Til innhold
Budsjettforslag 2020 og økonomiplan 2020–2023

10.1 Eiendomsforetakene

10.1 Eiendomsforetakene

Oslo kommune har fire eiendomsforetak: Boligbygg Oslo KF, Undervisningsbygg Oslo KF, Omsorgsbygg Oslo KF og Kultur- og idrettsbygg Oslo KF. Oslo vokser som by, og for å møte endringer i den demografiske sammensetningen og den forventede befolkningsveksten, er byrådets hovedprioriteringer i økonomiplanperioden 2020-2023:

  • 14,8 mrd. til skoler inkl. flerbrukshaller
  • 5,0 mrd. til sykehjem
  • 3,3 mrd. til idrettsanlegg
  • 3,0 mrd. til boliger til vanskeligstilte
  • 2,4 mrd. til Omsorg+
  • 1,7 mrd. til barnehager
  • 0,4 mill. til lokale omsorgsboliger

Byggene skal være en effektiv innsatsfaktor i kommunal tjenesteyting og forvaltningen skal være kostnadseffektiv. Standardiserte løsninger sammen med felles kravspesifikasjoner, skal sikre kostnadseffektive bygg med god kvalitet til rett tid. Foretakene skal prioritere preventiv og verdibevarende forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygg og anlegg, for å hindre at nytt vedlikeholdsetterslep opparbeides.

Eiendomsforetakene gjennomfører tilstandsvurderinger av eiendomsmassen som viser at foretakene fortsatt har betydelig vedlikeholdsetterslep. Foretakene må ha tilstrekkelig med midler til verdibevarende vedlikehold av kommunens eiendomsmasse. Byrådet foreslår derfor å videreføre en satsing på rehabilitering i perioden.

Høsten 2017 ble det avdekket en rekke kritikkverdige forhold knyttet til eiendomstransaksjoner i Boligbygg Oslo KF. Deloitte har på oppdrag fra styret i Boligbygg Oslo KF gransket kritikkverdige forhold knyttet til eiendomstransaksjoner i foretaket. De samme forholdene er også undersøkt av Kommunerevisjonen (KRV) i rapport 11/2018 - Styring av Boligbygg Oslo KF for å forebygge korrupsjon og misligheter, og rapport 12/2018 - Eiendomstransaksjoner Boligbygg Oslo KF. Det ble september 2017 innført stans i foretakets kjøpsaktivitet. Styret har foreslått tiltak og anbefalinger på bakgrunn av Deloittes granskningsrapport, herunder forslag til nye prosedyrer for gjenopptakelse av boligkjøp. Forsvarlig gjennomføring av foretakets kjøpsaktivitet ligger innenfor styrets ansvar, jf. kommunelovens kap. 11 sin fastlegging av roller og ansvar. Basert på styrets redegjørelse for iverksatte og planlagte tiltak er styret i foretaket i august 2019 tilskrevet og informert om at kjøpsaktiviteten kan gjenopptas. Boligbehovsplanen for Oslo kommune 2017-2020 slår fast at det er et stort udekket behov for kommunale boliger. Byrådet foreslår å avsette 1,9 mrd. til kjøp av boliger til vanskeligstilte i økonomiplanperioden.

Eiendomsforetakene er viktige aktører for å bidra til at klimamålene nås. Byrådet ønsker å være en pådriver for stadig mer miljøvennlige bygg. Nybygg skal ha passivhusstandard og det arbeides for at flere nybygg skal være plusshus. Andre viktige tiltak er fossilfrie og flere utslippsfrie byggeplasser, samt materialombruk og kildesortering på byggeplassene. Videre legges det vekt på å redusere energiforbruket i byggene. Det foreslås å avsette 6 mill. eks. mva. til energieffektiviseringstiltak i eksisterende bygg i Kultur- og idrettsbygg, i 2020. Tiltakene består bl.a. av styringssystemer, utnyttelse av overskuddsvarme, fjerne kjøletårn på Frogner stadion og elektrifisering av bilpark.

I perioden 2020-22 er det tidligere innarbeidet 24 mill. årlig til ulike tilgjengelighetstiltak. Byrådet foreslår å styrke satsningen med ytterligere 16 mill. i 2020, til 40 mill. Det vil bidra til at innbyggerne, uansett funksjonshemming, vil kunne nyttiggjøre seg av kommunens tjenestetilbud.

I bygg- og anleggsbransjen er arbeidslivskriminalitet generelt et problem. Eiendomsforetakene har en viktig rolle i gjennomføring av Oslomodellen og bruker sin innkjøpsposisjon til å sikre gode arbeidsforhold og godt læringsmiljø hos entreprenørene som tildeles kontrakter i Oslo. Dette er et område byrådet fortsatt vil følge tett de kommende årene.

I likhet med gjeldende praksis vil nye prosjekter som har gjennomført kvalitetssikring få kostnadsramme (P85) vedtatt av bystyret. Fra 2019 er det kun styringsrammen (P50) som innarbeides i foretakenes budsjetter. Dette gjøres for å hindre opparbeidelse av ubrukte investeringsmidler i foretakenes budsjetter. Prosjektenes usikkerhetsavsetning er definert som differansen mellom kostnadsrammen (P85) og styringsrammen (P50). 20 % av usikkerhetsavsetningen avsettes som en sentral risikoavsetning.