9.1 Miljø og samferdsel selvfinansierende

9.1 Miljø og samferdsel selvfinansierende

9.1.5 Energigjenvinningsetaten

Tabell 9.1.18 Driftsbudsjett Energigjenvinningsetaten

Beløp i 1000 kr

Kap /Artsgr

Regnskap 2018

Dok 3 2019

Forslag 2020

645

Energigjenvinningsetaten - husholdninger (MOS)

10

Lønn og sosiale utgifter

124 306

139 733

145 538

11

Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon

155 737

136 482

140 450

14

Overføringsutgifter

17

0

0

15

Finansutgifter og finanstransaksjoner

79 433

0

0

 

Sum utgifter

359 494

276 215

285 988

16

Salgsinntekter

-389 341

-376 290

-392 095

17

Refusjoner

-3 332

-2 568

-2 648

18

Overføringsinntekter

-139

0

0

19

Finansinntekter og finanstransaksjoner

-79 433

0

0

 

Sum inntekter

-472 245

-378 858

-394 743

 

Netto utgifter

-112 751

-102 643

-108 755

1 Ansvarsområde

Energigjenvinningsetaten hovedoppgave er å behandle husholdningsavfallet i Oslo. Det innebærer å sortere avfallet i matavfall, plastavfall og restavfall. Energigjenvinningsetaten har optiske utsorteringsanlegg på Haraldrud og Klemetsrud med kapasitet på hhv. 100 000 og 50 000 tonn i året. Matavfallet fraktes til Energigjenvinningsetatens biogassanlegg på Romerike som produserer og selger biogass og biogjødsel. Plastavfallet sendes til materialgjenvinning på private mottak. Restavfallet brennes på Energigjenvinningsetatens gjenvinningsanlegg på Haraldrud. Energien fra forbrenningen selges til Fortum Oslo Varme AS, som produserer fjernvarme og fjernkjøling.

2 Situasjonsbeskrivelse

Energigjenvinningsetaten forventer å motta om lag 123 000 tonn avfall i 2020. Utsorteringsanleggene vil motta om lag 114 000 tonn, hvorfra nær 3000 tonn plastemballasje og 19 000 tonn matavfall sorteres ut. Matavfallet behandles ved Romerike biogassanlegg. Restavfall, estimert til noe over 100 000 tonn går til forbrenning

I økonomiplanperioden 2020–2023 vil Energigjenvinningsetaten fokusere på forbedring og effektivisering av drift på anleggene. I tillegg vil Energigjenvinningsetaten arbeide målrettet for å øke inntekter fra biogassanlegget og forbrenningsanlegget.

Tabell 9.1.19 Nøkkeltall – Energigjenvinningsetaten

Energigjenvinningsetaten

Resultat 2014

Resultat 2015

Resultat 2016

Resultat 2017

Resultat 2018

Husholdningsavfall fra Renovasjonsetaten (tonn)

131 169

127 474

125 915

125 402

123 299

Antall dager med klager på lukt

4

18

68

70

Antall brudd på utslippstillatelsen

6

5

7

10

3 Mål, tiltak og resultatindikatorer

Mål 1: Oslos klimagassutslipp skal reduseres med 41 % sammenlignet med 2009 innen 2020

Mål 4: Oslo skal ha en kretsløpsbasert ressurshåndtering

Virksomhetsspesifikt mål 1

Energiproduksjon fra forbrenning av restavfall skal være effektiv, sikker og ha lavest mulig utslipp i 2030.

Virksomhetsspesifikt mål 2

Materialgjenvinning av matavfall skal økes til 65 % i den totale verdikjeden i 2030. Salg av flytende biogass skal økes.

Virksomhetsspesifikt mål 3

Materialgjenvinning av plast skal økes til 65 % i den totale verdikjeden i 2030. Plast til forbrenning skal reduseres.

