9.1 Miljø og samferdsel selvfinansierende

9.1 Miljø og samferdsel selvfinansierende

9.1.3 Vann- og avløpsetaten

Tabell 9.1.4 Driftsbudsjett Vann- og avløpsetaten

Beløp i 1000 kr

Kap /Artsgr

Regnskap 2018

Dok 3 2019

Forslag 2020

620

Vann- og avløpsetaten - selvkost (MOS)

10

Lønn og sosiale utgifter

363 076

405 995

424 128

11

Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon

315 424

294 713

302 215

13

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon

296 714

359 699

359 416

14

Overføringsutgifter

16 849

4 511

4 597

15

Finansutgifter og finanstransaksjoner

375 336

0

0

 

Sum utgifter

1 367 401

1 064 918

1 090 356

16

Salgsinntekter

-1 524 694

-1 651 923

-1 831 328

17

Refusjoner

-20 084

-8 508

-8 772

18

Overføringsinntekter

-63

0

0

19

Finansinntekter og finanstransaksjoner

-375 336

0

0

 

Sum inntekter

-1 920 177

-1 660 431

-1 840 100

 

Netto utgifter

-552 776

-595 513

-749 744

1 Ansvarsområde

Vann- og avløpsetatens kjernevirksomhet er å dekke innbyggernes og næringslivets behov for helsemessig trygt drikkevann og håndtere avløpsvannet på en måte som er til minst mulig belastning for innbyggerne og det ytre miljøet. I tillegg skal etaten utnytte ressurser og energipotensialet i vann og avløp på en miljøvennlig og kostnadseffektiv måte. Ved Bekkelaget renseanlegg produseres biogass som brukes som drivstoff i busser og renovasjonsbiler. Vann- og avløpsetaten er en viktig miljøaktør også når det gjelder overvannshåndtering og gjenåpning av bekker og elver. Vann- og avløpsetaten forvalter samfunnskritisk infrastruktur til en verdi av nærmere 100,0 mrd. og betjener daglig ca. 700 000 innbyggere.

Bekkelaget renseanlegg eies av Oslo kommune og driftes av Bekkelaget Vann AS (BEVAS). Vann- og avløpsetaten er ansvarlig for utslippstillatelsen og følger opp kontrakten med BEVAS. Bekkelaget renseanlegg tar imot og behandler avløpsvann fra Oslos østlige bydeler og fra deler av Nittedal og Oppegård kommuner. Vestfjorden avløpsselskap (VEAS) eies i fellesskap av kommunene Asker (8 prosent), Bærum (21,5 prosent) og Oslo (70,5 prosent). VEAS tar imot og behandler avløpsvann fra vestlige bydeler. Utgiftene til Oslos andel av VEAS dekkes over Vann- og avløpsetatens budsjett.

Vann- og avløpstjenester er en lovpålagt oppgave. Lovgrunnlaget for etatens myndighetsansvar er forurensningsloven og dens forskrift, plan- og bygningsloven, vannressursloven, drikkevannsforskriften, vannforvaltningsforskriften og lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. I 2014 ble sikkerhetsloven med tilhørende forskrifter en viktig del av etatens juridiske rammebetingelser da sentrale drikkevannsinstallasjoner ble utpekt som skjermingsverdige objekter av Helse- og omsorgsdepartementet.

2 Situasjonsbeskrivelse

Oslo kommunes vannforsyning er sårbar fordi byen mangler en forskriftsmessig reservevannforsyning og rentvannbassenger som gjør det mulig å utnytte dagens produksjonskapasitet bedre og sikrere. Konsekvensene av et langvarig bortfall av vann vil være kritisk for liv og helse og utfordre Oslo kommunes styringsevne og kontinuitet til tjenesteleveransene.

