er gratis og for alle. Bibliotekene har økt utlånstallene og publikumstilstrømningen over flere år, og det nye hovedbiblioteket vil bidra til det samme.

Det trengs flere breddetilbud innen både kultur og idrett, og det trengs bedre og flere tilbud på høyt nivå. Oslo skal være en god by for lokale frivillige initiativ og for store organisasjoner med samfunnsbærende oppgaver. Byrådet vil at Oslo skal kjennetegnes av gode idrettsanlegg, sterke kulturinstitusjoner og attraktive tilbud til barn og unge. Oslos kunstnere skal ha gode arbeids- og rammevilkår.

Det er viktig å legge til rette for kunstnere og andre kulturaktører. Det som skapes er viktig i seg selv, og at det skapes bidrar til den samlede idérikdommen i samfunnet. Derfor må det legges til rette for at det går an å leve av å skrive bøkene, finne opp spillene og spille i filmene vi andre trenger. Flere barn og unge må få muligheten til å drive med idrett, lære seg å spille instrumenter, bli glad i tegning og trening.

I 2020 passerer byen flere viktige milepæler. Det nye hovedbiblioteket åpner til våren og det nye Munchmuseet åpner før sommeren. Nye Jordal Amfi åpner høsten 2020. Med dette er tre store arenaer for felles opplevelser på plass.

Byggingen av det nye Tøyenbadet starter opp i 2020. Oslo har for få idrettsanlegg. Byrådet har foretatt et stort temposkifte i bygging av anlegg, og dette medfører realisering av flere bad, flerbrukshaller og fotballbaner de neste årene. Det skal investeres 6 mrd. i nye anlegg og rehabilitering av eksisterende anlegg de neste fire årene.

Byrådet har vist høye ambisjoner på vegne av Oslo gjennom Filmmeldingen, Kunstplanen, Frivillighetsmeldingen, Bibliotekplanen og Behovsplan for idrett og friluftsliv. Det er lagt fram egne saker om utvikling av grønne gravlunder, om utvikling av kulturskolen og om bedre barneteatertilbud, og det er innført tilskudd til kultur i barnehagen.

Utfordringer

Utfordringene i sektoren handler om deltagelse, kapasitet og tilgjengelighet. Det bor over 680 000 mennesker i byen vår, og byen vokser. Vi har et stort innslag av barn og unge, og en økende andel seniorer.

Den statlige kulturutredningen fra 2014 viste at den kulturelle grunnmuren forvitrer. Den klare anbefalingen er å bygge opp kulturskoler og folkebibliotek, og andre lokale kulturarenaer som arbeidsfellesskap for kunstnere. Norges idrettsforbunds anleggsrapport fra 2015 viste at Oslo manglet om lag 500 idrettsanlegg for å ligge på landsgjennomsnittet. Frivilligheten i Oslo melder at den største utfordringen er tilgang til lokaler.

Hvis vi skal ha en by med plass til alle må vi legge til rette for et mer inkluderende kulturliv, med økt deltagelse og økt publikum. Gode arrangement gir befolkningen gode opplevelser og skaper nye og sterkere felleskap for både deltakere, tilskuere og frivillige. Oslos egen arrangementsstrategi søker å bøte på utfordringene mange arrangører møter i Oslo kommune.

Fortsatt er det slik at folks inntekt og utdanning har stor betydning for bruken av de fleste kulturtilbudene. De med høy utdanning bruker kulturtilbudene i betydelig større grad enn personer med lav utdanning. Dette gjelder alle former for kulturtilbud, unntatt besøk på folkebibliotek, idrettsarrangement og tros- og livssynsmøter.

Alle barn og unge som ønsker det skal kunne delta i fritidsaktiviteter. Samtidig vet vi at barn bruker fritidstilbudene i ulik grad. Foreldrenes inntekt og utdanning er faktorer som spiller inn. I tillegg kan for eksempel geografisk avstand, at man ikke har noen å gå med, eller at det koster for mye være hindringer for deltakelse. Det pågår en viktig debatt om prisnivået i barne- og ungdomsidretten. Byrådet har lagt fram en sak om hindringer for deltagelse i idretten som belyser denne problemstillingen.