Tabell 9.1.20 Resultatindikatorer – mål 1 og 4

Resultatindikatorer

Resultat 2017

Resultat 2018

Måltall 2019

Måltall 2020

Solgt energi Haraldrud (GWh)

237

236

227

228,6

NOx-utslipp Haraldrud (tonn)

98

92

95

95

Solgt biogass Romerike biogassanlegg (Nm3)

1 185 951

1 362 954

2 700 000

2 700 000

Utnyttelse av rågass til biogass Romerike biogassanlegg ( %)

49

62

75

75

Utsortert plast (kg per innbygger)

4,0

3,6

4,2

4,2

Utsortert matavfall (kg per innbygger)

26

25

27

27

Behandlingspris restavfall (kroner/tonn)

731

735

750

761

Behandlingspris matavfall (kroner/tonn)

3583

3843

3333

3333

Behandlingspris utsortering (kroner/tonn)

842

841

846

845

Kvalitet og renhet på produkter – Andel biogjødsel fra RBA som blir solgt.

100 %

100 %

100 %

100 %

Nullutslipp- og biogasskjøretøy (andel av EGEs egne kjøretøy)

73 %

91 %

91 %

100 %

Andel av innkjøp og transportavtaler hvor det stilles krav om nullutslippsløsninger, biogass eller evt. annet bærekraftig biodrivstoff

0 %

25 %

50 %

75 %

4 Merknader til driftsbudsjettet

Byrådet legger opp til enkelte tekniske justeringer på kapittelet. Inntekter fra Renovasjonsetaten er omtrent på samme nivå som 2019.

Det er innarbeidet kompensasjon for forventet lønns- og prisutvikling med netto 6,8 mill., jf. kapittel 17 Budsjettekniske merknader. Nettobeløpet hensyntar økning i kommunens pensjonskostnadssats fra 20,5 % i 2019 til 21,2 % i 2020. Pensjonskostnadene i 2020 er 0,8 mill. høyere enn i 2019.

5 Investeringsbudsjettet

Tabell 9.1.21 Investeringsbudsjett – Energigjenvinningsetaten

Beløp i 1000 kr

Kap /Artsgr

Regnskap 2018

Dok 3 2019

Forslag 2020

645

Energigjenvinningsetaten - husholdninger (MOS)

00

Lønn og sosiale utgifter

3 722

0

0

01

Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod

112 599

42 000

114 200

 

Sum utgifter

116 322

42 000

114 200

 

Sum inntekter

0

0

0

 

Netto utgifter

116 322

42 000

114 200

Tabell 9.1.22 Investeringsoversikt – Energigjenvinningsetaten

Energigjenvinningsetaten – husholdninger (MOS)

Samlet bevilgning

Tidligere bevilget

Budsjett 2020

Budsjett 2021

Budsjett 2022

Budsjett 2023

Til 2024 og senere

Byggestart – ferdig kv/år

Prosjektnummer og navn:

119044

Energigjenvinningsetaten diverse

 

114 200

30 000

30 000

0

 

 

 

Sum investeringsutgifter

 

 

114 200

30 000

30 000

0

 

 

 

Sum kapittel finansiering

0

0

0

0

 

 

 

Generell finansiering fra bykassen (inkl. fond)

114 200

30 000

30 000

0

 

 

119044 Energigjenvinningsetaten diverse

Energigjenvinningsetatens fire anlegg drives med høy intensitet og har behov for 30 mill. i årlige løpende investeringer for å sikre drift, kapasitet, beredskap og inntjening. Det årlige investeringsbehov på disse prosessindustrielle anleggene er knyttet til HMS-tiltak, IKT-utstyr, prosessutstyr, bygningsmessige endringer og lignende. I forrige økonomiplan ble det vedtatt 30 mill. hvert år til dette.

Byrådet foreslår følgende investeringer innenfor gjeldene bevilgning for 2020:

  • Haraldrud forbrenningsanlegg: skift av kraner, utbedret strømforsyning, brannsikring, instrumenter, og oppgradert forbrenningsteknologi på ovnene.
  • Romerike biogassanlegg: utbedring av forbehandling, varmevekslere og andre prosessmessige oppgraderingstiltak.
  • HMS-tiltak, nye myndighetskrav, IKT-utstyr, prosessutstyr og bygningsmessige endringer for å sikre stabil drift, høy beredskap og god inntjening på alle anleggene.

6 Klimakonsekvenser

Optimalisering og oppgradering med miljøvennlig teknologi av energigjenvinningsanlegget på Haraldrud vil gi miljø- og klimaforbedringer for Oslo kommune. Utvikling av Romerike biogassanlegg vil øke og stabilisere produksjonen av biogass og dermed forbedre fabrikkens miljøregnskap for redusert CO2.