Til innhold

Grønmo reguleringsplan

Introduksjon

Deponiene på Grønmo lukkes etter 40 års drift. Dette åpner opp for ny bruk av området.

Fakta om Grønmo

  • Området eies av Oslo kommune
  • Grønmo har vært hoveddeponi for avfall i perioden 1969-2007
  • Vi lager ny plan for bruk av Grønmo

Hva skjer på Grønmo?

Grønmo ligger innenfor Markagrensen, eies av Oslo kommune og er ca. 1,5 ganger arealet på Frognerparken. Renovasjonsetaten har i dag en gjenvinningsstasjon, et mottak for avfall fra Rusken, loppemarkeder og et komposteringsanlegg på Grønmo.

Grønmo har fungert som Oslo kommunes hoveddeponi for avfall i perioden 1969-2007. Nå lukkes deponiene etter 40 års drift, og området skal gjøres tilgjengelig for Oslos innbyggere.

Dette åpner opp for spennende muligheter for ny bruk. Områdets historie som deponi gjør at grunnforholdene er mindre stabile og legger føringer for fremtidig bruk.

Området er likevel godt egnet og bør tilrettelegges for en rekke ulike aktiviteter som kan forsterke områdets posisjon som en attraktiv inngangsport til Marka.

Hva kan Grønmo bli?

Ny bruk krever en ny reguleringsplan. Eiendoms- og byfornyelsesetaten har, i samarbeid med Renovasjonsetaten, utarbeidet et forslag til plan.

Forslaget fastslår formål- og arealfordelinger, og peker på hvilke områder som er tenkt til hvilke overordnede formål. Planen viser arealer til grønnstruktur og landbruks-, natur- og friluftsområder, Renovasjonsetatens anlegg og vei- og parkeringsarealer.

Dette foreslår vi for Grønmo:

Flerbrukspark – store arealer som åpner opp for aktivitet

De frigitte deponiområdene gis hovedformålene «grønnstruktur» og «landbruks-, natur og friluftsformål». Størst andel av arealet (ca. 2/3-deler) er skissert til formålet grønnstruktur/friområde.

Dette åpner opp for mange ulike aktiviteter. De grønne områdene er tenkt som fleksible arealer med flerbruk, og skal være tilgjengelig for allmennheten, slik at flest mulig kan benytte seg av området. Det har tidligere blitt gitt mange innspill om flere ulike typer idrettsaktiviteter her, og mulighetene er mange.

I de foreslåtte reguleringsbestemmelsene står det blant annet:

«Friområdene kan opparbeides for aktiviteter herunder skilek, terrengsykling, utetrim, lekeplasser, klatring og aktiviteter innen hundesport. I friområdene tillates etablert leir- og rasteplasser, møteplass for mindre arrangementer, vegetasjonsbelter, beitemark og parsell- og skolehager.»

Fremtidsrettet avfallshåndtering og kretsløpslæring

Grønmo er et av de få stedene i Oslo hvor det er mulig å sette av tilstrekkelige arealer for fremtidsrettet avfallshåndtering.

Vi foreslår at Renovasjonsetatens tekniske anlegg blir beholdt på nåværende plassering, blir modernisert og at vi oppretter en ombruksstasjon. Dette gir muligheter for skoleklasser og andre interesserte til å delta i undervisningsopplegg og få kunnskap om avfallshåndtering og miljø.

Forsterke Grønmo som inngangsport til Marka

Inne på området er det allerede lagt til rette for turstier, lysløyper og sykkelveier som hekter seg på eksisterende løypenett og sykkeltraseer.

Adkomstveiene Grønmoveien og Sørliveien foreslås å oppgraderes med fortau og gang- og sykkelvei, for å bedre trafikkforholdene til Renovasjonsetatens anlegg og tilgangen til Marka. Antall parkeringsplasser foreslås å økes. 

VIDEO: Deponiavslutning på 1-2-3

Hva skjer når?

Reguleringsplanforslaget har vært på offentlig høring, med høringsfrist 18. september 2017. Innspillene ble sendt skriftlig til Plan- og bygningsetaten, eller via Plan- og bygningsetatens nettside. Saken kan følges i Plan- og bygningsetatens saksinnsyn, saksnummer 200804068

Vi gjennomgår alle innspill fra høringen, og eventuelle endringer av planen vil bli vurdert. Deretter sender vi planen til politisk behandling, før vedtak blir tatt i bystyret.