En kartlegging som byrådet har fått gjennomført viser at 24 000 barn og unge får opplæring i private kulturskoler eller ideelle tilbud. Bare litt over 8 000 er elever i den kommunale kulturskolen. Opplæringen som gis i privat regi varierer mer i pris, og de dyreste tilbudene koster fire ganger så mye som kommunens tilbud. Flere må oppleve at tilbudene er for dem, og vi må bidra aktivt til å bygge ned hindringer for deltagelse. Byrådet prøver ut kulturskoletilbud i aktivitetsskolen som virkemiddel for å nå ut til flere.

Byrådet har fått kartlagt deler av den kulturelle infrastrukturen, og her er det fortsatt mange oppgaver framover. Ved å bruke tomme bygg til midlertidige atelierer og arbeidslokaler for kulturarbeidere har kommunen lykkes med å øke antallet arbeidslokaler betydelig. Denne metoden for å utnytte restkapasitet i kommunale bygg bør videreføres. Gjennom blant annet nye tekniske løsninger arbeides det med å gi bedre tilgang til kommunenes lokaler, som skoler og andre typer bygg spredd over hele byen. Det bør bli bedre oversikt over lokale kulturarenaer, og skapes større sammenheng mellom det lokale kulturtilbudet og kulturtilbudet på byomfattende nivå.

Det har i lang tid vært mangel på atelierer i Oslo og pågangen til kommunens lokaler er stor. Under tildelingen av atelierer i 2018 var det 389 søkere til 173 ledige atelierer. Av disse er 158 midlertidige produksjonslokaler i Myntgata 2 og Ila pensjonat.

Oslo trenger å utvikle tros- og livssynspolitikken slik at den er tilpasset dagens sammensatte Oslobefolkning. Derfor er det nedsatt et uavhengig utvalg som skal gi sine anbefalinger. Utvalget vil avgi sin rapport tidlig i 2020.

Oslos kunstordning og kunstsamlinger er den viktigste kilden til kunst i det offentlige rom. Det er gjennomført en grundig revisjon av samlingen, og det blir en viktig oppgave å vurdere videre utvikling av samlingen.

Det er høye ambisjoner for besøkstall til de nye kulturbyggene som åpner neste år, og det er viktig å inkludere nye publikumsgrupper. Både bibliotekene og Munchmuseet har lykkes med økt publikumsbesøk. Det bør være mulig å utvikle kunnskapen om å bygge et større og bredere publikum i andre deler av sektoren.

Over tid har eiendom og utstyr i Oslo kommune fått et betydelig etterslep i vedlikehold. Manglende vedlikehold er kostnadsdrivende og kan være en utfordring for sikkerhet og effektivitet. Å innhente et slikt etterslep er en stor og langsiktig oppgave. Inspirerende omgivelser påvirker utover det rent praktiske, og det er god ressursforvaltning å ta vare på idrettsanlegg, kirkebygg og kulturhistoriske bygninger.

Per i dag gravlegges rundt 3 800 mennesker i Oslo hvert år. Å sørge for tilstrekkelig gravareal i et langsiktig perspektiv er derfor en svært viktig oppgave. Byrådet følger opp forslagene om nye måter å gravlegges på. Behov for areal tilpasset ulike trossamfunn skal også ivaretas.

I budsjettet for 2020 er våre største satsinger:

  • Åpningen av det nye hovedbiblioteket
  • Åpningen av det nye Munchmuseet
  • Åpningen av Jordal Amfi
  • Starte byggingen av nytt Tøyenbad
  • Styrke vedlikeholdet av kommunale idrettsanlegg
  • Investere 6 mrd. i idrettsanlegg i årene 2020-2023
  • Flytte driften av Rommen scene til Kulturetaten
  • Starte et treårig prøveprosjekt med idrettstilbud i Aktivitetsskolen
Tabell 11.1 Mål for kultur-, idretts- og frivillighetssektoren

Mål for kultur, idrett og frivillighet

Virksomheter som bidrar til måloppnåelse

1.