Mattilsynet har gitt Oslo kommune pålegg om å etablere en fullgod reservevannforsyning innen 2028. Vann- og avløpsetaten arbeider både med ny vannforsyning til Oslo og med prosjekter som skal sørge for å øke robusthet, sikkerhet og beredskap for eksisterende vannforsyning. Tiltak som er iverksatt, er blant annet nye rentvannbassenger ved Oset vannbehandlingsanlegg, utvidet UV-behandlingskapasitet ved Oset, oppgradering av 1920-anlegget ved Oset, ny overføringsledning Skullerud – Enebakk og forbedring av eksisterende reservevanntilførsler.

Prosjektet Ny vannforsyning til Oslo ferdigstilte forprosjektet i juli 2018. KS2-prosessen startet i august 2018. Kostnadsrammen vil bli endelig fastsatt i egen sak til bystyret etter KS2. De andre prosjektene som inngår i tiltaket fullgod reservevannforsyning, er å styrke hovedledningsnettet med ny overføringstunnel fra Oset til sentrum, ny vannledning mellom Oslo øst og vest og overføringsledning fra Voldsløkka/Sagene til Disen. De to første prosjektene er i forprosjektfasen. Det siste ble kvalitetssikret (KS1) i juli 2019.

Vannforsyningen er samfunnskritisk infrastruktur. Det betyr at ledningsnett og vannbehandlingsanlegg må sikres, slik at de tilfredsstiller krav myndighetene setter til sikring av nasjonale interesser. Informasjonssikkerhet må settes i kontekst med sikkerheten for øvrig, herunder arbeidet med objektsikkerhet (fysisk sikring), personellsikkerhet, sikkerhetsadministrasjon og sikkerhetsgraderte anskaffelser. For å sikre kritiske objekter i vannforsyningen, gjennomføres et eget objektsikringsprosjekt. Prosjektet ferdigstilles i løpet av 2019.

Klimaendringer, byutvikling, fortetting av flater og befolkningsvekst gir økte utfordringer for avløpssystemene. Bekkelaget renseanlegg utvides og skal stå ferdig i 2021. Anleggets dimensjonerende rensekapasitet økes fra en befolkning på ca. 290 000 til ca. 540 000. Det utvidede anlegget vil medføre økte drifts- og vedlikeholdskostnader sammenlignet med dagens nivå, og det vil være behov for oppbemanning for å sikre en sømløs overgang til utvidet anlegg.

Med en voksende befolkning øker mengden spillvann som må transporteres og styres i et avløpssystem med tilstrekkelig kapasitet til et avløpsrenseanlegg med god nok rensekapasitet. Klimaendringene med hyppigere forekomster av lokalt intense og store nedbørsmengder sammen med tette overflater fører store mengder overvann inn på avløpssystemet. Der avløpssystemet består av fellessystem for spillvann og overvann, vil ekstrem nedbør medføre at kapasiteten overskrides. Da går avløpsvannet i overløp med utslipp til bekker og vassdrag, eller inn i kjellere. Økt lokal overvannshåndtering og gjenåpning av bekker bidrar til at kapasiteten i avløpssystemet og ved renseanlegg ikke opptas av overvann. Byrådet har utarbeidet en handlingsplan for håndtering av overvann. Det vises til byrådssak 215/19 Handlingsplan for overvannshåndtering i Oslo, som ble avgitt av byrådet 15.08.2019.

Oslo har et av de eldste ledningsnett i landet. Ledningsnettet fornyes årlig med 1,2 % for vann og 1,6 % for avløp. Målet er å ta igjen vedlikeholdsetterslepet og holde tritt med forfallet av ledningsnettet, slik at Oslo i 2030 har en bærekraftig tilstand på vann- og avløpsnettet.

Vann- og avløpsetaten arbeider med langsiktig rekruttering for å være en attraktiv arbeidsplass med spennende oppgaver og gode arbeidsforhold som tiltrekker seg kompetente medarbeidere med relevant kompetanse. Etaten skal være en lærende organisasjon som skaper og organiserer kunnskap. Universiteter, høyskoler og bransjeorganisasjonen Norsk Vann er viktige samarbeidspartnere for etaten.

Det er nødvendig å ha tilstrekkelige personalressurser for å imøtekomme krav om økt produksjon. Samtidig skal antall innleide ressurser reduseres der det er hensiktsmessig i tråd med byrådserklæringen.