Presentasjoner fra åpent informasjonsmøte

I forbindelse med offentlige høring av planforslaget inviterte Eiendoms- og byfornyelsesetaten til åpent informasjonsmøte, mandag 4. september 2017 på Lofsrud skole. Følgende presentasjoner ble gjennomgått på møtet:

1. Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Historikk og overordnet om reguleringsplanen (PDF 2MB)
2. Renovasjonsetaten. Om deponiet og RENs anlegg (PDF 2MB)
3. Asplan Viak. Om reguleringsplanen (PDF 6MB)

Hvorfor lager vi en ny plan for Grønmo?

I 2004 vedtok Oslo Bystyre full nedleggelse av deponianlegget på Grønmo, og påfølgende ny bruk av arealene.

Dette har skjedd

  • 2010: planprogram for Grønmo ble vedtatt av Oslo bystyre. Planprogrammet skulle beskrive formål med videre planarbeid, hvilke alternativer som skulle vurderes, belyse antatte problemstillinger og foreslå hvilke utredninger som skulle inngå i et planforslag.
  • Det har vært arbeidet med tre ulike planalternativer: 1. Tilbakeføring til marka, 2. Golf og gjenbruksanlegg og 3. Kretsløpspark og flerbrukspark.
  • 2012: forslag til planskisse var ute på forhåndshøring til lokale lag, foreninger, naboer og andre berørte parter.
  • 2012–2016: Reguleringsplanforslag under arbeid. Samtidig ble Grønmo i 2014 vurdert som en midlertidig arena for skiskyting og paralympics for et mulig OL Oslo2022. I 2015–2016 ble Grønmo vurdert som lokasjon for nytt beredskapssenter, hvor det ble besluttet at dette skulle legges til Taraldrud. Etter denne beslutningen ble reguleringsplanarbeidet videreutviklet, supplert og ferdigstilt. 
  • 2017: Reguleringsplanen har nylig vært på offentlig høring, med frist 18. september 2017.
  • I perioden 2008–2012 har det også vært flere medvirkningsprosesser, hvor innspill ble gitt av andre kommunale etater, interessenter og ulike lag og foreninger. 
  • I 2011 var Grønmo med i den internasjonale konkurransen «Europan 11». Vinnerarkitektenes ideer og innspill som har kommet i medvirkningsprosesser har blitt videreutviklet.

​Bakgrunn og føringer for reguleringsplanen

Kommuneplan "Oslo mot 2030"

Kommuneplanen (vedtatt av Oslo bystyre september 2015) viser Grønmo med formålet grønnstruktur, med flerbrukspark og med mulighet for innpassing av anlegg for kommunalteknisk virksomhet. På bakgrunn av dette ble det arbeidet videre med alternativ 3. Kretsløpspark og flerbrukspark.

Markaloven

Markaloven legger føringer for videre utvikling som at området skal være allment tilgjengelig, og at det ikke etableres installasjoner som hindrer fri ferdsel.

Grunnforhold

Grønmos tidligere historie som deponi krever at det i flere tiår fremover vil være behov for etterdrift og overvåking av området.

Dette legger føringer for den videre utviklingen av Grønmo: 

  • I avfallet under bakken foregår det nedbrytningsprosesser, og et system av rør og brønner under bakken fanger opp gass og forurenset sigevann fra deponiet. Gassen transporteres til energigjenvinningssentralen på Klemetsrud.
  • Over det gamle avfallet er det lagt et «lokk» av ulike typer jordmasser. Det øverste toppdekket består av ren jord, og er alt fra 1-15 meter tykt. Store trær må unngås for ikke å ødelegge anlegget under bakken.
  • Deponiarelene må være tilgjengelige for vedlikehold og overvåking, og dette krever tilgang til infrastruktur over og under bakken.
  • Flere steder er grunnen er ustabil, og det forventes setninger på 4-10 centimeter årlig i mange tiår framover på grunn av nedbrytningsprosessene. Dette medfører at større faste anlegg og installasjoner ikke kan etableres på disse områdene.  

Hvem er ansvarlig for planen?

Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) har samarbeidet med Renovasjonsetaten (REN), Bydel Søndre Nordstrand og Bymiljøetaten (BYM) om reguleringsplanforslag for Grønmo når deponiet skal avvikles.

Kontaktpersoner

Eiendoms- og byfornyelsesetaten

Kommunikasjonsrådgiver

Lis Merethe Homdal

Mobilnummer
995 35 596

E-post