Oslo skal være en attraktiv kunst- og kulturby som er tilgjengelig for alle

Kulturetaten, Munchmuseet, Deichman bibliotek

2.

Barn og unge skal tilbys gode kulturopplevelser og inspireres til egen kulturaktivitet

Kulturetaten, Munchmuseet, Deichman bibliotek

3.

Oslo kommunes kunstsamlinger, kultureiendommer, historie og kilder skal forvaltes og formidles på en god måte

Kulturetaten, Munchmuseet, Deichman bibliotek

4.

Biblioteket skal være en terskelfri møteplass for litteratur, debatt og kulturopplevelser

Deichman bibliotek

5.

Oslo skal være godt tilrettelagt for fysisk aktivitet, spesielt for barn og unge

Bymiljøetaten

6.

Det skal bli enklere å drive frivillig aktivitet og organisasjonsvirksomhet i Oslo

Kulturetaten, Bymiljøetaten, Deichman bibliotek

7.

Oslo skal være en livssynsåpen by, og byens innbyggere skal gravlegges med verdighet og med respekt for den enkeltes tro eller livssyn

Gravferdsetaten

Mål 1: Oslo skal være en attraktiv kunst- og kulturby som er tilgjengelig for alle

Oslo skal være en attraktiv og tilgjengelig kunst- og kulturby for alle som bor her, og for alle som kommer på besøk. Først og fremst er nye kulturbygg og et kulturtilbud i verdensklasse en berikelse for byens befolkning, men de vil også bidra til å tiltrekke kunstneriske krefter og internasjonale gjester. Det nye Munchmuseet som åpner i 2020 gir oss muligheter til å få oppleve enda mer kunst i verdensklasse her i Oslo.

I kommuneplanen vektlegges betydningen av kulturell infrastruktur for å utvikle Oslo som kulturby. For at Oslo skal kunne ha de beste forutsetningene for sine profesjonelle kunstnere, er det behov for økt satsing på utvikling av gode arenaer og tilrettelagte produksjonsrom i form av verksteder, atelier og øvingslokaler. Gjennom strategisk arbeid for tilrettelegging for arrangementer skal Oslo bli mer arrangementsvennlig, mer miljøvennlig og oppnå økt bruk av offentlige arealer til arrangementer.

Kulturtilskuddene er viktige bidrag til kvalitet, mangfold og nyskaping. Hvert år er det et stort tilfang av nye aktiviteter og aktører som kunne fått støtte, og det er et potensial her for å få til positive ringvirkninger for lokalmiljøer og kreative næringer. Oslo spiller en viktig rolle som hovedbase for landets kunst og kulturtilbud, og er tyngdepunktet for film, musikk og andre kreative næringer.

Mål 2: Barn og unge skal tilbys gode kulturopplevelser og inspireres til egen kulturaktivitet

Barn og unge i Oslo trenger arenaer for kreativ og kunstnerisk utfoldelse. Det er lettere for barn å delta nær der de bor, og det bør utvikles et bedre tilbud på lokale arenaer som skoler, lokalbibliotek og lokale kultureiendommer. Det bør utvikles flere tilbud i aktivitetsskolen, og det bør fremmes et godt tilbud innen profesjonell kultur for barn. Det er viktig å bygge opp den kulturelle grunnmuren i form av kulturskole, folkebibliotek og lokale kulturhus.

Barn bør få oppleve kunst på et høyt nivå. Oslos kulturaktører må oppmuntres til å utvikle bedre tilbud for barn på barns premisser, og Oslo kommune vil styrke dette arbeidet i våre egne kulturinstitusjoner. Det er viktig å skape mer inkluderende opplevelser.