I 2019 har etaten styrket innsatsen på elektroniske tjenester og arbeidet med å forbedre forvaltningsløsninger og kartdatabaser. Etaten arbeider med energioptimalisering i form av innvendig belegg av pumper, smart pumpestyring og kjemikaliereduksjon, og digitalisering av modeller for overvåkning og drift av ledningsnettet intensifieres. Ny teknologi tas også i bruk for innmåling og lekkasjesøk på hovedvannledninger og elektronisk logging av vannstander for reguleringer. Nytt måleutstyr og metoder gjør overvåkingen av vannkvaliteten bedre. Arbeidet med å fullføre implementeringen av drift- og vedlikeholdssystemet fortsetter, og det forventes å gi lengre levetid for utstyr og bedre pålitelighet i etatens infrastruktur (færre akutte feil).

Tabell 9.1.5 Nøkkeltall – Vann- og avløpsetaten

Vann- og avløpsetaten

Resultat 2014

Resultat 2015

Resultat 2016

Resultat 2017

Resultat 2018

Totalt resultatavvik i prosent av budsjetterte driftsutgifter

1,3 %

1,7 %

0,2 %

0,5 %

8,0 %

Antall henvendelser via selvbetjeningsløsninger

691

796

1 104

1 287

1 410

Mengde produsert oppgradert biogass i Nm3

1 554 257

1 606 453

1 734 344

1 752 752

1 758 020

Vannproduksjon målt i mill. m3 per år

96,9

93,6

95,5

89,5

92,0

Antall akutte ledningsreparasjoner på drikkevannsnettet

166

203

198

147

201

Behandlet avløpsvann, mill. m3 per år på renseanleggene

126,1

127,3

117,23

118,42

107,55

Antall kjelleroversvømmelser pga. kloakkstopp

42

37

19

24

19

Antall kjelleroversvømmelser i forbindelse med nedbør

28

19

79

51

18

3 Mål, tiltak og resultatindikatorer

Mål 1: Oslos klimagassutslipp skal reduseres med 41 % innen 2020 sammenlignet med 2009-nivå

Virksomhetsspesifikt mål 1

Utslippsfrie anleggsplasser

Tabell 9.1.6 Resultatindikator – mål 1

Resultatindikator (NY)

Resultat 2017

Resultat 2018

Måltall 2019

Måltall 2020

Andel fossilfri massetransport (målt som prosent av totalt kjørte km)

50 %

Andel fossilfritt drivstoff i nye kontrakter om utførelse av anleggsarbeid

80 %

Mål 3: Oslo skal være en grønn og levende by

Virksomhetsspesifikt mål 1

Utslipp innenfor vassdragene og fjordens tålegrenser

Tabell 9.1.7 Resultatindikator – mål 3

Resultatindikator (NY)

Resultat 2017

Resultat 2018

Måltall 2019

Måltall 2020

Andel vassdragsprøver i tørrvær innenfor kravene til god badevannskvalitet (målt som e-coli)

72 %

76 %

95 %

Mål 4: Oslo skal ha en kretsløpsbasert ressurshåndtering

Virksomhetsspesifikt mål 1

Vann, avløpsvann og slam skal utnyttes optimalt

Tabell 9.1.8 Resultatindikatorer – mål 5

Resultatindikatorer

Resultat 2017

Resultat 2018

Måltall 2019

Måltall 2020

Mengde vanntap

30 %

30 %

< 30 %

< 30 %

Mengde utnyttelse av rågass til biogass

73,2 %

76,3 %

80 %

80 %

Mål 5: Oslo skal være en trygg by med god beredskap

Virksomhetsspesifikt mål 1

Vannforsyningen og avløpshåndteringen skal ha en kapasitet og kvalitet som er trygg, og som bidrar positivt til helse og samfunn

Tabell 9.1.9 Resultatindikator – mål 5

Resultatindikator (NY)

Resultat 2017

Resultat 2018

Måltall 2019

Måltall 2020

Forsyningssikkerhet

99,98 %

99,98 %

4 Merknader til driftsbudsjettet

Vann- og avløpsetaten har gjennomført en effektivisering på 3 % av driftsbudsjettet. Det tilsvarer 26,5 mill. De innsparte midlene er omdisponert til tidligfasearbeid (10,0 mill.), rekruttering (5,0 mill.), økt kapasitet på vedlikehold (10,0 mill.) og alarmmottak (1,5 mill.).