Mål 3: Oslo kommunes kunstsamlinger, kultureiendommer, historie og kilder skal forvaltes og formidles på en god måte

Oslo kommune har betydelige materielle og immaterielle kulturelle verdier, både i institusjoner som Munchmuseet og Vigeland-museet, kommunens kunstsamling og kulturhistoriske eiendommer, men også i Byarkivet og annet verdifullt kildemateriale. Middelalderbeltet er også en særdeles viktig del av Oslos historie.

Oslo har kunst i byens parker og andre offentlige rom som er lett tilgjengelig for innbyggerne. Vigelandsanlegget er blant byens viktigste turistattraksjoner, og har stor bruk som park for byens innbyggere. De senere år har Ekebergparken kommet til. Oslo kommunes kunstordning skal fremme kunst i det offentlige rom, bidra i nye bystrøk og spre kunst over hele byen, og det jobbes aktivt med formidling og tilgjengeliggjøring av kunst. Det er en egen satsing på gatekunst.

Den dokumentasjonen av innbyggernes og kommunens rettigheter og de kildene til byens historie som nå kommer inn til Byarkivet, er i voksende grad digital. Dette må kommunen planlegge for slik at innsamling, forvalting og formidling av digitalt materiale gjøres på en forsvarlig måte.

Deichman bibliotek har en omfattende mediesamling. Når det nye hovedbiblioteket åpner i 2020, vil både forvaltningen og formidlingen av Deichmans samlinger være godt ivaretatt gjennom en sentralisert samlingsforvaltning, og ved at hele hovedbibliotekets samling vil være lettere tilgjengelig for publikum.

Mål 4: Biblioteket skal være en terskelfri møteplass for litteratur, debatt og kulturopplevelser

Deichman er landets best besøkte kulturtilbud. Bibliotekets hovedoppdrag er å fremme kunnskap, peke på sammenhenger og oppfordre til kritisk refleksjon. Biblioteket er en kulturinstitusjon som lager arrangement for publikum, en debattarena som utvikler og utvider demokratiet, og en læringsarena som sprer og deler kunnskap. Bibliotekene går fra å være bygninger for bøker til å bli samlingspunkt for mennesker.

Deichman ble egen etat i 2018. Dette har stimulert til ytterligere utvikling og vekst for biblioteket. Den positive utviklingen i besøkstall viser at bibliotekene i Oslo har et stort potensial. Det er viktig med tanke på at Oslo får et nytt hovedbibliotek i 2020, men vel så viktig er det å ruste opp de lokale bibliotekene, og utvikle tilbud der bibliotek samarbeider med andre tjenester om å tilby arrangement og leseglede til alle befolkningsgrupper.

Mål 5: Oslo skal være godt tilrettelagt for fysisk aktivitet, spesielt for barn og unge

Idretten er den mest populære organiserte fritidsaktiviteten blant barn og unge i Oslo. Det er et mangfoldig aktivitetstilbud i Oslo, og mange unge og voksne driver også trening og fysisk aktivitet på egen hånd. Samtidig har Oslo Norges dårligste dekning av idrettsanlegg. Dette fører til et stort press på byens idrettsanlegg. Stor aktivitet medfører også høy slitasje og mange anlegg trenger vedlikehold og rehabilitering. For å legge til rette for økt fysisk aktivitet og fortsatt høy idrettsdeltakelse hvor alle som vil kan delta, er det behov for å bygge mange nye idrettsanlegg over hele byen også de kommende årene og sørge for vedlikehold og rehabilitering av eksisterende idrettsanlegg.

Behovsplan for idrett og friluftsliv sikrer en forutsigbar og god utvikling av idrettsanlegg og friluftsområder de kommende årene. Planen representerer en stor satsing på anlegg for idrett og fysisk aktivitet, og inneholder anbefalinger og tiltak som skal opprettholde og styrke innbyggernes muligheter for å drive idrett og fysisk aktivitet. Byrådet opprettholder satsingen på idrettsanlegg også i kommende økonomiplanperiode. Totalt er det satt av 6 mrd., til idrettsanlegg i økonomiplanperioden.

Byrådet vil i tiden fremover sørge for å holde tempoet oppe slik at nye anlegg prosjekteres og gjennomføres i tråd med planen. Byrådet legger stor vekt på gjennomføring og vil prioritere nøkterne og breddetilpassede anlegg for å bøte på det store etterslepet. Ikke minst er det en stor satsing på badeanlegg, hvor det er planlagt byggestart av tre nye bad i økonomiplanperioden: nye Tøyenbadet, Manglerud bad og Stovner bad. Vedlikehold og rehabilitering av eksisterende anlegg er også et prioritert område.

Oslo har en rekke private idrettsanlegg og tilbud som fyller viktige roller i mangfoldet av fysisk aktivitet i byen. Byrådet vil fortsette samarbeidet med idrettslag om bygging av anlegg gjennom videreføring av ordningen med tilskudd til delfinansiering og kommunal garanti til private idrettsprosjekter.

Mål 6: Det skal bli enklere å drive frivillig aktivitet og organisasjonsvirksomhet i Oslo

Det skal være lett å drive med frivillig aktivitet i Oslo og kommunen skal styrke rollen som støttespiller og tilrettelegger for frivilligheten. Byrådet vil gjennom økt satsning på lokalmiljø, koordinering, forenkling og samhandling bedre vilkårene for frivillig sektor, og bidra til bedre å utnytte potensialet for frivillighet som ligger i befolkningen.

Byrådet vil bidra til en variert og levende frivillig sektor som eksisterer og utvikles på egne premisser. Det innebærer forenklede kommunale prosesser, bedre samhandling, og tilgjengeliggjøring av lokaler og kommunal grunn.

Byens byrom og uterom, dvs. torg, gater, parker og friluftsområder skal i større grad stilles til rådighet for frivillige og frivillige arrangement. Det er viktig å se hvordan den kommunale eiendomsmassen og investeringene som gjøres i denne, kan utnyttes på en måte som gir mest mulig tilbake til byens innbyggere. Merbruk, flerbruk, samlokalisering og tilgangsløsninger basert på ny teknologi er viktige tiltak for å realisere dette. Det er behov for nye løsninger på hvordan kommunen håndterer utlån og leie av lokaler.

Byrådet har satt i gang en dugnad for deltagelse som særlig har som mål å rekruttere flere eldre til frivillig arbeid.

Mål 7: Oslo skal være en livssynsåpen by, og byens innbyggere skal gravlegges med verdighet og med respekt for den enkeltes tro eller livssyn

Oslo preges av et stort mangfold av trostilhørighet, og skal være en livssynsåpen by. Befolknings-sammensetningen og tros- og livssynsmangfoldet har noe å si for hvordan vi lever sammen. Det er mange som lever med religion og det er mange som lever uten religion. Livssynsåpenhet er noe annet enn nøytralitet, det er å ta på alvor viktige verdier i innbyggernes liv. Det å dele tro eller ikke-tro med andre er gjerne blant de større fellesskapene vi mennesker inngår i, og som betyr noe for samhold eller for splittelse i et samfunn.

Byens mangfold i kultur, tro og livssyn skal gjenspeiles i gravferdsvirksomheten. Det innebærer at byens innbyggere skal gravlegges med respekt for deres tro eller livssyn. Oslos gravplasser utgjør en del av vår felles kulturarv, og styrker mangfoldet og verdien i byens grøntstruktur. Mange bruker dem til gjennomgang og rekreasjon. I tillegg har de som grøntområder en viktig funksjon for klima og miljø. Gravlundene i Oslo skal være gode grønne møteplasser i byen, som gir en god og verdig ramme rundt gravferdene. De skal være vakkert utformet med respekt for miljø og kulturminner i takt med byen og befolkningens behov for grønne byrom. Det skal føles godt å gå hit både alene og sammen med andre.