Det er innarbeidet driftsfølgevirkninger av utvidelsen ved Bekkelaget renseanlegg. Prøvedriften starter i 2020 og vil vare frem til sommeren 2021. Drift av anlegget øker driftskostnadene knyttet til bl.a. vedlikehold, service, strøm mm. allerede fra 2019. Behovet i 2020 er på 7,7 mill.

Bystyret vedtok 05.09.2018 sak 249 Forskrift om tømming av slam og avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Oslo kommune. Kommunal tømmeordning av avløpsslam innføres fra og med 01.01.2020. Anleggseierne betaler et tømmegebyr som skal finansiere tjenesten (selvkost). Satsene for tømmegebyr skal fastsettes årlig av bystyret. Byrådet vil legge frem forslag om tømmegebyr i tilleggsinnstillingen til budsjett 2020.

Det er innarbeidet kompensasjon for forventet lønns- og prisutvikling med netto 37,9 mill., jf. kapittel 17 Budsjettekniske merknader. Nettobeløpet hensyntar økning i kommunens pensjonskostnadssats fra 20,5 % i 2019 til 21,2 % i 2020. Pensjonskostnadene i 2020 er 3,5 mill. høyere enn i 2019.

5 Investeringsbudsjettet

Tabell 9.1.10 Investeringsbudsjett – Vann- og avløpsetaten

Beløp i 1000 kr

Kap /Artsgr

Regnskap 2018

Dok 3 2019

Forslag 2020

620

Vann- og avløpsetaten - selvkost (MOS)

00

Lønn og sosiale utgifter

160 877

0

0

01

Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod

1 488 156

2 022 300

1 778 000

03

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon

816

0

0

04

Overføringsutgifter

30

0

0

 

Sum utgifter

1 649 880

2 022 300

1 778 000

06

Salgsinntekter

-13 128

0

0

07

Refusjoner

-16 382

0

0

 

Sum inntekter

-29 510

0

0

 

Netto utgifter

1 620 370

2 022 300

1 778 000

Tabell 9.1.11 Investeringsoversikt – Vann- og avløpsetaten

Vann- og avløpsetaten - selvkost (MOS)

Samlet bevilgning

Tidligere bevilget

Budsjett 2020

Budsjett 2021

Budsjett 2022

Budsjett 2023

Til senere

Byggestart – ferdig

Prosjektnummer og navn:

104003

Bjørvika

150 000

118 695

7 000

7 000

7 000

10 305

0

1/05 - 4/22

109009

Hoffselven

108 000

99 400

8 600

0

0

0

0

1/10 - 4/19

114003

Ljanselva

100 000

93 100

6 900

0

0

0

0

1/14 - 4/21

114018

Bekkelaget avløpsrenseanlegg – utvidelse

2 740 000

1 982 233

252 000

505 767

0

0

0

1/14 - 4/20

116007

Klosterenga (VAV)

70 000

14 000

15 000

25 000

16 000

0

0

1/16 - 4/21

117013

Rentvannbasseng Oset

1 346 000

650 000

303 000

112 000

281 000

0

0

1/17 - 4/22

117014

Skullerud-Enebakk ny overføringsledning

550 000

106 000

161 000

186 000

97 000

0

0

1/17 - 4/22

117047

Oset beredskapsanlegg - UV-anlegg

135 000

103 000

28 000

2 000

2 000

0

0

1/17 - 4/19

118015

Bekkeåpning Hovinbekken/Jordal

80 000

40 600

39 400

0

0

0

0

1/18 - 4/20

118048

Oppgradering hovedvannledning Grefsenveien

113 000

71 400

26 000

15 600

0

0

0

1/18 - 4/21

118051

Oppgradering Storgaten

67 000

28 600

16 600

21 800

0

0

0

1/18 - 4/21

119013

Holmenkollen Voksenåsen – overføringsledning

153 500

7 000

40 000

70 000

36 500

0

0

1/19 - 4/22

119014

Holmenkollen Voksenåsen – styrking/sikring vann

145 800

5 000

40 000

70 000

30 800

0

0

1/19 - 4/22

119015

Reduksjon overløp AK52 til Akerselva

68 400

3 000

14 000

25 000

26 400

0

0

1/19 - 4/22

119016

Miljøtiltak Tåsen

126 500

6 000

42 000

51 000

27 500

0

0

1/19 - 4/22

120003

VAV - Ufordelte prosjekter

 

448 500

420 600

416 000

414 000

 

 

120004

VAV - Rehabiliteringsplan Vann og avløp

 

330 000

400 000

425 000

465 000

 

 

 

Sum investeringsutgifter

 

 

1 778 000

1 911 767

1 365 200

889 305

 

 

 

Sum kapittel finansiering

0

0

0

0

 

 

 

Generell finansiering fra bykassen (inkl. fond)

1 778 000

1 911 767

1 365 200

889 305

 

 

119059 Ny vannforsyning til Oslo

Mattilsynet har pålagt Oslo kommune å etablere en fullgod reservevannforsyning. Prosjektet Ny vannforsyning til Oslo omfatter en ny råvannkilde, overføring av råvann fra råvannkilden til nytt vannbehandlingsanlegg og overføring av rent vann fra vannbehandlingsanlegget til sentrale tilknytningspunkt på stamnettet for vannforsyningen. Råvannet hentes fra Holsfjorden og overføres i tunnel under Bærumsmarka. Vannbehandlingsanlegget er planlagt på Huseby. Byrådet vil legge frem en egen sak for bystyret i henhold til verbalvedtak S79/2013 Forslag om større investeringer i prosjekter innenfor vann og avløp og renovasjon skal alltid legges frem som egne saker for bystyret. Etter planen skal byrådssak legges frem for bystyret i løpet av 2019. I Revidert budsjett 2019 avsatte bystyret 219,0 mill. til videre arbeid med prosjektet i 2019. Byrådet tar sikte på å innarbeide en foreløpig kostnadsramme og gebyrvirkning i Tilleggsinnstillingen til budsjett 2020.

6 Klimakonsekvenser

Vann- og avløpsetatens budsjettforslag for økonomiplanperioden medfører omfattende bygge- og graveaktivitet. Per 01.01.2019 er hele bil- og maskinparken utslippsfri enten ved at etaten har anskaffet el-biler, eller ved at biler og maskiner kjører på bærekraftig biodiesel HVO 100 v2 palmeoljefri. Andelen biler i etaten som kjører på el, vil øke etter hvert som bilparken skiftes ut, og når el-motorer blir tilgjengelig på øvrige biltyper som etaten benytter. Etaten arbeider for å få eksterne leverandører med på denne endringen ved rammeavtaler. Men investeringene i ny teknologi og den risiko dette medfører for leverandørene, gir økte priser som etaten igjen vil måtte betale for. Frem mot 2020 har etaten ambisjoner om å anskaffe biogassdrevne lastebiler både for å kunne teste ut teknologien, og for å utnytte drivstoffressursene produsert av etaten.

Prosjektet Ny vannforsyning til Oslo er det mest omfattende prosjektet i tiden frem mot 2028. Selv om prosjektet har satt seg ambisiøse miljømål, er det likevel ikke til å unngå at klimautslippene vil øke i forbindelse med anleggsgjennomføringen. Samlet utslipp i anleggsfasen er stipulert til 146 000 tonn CO2- ekvivalenter. Utslippet søkes redusert ved å stille krav til underleverandører om fossilfri/utslippsfri anleggsdrift og fossilfri massetransport.